Gå pent i bånd – en dag full av «blod, svette og tårer»

Søndag 28.9 arrangerte Drammen Hundesenter workshop med Åsa Ahlbom og Cecilia Hamilton. Denne gangen handlet det om å gå pent i bånd; hovedsakelig med bruk av sele. Damene fra Sverige er både kunnskapsrike og levende i sitt pedagogiske arbeid og gruppa som deltok på søndagens kurs, ble skrytt opp i skyene av begge to!

I tillegg til deltagernes egne hunder, var vi heldige å få låne hunder og eiere utenfra. Det er så hyggelig at frivillige stiller opp på en søndag og villig låner ut familiens ”trekkhund” i form av en jack russel valp, en springer spaniel og en blandingshund ved navn ”Gunnar”. Tusen takk!

Jeg har kjent Åsa siden 80 – tallet og vi har utviklet vår relasjon fra deltager (for min del), til kollegaer og til venner. Åsa sitt tankesett er grunnmuren i min valpetrening og hun har inspirert meg mye opp gjennom årene. Da jeg ble introdusert for rasekunnskap via Åsa og Agneta (Geneborg), åpnet det seg en ny verden! Det var den veien jeg også ble kjent med Cecilia og fikk utøket min hundeverden med ytterligere en kollega, samarbeidspartner og venn! Jeg føler meg enormt heldig med disse flotte damene på laget – og helgen har vært storveis med et lite mini – Skandinavia rundt lørdagsbordet.

Lady – en av de firebente deltagerne.

I hundesenteret trener vi gå pent med litt andre metoder, men jeg ser dette som en flott supplement og kanskje etter hvert en fullverdig erstatter. Det blir i alle fall ”i tillegg til”! Åsa bruker lite godbiter og vil jobbe mer med kommunikasjon via vårt kroppsspråk på hundens premisser. Hun ser også på å gå pent som en ”hverdagsting” som sidestilles med at hunder ikke får gå på bordet, tisse inn etc – altså at det ikke er en øvelse eller metode, men en naturlighet i at båndet skal være slakt. Det er ikke noe mellomting. Det er en måte å forholde seg til dette på, som er veldig enkel og som mange av deltagerne var veldig fornøyd med!

Åsa jobber med en liten worker med navn «Kokos»

I 2006 arrangerte Åsa et seminar som omhandlet halsebåndets skadelige effekter. Cecilia hadde samtidig begynt å undersøke de hundeselene som fantes på det svenske markedet og ”hundeselens Dag” var født. På hundedagsenteret som Cecilia drev med 40 dagspensjonater, jobbet hun kontinuerlig med selebruk under lufting av hundene. All denne samlede kompetansen ble delt ut med raus hånd under søndagens workshop og det var både slitne deltagere og hunder etter endt søndag i et fantastisk høstvær!

Dette er et kurs som vi vil arrangere igjen – og her får du tips om hvorfor du skal benytte sele i stedet for halsbånd, visning og demonstrasjon av ulike seletyper og få informasjon om hvilke hunder som passer til hvilke seler, demonstrasjon av hvordan du kan kommunisere med hunden på dens eget språk og bruke selen som et snilt hjelpemiddel – og ikke minst; masse praktisk trening på egen og andres hunder både med forebygging av at hunder drar i båndet og hva man gjør med hunder som drar kraftig i bånd!

Jeg håper enda flere finner veien til neste workshop! Følge med på vår facebookside – vi annonserer så fort ny dato er satt!

Ulvens og hundens atferd!

Drammen Hundesenter arrangerte i helgen to spennende seminarer. Den første bloggen omhandler det første kurset av to. Lørdagen var viet til Ulvens og hundens atferd med den danske biologen Freddy Worm Christiansen, som er forfatter av boken «Hunders og ulvers atferd»

Seminaret besto av tre deler hvor han først snakket rundt teorier om eiendomssoner og forklaringer på aggressiv atferd. Mange atferder rundt disse sonene har ofte blitt misforstått og straffes hardt. Hvis hundeeieren hadde visst mer om hunden og ulvens grunnleggende atferd i forsvaret av de ulike sonene hadde mange unødvendige konflikter vært unngått.

Han snakket også om de restriktive regler for lederskap som han er sterkt uenig, fordi det ikke er noen substans i dem. Freddy tok for seg definisjoner av begreper som hierarki, dominans, etc og han forklarte forskjellene på hvordan ulver seg imellom ser på hverandre, kontra tamme ulver og mennesker, og forholdet hund – menneske. Han understreker at det er ingen hierarki mellom hund og menneske, og at det dog aldri blir «kamper for å ta over» i en familie. Den dagen hundefolket forstår hvilke konsekvenser hans forskning har å si for vårt syn på lederskap, vil vi være tvunget til å tenke nytt og argumentere annerledes i forhold til lederskap på våre hunder!

I den tredje delen av seminaret tok han opp misforståelsen rundt signaler, spesielt dempende signaler som har vært svært generelle. For eksempel «å gå i bue» har lenge vært ansett som et dempende signal, men Freddy Worm Christiansen sier at man ikke kan generalisere bevegelsesatferd i seg selv. Dessverre gikk vi litt på overtid med dette spennende temaet og det ble bare en liten smakebit som får få en større plass en annen gang.

Mitt møte med Freddy:

Da jeg var 10 år (1978), fikk jeg tidenes beste julegave av mine foreldre; boken om ulven Samson! Jeg leste boken fra perm til perm og ble helt forelsket i den ”tamme” ulven Samson. Jeg har, fra jeg var en liten jente, hatt en egen interesse for ulv, og boken var høyt verdsatt! I 2008 – 30 år etter – kom jeg over en ny og spennende bok og fikk en følelse av at det var noe kjent. Og det viste seg raskt at det var samme forfatter (selv om boken om Samson er skrevet av hans kone Britta). Jeg kunne ikke noe annet enn å ta kontakt med Freddy og invitere han til Drammen og i 2009 besøkte han hundeskolen for første gang og holdt et meget interessant kurs!

Og hvordan det gikk med ”ulveforelskelsen”…:

Jeg var fast bestemt på at det var dyr jeg ville jobbe med og i 1993 startet jeg Drammen Hundesenter. Da hadde jeg allerede holdt kurs i den lokale hundeklubben siden 1982 og konkurrert aktivt med en problematisk Riesen siden 1984. I 2006 førte veien meg til Langedrag Naturpark og jeg fikk ganske snart jobben som guide inn til den ville ulveflokken. I 8 år fikk jeg ”danse med ulver” og jeg har utallige opplevelser fra ulvehegnet som har ”satt sine spor” i hjertet. Mitt arbeid med blant annet ulv og gaupe, har gitt meg en sterk ”passion” for rovdyr. I 2010 reiste jeg til Afrika og jobbet med et løveprosjekt og jobbet ”hands-on” med løver i den Afrikanske bushen. I 2013 reiste jeg til Wolf Park i USA og fikk faglig påfyll og erfaring med å jobbe med sosialisert ulv og sosialisering av rev. Jeg tror at min ”ulveforelskelse” aldri vil gå over…. (og ikke min ”ny-forelskelse” når det gjelder kattedyr heller..) – og jeg håper at jeg vil lære og å la meg inspirere så lenge jeg lever!

Jeg håper at Freddy vil gjeste hundeskolen igjen og at enda flere vil høre på denne kunnskapsrike ulveforskeren. Han har hatt ulver i 35 år og har forsket på dem like lenge. Boken anbefales på det sterkeste og mange vil kalle den for ”Den nye bibelen”.

Norgesmesterskap for Narkotikahunder 2014!

NM for narkotikahunder skulle denne gangen arrangeres av politiet i Asker og Bærum. Da er det jo bare å benytte sjansen til å reise en tur inn til Sandvika for en titt. Siden jeg selv er blitt bitt av basillen ”Spesialsøk” – var det jo moro å se yrkeshundene i sving. Og ekstra moro var det at min kusine; Ellen Saugerud Karlsen, hadde flere av sitt oppdrett til start. Av 24 deltakere var 7 av dem Spanielplassens oppdrett – og det utgjør en bra prosent og bra skussmål på ”oppdrettscv´n” . Min egen springer; Spanielplassen Bess, er jo tante til eller i slekt med flere av dem!

Spanielplassens Bess – en allsidig hund som brukes til alt! 

Lykke på jakttrening i fjellet

Jeg trener min egen hund til å utvikle nesa slik at hun skal bli en god fuglejeger. Eller en god fuglefinner. Jeg har nå fått tilgang på rypevinge som skal legges i fryseren med tanke på neste års spesialtrening. Da skal jeg legge på riktig luktbilde og det blir spennende å se om hun blir en bedre fuglehund med en slik trening i bagasjen.

Men – denne onsdagen var det altså narkotika som gjaldt og vi observerte lydighet, objektsøk og bilsøk. Det var litt ”søksarbeid” for vår egen del også – men det var for å finne ut hvor i Sandvika konkurransen foregikk. Det hadde ikke gjort noe med litt skilting, men et Royal Canin telt reddet oss og vi fikk både sett hunder og pratet med noen av utøverne.

Innimellom slagene fikk vi tid til en aldri så liten lunsj på Fellini. Selv om det er i midten av september, var det rene sommerdagen! Dagen gikk litt for fort – og jeg skulle gjerne ha sett litt mer. Men et Smeller-kurs ventet på Dikemark, så det var ingen bønn annet enn å vende nesa hjem før trafikken ble altfor ille. ”Lykke” fikk være med på miljøtrening siste timen og hun var nok veldig misunnelig på de andre hundene som fikk jobbe med nesa og ha det gøy! Det var nok en liten strek i hennes regning at hun måtte sitte stille å trene ro, gå pent i bånd og oppføre seg anstendig. Med litt hjelp av ”Sheriff” var det mye maur i rompa og lopper i blodet, så det var absolutt på sin plass med en time i byen og ikke bare skaukos og jakttrening.

En kommende stjerne? Ett år gammel og med en framtid som narkotikahund?

En dag med en førerhund

Kiva (Kelsie sin søster) – en nyutdannet førerhund

Fredag og fridag. En dag da jeg kunne bruke tiden på hva jeg ville. Og ikke overraskende ble det HUND! Det var 22 varmegrader, det er 19. September og en vakker høstdag! Og jeg skulle bruke noen timer i Drammen for å være med å se søsteren til Kelsie ”in action”!

Kelsie røk korsbåndet da hun var 12 uker og hennes framtid som førerhund var over. I tillegg var hun litt i overkant interessert i andre hunder og endte opp som familiehund hos meg. Kiva – Kelsie sin kullsøster – kom gjennom nåløyet og er akkurat ferdig utdannet førerhund!

Kelsie – en vanlig familiehund

Jeg var veldig spent på å se henne. Både som type, vesen og i arbeid. Og hun var helt lik Kelsie! Hadde vi sluppet de løse, så hadde jag hatt min fulle hyre med å se forskjell. Samme uttrykk, samme personlighet og samme sjarme.

Jeg har kjent førerhundtreneren hennes i mange år; Anne – Birthe Dahle. Så i dag skulle jeg møte både henne og brukeren Anne Tveten og se litt på samtreningen i Drammen. De har bare jobbet sammen i 14 dager, men det var imponerende å se både hund og bruker. Med litt veiledning fra Anne Birthe, vandret de gjennom Drammens gater og butikker som om hunden var lommekjent (hun hadde aldri være i Drammen før). Anne var riktignok lommekjent, men Kiva oppførte seg eksemplarisk – sånn som jeg ser det i alle fall – og sammen klarte de utfordringer som veiarbeid, kryssende gater, fortauskanter, hundemøter, folk som gjerne vil hilse (selv om hunden er i sele), lunsj på Jonas B, shopping på G-Sport, bokhandel, trapper, duer på torget – ja alt som lever og ånder i en by.

Anne, Anne – Birthe og Kiva

Det er alltid moro å se hunder i arbeid. Og kanskje alle mest førerhunder i arbeid. Anne-Birthe er en veldig flink og positiv hundetrener og det ser ut som hun virkelig har fått fram det beste i Kiva. Hun er så lik Kelsie, at jeg følte at jeg kjente henne. En myk og vennlig sjel som ikke har en aning om hvor viktig hun er for sin eier. Hun er ung og jeg er sikker på at når hun får noe flere hundeår på baken, så blir hun en stabil og klok hund. Nå bruser det fortsatt litt ungdomsblod i årene og det er litt vanskelig og ikke bli litt ekstra spent når hunder kommer for nær. Men – man lærer så lenge man lever og uansett hvordan man snur og vender på det, så er det ”bare en hund” med sine begrensninger – OG sine muligheter!

Det er godt å få en lite «peptalk» når hindringene blir mange og ting blir vanskelig. Da er det godt å være to om jobben…