Det er rundt 4 timer igjen av 40-åra. Om noen få timer er jeg 50! Da jeg var yngre, syntes jeg 50-åringer var gamle kjerringer. Nå tenker jeg at jeg bare er en klokere versjon av meg selv som 25-åring og jeg antar at mine fortidens gamliser følte det samme. Mentaliteten har ikke forandret seg så mye, men kroppen har…. Jeg er av og til altfor barnslig og må av og til ta meg sammen for ikke å skjemme ut min egen generasjon (og sønnen min). Jeg ville gjerne byttet bort kroppen og fått tilbake kroppen jeg hadde som 20 – åring. En kropp som virket litt bedre, var litt lettere og som var sterk som en middels okse. Men jeg ville ikke byttet bort hodet og erfaringene jeg har nå. Jeg er klokere, men har enda litt å gå på. Kanskje jeg like gjerne skal glede meg til å bli 60?
Jeg er glad for mye i livet mitt. Jeg har opplevd mye og jeg har lært å sette pris på de små tingene. Jeg tar meg selv gjennom en liten tidsreise og reflekterer over 50 ting som har skjedd i livet som har betydning. Ikke i rangert rekkefølge. Det ville vært feil. Men 50 små og store ting som har gitt meg gleder, sorger, erfaringer, kunnskap og som samlet gjør at jeg er blitt «litt sånn og litt slik» .
1 Min første hund, Fhabi
2 Naboens riesenschnauzer (av den gamle sorten)
3 Gode venner (ingen nevnt, ingen glemt)
4 Tiden med travhester i stallen til Eskil Jensen
5 Tiden med islandshester i Stall Brekke
6 Min jobb på kennelen på Vivelstad
7 Mine 20 år som hundefrisør (og alle historiene som en gang måååå fortelles)
8 At jeg var så heldig å få Martin som sønn
9 At jeg er heldig å få Maja som svigerdatter
10 Hele familien min
11 At jeg har møtt flotte hundemennesker som har utviklet meg faglig og som menneske
12 Åsa Ahlbom som åpnet døra inn til valpetreningens verden
13 En million flotte rideturer og hesteopplevelser
14 Like mange flotte turer med hunder og gode venner
15 Alle treningstimene som er lagt ned i hver hund jeg har hatt
16 Hundekjøring
17 Mine 12 år på Langedrag (og hele Langedragsfamilien) kunne ha fylt alle 50 punktene alene… Takk for alle opplevelsene dere har gitt meg!
18 Noen tusen turer inn til ulvene
19 Noen tusen turer inn til gaupene
20 De 8 gaupekullene jeg jobbet med
21 Alle fotografer jeg har møtt som har inspirert meg og lært meg masse! Spesielt Tom Schandy og Baard Næss og alle jeg har møtt takket være disse!
22 Min jobbe med løvene i Zambia
23 Min jobbe med sosialisert ulv og grårev i Wolf Park / USA
24 Pappa som døde for 8 mnd siden og som jeg fikk ha i 49 år
25 Hilde som døde altfor ung, men som lærte meg masse om vennskap og det gode i mennesker
26 Jobb som guide sammen med ulike tv-selskaper
27 Jobb som guide for filmskapere
28 Å få være med på trillingfødsel med elg
29 Å få gå tur med elgene på fjellet
30 Å sove med elgkalver og være med å flaske dem opp
31 Å møte Drømmemannen min; Henrik
32 Å få en ny familie som et bonus til Drømmemannen…
33 Bålturer og julaftenfrokost i skauen
34 Juleturer med mamma som er blitt en tradisjon
35 Hytta i Hemsedal og alle gode hytteminner gjennom 50 år
36 At noen valgte å forlate oss
37 At jeg er heldig som har kusiner som mine beste venner
38 At jeg tok utdannelse som coach
39 Fag som er tatt på Landbrukshøgskolen / NMBU
40 At mamma og pappa holdt sammen «hele livet»
41 At jeg har fått en kronisk svulst på balansenerven som skaper masse trøbbel og en litt annen fremtidsutsikt enn jeg planla
42 Besteforeldre som har tatt aktivt del i livet mitt
43 Radioprogrammet «Hundeskolen» som går på NRK P1 akkurat nå
44 Alle reiser som er gjort i Norge som foredrags – og kursholder
45 Fotointeressen min
46 At jeg fikk noen minutter på Norge Rundt med gaupa Ingrid og ungene hennes Irja og Iben
47 Tiden i Dyrevernnemnda
48 At jeg utdannet meg som hundemassør
49 Å sitte med Arne Nævra en vinterdag i ulvegården for å få det rette motivet til en fotoutstilling
50 At jeg i det hele tatt er så heldig å bli 50!
Og jeg har mange opplevelsespunkter på lager! Så nå går jeg for å bli 100!
Jeg skal nyte dagen som kommer. Den er allerede feiret allerede i september – 3 dager til ende – på Langedrag. Jeg går inn i Gullalderen med brask og bram, et visst håp om udødelighet og med ambisjoner, drømmer og definitivt planer for de neste 50. Som Erik Valebrokk sier: La meg ile til med å si at jeg ikke er typen som avfeier hverken vitenskapen, evolusjonsteorien, fysikkens lover eller kroppens signaler, men her tar jeg meg den friheten det er å være litt på kollisjonskurs med virkeligheten. Jeg er forholdsvis frisk (tross alt), femti og nordmann i Norge – hvilket nærmest ubegripelig privilegium er ikke det? Klart jeg føler meg udødelig fremdeles!
Gro Saugerud - min blogg 