Svea med tvillingene. Foto: Gro Saugerud (c)
Tirsdag formiddag sendte Anne Grete meg en sms; Du skal ikke komme opp a? Bli med på filming, bilder av elgfødsel? Tror Svea kommer i kveld eller i morgen?
Jeg var ikke vond å be. Måtte bare gjennomføre et kurs først på kvelden før jeg satt nesa til fjells. Jeg hadde fri på onsdag, så det passet helt perfekt!
Svea har en helt spesiell historie og jeg har kjent henne siden hun var to dager gammel. Selv om Anne Grete er hennes «mamma», så har jeg fått lov til å være en form for «tante» som har vært med å flaske henne opp, kose med henne, hatt henne med på turer og samlinger i peisestua og sovet med henne om natten de gangene Anne Grete trengte å få en hel natts søvn. Svea sin historie er skrevet i bokform og i blogg https://langedrag.wordpress.com/2013/04/25/399/, så her kan du ta enda større del i livet jeg har levd i mange år!
Jeg tror det kan være en fordel å lese bloggen om henne for å forstå bloggen jeg skriver nå. Det å bruke tre dager på å vente på en elgfødsel, kan for mange fortone seg som rene galskapen. For meg fortoner det seg som en ren glede!
Foto: Gro Saugerud (c)
Når følelsene er store, kan det være vanskelig å fatte seg i korthet… Men jeg skal gjøre et tappert forsøk. Jeg var spent om kalvene kom på onsdag. Svea var rolig og spiste – og det i seg selv er et dårlig tegn hvis man vil ha kalver.. Dagen gikk heller med på å fotografere og kose meg i et kaldt vårfjell. Torsdag var i utgangspunktet min hjemreisedag, så det var bare å håpe. En fødsel er jo ikke akkurat en bestillingsvare, så i regn, snø og bare noen få varmegrader var det bare å smøre seg med tålmodighet.
Dagen startet med en trist beskjed. Elgvin, den 9 år gamle elgoksen, var funnet død i elghegnet. Jeg har kjent Elgvin siden han var ca 4 mnd. gammel og har vært heldig å være guide inne hos han og kunne glede mange besøkende med nærkontakt med den staslige elgoksen. Men i dag ble han funnet død og vi takker han for den viktige jobben han har gjort på gården og som 9 år som skogens Konge på Langedrag. https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=10155529565455198&id=361758080197
Men sorg gikk over til gryende forventning og glede…. Torsdag morgen begynte Svea med sin karakteristiske vandring og tråkking som indikerer at kalving er i gang. Hun sluttet og spise og vi holdt øye med henne hele dagen og kvelden i håp om å kunne være med på fødselen. Anne Grete og jeg reiste ned ved midnatt for siste sjekk og det var snø, tåke og skikkelig gråvær. Hun vandret fortsatt og vi valgte å reise ned igjen kl 05.00 for å se etter henne. Kanskje vi fikk være så heldige å treffe riktig tidspunkt….
Ingen av oss sov noe særlig den natten, men kl 5 satt vi oss i bilen og kjørte ned til elggården. Hun lå rolig da vi kom og vi var spente på om vi nå kunne forberede oss på å være jordmødre. Men – ved siden av henne så vi et bittelite øre – og en kalv var allerede født. Litt etter kunne vi se ytterligere en kalv og med en blanding av skuffelse og glede måtte vi konstantere at fødselen var over, men tvillinger hadde sett dagens lys!
Foto: Gro Saugerud
Skuffelsen la seg fort. Det var et tynt lag med nysnø, soloppgang, fuglesang og nyfødte kalver i høyfjellet – det kunne jo ikke bli en bedre start på dagen! Anne Grete har et helt spesielt bånd til Svea og gikk inn i hegnet for kos og klapp og preging av kalvene. Jeg og Anne Grete har delt utallige opplevelser rundt dyr og natur og dette inngår som en av de flotteste!
Foto: Gro Saugerud
Foto: Gro Saugerud
Foto: Gro Saugerud
Jeg er ikke så sikker på at noen forstår fullt ut hvilken glede dette er. Men jeg er utrolig glad for at jeg nok en gang fikk oppleve et magisk øyeblikk! I tre timer holdt vi i og ved hegnet, fotograferte, filmet og nøt hvert sekund. Det mest spesielle er jo båndet som er mellom Svea og Ann Grete – og om ikke tusen ord kan beskrive det, så håper jeg bildene kan…
Gro Saugerud - min blogg 