Sola skinner i fjellet. Det er vinterferie, men føles mer som påske. En gruppe skal være med meg en hel dag på Langedrag og jeg skal med den største glede dele mange historier og erfaringer jeg har gjort meg gjennom de åtter årene jeg har jobbet her. Jeg drifter i dag hundeskolen; Drammen Hundesenter. Men jeg har jobbet her i fjellet siden 2006 og frem til mai 2014. Nå skal det deles; jeg vil gjerne bidra til at andre får noen av de opplevelsene jeg selv har hatt og i dag går turen inn til ulver, gauper, fjellrev og gårdens nyhet; Moskus!
Det er mange myter rundt ulv og hvis facebook var det seriøse fagorganet som skulle bidra til kunnskapsløft om ulv, ja da ville de fleste av oss levd i en villedende verden.. Jeg er for mangfold i vår fauna og ulv er en viktig predator i systemet. I en time skal vi sitte blant ulvene jeg skal fortelle om ulvene i Norge og gruppa skal få gjøre sine egne erfaringer. Jeg har hatt med hundrevis av mennesker inn til ulvene. Jeg har vært inne hos ulvene så mange ganger at jeg har mistet tellingen. Og jeg har fulgt denne flokken fra de var nyfødte til nå. Jeg gleder meg til å ta med gruppa inn – og jeg stoler på at også denne gangen vil ulvene gjøre jobben sin til karakter A!
Etter endt tur, kan jeg dele denne stemningsrapporten. Kanskje litt vel subjektiv da jeg selv er guide og arrangør, men med et hjerte bankende for disse dyra, kan jeg ikke beskrive det annerledes enn dette:
Turen inn til ulvene var like flott som vanlig. Ulvene er habituerte gjennom mange år med besøk inn i hegnet, men vennlige og forsiktige som alltid. Det er en begivenhetsrik tid i ulvegården. Det er brunst og med 3 voksne hannulver struttende av hormoner, er det alltid spennende å være blant dem. Jeg har vært heldig å følge utviklingen fra de var valper og kjenner ulvene godt. Fjoråret var heftig med sterke spenninger ulvene i mellom, men i år har det vært roligere. Lederhannen; ”Tro”, døde høsten 2014 og derfor var det ekstra spennende hvordan hannen skulle klare seg gjennom første brunsten uten ”Pappa Tro”.
”Arn” møtte oss som vanlig på den faste sitteplassen. De to andre ulvene kom raskt på plass og var blant oss så lenge besøket varte. De er avslappet t med lave haler, milde blikk og en ro og forsiktighet som får hjertet til å sprekke av godhet, ydmykhet og stolthet over hvordan ulvene viser seg frem. Min jobb er å fortelle nøkternt hvordan ulvesituasjonen er i Norge og Skandinavia. Min jobb er å forklare og opplyse om hvordan ulven lever og hvilken rolle den har – resten av jobben gjør ulvene selv. De vandrer rundt oss, de legger seg ned og hviler – og Snorre krøllet seg sammen og sovnet bare noen få meter fra oss. Det er tillit på høyt nivå – og deltagerne lot seg røre til tårer av ulvenes væremåte. At disse ulvene er gode og viktige ambassadører for sin egen art, er det ingen tvil om!
Så bar det av gårde til villsvin og villsvinungene. Anne Grete ledet omvisningen og grisen Emma og dua Dove ble med på turen. Det ble håndmating av rådyrene Ronja og Roger og elgene ventet på oss og tok gjerne i mot godbiter, klapp og kos.
Gaupene var neste post på programmet; Mira, Leif og Hugin. Det ble nærkontakt med gauper som vandret bare en knapp meter fra gruppa og som vanlig hang vi opp litt godsaker i trærne så gaupa kunne vise frem sin klatreferdigheter. Gaupene er rolige og trives med vårt selskap. Til tross for en del snø, bar det oss godt så vi kunne vandre litt innover i gaupegården. Og det er alltid moro med den delen som vi kaller for ”gaupevandring” – selv om det begrenser seg litt på vinterstid.
Første økt av dagen ble avsluttet med visning av de sosialiserte ulvene. Klokken var blitt kvart på tre og ingen hadde rukket å spise lunsj, drukket kaffe eller fått i seg noe annet enn noen pastiller. Så da var det på tide å få i seg rømmegrøt, vafler og en etterlengtet kaffekopp.
Da alle hadde fått i seg litt varme og ny energi, tok vi turen inn på tunet og kikket på husdyra.
(Dagens startet med at Anne Grete og jeg skulle inn til moskusene for å fôre. Og gruppa skulle få være med å se på nykommerne. Jeg skal innrømme at jeg var rimelig spent da Anne Grete sa at de kunne finne på å løpe mot oss. Fram til nå hadde de stoppet på noen meters hold, men om de kom løpende måtte vi bare stå stille. Jeg skal ikke påstå at jeg kan noe om moskus, så jeg var ikke helt trygg der vi vandret inn til 120 kg. ”kalv”. Gruppa sto klar med kamera – men moskusene forholdt deg helt rolig (noe de ikke gjorde dagen etter, men det får bli en annen historie), så vi kan ikke skilte med bilder av noen dramatisk karakter.).
Siste turen for dagen gikk til fjellreven – og de sjarmerte seg som vanlig inn i alles hjerter. Revene spiste fra hånda og sto på ryggen til de som ville – og etter en hel dag i 1000 meters høyde, blant 300 dyr og med et vær som var en påske verdig – da var det tid for å avslutte.
Jeg vet ikke hva som var det beste, men jeg tipper at ulvene kom høyt opp. Takk til dere som ble med på turen; jeg håper dere hadde en super dag! Det blir ny tur om ikke så lenge – så da er det bare å henge seg på! Jeg tror ikke jeg tar i for mye hvis jeg garanterer for en superopplevelse!
Gro Saugerud - min blogg 