Sommerkurs for valper!

Hunder krever mye arbeid – og sommerkurset er med på å gi inspirasjon og glede! 

Årets sommerkurs for valper er over for denne gang. En intens helg fulle av informasjon og tips, kan ta ”luven” fra både den ene og den andre. Både to – og firebente blir slitne, men det er en sunn ”slitenhet”.

Valpetrening er utrolig viktig! Tiden går (for) fort og man har ikke tid til å vente med treningen. Jo før, jo heller…. Vi jobber ikke bare med hundene, men utfordrer også eiernes syn på oppdragelse, hund, rase og treningsmetoder. Valpen i familien kan være utfordrende for store og små, og hele familien er derfor velkommen på våre kurs.

Sommerkursene er komprimerte og gir ikke rom for trening mellom kursdagene. Allikevel klarer valpene å ”henge på” og vi ser stor framgang fra fredag til søndag. Framgangen kommer av at eierne er flinke og tar til seg råd og tips og jobber hardt med hundene.

 Mye skal læres! Innkalling, gå pent, grensesetting og mye, mye mer. Alt i positive former! Teori om mange temaer skal absorberes og nye tanker skal tenkes. Det er utrolig spennende å få være instruktør for disse! Valpene er formbare og eierne er positive – og da ligger jo alle forutsetningene tilstede for at forandringer og forbedringer skjer!

 For å snakke i generelle vendinger, så er vi mennesker ofte ute etter forbedringer. For å kunne forbedre oss eller en situasjon, må vi være villig til å forandre oss eller det som skaper ”situasjonen”. Her ligger store utfordringer. Mange vil beholde sine vaner, tanker og metoder og samtidig har de et ønske om at ting som ikke fungerer skal bli bedre… Forbedringer krever forandringer – og dette kan være en tung vei.

 

Vi koser oss med både folk og dyr! Det er mange spørsmål som stilles og det er noen felles og gjennomgående problemer som de fleste valpeeiere sliter med; biting, renslighet, hopping, at hunden drar i bånd, at de små valpene vil ikke gå på tur, barn og hund, søvn gjennom natten, fôring, innkalling, kloklipping og mye, mye mer. De fleste valper har ikke tilgang på lekekompiser på fire bein – og dette gir jo sine utfordringer med tanke på sosialisering. På kursene arrangerer vi valpslipp – noe som er til glede for både valp og eier. Å slippe valper sammen, krever lang erfaring og gjennomtenkte lekegrupper. Alle valpene skal få positive opplevelser – og det fordrer at man ser hvilke hunder som kan gå sammen – eller at man stopper slippet hvis man ser at gruppa ikke matcher. Det kan være et puslespill å finne lekekompiser til alle, og ofte ender vi opp med mange smågrupper. På dette sommerkurset, var det enkle og fine valper og vi endte opp med to lekegrupper og mange nye venner!

 

I august er vi klare for flere små – og første kurset er allerede fullbooket. Derfor lager vi flere valpegrupper og gleder oss til å bistå og bidra til positiv hundetrening og forhåpentligvis glade og lykkelige valper (og eiere).

 

 

 

Stemningsrapport fra spanieltrening

 

Lille Brunello i innkallingsmodus! 

Siden jeg selv holder kurs på kveldstid, er det sjelden jeg selv får gått på ett… Men i dag fikk jeg muligheten til å observere kullsøsknene til Lykke på siste kurskveld. Bortsett fra masse knott og maur, så var kvelden veldig bra! Siden jakt er nytt for meg, er det masse å lære og jeg forsøker å suge til meg alle tips og råd jeg kan få.

Mye fungerer bra – men det er masse igjen…. I dag fikk jeg en veiledning og en viss peiling på hvordan treningen går så langt. Jeg har trent mye på egenhånd og var usikker på om jeg trente riktig – spesielt med tanke på føring i feltsøket. Og det viste seg jo snart at her kreves justeringer. Vinklene var for spisse og det førte til at hunden ikke dekket området godt nok. Jeg har tenkt mer retning enn søksbredde og har litt å hanke inn. Og det er jammen meg godt det ”kommer en dag i morra” – for da kan en jo ”rette opp alle feil i fra i fjor… ”.

Apportering går vanligvis veldig bra – men med gress på 1 meter gikk Lykke inn i en lykkerus og løp rundt med apporten som en liten gal. Masse selvbelønning og helt ute av kontroll. Som en kriseløsning, fisket jeg tennisballen opp av lomma og byttet ”kaninpelsen” med ball. Men ballen har ,om mulig, enda høyere verdi – og da jeg ikke hadde en ekstra ball for å kunne belønne likeverdig, så var sirkuset i gang igjen…

Vi har aldri jobbet i gresshøyde som er ei slåttonn verdig, men jeg oppdaget at jeg hadde nye ting å øve på. Jeg skal bare utstyre meg med liner og en god plan neste gang jeg skal gi henne tilsvarende utfordring. Det er fint å oppdage de svake punktene – for da har man jo litt å trene på 🙂

 

Livet har lært oss at kjærlighet ikke består i å stirre på hverandre, men å se i samme retning….                                                          Kanskje det samme gjelder med hundetrening også… 😉

 Kvelden ble avsluttet med valpesprint / sprintinnkalling. Vi var jo egentlig ikke en del av kurset, men Lykke fikk allikevel stille. Og hun vant sin første 1. premie! Fikk til og med diplom med hjem og vi får satse på at det er en myk start på hennes videre karriere – som forhåpentligvis skal gi mange diplomer og førstepremier med hjem en gang i fremtiden!

Hyggelig å se de andre valpene – selv om en og annen ble litt høye på gress i dag… Jeg tror valpene trodde de var på ”leke-land” og boltret deg i et Eldorado av lukter og en grønn verden.

 

Brunello!

Lykke sover nå – og drømmer sikkert om dagens opplevelser. Det er deilig å vite at jeg har bidratt til av valpen min har fått sine behov dekket og at hun ligger og sover fordi hun er sliten og fornøyd – ikke fordi hun ikke har noe annet å gjøre. Jeg håper alle spanieleiere kan og vil tilby valpene sine denne formen for trening i tillegg til alt det andre de skal lære. Selv om vi eiere ikke synes at valpene våre burde skjemme oss ut med sin dårlige kursmentalitet i dag, så hadde alle valpene det kjempedeilig der de baste og raste rundt i gresset, luktet inn tusenvis av nye lukter – og bare var rampevalper!

 

Martine og lille Casper

GOD AND THE DOG. 

When God had made the earth and sky,
the flowers and the trees.
He then made all the animals, and all the birds and bees.
And when His work was finished, not one was quite the same.
So He said: » I’ll walk this earth of mine and give each one a special name.»

And so He travelled land and sea.
And everywhere He went
a little creature followed Him until it’s strenght was spent.
When all were named upon the earth and in the sky and sea, the little creature said:
» Dear Lord, there is not a name left for me.»
The Father smiled and softly said:
«I’ve left you to the end. I’ve turned my own name back to front and called you Dog my friend.» 

 

Aspiranthelg og rasefordypning i Sverige!

Jeg føler meg heldig! Jeg er plukket ut til å være en av 6 som skal utdannes som utdanningsleder / foreleser for ”Fordjupad kunskap om rasgrupper”! Jeg er heldig og jeg er litt stolt! Det er lov å si det?

15. juni hadde vi samling i Gnesta, nærmere bestemt i lokalene til Caroline Svärd (www.trofasthund.se). En flott gjeng med utdanningsledere og aspiranter var samlet og utgjorde en cocktail av erfaring og kunnskap! Det kjentes virkelig bra å sitte sammen med nye kollegaer med samme mål, stor kunnskap, herlige personligheter og få en følelse av at alle dro i samme retning med et sterkt ønske om samarbeid og felles utvikling!

Hva er det som gjør dette konseptet så unikt? Grunnideèn om å dele hunder inn i rasegrupper ut i fra deres opprinnelige arbeidet, kommer fra Åsa Ahlbom (www.ahlbom.net/omasa.htm ). Åsa skriver på sin hjemmeside:

Raskunskap

Ett viktigt ämne som jag sprider information om är raskunskap. Olika hundtyper är framtagna för olika ändamål och skiljer sig i karaktäristiska beteenden och behov. Hundar som beter sig rastypiskt, kan på grund av vår okunskap uppfattas som olydiga och problematiska.

Fra venstre: Anneli, Cecilia og Åsa

 

På 60-tallet begynte Åsa og jobbe med studie av hunder i ulike dressurgrener (politi, retriever, gjeterhunder, fuglehunder mm.) og oppdaget at det var ulike atferder hos de ulike hundetypene. Samtidig reiste hun rundt i verden og studerte ulv – og denne totalkunnskapen hun opparbeidet seg førte til tankesettet ”Rasekunnskap”. I 1990 ble det startet opp 2 studiesirkler og grunnstrukturen ble lagd. Rasegrupperingene er ikke basert på FCI sine grupper; kun ut i fra rasenes opprinnelige ”yrker”.

Fra venstre: Agneta, Åsa, Caroline og Karin

Agneta Geneborg hadde jobbet sammen med Åsa i mange år og hun ble koblet inn i det nye konseptet. I 1992 ble RAS 1 arrangert; og i 1995 deltok jeg selv på mitt første rasekurs – som var det 6. kurset som ble arrangert. Siden da har jeg deltatt på / arrangert 4 kurs; nr 9, 43, 58 og 96! I november vil jeg arrangere ytterligere ett kurs og det nærmer seg faretruende RAS 100! Og det jubileet gleder jeg meg til!

I løpet av denne perioden har jeg hatt den glede av å jobbe sammen med alle de som underviser / har undervist i rasekunnskap! Agneta, Åsa, Cecilia Hamilton (www.kennelscariffs.se), Nanna (Annelie Isaksson), Mona Törnblom – og det skulle vel være alle :-).

Rasekunnskap er et ”must” for alle som jobber med hund! Da jeg ble kjent med tankesettet i 1995 åpnet det seg en ny verden for min del. Mitt tankesett rundt hund ble aldri det samme etter dette og jeg kan nesten ikke tenke meg hvordan det ville vært uten…. Det er helt essensielt å forstå hundetypens genetiske bagasje og forstå rasegruppens sjel og karakter!

4 mentorer (Åsa, Agneta, Nanne og Cacilia) gir villig av all sin kunnskap og i oktober skal vi samles til ny helg! Jeg gleder meg allerede!

Bare for å ha nevnt bilturen fra Sverige….; Jeg kjørte tur/retur 118 mil på et par dager. Da jeg hadde 30 mil igjen til Drammen, begynte bilen å leve sitt eget liv…. Det ble 30 stressende mil! Bilen ville så vidt dra og presset seg til maks 80 km/t i de få motbakkene som var. Maks 90 på flata… Og det er ikke moro på motorveier hvor en kan kjøre i 110 og 120…. Så nå står bilen i Ski og jeg har lånebil. Vi får håpe det ikke gjentar seg i oktober L

Det vil bli arrangert nytt kurs i atferdsbasert rasekunnskap her i Norge i november! Anneli kommer tilbake og øser av sin kunnskap! Og mye, mye annet spennende skjer i hundesenterets regi! Jeg kan nesten ikke vente til alle foreleser og kurs som kommer fremover – og det begynner å bli akkurat som jeg drømmer om! Og jeg har utfordret meg selv med ny hund og ny gren – og er nå inne i jakthundens verden. Jeg bare lærer mer og mer – og motivasjon og inspirasjon har frie tøyler!

 

 

 

Jeg som fuglehundtrener….

Min nye stolthet; Lykke (fra Bannockfield). Rase: Cocker Spaniel (jakt-cocker)

Drammen Hundesenter arrangerte temakveld for fuglehundinteresserte 17/6 med Tore og Ainine Imset fra Bannockfield kennel (www.bannockfield.no). Min sponsor Vom og Hundemat ga bort t-skjorter og fôr – og det er alltid hyggelig med en liten velkomstgave! Hensikten med temakveldene er å skape en arena hvor hundeeiere kan komme å få litt påfyll i sin hundehverdag og bli kjent med hva andre stuller og steller med i sitt miljø. Jeg vil skrive om noen få av punktene som ble tatt opp – og i kursiv vil jeg føye til mine tanker rundt dette. Med fare for at ting er tatt ut av sin sammenheng, får dere lese med en viss raushet og med åpent hjerte…

Anine og Tore er genuint opptatt av jakttrening – og spesielt spaniels. Jeg selv har jobbet med hund i mange år og har drevet med trening og undervisning i over 30 år. Men nå har jeg min første jakthund (jaktcocker) og er åpen for andre måter å gjøre og tenke på med motivasjon og mål om å ende opp med en ”godkjent” fuglehund.

Min andre stolthet; Bess (fra Spanielplassen). Rase: Springer spaniel (worker)

Det er èn ting jeg ikke kommer til å gå på kompromiss med – og det er å helle til stygge metoder for å komme i mål. Denne hunden (altså «Lykke») har som misjon å kunne bevise at fuglehunder kan trenes med kun positive metoder. Og så langt går alt på skinner. Tore sier at cockeren er den vanskeligste fuglehunden å trene – så da har jeg jo alle muligheter til å bevise at hyggelige metoder lar seg gjennomføre på driftsterke hunder.

Allikevel er det ting, under gårsdagens temakveld, som utfordret tankesettet mitt og jeg ser at jeg må antagelig endre litt på mitt ”tradisjonelle” hundehold for å kunne komme i mål. Det er både sunt og viktig for en faglig utvikling, at man blir utfordret, lar seg utfordre – og er villig til å endre tankesettet – når man skal inn i en ukjent arena. Jeg fikk litt å tygge på og jeg vil gjerne dele det her (med forbehold om at jeg har oppfattet budskapet riktig… En klok person sa en gang; ”Hva jeg sier, er mitt ansvar. Hva du oppfatter, er ditt….” ). Eller:

3 ting valpen har med seg fra starten:

Alle fuglehunder (de fleste) har en glede av å bære og har allerede fra starten med seg apportlyst. I tillegg har de med seg kontakt (noe vi må pleie og ta godt vare på!) og glede! Gleden i hunden er noe av det viktigste vi har og her ligger mye gratistrening!

Min 3. stolthet; Kelsie (fra Veiviseren). Hun apporterer mer enn gjerne i, over og under vann…

Mine tanker: Så langt stemmer alle disse tre elementene i startpakka for min del (eller for ”Lykke`s del). Hun er ekstremt glad og hun er en ”ryddepike” av dimensjoner. Alle løse gjenstander hentes og leveres i speedfart – uansett om hun er på jobb eller ikke. Kontaktvilligheten, på en skala fra 1-10, er 12…. Så her er det ingenting å klage på for min del! (Oooops! Bloggskrivingen fikk et lite avbrudd da hun hadde hentet (apportert) stolputene på terrassen…)

Veldig glade «Lykke»… 

Valpen leveres som et hvitt ark som det står JAKT over hele. Jo mer vi trener andre ting – jo mindre blir igjen til jakt.

Mine tanker: Det er vi som fargelegger arket og jeg kan ikke annet enn å tenke på sangen ;”….med blanke ark og fargestifter til…” Som tradisjonell trener i andre grener, har jeg litt andre fargestifter tilgjengelig enn det som kreves for trening av en jakthund. Jeg ville med en ”vanlig” valp, trene inn en rekke momenter og øvelser allerede nå, men med Lykke skal jeg gjøre ting litt annerledes. Det er mye hun skal få lov til å gjøre – og mange ting hun ikke får gjøre. Og jeg skal utfordres på mitt og hennes kontaktbehov…

Dette fikk jeg å tygge på: For lettest trenbarhet, mest lyst, førerfokus og lederskap, er det en fordel at hunden er din jaktkamerat fra dag èn – ikke først og fremst hele familiens kjæledegge. I mitt ”hundeliv” er hundene ”allemannseie” og jeg har ikke hatt restriksjoner på hvem i familien som holder på med hundene eller mengde kos de får. Så det at valpen bare skal ha èn leder (tanken rundt synet på lederskap er en utfordring i seg selv, så jeg tygger og tygger…) og det å unngå at alle familiemedlemmene skal trene hunden eller lære den nye ferdigheter, er en ny praksis for meg.

Skal vi greie dette med fine metoder, må vi starte tidlig! Og vi kan nesten ikke starte for tidlig å leke inn ferdighetene. Dette er musikk i mine ører! Lykke er allerede i gang med elementær trening (lek); søk / feltsøk, apportere ”alt mulig” – fra krevende Dummies med kaninpels til tennisballer (og alt hun selv finner på sin vei). Vi jobber med riktig avstand til meg (mulig jeg jobber med mer retning, men det får jeg veiledning på til mandag…), jeg jobber opp hennes ”hukommelse” til å finne apporter og vi trener innkalling og fløytesignaler. Og så kommer husregler og alt annet som går litt mer automatisk for min del… Den største utfordringen er å få henne rolig – spesielt i innesituasjonen. Hun løper mer enn hun går og Jarle synes hun høres ut som en rotte…. Men jeg har en hund som er arbeidsvillig til tusen, så det er kanskje ikke så rart at av-knappen ikke virker i en alder av 15 uker…. Og jeg regner ikke med at det går «straka vegen» heller. Jeg får sitere Anne Grete Preus; motorvei til paradis har ennå ingen fått, det handler ikke om hvor langt du har kommet – det handler om hvor langt du har gått….»

Mye mer ble sagt; både av ting som jeg er enig i og ting som jeg må utfordre meg selv på. Tanker rundt lederskap, en del restriksjoner rundt å ha hunden løs samt restriksjoner rundt kos i tide og utide, er kanskje det som utfordrer meg mest… Det er jo ikke de største tingene, men gir allikevel store konsekvenser for treningen.

Uansett så blir det en spennende tid framover. Og jeg har mye å lære. Jeg skal ikke forkaste det jeg kan fra før, men tilegne meg ny kunnskap og gå noen nye veier. Det er en utfordring og en styrke; det å kunne mye hund fra før. En blir fort litt låst og rigid sin oppfatning og kan tendere mot å ha sterke meninger om hva som er Sannheten. Så dette er gøy – og jeg anbefaler alle andre hundetrenere å prøve å trene hund i en gren som er ny og ubeslekta med det man vanligvis driver med. Eller enda bedre, trene en annen art – et annet dyr – i en eller annen sammenheng. Jeg har vært ekstremt heldig i min forrige jobb; å få jobbe med mange forskjellige dyrearter og lære å sanse, føle, forstå, observere og føle med hjertet og kroppen!

En fin tid med elgen Svea! En av dyrene jeg har hatt glede av å jobbe med siden hun var kalv!

På mitt ark er det skrevet, tegnet, farget og visket ut. Det er absolutt ikke lenger helt hvitt og kan tendere mot litt slitt i kantene. Men det står uansett med store bokstaver; ”Lærevillig og nysgjerrig”. Så da håper jeg at vi skal komme i mål; Lykke og jeg, og at GLEDEN ivaretas for oss begge!