Det er en stund siden jeg har skrevet blogginnlegg. Ingen spesiell grunn til det, men har vel hatt for lite på hjertet. Eller for mye i hodet. Jeg følger desto mer på andres blogger og innlegg. Og det er en evig loop av meninger om «moderne hundetrening» og …. (her mangler jeg et begrep…) «gammeldags hundetrening»?
Inspirasjon til ny blogg fikk jeg av en kort snutt fra et radiointervju med Andreas Wahl. Han sier:
Jeg overraskes stadig av motstanden enkelte har til belønningbasert trening. Det beskrives som «moderne hundetrening» som er tuftet på kun følelser, menneskeliggjøring av hundens behov – utført av såkalte «pølsetanter» som ikke vet bedre enn å stappe mat inn i hunden i form av godbiter.
Kunnskap om hundetrening (dyretrening) øker. Etikken styrer og lover regulerer hvilken vei man tar. Men enda ser det ut til at menigmann kjøper råd om korrigering langt enklere, enn råd om belønning. Spørsmål som «når kan jeg slutte å belønne hunden» eller «skal den få godbiter hele livet» følger hvert kurs. Kursdeltagere som kommer med valpen sin, er mer opptatt av å få valpen til å slutte å gjøre ting de ikke liker, framfor å få den til å begynne å gjøre ting de liker.
Svaret er: Du skal ALDRI slutte å belønne hunden din – og JA; den skal få godbiter heeeeeele livet! For å gjøre det enkelt.
Mange spør om hvordan de skal få valpen til å slutte å hoppe opp mot benken og spisebord når det er mat i sikte. De forteller at de har prøvd det meste; blant annet å legge hunden i bakken, si hardt nei, ta den i nakkeskinnet. Hvis vi råder de til å legge den i buret når de skal spise (siden valpen er så ung at den ikke kan nok til og eksponeres for fristelsene), så setter de på bremsen og sier; jammen – er ikke det straff da…? Sånne ting forundrer meg. At det å legge valpen i bur oppleves som mer straffende enn å legge den i bakken eller ta den i nakkeskinnet og si et hardt nei.
Det er klart vi skal lære valpen at den ikke skal stjele mat eller hoppe opp på benken. Men når den er 12 uker, så mangler den kanskje vesentlige ferdigheter til at det kan håndteres på en grei måte. Den burde kanskje ha etablert et stopp-ord, lært en alternativ atferd som å ligge på teppet / plassen sin, være rolig inne – eller rett og slett unngå at valpen får noen forventninger til matsituasjoner på kjøkkenet. Vi kan ikke senke etikken ( å påføre dyr ubehag bare fordi vi vil lære den noe), selvom vi går tom for ideer til hvordan vi skal lære de å gjøre som vi vil. Øk heller kunnskapen.
En spontan blogg. Noen tanker i en tidlig morgentime. Det snør. Det er fyr i ovnen. Lys på bordet. Og en hund i sofaen. Dagen skal snart begynne.
Jeg har tatt et stort steg og satser større. Et nytt treningssenter for hunder åpner om noen uker. Drømmen er gammel. Planen har vært langsiktig. Uten snarveier, med stø etisk kompasskurs. Jeg har fulgt hundetreningens tidslinje og paradigmeskifter gjennom snart 40 år. Jeg har vært hardere med hunder enn jeg er nå. Men når man vet bedre, gjør man bedre….
Fra 1993 – da jeg var 25 – og registrerte firmanavnet. Drammen Hundesenter. Det var dette det skulle bli. Nå er jeg 51 og kan mer. Fra januar skal jeg fortsette å kjempe for «den moderne hundetreningen». Jeg skal fortsatt oppdatere meg. Og jeg skal fortsatt forandre meg og metodene hvis nødvendig – selv om det svir…
Takk til Andreas Wahl for noen korte sekunder med inspirasjon. Du vet ikke at det traff akkurat MEG, men takk allikevel.
Gro Saugerud - min blogg 