Vår kurs er ganske detaljerte. Vi har tatt et oppgjør med vår kursfilosofi etter å ha hentet inspirasjon fra podcasten til Live Bonnevie; Hestenes Klan. I en av episodene snakkes det om trening av hest og jeg har tok spesielt til meg følgende kommentar (tatt fritt etter husken): Det skal være lett for en utrent hest å bli trent av menneske.
På våre kurs har vi derfor snudd litt på flisa. Vi strekker oss mot målet om at det skal være lett å være utrent hund. Og at hundeeieren må ta kostnaden og frustrasjonen som ligger i at det ikke lenger skal være lett å være utrent eier som skal trene hund…
Lørdag formiddag sitter jeg og gleder meg til skiskyterstafetten. Jeg hører på Tiril Eckhoff som retter en stor takk til sin trener for sin utviklng. Hun snakker litt om merkelappen hun har hatt hengende på seg i mange år; at det er hodet det står på. Hun forklarer det annerledes. Det hun sier fikk meg til å skrive denne lille bloggen:
Tiril Eckhoff / VM 2021:
Sitat:
«Men i bunn og grunn hadde jeg ikke skyteferdighetene. Og hvis du ikke har skyteferdigheten kan du ikke bruke hue til å få deg til å skyte bedre. Så enkelt er det».
Som instruktører står vi en ekstrem utfordring. Vi (som kan det) skal lære en som ikke kan det (hundeeier) å lære en som heller ikke kan det (hund). Og i pur optimisme tenker vi at det kommer til å gå bra. Det er som å huke tak i meg og kaste meg inn i en skoleklasse som skal bli undervist i 3. klasse videregående pensum i matte. Enkle fakta hadde vært: Jeg (som ikke kan 3.klasse vg. matte) skal lære noen som heller ikke kan matte – og at det skulle vært realistiske forventninger til at resultatet skulle bli bra. Dette er vel grunnen til at mange vikarer endte opp med å vise en film… eller gå ut å ha gym – og at det å ha vikar var ganske populært i min tid som elev (på 70 – 80 – tallet en gang)…
Men sånn kan vi jo ikke håndtere opptrening av hunden vår!
Jeg skulle ønske at fersk en hundeeier var villig til å gjøre alt vi sier. Stole på at kursene vi anbefaler er viktig kunnskap som du trenger for at du skal tilegne deg de ferdighetene du behøver. Ta alle kurs vi anbefaler, lese alle artikler vi deler, tren like mye som vi råder de til, møt opp på alle treninger som utgjør et nødvendig bonus – rett og slett – vie tid og penger, øve, terpe og ta ansvar for at det er EIER som må tilegne seg trenerferdighetene. Først da blir det lett å trene. Og først da blir det lett å bli trent.
Det Tiril Eckhoff sier gjelder også oss. Det hjelper ikke om man ønsker eller vil ha en superhund hvis ikke dine ferdigheter til å trene hund er tilstede.
En hundeeier som ikke fikk det helt til kunne sagt det samme…:
«Men i bunn og grunn hadde jeg ikke trenerferdighetene. Og hvis du ikke har trenerferdigheten kan du kan ikke bruke hue , vilje eller et ønske til å få deg en bedre trent hund. Så enkelt er det».
Jeg er alltid skeptisk til å si ja til å uttale meg som en «ekspert» – eller bli omtalt som en. Men det gir en mulighet for å komme ut med viktig budskap og kanskje kunne påvirke i riktig retning. Jeg ble kontaktet av VG + om hvilke rase som kunne egne seg som førstegangshund. Mitt svar var i utgangspunktet «ingen»….
Det er jo egentlig like feil å svar ingen som å svare alle. Eller å nevne noen som en «favoritt». Jeg var egentlig mest fristet til å svare «katt».
Jeg er kjent for å prate mye på kort tid, så jeg ble egentlig ganske imponert over at journalisten hadde klart å fange opp essensen. Jeg fikk teksten til gjennomlesing og hadde noen få innvendinger. Blant annet at raser var nevnt. I min tilbakemelding skrev jeg: Jeg er jo ikke helt enig i rasene som er nevnt – men mynder generelt kan være fine. I så fall Whippet spesielt. Spaniel er fine førstegangshunder, men i hundemiljøet (og det er mange fagkyndige) vil det rynkes på nesen av rasene som er nevnt. Det kommer til å bli «facebookmat» med det samme… Når raser blir nevnt spesielt, så tar ofte (de ferske) hundeierne det helt bokstavelig. Og dermed blir det en sannhet uten modifikasjoner… Det finnes en rase for alle. Det er 400 å velge mellom. Rynking på nesen kommer fordi alle vet at det er pluss og minus med alle raser.
Det tok ikke så veldig lang tid før facebook-anmelderne kastet seg på (uten å ha lest artikkelen):
Jeg har ikke vg +, men antar at labradoren blir presentert som fin førstegangshund siden det er bilde av den. Hva er deres mening om det??Jeg personlig er veldig glad for at jeg har hatt 2 hunder før jeg fikk min første Labrador i fjorJeg elsker rasen tvers gjennom, å vil aldri ha noe annet igjen. Men den er mer krevende og MYE mer krutt i den enn det jeg hadde trodd på forhånd. Å jeg har hatt rottweiler før.
Jeg bruker mye tid på hunden min, men ser ofte familier som kjøper labrador fordi de tror det er den enkleste familiehunden også har de kanskje ikke den tiden det kreves for å håndtere en labrador og få den «perfekt». Det syns jeg er synd for da blir det mye omplasseringer.
Hund er et stort fag. Det er som å spørre en proff idrettsutøver hvilken idrett som passer for en nybegynner… Liker jeg å løpe, vil jo løping være bra for meg. Liker jeg å svømme, så er kanskje ikke løping så gøy – selv om en «ekspert» har sagt det…
Jeg er alltid redd for å anbefale raser spesielt. Det er stor variasjon innen rasen og store individuelle forskjeller. Retrieverne og pudler pleier å være greie hunder med tanke på at de moderate «instinkter». Selskapshunder er av type litt innenfor samme kategori som retrievere, med tanke på moderate instinkter. Men de krever ofte mye pelsstell, de er små og kan bjeffe en del…
MITT «ekspertråd» er (uten å anbefale rase):
Gå på kurs før du skaffer deg hund (før jeg får hund-kurs)
Kjøp deg en eller flere PT-time av profesjonelle hundetrenere hvor du kan få personlig veiledning i hvilke type hund som passer for deg.
Sørg for at du lærer deg viktig kunnskap om hvordan hunder lærer, trenes, hvordan arten hund oppfører seg, om rasen du ønsker deg, om hundens helse, om belønninger mm
Velg en dyktig oppdretter
Velg en uredd valp
Velg en frisk hund
Hvis du får et bra eksemplar av rasen, som er frisk og uredd, en god oppdretter som gir gode råd, avler bra og følger godt opp, at du har tilgang på et bra kurs – og treningsmiljø og at du tilegner deg (eller har ) den kunnskapen som kreves for å trene opp en hund; da vil de fleste raser passe perfekt.
Journalisten skriver:
Jeg tror det finnes veldig mange forskjellige meninger om hunder og spesifikke hunderaser, men det er viktig at de nevnte rasene kommer fra dere som har jobbet med hunder i flere år og som har kompetanse på området, samt informasjonen fra Norsk Kennel Klub. Som dere også poengterer så vil det alltid finnes forskjellige fordeler og ulemper ved hver hunderase som man bør sette seg godt inn i. At det finnes forskjeller fra hund til hund vil naturligvis forekomme.
Saken handler jo for øvrig heller ikke bare om spesifikke raser, poenget er hva folk uten kunnskaper om hund bør sette seg inn i før de går til innkjøp av det. Og hvilken rase de bør kjøpe er naturligvis noe de må sette seg godt inn i, som det også står i artikkelen.
Folk velger forskjellig – men har samme forventning – å få verdens beste kompis! Jeg kan fint stå inne for å anbefale retrievere, spaniels, ulike typer «selskapshunder» – og mange, mange andre. Det som skiller disse hundene fra mange andre raser, er de vanligvis ikke har de ekstreme jaktinstinktene (jage vilt), at de ikke vokter skarpt og at de ofte er «runde i kantene». Så sant du ikke velger en workinglinje som er renavlet for jakt…..
Gjennom snart 40 år med hundekurs ser vi at hundeeiere har mange utfordringer med sine hundevalg. Mange velger feil rase – og kanskje også feil kjønn. Mange velger feil individ og noen er uheldig med oppdretter. Men mange velger den perfekte hunden. Og hva som kjennetegner den perfekte hunden, er veldig forskjellig. En fellesnevner som går igjen er at den er «snill». Er den snill, slipper den unna med mye :-).
Men hva ligger bak det hverdagslige begrepet «snill»? Etter min erfaring er det en hund som ikke viser noe form for aggresjon. Man kan ta fra den ting, den kan stelles og håndteres, den er vennlig mot alle mennesker og dyr, er rolig inne og er en god turkompis som holder seg i nærheten og som ikke stikker av. Den oppleves som «ikke redd for noe» og som «lettlært». Innfrir den disse punktene virker det som om de fleste kan «leve med» litt lyd hvis det er forventet i rasen.
Motvekten er ikke at hunden er «slem». Problemene som vi ofte får «på bordet» er at hunden er for aktiv, bjeffer for mye, stikker av, vanskelig i møte med andre hunder / mennesker – rett og slett at tempoet er for stort i hverdagen. Den er for aktiv. Og den er vanskelig å «dressere».
En jakthund er en super hund for deg som jakte. En vokterhund er fin for deg som vil ha en hund som skal vokte. En hund som varsler er super hvis du trenger en «alarm». En fysisk aktiv «atlet» er perfekt for deg som trener mye og selv er fysisk aktiv.
Det poengteres i teksten i VG + at det finnes ulike fordeler og ulemper med alle raser som man bør sette seg godt inn i. Eksemplene i artikkelen baseres på hvilke hunder som ofte anses som samarbeidsvillige og lette, og derfor kan egnes godt som nybegynnerhunder.
Jeg håper alle som vil ha hund får den perfekte hunden! Og får masse glede av hundene sine! Et stort ansvar hviler på eiers valg og kunnskap, men gode gener og god opplæring gjennom seriøse hundeskoler / hundeklubber vil også være gode bidragsytere.
Jeg selv har for tiden «verdens frekkeste cocker» og «verdens mest rampete unghund». Og tipper jeg rett, så kan flere kaste seg på samme tittel. Men – begge er snille og dermed tilgis de lett for alle sine rampenykker. Hjertet på ryggen er forvandlet til svarte vinger og ungdomstiden er i full sving. Og jeg kan bare tenke meg at når JEG (som har 40 års erfaring med hund) synes ting kan være litt vanskelig av og til; hva da med den FERSKE hundeeieren?
Gro Saugerud - min blogg 