En bra dag å trene Smeller!

Lykke er klar til litt bane-trening!

For noen uker siden var vi på en introkveld i Smeller-trening. Jeg har kjent til Smeller en stund, men må innrømme at jeg var veldig nysgjerrig på denne nye sporten. Det ante meg at her lå det et potensialet for ”familiehunden” og at søkstrening som mentaltrening kunne bli mer tilgjengelig for ”hvermansen”.

Jeg falt pladask for treningen og mulighetene som ligger her! Jeg har trent og konkurrert i rundering og spor og trent klassiske bruksøvelser. Det er en sport for spesielt interesserte og krever mye kunnskap og god tid. Min erfaring er at det er vanskelig å rekruttere folk inn i miljøet og for min egen del, er det for tidkrevende til at jeg kan satse på dette som en konkurranseform. Som aktivisering trener jeg feltsøk, men selv dette blir for avansert for ”den vanlige hundeeier”. Det er mange momenter som skal fungere for at dette skal la seg gjennomføre; gjenstandsinteresse, forståelse for vind og vitring, (selvstendig) søk på avstand, kontroll av løs hund, avlevering av gjenstand og mye mer. Vi ender ofte opp med godbitsøk – noe som er enkelt for de fleste å bruke som aktivisering.

Men så kom Smeller! Både hundene og jeg synes dette er knallgøy! Det krever ikke all verden, det kan trenes innendørs (gjerne i huset), i hagen – eller strengt talt hvor som helst – og det krever ikke all verden forkunnskaper. Jeg har lagd bane og ordnet med alt av utstyr. Dette har jeg gjort for egen del – men også for å tilrettelegge for at andre skal få tilgang til det de trenger av utstyr for å trene. Det jobbes nå med å finne et lokalet hvor dette skal være tilgjengelig, men vi er ikke helt i mål enda.

Jeg har lyst til å dele dagens treningserfaring:

Jeg tok turen for en prat med ”opphavsmennene” ; Gry og Stig. Jeg har trent hundene i 3-4 uker og kommet godt i gang med ”bane” og ”kasser”. Sporten er så ny, at det er lite eller ingen miljø å støtte seg på og som kjent blir man litt ”husblind” på sin egen trening. Å trene alene er ikke alltid like enkelt og små detaljer som gjør store forskjeller går en hus forbi.

Både Kelsie og Lykke viste banesøk og denne gangen var min rolle litt mer ”elev”. Og da blir en litt svett på ryggen og håper at hundene presterer minst like bra (eller bedre) som de gjør på trening. Begge hundene viste seg akkurat på det nivået som de er. Og jeg var strålende fornøyd! Lykke er 5 mnd og midt i tannfelling, så jeg er veldig forsiktig med belønningsform. Men hun jobbet godt på godbiter og ikke en eneste justering var nødvendig. Av hunden….. Men av fører derimot var det nok å ta av….. Struktur i starten av søket, unngå scanning, være bevisst på hvilken markering jeg faktisk skal ha (og belønne det og ikke noe annet..), ikke sitte oppi søksboksene selv (…), tenke hvor jeg har godbitlomma i forhold til hunden (lite hensiktsmessig å ha lomma 10 cm. fra hundens nese…), at hunden ikke trenger følge gjennom søket – jeg kan stå stille!, hvor jeg belønner i forhold til boksen. Osv, osv….

Og jeg må si jeg satt pris på hver eneste tilbakemelding! Tusen takk, Stig! Det var GULL! Små justeringer, skapte store forandringer og begge hundene jobbet knallbra.

En ekstra svettetokt kom på slutten, da Stig ville se Lykke sitt kasse-søk. Vi har trent på en rad med 4 kasser og jeg har vist henne at ballen gjemmes. Og vi har trent ute. Nå ville stig sette opp en bane med 9 kasser og legge ball under den ene kassen – uten at Lykke så det. Og vi skulle trene innendørs. Og løs. Vi snakker om en ”virrig” jakt-cocker her som er 5 mnd og kun 3 uker inne i treningen. Jeg hadde mine tvil, men håpet det beste. Så vi skred til verket.

Lykke ble sluppet inn i rommet og søkte litt her og der og hilste litt på den ene og den andre. Men jeg lot henne bare jobbe og plutselig var hun ”på”. De to neste søkene var enda bedre og jeg må jo innrømme at jeg ble ganske stolt av den lille valpen! Og det var bare å innse at jeg selv legger begrensninger i framdriften….

Sum sumarum så fikk begge hundene gode tilbakemeldinger – og jeg må jo innrømme at jeg ikke er det spor annerledes enn en vanlig hundeeier; JEG VAR KJEMPESTOLT! Men etter det søte kløe, kommer den sure svie og det er bare å innse at det aldri er hundens feil når ting ikke går helt som planlagt. Det er alltid førers feil. Sa Stig. Og det ergelige er jo at han har helt rett….

Så i morgen blir det ny økt og ”je skal rette oppatt ælle feil i frå i går”. Og da får jeg det helt sikkert enda bedre i morgen kveld!

Takk til Gry og Stig for en berikende og læringsrik dag!

Smeller – den nye søksformen!

 

Gry forklarer om en av øvelsene; «bane»

I dag deltok jeg på introkurs i Smeller – den nye søks-sporten i Norge – og noe jeg tror vil være et veldig godt supplement til de tradisjonelle søksøvelsene vi kjenner gjennom brukshundsporten og redningshundene.

Smeller er en type nesearbeid som passer alle hunder i alle aldre. Alle raser, blandinger og aldre er tillatt. Smeller kan brukes som ren aktivisering; hvor kreativitet og vår fantasi kanskje er den største begrensningen. Smeller er også en ny konkurranseform for alle som liker nesearbeid – og utfordringen som ligger i at hver konkurranse byr på nye lukter og søksområder, som er ukjente for deltakerne!

Gry Brudheim har vært en viktig bidragsyter til at denne sporten har blitt en realitet og var instruktør for kvelden. Etter flere arrangerte kurs i spesialsøk, via Stig Meier Berg, ble et nødvendig spørsmål stilt – ”Hva nå?” ”Hva kan man bruke dette til?” Etter timer, dager og uker med prat og utveksling av ideer, kom Smeller ”til verden” og ble tilgjengelig for alle fra ”den vanlige hundeeier” til proffe utøvere. Og det er i hovedsak Stig og Gry vi kan takke!

«bokser»

Pr. i dag er det 4 ”grener” i klasse 1; banesøk, bokser, romsøk og bilsøk / kjøretøy. I dag fikk vi bli kjent med alle 4 variantene – og hundene elsket det! I tillegg til å vise sin glede og iver gjennom logrende haler, ble hundene veldig slitne. Og det er de fleste hundeeiere veldig fornøyd med :-).

Øvelsene er like enkle som de er geniale. Treningsmetodene er positive og det sto nok mer på oss eiere enn på hundene. Det er en del detaljer som må huskes på og i kveld går jeg nok til sengs med to mantraer syngende i hodet; ”Handa på beinet – ikke i lomma!” Og ”Se på boksen – ikke på hunden!”. Dette vil du skjønne hvis du selv deltar på Smeller-kurs… Det letteste er å sitte på sidelinjen – når du skal prøve deg og hunden for første gang lever munn, armer og bein og gamle vaner sitt eget liv….

Jeg ble bitt av basillen! Så nå er facebookgruppa ”Smeller Drammen” i gang, intro-kurs i Drammen er avtalt (12/8-2014) og Gry og jeg setter i gang videre trening / kurs allerede 19/8 for de som trenger hjelp til å komme i gang! Jeg har bestilt utstyr som trengs og skal sette i gang ”gutta mine” til å bygge bane!

Denne hundeaktiviteten er så positiv, at jeg kommer til å legge litt jobb i å få den i gang her i Drammen. En super aktivitet for alle våre kursdeltagere og den krever lite for å la seg gjennomføre. Man trenger ikke trene ute i skogen (selv om det også er veldig gøy og bra for hundene!) – men gjerne innendørs, i hagen eller i et egnet lokale.

Smeller er i gang mange steder i Norge og les gjerne mer her: www.smeller.no. Ønsker du å lære med om spesialsøk, så sjekk denne linken: www.spesialsok.no. Gå gjerne inn på facebook og se om du finner en Smeller-gruppe i ditt distrikt. Jeg håper mange vil kaste seg på bølgen – og bidra til å utvikle og skape interesse for en sunn aktivitet for hundene!

 

 

 

 

 

En dag full av hundeopplevelser!

Dagen har endt opp i kveld og jeg har kost meg med dagens bilder og opplevelser. Denne dagen her vært viet til ny lærdom og litt kos. Vi kjørte inn til Nesodden for å jobbe med retrieverarbeid og jakt-trening. En «rookie» (Era) og 2 Elitehunder (Sol og Fie) ga meg ny og nyttig lærdom.

Mye vannarbeid, apport, markering og feltsøk. Nye begreper, nye ideer og 3 glade hunder ga meg litt å tenke på. Og det jeg tenker aller mest på, er at ALLE retrievere bør få jobbe med apportering! Det burde være en egen lov. En hundelov som ikke bare regulerer hold om farlige hunder og hunder til sjenanse, men en raselov som gjør eiere forpliktet til å gjøre hunden sin glad og la den få jobbe med det den er skapt for! Og glad er fornavnet til en retriever i arbeid! Jeg sier bare; undervurder aldri en retriever!

Så gikk turen til Lysaker og til Anne Cathrin Stange / Hundelufter`n. Hun driver oppdrett av Australske gjeterhunder og i dag fikk jeg boltre med med 9 søte valper.  Jeg har kjent Anne Cathrin i mange år og vi har drevet med hund i samme hundeklubb i en årrekke. Derfor var det hyggelig med en Oslotur for å prate litt hund og fotografere flotte valper! 

Det er godt å bruke en dag til akkurat det man vil. Mine egne hunder fikk kanskje ikke verdens morsomste dag, men det jeg lærer får de glede av siden. Jeg er glad jeg har hund som levebrød og hobby! De gir meg enormt mye glede – og jeg håper at jeg som hundetrener klarer å motivere andre til å finne på morsomme ting med hundene sine – og rett og slett få hund som HOBBY!

 

Ikke alt er et lydighetsproblem!

Illustrasjonsfoto. Foto: Gro Saugerud © / Field spaniel «Sally»

Jeg har holdt på med hund i over 30 år og ett av mine arbeidsfelt er å bistå eiere med hunder som har atferdsproblemer. Ett eksempel jeg har lyst til å trekke fram i denne bloggen er en hund jeg har jobbet med den siste tiden. Hunden er ung og har gjennomført to kurs i regi av hundesenteret. Hjemmesituasjonen med en eldre hund i huset, har bydd på noen utfordringer, og i den forbindelse dro jeg på et hjemmebesøk. Observasjoner og magefølelsen skulle vise seg å gi overraskende resultater….

Valpen er 7 mnd. og er en vennlig hund som «ser spøkelser på høylys dag» – ellers oppfatter jeg henne som en utrolig hyggelig frøken. Hennes oppførsel mot husets andre hund (som var grunnen til min konsultasjon), sto ikke i forhold til de observasjoner som var gjort av henne på kurset. Men en annen observasjon som jeg hadde hengt meg opp i, var at hun valgte  konsekvent å sette seg eller legge seg på «skinka» . Som valp – og «uferdig» i kroppen – så vi ikke så alvorlig på dette. På videregående kurs var hun blitt eldre, og vi hadde forventet oss at hun hadde «satt seg» litt mer i kroppen. Men enda valgte hun konsekvent å bruke skinka. På hjemmebesøket var all min konsentrasjon viet henne, og jeg fikk en forsterket følelse av at det var noe som ikke stemte.

Dette er en rase som man kan forvente «skinkesitt» – men magefølelsen var helt klar. Redd for å «lage storm i vannglass», og med risiko om at min observasjon var feil og at jeg ville sende henne til veterinær med fare for at dette endte kun med store utgifter på en frisk hund, tok jeg allikevel dette opp med eier. Hun var ikke i tvil om at hun ville følge opp dette, og vi var enige om at «en frisk hund» også var en diagnose.

Det er kjent at atferdsproblemer ofte har et utspring i hundens helse. Det ville være meningsløst å sette i gang store treningstiltak, hvis smerter eller andre hormonelle / fysiske plager sto i veien. I dag fikk jeg en melding (jeg har tatt et utdrag av meldingen og fjernet navn):

Hei Gro! Tenkte å gi deg litt oppdatering. I går var hun hos kiropraktor og hun hadde skjevt bekken, og flere låsninger i rygg og nakke, og vet. mente at dette kunne ha noe med oppførselen hennes å gjøre,..for dette har gjort vondt sa hun. Jeg er imidlertid mer usikker, da hun nesten alltid viser vennlighet overfor folk og andre hunder, og jeg ville tro at hvis hun har hatt vondt hele tiden så skulle hun ha vært «reddere» for alle hele tiden. Nå er hun 1 uke ut i løpetiden, så vi tar tiden til hjelp og ser hvordan hun er når hun er ferdig med den. Hun får smertestillende noen dager nå, etter behandlingen, og hun skal ikke hoppe og sprette noe…  Jeg fikk også beskjed om å trene rette dekk, sitter, stå og strekke halsen hennes. Hun liker fremdeles, selv etter behandlingen, og sitte på høyre skinka, men hun gjør det mye mindre enn før . Hun går med DAP halsbånd nå.

Det er ikke de skjeve sittene som er hennes problem, men det var de skjeve sittene som fikk meg til å tenke sammenhengen. Og jeg tenker også på om vi hadde presset henne til rette «lydighets – sitter» under trening og vært rigide på regler og framtidsvisjoner om den perfekte lydighetshunden…. Jeg grøsser bare ved tanken….

I dagens hundeverden, finnes det mange som er meget velutdannet og teoretisk dyktige på hund. De har en CV som er imponerende, men mange mangler praktisk erfaring og observasjon av tusenvis av hunder – slik som jeg har hatt gleden av og muligheten til å gjøre gjennom mange år som trener, eier og lidenskapelig interessert i hund (og dyr). Jeg kunne ikke stått på et podium og holdt et foredrag om dette caset og vise til grafer og kildehenvisninger. Men jeg kunne snakke om å være i kontakt med dyret på en annen måte – og seg selv – og være tilstede med hele seg og stole på intuisjoner, magefølelse og ens egen evne til å observere små og ofte usynelige detaljer.

Vi er ikke i mål – men jeg er så glad for at eier tok med seg hunden og fikk avdekket dette. Vi vet mer – MYE mer – som skal tas med inn i resten av behandlingen. Takk til eier som lot meg få dele en del av historien, takk for at du som eier tok med hunden til veterinær – og takk til denne flott hunden som lar meg lære så utrolig mye! Sammen med dyr, blir jeg ydmyk. Jeg håper ikke at jeg lar den proffesjonelle delen av hundeverdenen pushe meg dit at jeg må forklare og vise til alt i grafiske former og imponerende grafer for å ha troverdighet i miljøet. De fleste tilfeller bygges på en blanding av teoretisk og praktisk erfaring – og en god dose følelser. Og det må aldri undervurderes….

(Bildene i bloggen er kun illustrasjonsfoto)

Litt visdom og livsfilosofi

Denne videosnutten er verdt å se. Noen få minutter med en enkel livsfilosofi som kan påminne oss om hva som er viktig her i livet….