En heeeerlig treningsøkt!

Hvis du er interessert i trening av jaktspaniel og søksutvikling, kan denne treningsbloggen være verdt å lese. I dag har vi hatt en utrolig opptur på jakttreningen og det ser ut som mine valg om en litt annerledes treningsvei, bærer frukter.

Lykke har blitt 10 mnd. og mye av tiden er blitt brukt til å la henne modnes. Fra hun var 13 uker, har hun i hovedsak blitt trent til å bli en kommende jakthund. Vi kom raskt godt i gang med feltet og apportering av dummy, litt vanntilvenning med påfølgende ”lekapport” i vannet og utpå høsten; en liten økt med skudd og kasting av dummy og apportering. Hun holder bra avstand til meg og følger med hvor jeg befinner meg i terrenget.

Veien har ikke gått bare ”strake veien”. Hun er en høyenergisk hund, myk i sjel og sinn og veldig umoden. Hun har også hatt sitt ”eierforhold” til apporten, men det har latt seg løse nokså enkelt. Jeg kan ikke si at jeg har hatt et ”apporteringsproblem” – mer et avleveringsproblem. Men det har jo gjenspeilet seg i hverdagstreningen også. Allerede fra hun var liten, har jeg sett at hun har et sterkt forhold til ting, griseører etc. Det har aldri utviklet seg til aggresjon, men tegnene til et kommende problem har absolutt vært der. Derfor har jeg jobbet med dette med to tanker i hodet: 1: Ikke utvikle soneforsvar og 2: jobbe frem lyst og vilje til å avlevere det hun tar eller får.

Det kunne jo by på en og annen utfordring å miste noe på tur (eller hjemme)– for klarte Lykke å ta det, så krevde det en del å få henne til å levere det igjen. Og skulle flere av hundene kaste seg inn i ”leken” , så var gode råd dyre…

Samtidig med at Lykke ble jakttrent etter tradisjonelle (men hyggelige) metoder, så begynte jeg å jobbe med utvikling av det viktigste organet som brukes under jakt; nesa. Gjennom dette arbeidet / metoden, oppnådde jeg mange bonuseffekter. Da hun var 5-6 måneder, begynte jeg nemlig å trene Smeller. For meg er Smeller et verktøy med to hensikter. Det ene er å aktivisere valpen slik at hun blir sliten og fornøyd. Den andre og viktigste er å bruke Smeller til å utvikle finsøket og gjøre henne nøyaktig, få henne til å følge opp små ”luktbilder”, gi henne positive erfaringer på at oppfølging av fert gir positive funn og masse belønning og på sikt jobbe ID – søk ved å legge inn ”riktig” luktbilde (rype) og å lære henne luktdiskriminering på det som ikke skal betyr noe (rådyr, elg, hare etc.). Alt dette ved bruk av Smeller / Spesialsøk.

Som en bonuseffekt, fikk jeg en mer eller mindre gratis apportering gjennom «lek som belønning». Gjennom belønningssystemet jeg bruker i Smeller, fikk jeg en hund som fikk en annen forståelse for konsekvensen av funn (100 % belønning)  og måten jeg lekte og belønnet henne på, ga meg en gratis vei til apporteringen.

Jeg håper at jegere som bruker hund vil se verdien og nye muligheter i denne formen for trening. Dette er ikke istedenfor, men i tillegg til og i dag fikk jeg et oppløftende resultat:

Da jeg avsluttet jakttreningen for en stund siden, hadde jeg følgende problem: Hun hadde mye fart i beina som resulterte i at hun ofte løp over dummyene og jeg måtte ofte tilrettelegge et resøk for å få henne til å finne det jeg hadde lagt ut. Jeg kunne se at hun slo på utlegget, men om det ikke gav raskt resultat, så dro hun gjerne videre. Jeg ville bruke minst mulig hjelp og påvirkning i frykt for at hun skulle bli avhengig av min hjelp og ikke bli selvsikker nok til å gjennomføre søket på egenhånd.

Jeg har en egen teori, hvor jeg ved bruk av Smeller, vil kunne lage en bedre jakthund (søkshund). Og i dag kom jeg et steg nærmere slik at teorien begynner å ende opp med noe som fungerer i praksis! Det har vært en stund siden jeg har trent jakttrening med Lykke. En del andre ting har vært nødvendig å jobbe med; sosialisering, hverdagstrening, ro og ”findressur” på klasse 1 – nivå. I dag tok vi en runde på Sando hundesenter og jeg må si jeg var spent på hva som ville komme…. Det kunne være fugl på området og jeg var ikke helt sikker på at apporteringen ville fungere slik som den var fra forrige treningsperiode. Derfor utstyrte jeg henne med langline, la ut fire dummyer og planla et par hundre meter felt – uten funn – i tilfelle hun ”fikk det i beina og ikke i nesa”. De siste 100 meterne var det lagt ut fire mulige funn.

Og slik gikk det:

Jeg satt henne i søk og vi jobbet oss rolig bortover jordet. Og som hun søkte! Hun hadde på nesa fra første stund og vi jobbet sammen som et team. Jeg klarte å lese henne bra og følge henne i arbeidet og hun leste meg enda bedre og fulgte mine retningsskifter som den største selvfølge. Og som hun fulgte opp fert! Hun jobbet raskt nok, men veldig nøyaktig. Siden hun jobbet så ryddig, kortet jeg ned den planlagte tomme teigen og gikk inn i området hvor jeg hadde lagt ut dummyer. Jeg kunne se hvordan hun ”slo” på ferten på en 5-10 meters avstand og det var ikke antydning til og ikke følge opp vitringen for så å velge beina i stedet. Det var som en drøm og jeg var så utrolig stolt! Hun søkte og jobbet over all forventing og da hun i tillegg apporterte som en liten Gud – ja da fikk jeg min bekreftelse på at jeg har valgt riktig vei!

Neste økt fikk hun søke uten langline. Jeg var sikker på at vi nå var på samme kanal og at hun ville avlevere apporten villig. Og hun leverte på samme vis.

Jeg vet ikke om dette er forståelig og om du som leser forstår hva jeg nå forsøker å fomidle; men jeg jobber for hunden min – hun jobber ikke for meg. Jeg tilrettelegger for trening og læring og bygger belønningsstrategier som skal gi henne nødvendig motivasjon og informasjon til å forstå hva som gjelder. Og i dag høstet jeg frukter.

Vi har langt igjen. Jeg har gitt det minst to år før jeg i det hele tatt tenker at jeg har en grunntrent hund. Jeg har lagd en god base både når det gjelder jakttreningen og finsøket og nå i vinter vil jeg bruke en del tid på grunnlydigheten. Den vil jeg ha bruk for når vi går over i neste fase av jakttreningen hvor ro i oppflukt og mange andre utfordringer vil kreve mer kunnskap enn hun har nå. Og mer kunnskap om jakttrening enn jeg selv har for øyeblikket.

Jeg må finne gode arenaer for å lære mer og i mai har jeg hyret inn Thomas Stokke som trener. Jeg skal oppsøke flere arenaer og sørge for at jeg blir en god lærer for hunden min. Det er jo vanskelig å lære bort å danse Tango hvis man selv ikke kan trinnene…

Ta gjerne kontakt om dette vekker nysgjerrigheten – jeg jobber med stor tro på at dette vil bære frukter!