Foto: Fra internett / NRK
Jeg kjenner ikke Maren. Jeg kjenner ikke hundene i tv – serien. Jeg kjenner ikke eierene til hundene. Jeg kjenner ikke historikken.
Jeg har jobbet med hunder og eiere med store og små problemer. I omtrent 40 år (beklager hvis det oppleves som hersketeknikk) har jeg tilbragt det meste av tiden min blant hunder – og menneskene (som regel) bak hunden. Jeg har kommet til kort – og av og til langt. Vi har av og til fått til gode resultater. Og vi har av og til stått helt fast. Av og til får hundene nye hjem. Av og til er avlivning vår eneste løsning. Noen ganger blir de medisinert. Andre ganger trylles det frem løsninger som vi nesten ikke selv kan forstå. Jeg har sett tusenvis av hunder. Og like mange eiere. Og jeg har brukt tusenvis av kroner og timer på å tilegne meg kunnskap og prøve å forstå hva som er best; etisk, moralsk, metodevalg og hva som er best; for hund – og eier.
Foto: fra internett
Jeg har fulgt med på noe av responsen på TV-serien «Fra bølle til bestevenn». Jeg har selvfølgelig også kikket på serien og etter all kritikken Maren får, så tenker jeg: Er det også noe galt med meg? Hvorfor reagerer jeg ikke på lik linje som en del av mine kollegaer og kaster forbannelse over både trener, deltagere og programmet? Jeg kan ikke si at dette er så ille. Jeg synes Maren gjør en god jobb på TV og at vi «belønningsbaserte trenere» også bør ha samme menneskesyn som dyresyn.…
Noe som kjennetegner belønningsbasert trening er vi hele tiden fokuserer på det vi vil at hunden skal gjøre, ikke alt han ikke skal gjøre. Vi har et overordnet dyresyn der vi unngår straff og å påføre dyr ubehag, frykt, stress og det meste som er ubehagelig. Det ser ikke ut som vi har det samme menneskesynet…
Jeg kjenner et visst ubehag ved å stikke haken frem og mene noen annet enn den gemene hop. Vi vet jo at det finnes konsekvenser innad i vårt kollegiale miljø, at dersom man hevder noe annet enn det de fleste er enig om at man skal mene og hevde – så risikerer man sitt gode navn og rykte, ryggene vendes og miljøet kan fort bli isende kaldt.
Jeg sier ikke noe om metodevalgene Maren tar. Verken på den ene eller andre måten. Til det vet jeg altfor lite. Og i denne sammenhengen betyr det heller ikke så mye. Det jeg vil til livs, er at vi må slutte å være slemme mot hverandre. Det er opplest og vedtatt at vi ikke skal være slemme mot dyr. Men heller ikke mot våre kollegaer! Jeg har lest at enkelte sier; Dette er det verste jeg har sett!!! Det kan jeg si med hånden på hjertet; Det er det ikke!
Hvis dette er det verste du har sett, så må du se mer! Se mot andre miljøer. Se mot andre arter som trenes. Eller gå en tur på skauen og møte på en hund som ikke kommer på innkalling…. Eller ta dere en tur på treninger og se hvordan enkelte trener inn apport…. Eller får hunden til å sitte eller være i ro når vilt får fart på seg. Eller grisen som ble kastet ut i en strikk i en fornøyelsespark i Kina. Uten at disse eksemplene nødvendigvis skal sidestilles. Eller en million andre eksempler som er langt verre enn å trampe i bakken og si nei. Eller å ta leken ut av munnen på en hund som ikke vil slippe – rett og slett fordi man malte seg inn i et hjørne og var fullstendig åpen på at en var veldig usikker på hvordan det skulle løses.
Foto: Internett
Det står skrevet at vi altfor ofte ser splinten i andres øye, men ikke bjelken i vårt eget. Det sies at misunnelsen ofte er sterkere enn kjønnsdriften… Hva er det dette dreier seg om? Vi belønningsbaserte trenere straffer jo hele tiden – ved at hunden mister muligheten til å få belønningen den har lyst på (noe behagelig fjernes / negativ straff). Er det snilt? Eller er det blitt snilt fordi vi har intensjon og hensikt om at det er en «snill» form for straff og gjør det med «et glimt i øyet». Når vi avslutter belønninger og tar leken / godbittilgangen vekk fra hunden, så fjerner vi noe behagelig / noe hunden vil ha og dermed så står også vi – i ytterste konsekvens – i fare for å male oss inn i et hjørne.
Tror dere at det motsatte av straff er belønning? Og vice versa ? Det motsatte av belønning er fravær av belønning. Det motsatte av straff er fravær av straff.
Hundetrening er ikke lett. Og det blir ikke lettere at våre kollegaer har tatt på seg ytringsfrihetens stemme og kritikernes briller. Slåss heller for de viktige sakene. Det er nok av folk som ikke er snille med dyra sine. Og det er nok av folk som ikke er snille mot sine kollegaer.
Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv….
Note: Jeg har valgt å moderere noen av mine eksempler da jeg tar lærdom av tilbakemeldinger som har kommet. Jeg får gå foran som et (forhåpentligvis godt eksempel) og ikke navngi eller generalisere noe eller noen. Beklager hvis noen føler seg urettmessig støtt !
Gro Saugerud - min blogg 