Blogg 4. Saga`n om Saga: Apport!

Saga er et naturtalent når det kommer til apport – og reklame…

Vi har tatt en tur på hytta. Et par fridager midt i uka gjør seg best til fjells – da finner jeg roen og må la 1000 ting hjemme stå på vent. Jeg blir litt strengere med meg selv på hytta og når det kommer til «å svare på mail så fort jeg kan» – nå lar jeg de få ligge litt og så tar jeg det når jeg er ferdig med å slappe av… 

Slappe av gjør jeg når jeg kan ta med hundene mine, kamera, noen apporter og rusle rundt på tur. Det er litt snø i fjellet. Akkurat passe så jeg kan gå på tur, akkurat passe så hundene kan base litt. Og akkurat passe til at jeg begynner å glede meg til jul! 

Saga er 4 måneder og frem til nå har jeg brukt lek som en bevisst vei frem mot kommende oppgaver. Ball-leken har flere fremtidige oppgaver; den skal primært være en superforsterker, men gjennom lek med ball har jeg også tenkt kommende apport. Ball er jo på sett og vis en regel-løs leke. Det gjør ingen ting om hun tygger, hvordan hun leverer, om hun ikke henter den eller om hun vil ha den for seg selv. Men gjennom denne leken kan jeg manipulerer henne i riktig retning for kommende dummie. Eller fugl.

I starten var hun ikke så interessert i ball. Hun kunne tusle etter, men lot ofte vær å gripe. Hvis hun tok den, labbet hun ofte vekk fra meg og hvis hun kom til meg, slapp hun den ofte på veien. 

En dummie har jo en oppgave i kraft av å være en dummie. Vi har forventinger og regler knyttet til en dummie; den skal ikke tygges på, holdes stabilt, hun skal løpe til apporten, gripe, løfte, snu og returnere til meg og levere den. I det ligger det at hun ikke skal slippe før jeg ber henne om det. Når noe ( i dette tilfelle dummien) har en oppgave / en hensikt, så legger vi ofte til et sett med regler. Og her er det mange konflikter som starter når man trener en apportør. Jeg tror at våre forventninger, holdninger og krav til gjenstanden som brukes (dummien, fuglen, treapport), føres over på de krav jeg setter til den utrente hunden. 

Gjennom lek med ball har jeg fått frem atferdene jeg ønsker å ha som et fundament:  løp til ballen ( ikke etter), grip, løft, snu, hold fast (ingen tygging), intensitet ut til apporten og inn til meg – og lever den i hånden min. Alt dette fungerer med ball. I dag ville jeg teste; hvordan ser det ut med en dummie?

Jeg er i mål med Lykke for lengst – hun apporter til lands og til vanns!

Jeg tok med en passe stor valpedummie og rett og slett testet. Gjennom «testen» ville jeg se hva jeg har å bygge på.  Hva bor i henne nå? Hva skal jeg styrke? Hva skal jeg beholde? Hva skal jeg tone ned? Jeg har ikke satt på noe signal, så jeg måtte bare trigge hennes nysgjerrighet og så håpe at atferden gikk av seg selv. Og det gjorde det. God fart ut (avstand ca 5 meter), gripe (måtte bare finne ut av hvordan en sånn dings som ikke er rund skal få plass i munnen), løfte, løpe tilbake til meg og stoppe hos meg og få maaaasse skryt for innsatsen. Hun holdt den i munnen under hele belønningsseansen og jeg kunne ta den ut av munnen hennes med et «takk». 

Lykke og Saga

Lek er altså ikke bare lek. Det er kommende arbeidsoppgaver, kommende grunnferdigheter, relasjonsbygging, konfliktdempere, kravløse problemløsere og det kommende toppbelønninger. Det er faktisk det magiske nøkkelknippe som åpner hundens læringsdører og de kan være svært verdifulle hvis en og annen dør skulle gå i vranglås.

Jeg tror hun har gått en god skole. Hun har jo ligget ved bena mine når jeg jobber på mac`n  med alt som må gjøres med hundesenteret`. I det inngår selvfølgelig markedsføring og PR. Så hun passet på å holde apporten helt riktig i forhold til at det optimale skrytebilde kunne pryde førstebildet på bloggen! Naturtalent på det meste, denne spanielen her 🙂

Lykke synes at en tennisball er verdt en million….

Saga`n om Saga, del 3: Det går bedre og bedre dag for dag…

Saga synes at broren sin er litt dum…

Saga nærmer seg 4 mnd  (15 uker) og vi galopperer videre med all forberedende arbeid for den kommende voksne hunden. Akkurat nå er hun i en slitsom periode hvor hun vil mye, men kan lite. Hun kan stoppsignal og vi har får på plass noen rutiner, men det er langt igjen til at jeg kan gi henne et signal (kommando) og så skjer det noe…. 

Det er tirsdag kveld. Akkurat nå sover hun ved siden av meg. På gulvet. Hun har funnet roen helt av seg selv og ligger rett ut (kanskje ikke så rart i dag med 2 1/2 time lek og tur i regnværet, hviletid hjemme noen timer og så demohund på valpekurs i kveld). 

Hagefest!

Vanligvis må jeg hjelpe henne til å finne roen. Enten at hun må ha hviletid i buret eller på fanget mitt. Hun er ekstremt kosete og vil veldig gjerne kose seg på fanget. Hun må ha en dæsj med nærkontakt flere ganger om dagen og klatrer mer enn gjerne opp på fanget og koser og koser og koser… 

Hva har vi gjort siden sist ( blogg 2)? Tja – vi har vært på kurs i RIO (Ro i oppflukt) og hentet inn nyttige tips om hvordan vi skal trene inn sitt og andre kommende jaktferdigheter. Så nå er jeg bevisst på å generalisere atferden «sitt»  slik at hun vil og kan sitte i alle situasjoner og miljøer. Jeg har begynt å sette på signalet på sitt-atferden og tenker mye på å jobbe med selvbeherskelsen (altså Saga sin ; ikke min) og «belønningskontroll med glimt i øyet».

Dette er Astrid og hennes coker in action. Saga skal bli like flink en gang…

Så har vi vært på Husbandry-kurs og kommet et langt steg videre når det kommer til håndteringstrening. Hun er nå stabil i chin-target og også at hun kan legge seg på klippebordet med haka i bordplaten. Da har jeg begge hender fri og kan jobbe med begynnende vaksinerutiner og generell håndtering. Hun er trygg og fin og det meste går som en lek. Også å hilse på en mops med sin egen dialekt (han kommer fra Bergen, men det er sikkert ikke grunnen); masse snorkelyder i våken tilstand. Litt rart i starten. Helt «innafor» da det viste seg at han var en kul lekekompis (det var riktignok bare Saga som lekte, men han var tilstede…)

Saga og Ludvig

Vi har vært flere ganger i byen siden sist. Bytrening er mest for miljøtrening og det er mindre og mindre hun er redd for. Da hun var enda yngre, reagerte hun på biler og på hunder som bjeffet. Etter at hun har vært med på utallige kurskvelder og blitt eksponert for «livet», er det ikke så mye som vipper henne av pinnen. Det har skjedd enormt mye på 7 uker! Mye av grunnen er en normal modningsfase og noe av grunnen er bevisst trening. 

Bragernes Torg
Vi kaller det City-Agility

Vi har arrangert flere «hagefester» siden sist og dagens hagefest var helt rå! Valper og voksne hunder gikk sammen i en stor gruppe og alle fungerte helt topp! Hun takler nye hunder bedre og bedre og sosialiseringen som er gjort gir nå god avkastning. Vi hadde en «avskjedsdag» med søsteren hennes (Lykke) som skal til Tyskland og bli redningshund!

Smått og stort. Søsken og «andre»

Vi har fått med på kjøpet et trivelig bekjentskap fra Tyskland og Astrid hadde til og med lagd hundeleker som vi fikk i gave! Jeg vet ikke om hundene var helt enig at de skulle gis bort til meg eller om de mente at de heller skulle gis til dem (det er jo tross alt HUNDEleker), men det ble en «vill kamp» om lekene – og da har de jo allerede bestått testen! Hundene vil ha dem!!!

De er miiiine!

Saga begynner å bli en fin demovalp på valpekursene. Hun kan nok til å vise øvelsene «steget videre» og lite nok til at man kan se hvordan vi trener det inn. Hun begynner å bli flink til å ligge i buret «på vent» når Maja og jeg underviser selv om det er et lite steg igjen til at hun er helt stille og tålmodig… (og DER måtte jeg minne meg selv på at hun bare er 15 uker….). Hun er fortsatt ikke så flink til å være forlatt uten at jeg er i nærheten. Men vi klatrer sakte videre. Eller krabber. For det går ikke så veldig fort…. Men det blir bedre og bedre dag for dag. 

En kort oppsummering om hva vi driver med nå:

  • søkstrening med Kong (hel Kong og miljøtrening; klatre, brøyte seg fram, gå på ting, under ting, gripe, leke, knallbelønne)
  • Sitt med fokus på fuglehundarbeid
  • Selvkontroll
  • Husbandry / håndteringstrening
  • sosialisering (folk & dyr)
  • miljøtrening
  • belønningsutvikling ( vi må speede opp matbelønningene litt…)
  • Være rolig inne
  • innkallingstrening med knallbelønninger
  • Er på valpekurs hver dag…..hovedsakelig som demohund 🙂
  • Hun sover hele natten
  • Valpebitingen er minimal
  • Nesten renslig (totalt 3 uhell inne på 7 uker)
  • Opplevd snø for første gang i dag
  • Krabbefart på (hjemme)alene – trening. 
  • Alle planer om å filme alt vi gjør er gitt opp. Jeg skal skjerpe meg. Vi skal i alle fall filme litt mer!

Konklusjon: Å trene (mye) med valpen er smart! Kanskje ikke den mest velformulerte læresetningen, men den er like sann som den er enkel. Å ha en plan gjør det hele mer effektivt. Og så er det jo så utrolig moro! Jeg får si det som en av mine hundekollegaer; hvis det ikke er moro, så gjør du det feil! Ny blogg kommer snart! 

Og så en liten note på slutten (skrevet tidlig morgen dagen etter skrytebloggen): Jeg tenkte Saga skulle få sove i senga sammen med meg i natt. Hun gikk fra å være en søvnig valp til å bli en «slangehund» med 100 hoggtenner. Hun var overalt med vidåpen munn og avsluttet hele seansen med å begynne med den karakteristiske gulpelyden av kommende oppkast…. Så da rakk jeg å få henne ned på gulvet før hun kastet opp og så ble det natt i bur allikevel. Så da sov hun godt og jeg bedre og dagen i dag byr på søkstrening på senteret og tur til hytta. Så da får jeg sikkert muligheten til å skryte mer en annen gang 🙂

Saga`n om Saga, del 2: 13 uker og full fres!

Saga som 9 uker gammel og på sin første sosiale samling; konfirmasjon
Ta en titt på denne 🙂

Saga er nå 13 uker og plutselig begynner ting å gå bedre. I går sa jeg egentlig det motsatte. Jeg kalte det for «helvetesalderen» siden hun var for ung til å ha noen kunnskap som var brukelig i hverdagen og gammel nok til å være mer aktiv (lengre i beina til at aktiviteten ble høyenergisk), krevde mindre søvn og behovene for fysisk og mental stimulering økte.  De to første ukene var jo ganske enkle siden hun sov, var liten (mindre), kortere i beina og ekstremt uselvstendig. De 3 neste litt mer utfordrende. 

Men ting kan fort bli bedre. Faktisk over natta. Og valpen kan gå fra terningkast 1 til 6 på kort tid. Det er mye som skal på plass og det er egentlig et utømmelig behov for trening. Valper skal sosialiseres med alt som har puls (og som hun skal forholde seg til i framtida), de skal miljøtrenes (så ingenting blir skummelt og alt er bare trygt og godt), de skal lære å lære, de skal lære det jeg har bruk for, vi skal utvikle belønninger og jeg skal lære henne å jobbe for å oppnå dem. Hun skal lære hvordan lek lekes så vi ikke får konflikter i belønningen (at hun ikke vil slippe leken, at hun ikke har godbitmanerer, at hun lærer hvilke belønninger hun skal få og når hun kan få ta dem osv). Alt dette skal skje i løpet av døgnets våkentid og rekkes mellom hverdagen og livets sysler. 

Fra bytur for et par uker siden

Jeg har trent hunder i 40 år. Jeg lever alene i huset selv om både kjæresten og eldre barn er involvert i livet hennes. Og hushunden Lykke. Og moren min (som faktisk frem til nå har vært veldig flink til å følge valpereglene som er satt og faktisk bidrar til å lære valpen til å bli flink). Hvorfor jeg nevner moren min, er fordi hun går inn i som eksempelets makt om at voksenopplæring er noe av det vanskelige (vanskeligste) i hundetrening. De som går på kurs hos meg får historien om moren min og hennes bidrag til hundetrening av hundene mine. Den er fortalt med masse kjærlighet og humor og de fleste som hører den, kjenner seg godt igjen…

Jeg har tilrettelagt liv for hundehold, inngjerdet tomt, treningsanlegg på 1200 kvm og masse venner med hunder som blir og er hennes hundevenner. Jeg har tid, treningsplan og gjennomføringsevne. Jeg vet hvor jeg skal og vet sånn nogenlunde hvordan jeg kommer dit. Nå som jeg har (en aktiv) valp, tenker jeg på de jeg har på valpekurs som ikke har hatt hund før, har ett eller flere barn og et liv som er litt mindre fleksibelt enn mitt….

Jeg tenker at det må være en sjokkartet opplevelse når man tror man kjøper en valp og ender opp med en variant av Tyrannosaurus Rex, Piraja og hund…. Det er armer og bein og tenner. Det er tidlig opp, sent i seng, våkenetter, nye lyder, valp på bordet, i sofa, i buksebeinet og tenner som gnager på det meste. Men dere; det blir bedre ganske fort hvis man trener inn smarte grunnferdigheter og lærer konseptene om hundetrening. Det billigste er å kjøpe valpen – uansett hvor mye den kostet. Nå kommer utgiftene; til kurs! Valpekurs er bare en nødvendig start. Så tidlig som mulig! Så kommer resten! Hva resten er, er opp til hver og en. Men hold flyten og bli med på videre valp, belønningskurs, sosialiserng, spesialkurs / fordypningskurs for den kommende hundesporten du vil drive (jakt, lydighet, agility etc). Vær i forkant av kunnskapen du trenger så du ikke alltid er på etterskudd av hva du burde ha gjort… Hunden utvikler seg hele tiden og lærer i ett sett. Både det du vil at den skal gjøre – og det du ikke vil.

Læring er et tog som ikke nødvendigvis går på skinner og som dundrer i vei uansett om vi står på perrongen eller ikke….

Vi har jo noen rare pedagogiske konsepter når det kommer til hundekurs. Vi tar på oss jobben å lære bort noe til noen som ikke kan noe slik at de skal lære bort det de ikke kan til noen som heller ikke kan det… Prøv det på en rideskole…. Sett en utrent rytter på en utrent hest og se hvordan det går.

Fra januar vil vi gjøre noen endringer på kursene våre – rett og slett fordi jeg har fått noen nye ideer som deltagerne våre vil nyte godt av. En av ideene skal tas allerede i bruk på neste kurs. Nå er jo alt ferskt (det er litt over 6 år siden jeg hadde valp sist) og jeg ser at det er en del ting som er smart å gjøre og som jeg hadde glemt at jeg gjorde… Noe har man bare i «ryggmargen» og det blir en form for taus og ubevisst kunnskap. Nå skriver jeg opp alt jeg gjør og er på en form for «frem fra glemselen – reise». Og det vil våre kursdeltagere nyte godt av!

For å oppdatere hva hun nå kan:

Chintarget med omvendt lokking og godt trykk i hånden

Hun begynner plutselig å tilby å legge seg inne og forstår belønningskonseptet bedre!

Hun sover ved bena mine når jeg har kontortid (stedenfor å bite i teppet, ledninger, løpe rundt, hoppe opp på meg, tulle med Lykke, hente ved i vedkurven)

Hun er helt komfortabel med å være i dobbeltburet bak i bilen

Jeg har satt på signalet på «sitt»

Vi jobber med bli-posisjon i sitt og dekk

Hun blir bedre til å legge seg, men ikke god nok til at signalet sette på enda.

Vi jobber med forkunnskaper til apportering

Hun søket opp begge hender når vi jobber håndtarget og vi jobber med frysposisjon i hånda (her har vi fått på en tilleggatferd; slikking. Så den må finjusteres litt)

Hun begynner å bli flink til belønningssignalene

Vi får flere belønninger å spille på

Selvbeherskelse og godbitmanerer

Innkalling går fortsatt veldig bra

Hun kan være ute i hagen sammen med Lykke uten at jeg er sammen med henne.

Være rolig på fanget når jeg løfter henne opp ( selv om hun egentlig er full av maur og lopper i blodet, mark i rumpa og uro i kroppen)

Hun er nesten renslig

Hun går i trapper

Hun ligger i bur om natten og buret er nå på vei ut av soverommet. Hun flyttes sakte men sikkert lenger og lenger ut mot gangen og etterhvert skal hun sove sammen med Lykke og ikke oss.

Dette er våre «minefelt» ; det som er vanskelig:

Alene inne i huset (alene i den forstand at hun ikke ser meg, men at jeg fortsatt er i huset)

Gå pent i bånd (nå må jeg passe meg siden hun har gått fint helt frem til nå. Nå må jeg ikke bli lat og la henne ture frem! Dette skriver jeg som en påminnelse mest til meg selv…)

Fortsette sosialisering siden hun kan være litt forsiktig med hunder og myk i sin kontakt med mennesker.

Miljøtrening til alle døgnets tider (mørket er litt skummelt).

Saga`n om Saga fortsetter og 2 blogger er skrevet på 5 uker. Snart kommer Podcasten som gir deg mange tips og råd og hvor vi forteller om hvordan det er å ha valpen i huset! Følg med på Voffordet? Vi kommer snart med nye epiosder (hør gjerne på de 10 som allerede ligger ute – du finner dem på Spotify!)