En dødssyk hund uten symptomer…

Ja, ja – så ble det vår tur med livmorbetennelse på en av hundene; Lykke. Lykke fyller 9 år i februar og er vel innenfor «middeladrende» tispe. Mange har sendt oss meldinger med ønske om god bedring og masse hjerter og fine ord! Det har vært så koselig! Noen har også spurt om hvordan jeg merket det. Derfor denne bloggen.

Jeg merket faktisk ingenting som var spesielt unormalt eller som kunne indikere hvor syk hun egentlig var. Allmenntilstanden var tipp topp! Til og med på undersøkelsesbordet helt frem til hun ble bedøvet. Jeg opplevde ikke at jeg hadde en syk hund. Selvom dyrlegen kunne fortelle meg at en dag senere kunne være for sent… SKUMMELT!

Det startet med symptomer på en urinveisinfeksjon for en uke siden. Urinprøve ble tatt og medisiner ble gitt, med beskjed om at hvis det ikke ble bedre etter noen dager, måtte jeg kontakte veterinæren igjen. 

Ting ble raskt bedre og antibiotikakuren ble avsluttet fredag. Ingen tissing inne og hun var i superform. Fredag ble hun satt på hundehotell og mandag fikk jeg beskjed om at hun hadde tisset inne. Time til veterinær ble bestilt tirsdag da urinveisinfeksjonen åpenbart ikke hadde gitt seg. 

Da jeg hentet henne mandag var hun som vanlig kvikk, glad og full av energi. De kjenner henne godt på dyrehotellet, og hun var sitt vanlige «jeg» hele helgen. Ikke mer tissing enn normalt (bortsett fra mandag). Ikke mer drikking enn vanlig. 

Mandag kveld spiste hun ikke opp maten sin – noe som kunne forklares med at hun hadde fått mat på hotellet før jeg hentet henne (noe jeg glemte bort før kveldsforingen hjemme). Tirsdag morgen spiste hun som normalt. Var glad og pigg, løp ut i hagen og var helt normal.

Vi hadde time hos veterinæren 13.15 på tirsdag. Før avreise til veterinæren, slapp jeg begge hundene ut i hagen og så at hun var litt hoven bak i kjønnsåpningen. Jeg har en hund som «tørrløper» så jeg aner ikke når hun har løpetid. Det eneste jeg kan se det på, er innbilt drektighet  som jeg beregner ca 2 mnd etter løpetid. Jeg må jo si at tanke slo meg at jeg hadde med løpsk tispe å gjøre og at blod i urinen kom fra løpetiden. Men – på veien ut i hagen hoppet hun opp på putekassen hvor lokket var fullt av vann etter regnværet. Det gjør hun aldri. Og hun var åpenbart tørst. Jeg hentet derfor vannskålen og fylte den full og etter kort tid, så var den drukket tom. Det var første gang jeg mistenkte at det var noe annet enn en urinveisinfeksjon og livmorbetennelse kom opp som en tanke…

Hos veterinæren var hun glad og blid. Allmenntilstanden var upåklagelig, men den nye urinprøven vekket mistanke hos veterinæren. Den hadde omtrent samme konsistens som vann. Så ble det tatt blodprøve. Med en CRP på over 100 var det åpenbart noe mer på gang. Ultralyd bekreftet mistanken; lukket livmorbetennelse og hasteoperasjon. Veterinæren tok et skjedeutstryk og antok at hun hadde hatt løpetid for kort tid siden.

AniCura skriver:

Hvem får livmorbetennelse?

Det er fremfor alt middelaldrende og eldre tisper som utvikler livmorbetennelse. I enkelte tilfeller opptrer det også hos svært unge tisper. Symptomene kommer vanligvis fra noen uker til et par måneder etter løpetid, i den perioden i syklus som kalles diøstrus eller metøstrus.

Symptomer

Hvis livmorhalsen er åpen (såkalt ”åpen pyometra”) vil symptomene vanligvis være:

• rødbrun, illeluktende utflod fra kjønnsåpningen. 
• Det hender at flytningene kommer så tett etter selve løpetiden at det oppfattes som en forlenget løpetid. 
• Noen ganger er flytningene fra skjeden mer sparsomme, og man ser bare at hunden slikker seg bak, mer enn normalt.

I noen tilfeller er livmorhalsen lukket (”lukket pyometra”):

• Man vi ikke se flytninger.  
• Livmoren blir da helt fylt med puss, og vil kunne bli svært stor og utspilt.
• øket drikkelyst og urinering
• etter hvert nedsatt allmenntilstand. 
• Noen hunder kan få nedsatt appetitt
• brekninger
• diarré
• buksmerter
• stiv gange (kan av og til oppfattes som halthet)
• forøket bukomfang. 
• Feber eller temperatur under normalområdet vil kunne sees etter hvert
• likeså rask respirasjon og hjerterytme.

Livmorbetennelse kan utvikle seg raskt, og kan i mange tilfeller bli svært akutt. Hvis hunden ikke kommer til behandling vil livmoren kunne sprekke, og hunden vil da få blodforgifting.

Når bør veterinær oppsøkes?

Dersom  hunden viser noen av de ovenfor nevnte symptomene bør veterinær oppsøkes snarest. Det er viktig å huske på at noen av tispene bare har ett av symptomene, og kan likevel være på vei til å bli svært syke.

Alle tisper som er noen år gamle, og som har hatt løpetid for relativt kort tid siden og plutselig ”ikke er seg selv” bør undersøkes for livmorbetennelse hvis det ikke er andre åpenbare årsaker.

Så hvilke av disse symptomene kan jeg se i etterpåklokskapens lys:

• urinering ( i mitt tilfelle; tisse inne en gang)
• Hun har slikket seg mer bak (det kan vi se pga sår vulva), men ikke observert av meg. Jeg hadde henne på dyrehotell de 4 dagene før livmorbetennelsen ble oppdaget og da kan hun ha slikket seg mer enn normalt
• drikkelysten kom samme dag hun ble operert

Nå ligger hun hjemme og det er et døgn siden operasjonen. Da hun kom til seg selv og var ør og susete, ble hun redd for alt og alle og jeg måtte komme ned og hente henne. Hjemme var hun trygg, sov seg gjennom kvelden og slet seg gjennom natten. Jeg hadde fått bra med medisiner som smertelindret henne og fylte på etter behov, men det ble en nokså søvnløs natt. Natt nummer to har gått mye bedre. Hun er håndforet nå på morgenen, men har åpenbart mindre matlyst. God belønningsrutiner gjør at hun tar maten i form av «godbiter». Hun gir meg et «touch» i hånden og jeg kan «belønne» henne med 3 – 4 godbiter. Ellers spyttet hun bare maten ut igjen. Jeg skal ta turen ned til veterinæren igjen og kjøpe litt mer av våtfôret som jeg fikk med meg for første døgnet. Hun spiste det langt bedre og god næring er viktig for god bedring. 

2 dager har gått og på dag 3 skal vi inn til kontroll igjen. Dett er fortsatt fare for betennelse i buken, så hun må følges opp videre. Det er virkelig en vekker at man kan ha en hund som er så syk, uten at man kan se det…. 

Takk til AniCura Drammen for super behandling og rask beslutning. Jeg har fått god rådgivning og super oppfølging. Nå satser jeg på at Lykke blir bra og at nye skogturer venter om en 10 dagers tid.