Hundeskolen del 5

Aktivisering

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Femte episode handler om aktivisering.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør programmet om aktivisering her ca 39.40 min inn i sendingen

Nederst i bloggen vil du finne link til de andre 4 programmene på NRK / P1

Foto: Gro Saugerud

For å få en harmonisk hund, krever det at vi engasjerer hunden med både fysisk og mental aktivisering. Det er noe som heter at «lediggang er roten til alt ondt» og det er også en relativ sannhet når det kommer til hunder. De fleste hunder krever mye på bakgrunn av sin art, men det finnes en del raseforskjeller. Aktivitetsnivået vil også variere en del ut i fra alder og man kan tenke seg at en yngre hund krever med enn en gammel.

Mange synes at det å gå en tur på en time er mye og oppleves som langt. Men det er fortsatt 23 timer igjen av døgnet. Og det er også lenge… Mange hunder lever et altfor passivt liv og mye handler om å vente på at noe skal skje. I den sammneheng vil jeg også påpeke bruk av bur og at denne trenden ikke nødvendigvis har vært til fordel for hundene. Mange hunder er i bur om natten og også når den er hjemme alene om dagen. I tillegg er de ofte i bur hvis eieren skal andre ting i løpet av døgnet. Mattilsynet er svært skeptisk til dagens burbruk og jeg deler bekymringen.

(bilde fra internett)

Hva kan man gjøre med hunder utenom den vanlige turen? Det finnes et vell av hundesporter. Rallylydighet, lydighet, Agility, bruks (søksarbeid i skogen som innbefatter spor, felt og rundering), IPO, Spesialsøk / Smeller / Nosework, Trix, Freestyle, Flyball, utstilling eller andre mer krevende former som redningshund, spesialsøkshund (veggdyr, sopp og råte, skadedyr mm) eller andre yrkeshunder. Andre aktiviteter kan være ski (slede, pulk, snørekjøring), sykling, kickbike, løping, kløve, balansere og bruke naturen som hundens eget helsestudio, CityAgility ( bruke byens remedier som en balansebane), apportere, jaktsøk, jakt, blodspor osv.

Det som ikke er så bra er å kaste ball, snøballer og pinner til huden. Det er ofte en mer stressbyggende enn godt er og man kan risikere å trigge andre atferder som man ikke har bruk for i hverdagen. Å lære hunden å løpe etter ting som beveger seg, er ikke alltid til det bedre. For deg er det en ball; for hunden er det et bytte. I dag kan det være en pinne som jaktes på; i morgen en jogger. Det er mye bedre om man gjemmer en ball og lar hunden søke etter den; det stimulerer nesearbeidet og stimulerer hunden mentalt.

Foto: Gro Saugerud

Lek skal ha et formål og være moro for både hund og eier. Hva i leken er det hunden synes er gøy? Når jeg leker med mine hunder så har det tre hovedformål.

1: Utvikle belønninger jeg skal bruke under trening

2: Bygge relasjon til hunden

3: Bygge opp atferder jeg kan ha bruk for siden (eks apport)

I leken finnes regler. Alt er ikke lov og jeg må ta hensyn til hvilke intensitet hunden har og at leken fremmer gode atferder. Gjennom lek lærer jeg hunden å engasjere seg i belønninger, stoppe og starte og «åpne hodet» for beskjeder gjennom reglene jeg setter i leken. Jeg ønsker en hund som er gal etter forsterkeren (belønningen; altså det jeg leker med), men jeg vil allikevel ha en balanse i hunden så det ikke koker helt over. Dette gjøres ikke gjennom grenser, straff eller ubehag, men gjennom kunnskap og forståelse for leksutvikling (som er et håndverk i selg selv).

Foto: Gro Saugerud

For mange er det overraskende at hunden krever mye. Her er det som nevnt store raseforskjeller hvor jakthunder og trekkhunder står i en særstilling. De fleste hunder krever mer enn mange tror, men alle behov dekkes ikke bare med fysisk mosjon. Derfor kan det være lurt å møblere turen med det vi kaller for «5 om dagen». Det betyr at man skal gjøre 5 ulike aktiviteter på turen som feks leke med faste hundekompiser, balanse, kontakttrening, ferdighetstrening, søk, problemløsning, triks mm.

Hvert å arrangerer vi «Hundens Julekalender» og denne finnes du på facebook (se link her).  Tanken er å inspirere hundeeiere til å gjøre 24 ulike aktiviteter med hunden fra 1. desember og frem til julaften. Og folk er kreative! Her har du noen ideer til årets kalendergave til hunden:

• Hunden får bestemme hvor turen skal gå
• lete etter maten sin ( strø alle tørrfôrkulene utover bakken eller gjemme de innendørs)
• gå tur med hundekompiser i skogen
• måneskinnstur
• trene apport
• skitur
• byvandring
• trugetur
• lang tur på et nytt sted

Og det finnes mye, mye mer! Gjennom kalenderen vil du få tips fra andre, legge ut bilder på facebooksiden og risikere å vinne en kjempegoodiebag (eller good dog bag som vi kaller det) på julaften!

Foto: Gro Saugerud

Jeg vil til slutt slå et slag for min favoritt aktivisering; søksarbeid. Dette er en super trening for hunder i alle aldre. Vi har gjort en storsatsning på et søkssenter i Drammen (se link til senteret her) og har 400 kvm  som hunden kan søke på. Nesearbeid er viktig for hunden og sliter den mer ut enn timer på tur. Det eneste som kreves er en hund som liker belønninger og en eier som er villig til å legge ned litt jobb, tid og krefter på å lære hunden hva den skal lete etter.

Vil du høre flere intervjuer og lese de andre blogginnleggene om Hundeskolen; ta en titt her:

Episode 1: Å skaffe seg hund: https://grosaugerud.wordpress.com/2018/11/11/hundeskolen-del-1/

Episode 2: Pisk eller gulrot: https://grosaugerud.wordpress.com/2018/11/13/hundeskolen-del-2/

Episode 3: Er det nødvendig med dressur? https://grosaugerud.wordpress.com/2018/11/27/hundeskolen-del-3/

Episode 4: Hundens språk: https://grosaugerud.wordpress.com/2018/11/27/hundeskolen-del-4/

(bilde fra internett)

Hundeskolen del 4

Foto: Gro Saugerud

Hundens språk og kommunikasjon

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Fjerde episode handler om hundens språk og kommunikasjon.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør intervjuet her 2.18.55 inn i programmet

Atferd hos alle dyr er vanskelig – hund er enda vanskeligere på grunn av interaksjon med mennesket. Ofte henter vi kunnskap om hundens språk gjennom språkbøker om ulver. Ulver er ikke hunder (de er riktignok samme art) og språkmessig kan de være nokså forskjellig. Tobias Gustavsson (SWDI) sier at å lære hundens språk gjennom å se på illustrasjoner av ulven, er som å lære om menneskets språk gjennom illustrasjoner av Sjimpanser…

Foto: Gro Saugerud

Hunder kan utvikle atferder den har fått gevinst på ( hvis jeg gjør si eller så, så hender dette…) og dermed kan de uttrykke ulike følelser / atferder på forskjellige måter som ikke alltid lar seg gjenkjenne fra standariserte illustrasjoner i bøker og tidsskrifter. I tillegg har raser ulike «dialekter» (arbeidsform, brytekamp, jaktlek, lyd, haleføring mm) og hundens språk forurenses av mennesker.

(bilde fra internett)

Er det mulig å forstå hundens språk? Jeg mener at det både er mulig og nødvendig. Det handler om å observere og tolke det som skjer og se helheten uten å trekke ut ett enkelt signal. Det viktigste er ofte det som ikke skjer. Og det er viktig å legge merke til begge deler; både det hunden gjør og det den ikke gjør.

Hunder har rundt 250 signaler. Signalene er i form av lyd (bjeffe, ule, knurre, pipe), taktile (berøring), lukt, mimikk, duft,  og kroppsspråket i seg selv (ragg, haleføring, vektfordeling, hastighet mm). De snakker hele tiden og mange signaler er små og nesten usynlig for et utrent øye.

Foto: Gro Saugerud

En av signalgruppene det har vært mye fokus på er hundens «aggresjonsdempende signaler». Disse signalene (slikke, gjespe, snu ryggen til, blinke med øynene, løfte labben, gå i bue mm) har flere funksjoner og kan av og til ha mer dekkende ord som «sosialt fremmende», «vennskapssignaler» eller «konfliktdempende signaler». For å komplisere det ytterligere, er ofte «dempende signaler» en overslagshandling. En slik overslagshandling kan tendere til å  bli et signal fordi vi responderer på det. De lærer altså språk utifra hvilke gevinster de har fått på å utføre en gitt atferd.

Mange spør om hunder kan skamme seg, føle anger, skyld, sjalusi og andre abstrakte følelser. Min erfaring er at det er lett å få frem atferder som kan se slik ut (det berømte «hundeblikket», at hunden snur seg vekk, legger seg på rygg mm) uten at hunden har gjort noe galt. Ofte er det nok å gjøre stemmen litt streng, vise frem en gjenstand og opptre som om hunden skulle ha gjort noe galt. Selv om den ikke har noe forhold til gjenstanden, vil den ofte agere som om den har gjort en av verdens største synder og jeg er derfor sterkt i tvil om hunder kan ha slike følelser. OM hunden kan ha slike følelser er jeg svært skeptisk til at de kan knytte noe de har gjort for lenge siden opp mot en reaksjon de får i samtiden.

(bilde fra internett)

Knurring er et trusselsignal og ofte et opptrappende signal som sier at hunden kan gå over til andre faser / trappetrinn i aggresjonene. Mange opplever det som skremmende at hunden knurrer, men det er allikevel et viktig signal som gir oss mulighet for å gå ut av situasjonen eller inn i problemet. Det kan være et tegn på at hunden mangler tillit til oss eller situasjonen, at den vil øke avstanden til den den knurrer mot eller den vil forsvare det den anser som sitt. Knurring bør behandles med hjelp av profesjonelle atferdstrenere og bør ikke bestraffes.

(bilde fra internett)

En av våre fansesaker er at hunder ikke skal hilse på hverandre i bånd. Dette skaper «uvaner» som gjør at hunder kan få ulike forventninger til hundemøter som kan gi problemer på sikt. Vi hindrer hundens kommunikasjon, skaper frustrasjon og kan komme opp i situasjoner hvor hunden blir redd og usikker. Hunder trenger god plass for å kommunisere og bånd hindrer dette.  Det blir som om du skal prate med gaffatape over munnen og henden bundet bak på ryggen. Altså ikke det beste utgangspunktet for en god dialog…

Foto: Gro Saugerud

Det er viktig at eier lærer hundens språk og at hunden får øve seg i sin sosiale kompetanse. Sosialisering er viktig og må gjøres riktig. Hunder må få hundekompiser som fungerer som en fast og trygg vennegjeng. I tillegg skal de lære at de ikke trenger å hilse på alle hunder. Hundelek må styres og overvåkes slik at hundene får gode opplevelser og riktige erfaringer. I  mange tilfeller kan hundeslipp i hundeparker være kun til glede for hundeeieren. Det er ikke moro å være den hunden som blir løpt etter og kastet i bakken, løpt over ende eller være den som er redd for de andre. Her krever stor kunnskap, god observasjon og rik tilgang på de rette hundene.

Gjennom riktig sosialisering er man med på å sikre hundens sosiale framtid. Målet er å trene hunden til å kunne beherske og manipulere sosiale situasjoner, kunne språket til labbespissene og kunne slappe av med balanserte forventninger til sine artsfrender.

Hundeskolen del 3

Trenger hunden dressur?

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Tredje episode handler om trening av hund og spørsmålet er om det er nødvendig å dressere hunder. Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør intervjuet her ca 2.18.00 inn i sendingen

Mange har et stort ønske om å ha en lydig hund, men mange legger ned altfor lite tid for å nå målet. Det ser ut som mange tror at hunden vokser seg rolig og lydig og at ting kommer av seg selv. Jeg kan røpe at dette skjer veldig sjelden….  De fleste hunder vokser på seg problemer og blir mer etablerte i sine «unoter» med alderen. Å få hunden som du vil, krever mye jobb, tid og kunnskap.

(Illustrasjon fra internett)

Det er viktig at hunder har visse ferdigheter, men hvilke ferdigheter de trenger vil variere utifra miljøet den lever, hvilke hundesport eller aktiviteter den skal delta på eller hvilke yrke hunden skal ha. Det vil være ulikt kontrollbehov ut i fra hvor hunden bor, hvem den bor sammen med og hva den skal eksponeres for.

(Bilde fra internett)

På våre kurs stiller vi et standard spørsmål; Hva skal hunden brukes til? Hvilke planer har du for hundeholdet. Majoriteten sier at de bare skal ha en familiehund. Vi er kjapt på banen med å fjerne ordet «bare» for å poengtere at en familiehund har ganske store krav knyttet til seg. Kanskje mer enn mange spesialiserte yrkeshunder som lever et liv innenfor sitt spesialfelt. En familiehund skal fungere i alle miljøer (les: i hovedsak forholde seg rolig og vennlig) , med alle typer mennesker, med innslag av flere typer dyr, være med på et vell av aktiviteter «til lands og til vanns», trenes av flere familiemedlemmer, passes på av venner og venners venner og mye, mye mer… Og det krever trening!

I utgangspunktet er det jo eier som bestemmer hva hunden skal lære og hva den skal kunne. Vi er allikevel styrt av lover og regler; både i form av metodebruk og hva samfunnet forventer seg av en god «hundeborger».

Link hundelov: https://no.wikipedia.org/wiki/Hundeloven

(bilde fra internett)

Vi som hundeeiere må ta hensyn til andre; til naboer, allergikere, til de som er redde eller de som ikke liker hunder. Det kan hende at det er kun du som synes at du har «verdens beste hund» og at ikke alle deler ditt syn på hunden din. I utvalget av hvilke øvelser som er ønskelig, kan det hende at noen også er nødvendige av hensyn til andre.

Andre spørsmål vi stiller på våre kurs er; «Hvordan ser hundeholdet ditt ut 1 år fra nå»? Deltagerne ramser da opp hva hunden skal kunne og hva den ikke skal gjøre. De må deretter gjøre en prioriteringsliste over hvilke øvelser som er viktig og øverst på pallen troner «gå pent i bånd» og «innkalling». Dette er to av våre hovedøvelser på kurs – og dette er overraskende nok det deltagerne bruker minst tid på å trene, men har høyest ønske om å lære.

«Gå fint i bånd» er nok en av de vanskeligste øvelsene å trene og det finnes ingen snarvei. Det er en kompleks øvelse som skal fungere med alle i familien og i alle miljøer. Og det gir oss mange muligheter til å være inkonsekvente…

Fra valpen er liten har den ofte fått mange fordeler med stramme bånd. Den kommer seg til hilsesituasjoner på mennesker og andre hunder, kommer seg til spennende luktflekker og andre ting som opptar en valp. De første ukene og månedene belønner vi valpen (ubevisst) for å trekke i bånd ved at den når frem til «livets belønninger» og dermed forsterker vi atferden vi strengt talt ikke vil ha.

(bilde fra internett)

Når det gjelder gå pent i bånd (og mange andre øvelser), utsetter vi hunden for tilfeldige og ofte vanskelige forstyrrelser i miljøet. Vi må trene på hundemøter, forbipasseringer og andre utfordringer i kontrollerte former før vi utsetter den for «livet selv». Det å øve i forkant under kontrollerte former, gir både hund og eier bedre forutsetninger, forkunnskaper og erfaringer som gjør «livet selv» enklere.

Foto: Gro Saugerud

Det er mitt ansvar å trene hunden tilstrekkelig slik at den kan leve i det miljøet den er tiltenkt å leve i.  Jeg unngår så langt det er mulig å bruke straff og ubehag og trener heller mer på det hunden synes er vanskelig med belønningsbaserte metoder og en gjennomtenkt strategi. Det fordrer mye av meg og krever innsatsvilje, tålmodighet, kunnskap og ha en treningsplan jeg følger trofast.

En hund som er lydig og er godt trent, har mer tilgang på frihet og et bedre dyrevelferd. Det gjør det lettere å være eier og det gagner omgivelsene. Hva er en lydig hund for deg? Hvilke ferdigheter skal hunden beherske? Og hva skal til for å komme dit? hvilke kunnskap må du selv besitte?

Som hundeeier og hundens trener bør du ha kunnskap om:

• Hundens språk
• Læringspsykologi
• Utvikle belønninger
• Rasen
• Arten hund
• Hundens helse og utvikling
• Hvilke øvelser / atferder som inngår i hundens fremtidige mål og hvordan disse trenes og etableres.

Man bruker 15.000 – 20.000 kroner for å kjøpe hund. I tillegg kommer fôr, vaksine, forsikring og utstyr. Mitt råd er å legge inn tilsvarende beløp som skal brukes første året på å kurse deg selv og hunden. Både innen teoretiske emner, hverdagstrening og spesialfelt som hunden skal brukes til (eks jakt, spesielle hundesporter, søk etc). Det ville jo vært kjedelig å kjøpt en Porsche som endte med å stå i garasjen fordi du ikke hadde råd til å ta førerkort. Da blir jo litt av gleden med en staslig bil borte….

(Bilde fra internett)

 

 

Hundeskolen del 2

Pisk eller gulrot?

Vi har nå lagd 6 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Andre episode handler om trening av hund og introduseres som «Pisk eller gulrot». Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Film om det å gå pent i bånd:

https://www.facebook.com/nrkbuskerud/videos/vb.107387162663/1083714188451986/?type=2&theater

Radiointervju / hør 02.18.55 inn i programmet:

Straff / belønning: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU01020818/17-10-2018?fbclid=IwAR29LmGZkp_pcNCepFHH4eKJXZNNkriV8laibGNInDAg01_dcWw3ru77A0Q#t=1h58m56.96s

Fra 1970 ble hundetrening sterkt påvirket av trender fra det harde til det myke(ere). Det kom mer og ny kunnskap og syn på lederskap ble forandret.  Rundt 1990 kom mer tekniske trender (eks. klikkertrening) og det mer gjennomtenkte systemet rundt belønningsbasert trening av hunder begynte å ta form.

Det er mange ideologier rundt hundetrening både hos den enkelte hundeeier og instruktører. Det bygges på ulike erfaringer, følelser, dyresyn og verdier.  Det knyttes også ulike innlæringsmetoder og krav til hunden utifra de ulike hundesporter og hverdagens behov for kontroll. Kravene som stilles til hundene,  varierer også ut i fra bedømmingskriterier i konkurranser og prøver og til press fra miljøet i hverdagen selv. Det betyr at hva som oppleves som nødvendig av belønning eller korrigerende tiltak, vil avhenge av en rekke parametere.

Dette er et betent tema og er noe som ofte kan sette sinnene i kok hvis det diskuteres. Er man orientert rundt belønningsbasert trening og i tillegg er dame, blir man fort kalt for «pølsetante» med trykk på p. Ferske valpeeiere stiller ofte spørsmål om de er nødt til å gi godbiter til hunden hele livet og er opptatt av når de kan slutte med godbiter.

Vi forsøker å være mer presise når vi snakker om «å gi en godbit». En godbit (eller matbelønning) er bare en av mange belønningsformer. Istedenfor å bruke ordet «belønning», bruker vi «forsterker» for å presisere at vi forsterker atferder og gjør de mer verdifulle for hunden. En godbit er heller ikke bare en godbit. Matbelønningene (og belønninger generelt) skal være noe hunden virkelig liker – ikke bare noe den spiser fordi den får det. Vi måler kvaliteten på belønningen ved å se på hundens atferd etter at belønningen er gitt. Hvis hunden spiser godbiten, vender seg vekk fra deg og heller prioriterer «å se at maling tørker» – DA er ikke kvaliteten på belønningen der den skal være. Vi ønsker en hund som tigger aktivt etter ny belønningsmulighet og gjerne tilbyr samme atferd (eller en ny) om igjen for å oppnå en ny forsterker.

Sammen med utvikling av metodebruk, stilles også større krav til hundefører, eier og trener.  Vi stiller allerede ekstremt store krav til våre hunder og da er det rettferdig å stille enda større krav til oss selv.  Hvilke ferdigheter bør en trener ha?

• basis kunnskap om innlæringsteori
• kunne planlegge trening (lage kriterieplan)
• ha nok disiplin til å holde seg til planen
• kunne sette mål
• ikke ha noe prestisje
• fantasi
• ydmykhet
• kunne kontrollere temperamentet

Og sikkert mange fler….

Når det er sagt; den perfekte hundetrener  er det perfekte mennesket – og det finnes ikke…

Men det kan kompenseres med

• en god plan (kvalitet viktigere enn kvantitet)
• korte treningsøkter (så hunden holder fokus)
• Eier / trener holder fokus (hva du gjør og hvorfor)

De fleste hunder lever ikke opp til hva allmenhetens forventninger til hva den kan klare. Og mange overdriver hvor godt de har trent hunden….

Vanskelighetene  er ikke å få dyr til å lære seg ting, men å få dem til å lære seg det vi ønsker. Som regel lærer vi dem noe helt annet.  Hunden lærer hele tiden ; ikke bare under planlagt trening. Det som er tydelig for oss er ikke nødvendigvis tydelig for hunden og under foredrag spør jeg ofte spørsmålet: hvorfor kjører du ikke på grønt lys?

Det blir som regel stille i salen før de får tenkt seg om. For det hender jo at man ikke kjører selv om lyset skifter til grønt. Årsaken er jo ofte at vi ikke er oppmerksomme, vi tenker på noe annet (eller gjør noe annet), vi kan bli forstyrret av andre ting i miljøet osv. Akkurat de samme grunnene til at hundene heller ikke alltid «hører» når vi gir kommandoer (eller signaler som jeg liker å kalle det).

Det at hunden ikke utfører atferden på signal, gir oss ikke rettighet til å påføre den ubehag og straff. Jeg tenker at når hunden ikke gjør som jeg ønsker, så er det fordi jeg har trent for lite, generalisert for dårlig, signalet er for dårlig befestet, at hunden synes det vanskelig eller andre svikt i mitt eget treningssystem. Vi tenderer jo til å trene på det hunden allerede kan og trene mindre på det som er vanskelig. Kanskje vi selv mangler verktøy for å få det til? Kanskje det finnes begrensninger i hunden som gjør at vi ikke når helt til topps dit vi ønsker?

Det er mye etikk i trening av dyr. Hvilken rett har jeg egentlig til å utsette en hund for noe vondt bare fordi jeg vil lære den noe?

Jeg har gjort meg opp en holdning som er forankret i et verdibasert tankesett om at jeg gjør det jeg kan for å unngå å bruke straff på mine hunder ( og andre dyrearter jeg trener). Straff definerer jeg i denne sammenheng som å påføre ubehag. Dette er min ledetråd og det jeg streber etter. Det krever mye av meg å legge grunnlaget så godt i hunden at behovene for korrigerende tiltak er så få som mulig. Jeg har en omvendt tankegang hvor jeg fokuserer på det jeg vil at hunden skal gjøre, framfor det den ikke skal gjøre.

Jeg vet at mange deler mine tanker og jeg håper at de som fortsatt lever i skyttergraven og skyter hunder med kanoner, forandrer mening, får ny erfaring og at all trening av dyr kan gå inn i fremtiden med belønningsbaserte metoder og verdier.

 

Hundeskolen del 1

Vi har nå lagd 5 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Første episode handler om det å skaffe seg hund. Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! 

Link 34.09 inn i sendingen:

Del 1: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-buskerud/DKBU01020418/11-10-2018?fbclid=IwAR2yeV3sZ6XFV2iRBDJzyf7bfTGegXhFz9QFaOnfuGTMfUyhV43agXwsS6I

Jeg har jobbet med hund profesjonelt i 25 år. Jeg var ganske ung da jeg startet Drammen Hundesenter (25 år), men hadde holdt kurs siden jeg var 14. Jeg var hjelpetrener og gikk i skole hos den eldre garde (altså de i hundeklubben som var 30-40 år…). Etterhvert holdt jeg kurs selv og  ble selvfølgelig utfordret av mer eller mindre erfarne hundeeiere (særlig menn) siden jeg var ung, jente og nokså fersk. Jeg hadde holdt på med hest siden jeg var 4 år og hund «hele livet», hadde dyr «under huden» og var ikke så lettskremt. Læringskurven var stupbratt siden jeg alltid måtte bruke de vanskelige hundene på kurset – og det måtte gi resultater for å være troverdig.

25 år etterpå (og i en alder av 50 ) så blir vi ikke utfordret (eller lar oss utfordre) på samme måte. Jeg elsker det jeg gjør, har lave skuldre, ingen prestisje og målet er å lære hundeeiere mest mulig om hundetrening og bidra til å skape gode «hundeborgere».

Tid

Flere og flere kjøper seg hund. Noen spontant og noen godt gjennomtenkt. Mange kjøper hund på helt feil tidspunkt i livet…. Og andre burde kanskje heller skaffet seg en katt. Jeg tror at mange ikke aner hvor mye tid som kreves for å trene en hund. Mange aner ikke hvor låst man blir med en valp i huset og hvor mye tid som kreves til trening av ferdigheter, mental stimulering og fysisk mosjon. Jeg har inntrykk av at mange som kjøper seg hund, forventer at den egentlig skal oppføre seg som noe helt annet enn en hund. Den skal være stille, ikke kreve så mye, den må kunne være alene hjemme, ikke røyte og mye, mye mer.

Rase

Mange kjøper hund etter ønske og ikke etter behov. Det er 400 raser å velge mellom og veldig ofte ser vi at feil rasevalg forårsaker mange problemer. Hunden oppfører seg ofte som den skal med tanke på hva den er avlet til, men dette harmonerer ikke nødvendigvis med eierens forventinger til hvordan det skulle bli. Kjøper man seg en vokter så vil den vokte. Kjøper man en gjeterhund, vil den som regel gjete (også alt annet enn sau). Kjøper man en hund som bjeffer i sitt arbeid (som for eksempel halsdrivende jakthunder), så vil den høyt sannsynlig også bjeffe i hverdagen.

Avl og oppdrett

Oppdrettere avler også på ulike linjer. Og det kan også legges vekt på ulike egenskaper i de ulike land. Det betyr at en rase kan være veldig forskjellig i sitt lynne, egenskaper og temperament – til tross for at det er samme rase. Ikke alle hunder som avles på fyller kravene fra raseklubbene og det er grovt sagt mulig å avle på det meste med stamtavle. Og også de uten. Som kjøper må du være kritisk til oppdrettere og det kan være en fordel å gå gjennom raseklubben og kjøpe hund fra godkjente valpelister.

Det er vanskelig å vurdere seriøsiteten til oppdrettere. De fleste er seriøse og har som mål å bringe rasen fremover. Men det er en sterk subjektivitet i vurderingen av hva som er en bra avlshund. En bra familiehund, brukshund etc er nødvendigvis ikke det samme som en god avlshund.  Om oppdretteren viser seg å være seriøs i sitt arbeid, så er det også en fordel at oppdretter er trivelig og imøtekommende også etter at valpen er solgt. Det kan være stor støtte i gode oppdrettere da de som regel kjenner både rasen, valpen og linjene godt, men det kan være en stor belastning hvis de tar på seg rollen som «overformyndere» etter at valpen er din. Sjekk ut ryktet både til linjene og oppdretter selv før du velger hvem som får være så heldige å selge deg en valp. Det hjelper ikke få verdens beste hund hvis du får verdens værste oppdretter med på kjøpet.

Redsel og aggresjon er en av de atferdene med flest synonymer i hundeverdenen. Aggressiv atferd kan beskrives av enkelte som «sær», «bitch», «sur» og forklares ofte med en spesiell hendelse som fjerner fokus fra arvbar risiko. Redsel beskrives gjerne som «sjenert», «filosofisk», «forsiktig» eller andre ting som tar fokus vekk fra det egentlige problemet. Sosial redsel har en høy arvbarhet og redsel er en av de atferdene som som påvirker all annen atferd mest.  Styr unna redde individer; om det er foreldredyr, slektskap eller valpen selv. Legg også stor vekt på helse. Kjøper man en trygg valp uten anmerkninger på sin helseattest, er man et stykke i riktig retning. Kjøper man i tillegg rett rase med rett personlighet, riktig kjønn, fra en god oppdretter og til rett tid i livet, vil man ha et godt grunnlag for gode opplevelser med hunden.

Hvor enige er familien på forhånd når det gjelder å kjøpe hund? Vil alle ha og vil alle ha samme type hund? 

Det er ofte et stort bonus å ha en velfungerende hund i huset. Ikke bare for de voksne, men også for barna. En av de store utfordringene med valp og barn i huset er biting (valpebiting). Selv med ganske så store barn vil dette ofte oppleves vanskelig. Barna blir ofte lei seg, redde og kan oppleve at valpen ikke liker dem. Særlig gjelder dette i de tilfellene der ett barn blir mer utsatt enn de andre.

Her kreves kloke foreldre og gode strategier. Bur er ikke løsningen på alle problemer (knapt nok noen) og skal brukes med varsomhet, men valpen kan skilles fra barn og voksne ved bruk av eks valpegård eller en trappegrind som gir litt pusterom i hverdagen. Valpen er ikke underholdning for barn og skal man få dette til å fungere både i nåtid og framtid, er det viktig å ha enkle kjøreregler. Barna bør ikke ha en oppdragerrolle i forhold til hunden og eventuelle konflikter må løses av voksne. For å få en barnevennlig hund, må man ha hundevennlige barn og det krever tid, forståelse, opplæring og god pedagogisk innsikt å få barn og hund med på laget.