Et magisk møte med ulvene…

27479523_10154852599716377_1230846186_o

Foto: Astrid Eidal

Denne bloggen vil være en av de mest emosjonelle jeg har skrevet på en stund. Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg har bekymret meg for om jeg ble dehydrert etter alle tårene som er felt i dag… Og hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg tenkt at sånne ting som dette skriver man i fylla eller i en eller annen rus….

 

Jeg har fortalt mange ganger at mitt arbeid med dyr ikke kun er basert på teoretisk og akademisk tilnærming. Jeg bruker alle sanser og tar ofte inn signaler og stemninger jeg ikke vet helt hvor kommer fra. Men alt hjelper meg i arbeid med dyra og det er ikke alltid måten jeg jobber på, lar seg forklare på et podium eller anerkjennes i faglige forum.

fullsizeoutput_95b9

Foto: Ellen Saugerud

For å forstå litt mer om historien som kommer, kan jeg si så mye at den siste tiden har vært tøffe prosesser i mitt eget liv. Jeg vil ikke gå i detaljer, men hjertet mitt har fått litt mer juling enn det tåler. Ikke rent fysisk, men på det emosjonelle plan. Alvorlig sykdom i familie krever mer styrke enn jeg føler at jeg har og sorger og gleder veksler gjennom dagen.

Jeg kan ikke forklare det som skjedde i ulvegården i dag. Jeg kjenner også en liten motstand mot å skrive om det. Rett og slett fordi det finnes mange skeptikere der ute som fort kan betvile min faglige forankring og seriøsitet. Men jeg velger å stå i min egen opplevelse og dele den helt utrolige historien

‘The reason it’s difficult to learn something new is that it will change you into someone who disagrees with the person you used to be’
– Disagree with yourself more»

fullsizeoutput_9346

Ulvene er nå i brunst og det er mye som skjer i ulvehegnet hele vintersesongen. Det er stort å sitte på 1. rad og se ulvens kommunikasjon. Det er mye testosteron i årene og skyheten viker litt for brunsten som herjer i kroppen. Ulvene er habituerte, men har fortsatt en forsiktighet for folk. I dag gikk Gard (snart 10 år) over en grense og oppsøkte en av våre besøkende – med en forsiktig nysgjerrighet – og snuste mot støvlene hennes. Vanligvis holder de en avstand på 2-3 meter, men i dag gikk han tettere på.

fullsizeoutput_95bf

Jeg opplevde ikke dette som noe farlig. Han var helt rolig, men jeg vil ikke at de skal komme så tett på oss. Vi har jo forskjøvet grensene for ulvens naturlig avstand (som er 45 – 450 meters fluktavstand til mennesket) og da må vi sørge for at vi ikke skaper situasjoner som kan forsterke ulvens dårlige rykte og bygge oppunder myten om at ulven er farlig for mennesker. Vi har et stort ansvar, men i de 11 årene jeg har jobbet med ulvene, har jeg aldri følt meg truet av dem. Snarer tvert i mot.

Jeg skulle ha med en gruppe til senere på dagen. Denne gangen var det tidligere sommeransatte som skulle inn og turen blir derfor litt annerledes enn en vanlig guidetur. Jeg fortalte de i forkant at jeg kom til å plassere meg foran i gruppa for å «prate med» Gard og se om jeg kunne gjøre noe for at han skal holde større avstand i fremtiden. Jeg vet ikke engang hvorfor jeg valgte å kalle det «å prate med», men det falt naturlig der og da.

En av de i gruppa spurte; «Har du med deg pistol i lomma eller?». Jeg svarte: «Nei, men jeg har kjærlighet i hjertet». Og så gikk vi inn i hegnet…

fullsizeoutput_9342

Gard (foto: Gro Saugerud)

Da vi kom inn i hegnet satt vi oss ned som vanlig; jeg satt meg i en annen posisjon enn det ulvene er vant til. Det var lite annen prat i gruppa og jeg var kun konsentrert på Gard. Da han kom opp til oss, begynte jeg å «snakke» med han på ulvens vis. Bruke samme signaler som ulven gjør og svare på de signalene han gav tilbake.

Jeg spurte de andre i gruppa om de hadde noe forhold til dyretolkere og jeg fortalte at jeg var en skeptiker og at det var absolutt ikke det jeg holdt på med. Jeg har sett og hørt ting som forbauser meg på positiv og negativ måte – og vet ikke helt hva jeg skal tenke og tro.

Det er da det skjer. Plutselig bare begynner ting å skje. Ulvene har lagt seg ned rundt meg og er helt avslappet. Alle tre ser på meg med blikk jeg aldri har sett før og plutselig blir jeg bare fylt av masse gråt og ingenting kan stoppe det. 2 av de som er med inn observerer det som skjer og kan fylle på med informasjon i etterkant. Der og da ble jeg helt overrumplet og jeg kan nesten ikke forklare det.

fullsizeoutput_9344

Arn (foto: Gro Saugerud)

En beskriver det slik:

«Å være medhjelper når Gro Saugerud guider inn til gaupe, fjellrev og ulv er alltid spesielt. I dag har jeg hjulpet til hos alle og to ganger inn i ulvegården. Etter hvert har jeg fått mange turer inn i til bl.a. ulvegården og hver tur er unik. Turen i dag blei veldig spesiell, mer spesiell enn andre turer. Gro med sin erfaring, er en meget dyktig formidler i alt som har med dyrenes atferd, språk og signaler. I dag blei det magisk fordi vi fikk oppleve en følelse av den kommunikasjon, forståelse og formidling……det vi egentlig ikke kan sette ord på, mellom menneske og dyr – Gro og ulvene. Vi som satt der følte på at nå skjer det noe, noe som skjer mellom Gro og ulvene og spesielt den ene av dem. Det er sterke emosjonelle følelser som er i sving. Tårene renner, det blir helt stille, ingen sier noe, ingen kameraklikkelyder. Ulvene ser på Gro, legger seg rolig ned, hodene hviler på utstrakte bein. Vi bare er der i sammen – stille. Det skjer noe spesielt der inne i ulvegården mens blåtimen kommer. Tiden står stille mens vi følger med på det som skjer – uten at det faktisk skjer noe, ikke noe annet enn det vi føler.  Gro Saugerud, tusen takk for at du er du og viser oss alle disse følelsene. Får ikke takket deg nok for det jeg fikk være vitne til i dag. Du har noe helt spesielt og genuint. Tusen tusen takk»

En annen forklarer det slik (hun er dyrereader):

«Endelig fikk ulvene din fulle oppmerksomhet. De hadde noe å si deg. Vanligvis er du okkupert og blokkert for hva de vil si deg fordi du prater med gjestene og forteller om ulvene. De har en enorm kjærlighet til deg og ser på deg med trygghet og føler seg trygge med deg. De har kjent deg hele livet. De har ventet på dette; å din fulle oppmerksomhet. Det var nå du var klar»

Og hva formidlet de? Det kan ikke beskrives hvordan dette ble kommunisert, men Arn hadde noe på hjertet… Da jeg satt meg foran i gruppa og på et helt annet sted enn Arn var vant til, kikket han på meg og «sa»: Du trenger ikke frykte oss». Jeg svarte han tilbake: «Det gjør jeg ikke. Jeg frykter ikke dere. Det har jeg aldri gjort. Så kom han opp til meg og la seg på to meters hold og holdt blikket mitt i det uendelige.

Gard hadde det sterkeste budskapet. Det kom i kast og farger og en energi som satt meg helt ut. Han sa: «Jeg gir deg kraften fordi jeg vet du trenger det nå». 

Jeg har jobbet med disse i 11 år. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Jeg kan ikke forklare det; bare fortelle det. Og i virkeligheten var det enda større.

Henning Kvitnes har lagd en nydelig sang; Vente litt på sjela…

For noen ganger må du bare vente litt på sjelen sånn at den finner frem til deg. Ja, noen ganger må du bare vente litt på sjelen. Så ikke gå din vei…

Jeg vet ikke hva du tror. Men jeg var der. Og mange med meg. Det var unikt og jeg tror på budskapet «Lytt til naturens stemme»… For det kan kanskje hende at den har en. Hvis vi lytter…. med alle kanaler og et åpent sinn….

 

fullsizeoutput_94e0

Arn (foto: Gro Saugerud)

 

 

 

Hiadoms – og andre dyr på Langedrag…

Jeg har jobbet på Langedrag i 11 år. 8 år fulltid og de 3 siste årene «mer eller mindre» – alt etter hvordan det passer inn med annen jobb i hundesenteret. Det er et utall historier fra «barnemunn» (i alle aldre) og jeg tror ikke det hadde vært vanskelig å fylle en hel bok med barnas refleksjoner over dyrelivet.

Rundt frokost – og middagsbordet deles mange historier og vi ler godt – og med hjertet – over alt det rare folk sier og gjør.

fullsizeoutput_9339

Henriette er fra Jevnaker og snakker Hadelandsdialekt. Det kan jo være en utfordring av og til hvis man ikke er vant til ord og uttrykkene derfra… Henriette hadde tatt med seg noen barn inn på revecamp og de hadde snakket om og kost med revene. For å lære enda mer om arten, så skulle de gå lenger ned i hegnet og se på Hiadoms. Edward; en liten gutt (som jeg tilfeldigvis kjenner) utbryter spontant; ÅÅÅ! Hva slags dyr er det??? Er det farlig??? Og gledet seg – om mulig – enda mer til å se det nokså sjeldne dyret han aldri hadde hørt om… Hiadomsen.

Henriette brukte noen sekunder på å skjønne entusiasmen og måtte forklare til en litt skuffet gutt at Hiadoms ikke var noe dyr, men hiet deres….

_DSC6219

Foto: Gro Saugerud

Det gikk ikke bedre med Lise Lotte da hun hadde undervisning på ridebanen og en av leiskolebarna spurte henne hva den ene hesten på tunet het. Lise Lotte er fra Lillehammer og også der brukes enkelte uttrykk som ikke alltid er like enkelt å forstå…  På tunet står en del heeeeelt like fjordinger og for å få rede på hvilken fjording han tenkte på, spurte hun tilbake: Åkken? Før hun rakk å tenke seg om, løp gutten avgårde og ropte Åkken, Åkken, Åkken!!!! – og Åkken var dermed blitt den nye yndlingen til barna… På torsdag kveld; dagen før leirskolebarnas hjemreise, spør vi alltid om de har fått seg noe favorittdyr. Og jammen i meg dukket ikke Åkken opp der også….

12

Det hender at noen av innhegningen står tomme i påvente av at dyr skal settes tilbake på kvelden. I ett av hegnene sto det en del bjørketrær; rett og slett som et naturlig innslag på området. Innhegningen står rett ved grusveien som benyttes til å kjøre turister med hest og vogn og en av turistene spør nysgjerrig hva som står bak gjerdene her. Kusken svarer kjapt: Det er Finske villbjørk. De må stå gjerdet inn så de ikke stikker av.

«Alt som står på internett er sant». Og alt som en kusk sier er tydeligvis også sant…

pexels-photo-256439

En annen gjest hadde fått rede på av noen venner at det skulle finnes Fjellgiraffer på Langedrag. Han hadde gått rundt i parken nesten hele dagen uten å se dem. Da han kom inn i butikken og spurte hvor Fjellgiraffene holdt til, fikk han til svar at de var litt skye og det var ikke så ofte noen så dem. Han fikk beskjed at de kanskje kom ned til kvelden…

Han ble ikke veldig blid da han skjønte at det ikke fantes Fjellgiraffer. Verken på Langedrag eller ellers  i verden…

fotokurs-18

En liten gutt på 7 år kunne ALT om gauper. Eller i alle fall nesten… Etter en lang prat hvor han kunne fortelle overraskende mange fakta om gaupa, spurte han; Du; legger gaupe egg eller føder`n levende unger..?

Om ikke det var nok, kunne han fortelle at han kunne se forskjell på gaupe og tiger. For er du i Afrika og ser en gaupe; da er du i gæ`ærnt land altså. Sa han.

Historien fortjener å bli gjengitt i sin helhet. En liten sjarmør som smeltet hjertet mitt!

Vi hadde altså hatt en super fototur hvor jeg guidet en gjeng fra Natur & Foto inn til de voksne gaupene. Jeg ble sittende sammen med 5 av gaupene for å ta noen bilder; siden jeg hadde klart å «miste» batteriet i fotobagen før guidingen. Jeg bare MÅTTE ha noen bilder før jeg gikk ut av hegnet for å fortsette dagen.

Utenfor hegnet sto en 7-åring som hadde – som sitt største ønske – å se gaupene. Han kunne veldig mye om gauper og det viste seg at han hadde akkurat lært om rovdyr på skolen. Han kunne fortelle at han egentlig ville lært mer om mår; men så hadde kompisen hans valgt mår. Og dermed valgte han gaupe (ikke så dumt valg vil jeg si )

Han startet med å fortelle at gaupa ikke spiste mennesker. Og det gjorde ikke bjørnen heller. Hvis den ikke ble redd. Hannbjørnen spiste riktignok sine egne unger, men han visste ikke hvorfor det… Men ulven spiste mennesker, sa han. Men da måtte jeg gå inn med litt faktaopplysninger og han parerte raskt med å si at «i eventyrene gjør de det…» (så takk til eventyrene som driver med vranglære… hmfr! )

Han kunne fortelle at han kunne se forskjell på gaupe og tiger. Jammen det er bra, svarte jeg. «Ja, for er du i Afrika og ser en gaupe – DA er du gæ`ærnt land altså. Sa han.

Det stoppet ikke der…

Jeg fortalte litt om gaupene som vi hadde og om ungene som var i det andre hegnet. Vi hadde en lang samtale om dyr og alt han tenkte på og plutselig spør han; «legger gaupa egg eller føder den levende unger?» . Jeg fortalte at den fødte levende unger og han kunne da fortelle at DA var det et pattedyr. Akkurat som mennesket. Jeg fortalte at ungene til gaupa ikke kunne se eller høre før de var nesten to uker. Og da ble det stille en stund. Men bare en liten stund… akkurat som han tenkte seg litt om. Så sa han: «lillebroren min åpnet øynene sine for første gang i et middagsselskap» Jaha – sa jeg. Hvor gammel var han da? «Rundt 3 uker, tror jeg». Svarte 7-åringen :-).

Jeg kunne ha pratet med den gutten enda lenger. Han hadde sjarm til karakter 10!

Du kan få jobb som guide her du vettu, sa jeg. Når du blir voksen. «Jeg har sterke hender» sa han. «Så sterke hender at jeg kan være snill med gaupa». Jeg vet ikke helt hva han tenkte på, men jeg tror han gjerne ville passe godt på dem….

Siden vi var så godt i siget, lot jeg han fortelle alt han visste om gaupa til en gruppe på 10 voksne som sto og hørte på. Han guidet nesten bedre enn jeg selv hadde gjort og husket hver eneste faktasetning han hadde fått gjennom samtalen. Han avsluttet guidingen med å fortelle at gaupe likte å svømme. Men det gjorde ikke katter. Og at de likte å svømme fordi de ikke brydde seg om hvordan de så ut på håret etterpå. Og at de ikke trengte håndkle, fordi de var dyr…..

En stolt mamma takket, jeg fikk masse å smile over, en liten gutt fikk drømmen oppfyllt – og en gruppe med besøkende lærte veldig mye om gauper :-).

Jeg hadde en barnehage fra Nesbyen på besøk. Vi hadde sett på ulv og gaupe og snakket om hvordan de levde og hva de spiste. Da turen kom til fjellreven, fikk de spørsmål om hva den spiste. For å få dem på rett spor sa jeg at de spiste en liiiiite dyr som levde på fjellet og som hadde striper bak i nakken. Alle ungene rakk opp hånda og ville svare og en av de svarte; Zebra?

For å få de litt mer på sporet sa jeg; Zebra har også striper, men jeg tenkte på et LIIIIITE dyr som begynner på Leeee…. Alle rakk opp hendene og en av dem svarte: LEOPARD?

Da måtte jeg bare gi opp og gi dem svaret Lemen…..

Fredagskvelden byr på historier om blant annet helsetrøya. Etter å ha studert fuglene på fuglebrettet, fikk Edvin kunnskap om hvordan luft isolerer. Spørsmålet vi ofte stiller til barna, er om de har sett hva fuglene gjør for å holde varmen. En av dem svarte; De går i hi og sitter tett…

Omtrent som bjørnen….

Historierekka er endeløs, men en husker ikke en brøkdel av dem en gang. Snart går turen opp igjen til fjellet og kanskje når helgen er omme, så har det dukket en ny historie. Da skal jeg gjøre det jeg alltid lover meg selv; å skrive den opp med en gang. Så får vi se om jeg holder det jeg lover…

revalper juli 1.jpg

Ulvetider…

 

Fra NRK: Den 51,5 kilo tunge ulven ble felt av tre raske skudd fra to jegere. SNO bekrefter at det var alfahannen i Julussaflokken. – Vi vil jakte til alle er skutt, sier jaktlederen.

Jeg har jobbet med ulv i 11 år. I dag satt jeg inne hos ulvene «mine» og kontrasten var stor til det som skjer med ulvestammen vår i disse dager. Da jeg leste at Alfahannen var skutt, kjente jeg bare tristhet.

blogg-2

Foto: Gro Saugerud / 2 brødre

Alfahannen er jo ikke en tilfeldig ranghøy ulv i et felleskap som mange omtaler som «flokken». Dette er faren til alle avkommene i familiegruppa og han har en viktig rolle som foreldredyr. Både rent avlsmessig, men også for hele den sosiale strukturen og bindinga i gruppa.

Det er med tristhet jeg leser kommentarer på rovdyrsidene. Det er innlegg som jeg aldri har sett maken til når det gjelder noen annen art det jaktes på. Det er en jakt- iver uten sidestykke – og det skremmer vettet av meg….

«Følg nøye med på smellene ved midnatt. Hvert enkelt av dem markerer startskuddet for ulvejakta 2018. Måtte hell og lykke følge ulvejegerne i deres innsats til beste for oss alle, måtte mange ulver falle for velrettede skudd, og måtte tingretten i Oslo ta til fornuften i uka som kommer, og ikke lytte til fanatikerne i WWF, slik at vi i det minste kan få tatt et lite jafs av den historisk store ulvebestanden. Godt nytt år!!»

«Hva sa jeg? Nå ble det champis i dag igjen. Får håpe jeg ikke blir avhengig om det blir feiring hver dag til det er 2 flokker mindre.»

«Nå er det på høy tid at fornuften begynner å råde. Bruke tid å masse penger på å ta vare på disse individene er galskap. Norge har ikke ulv av noen verdi uansett.»

juleshow 5.jpg

Etter at WWF Verdens naturfond fikk stanset jakten på den kritisk truede ulven i høst, har Klima- og miljødepartementet fattet et nytt jaktvedtak på de samme ulvene. Nok en gang har WWF funnet det nødvendig å saksøke staten for andre gang på få uker. Til tross for dette er jakten satt i gang…

Jarle Nyhagen skriver
Massedrapene på ulvefamiliene innenfor ulvesona i Hedmark. 100vis av skyttere har forberedt seg i hele romjula. Brøyting/sperring av veier,lagt ut liner etc. Internasjonale medier blir nå kontaktet for å belyse norges overgrep på rødlistede arter. Dette bør kanskje omtales her til lands også. Dette er revirhevdende ulvefamilier som ikke har utgjort noen som helst trussel. Nå blir familiene skutt/splittet og vil medføre streifulver og at reviret blir ledig til nytt ulvepar. Hvorfor kan ikke disse skytterne gjøre like grundige forberedelse FØR de slipper ut disse husdyrene som de er så redde for? Av 120000 sauer som forsvinner,så blir under 2000 tatt av predatorer. Ulvefrykten er sikkert reell, men den er helt irrasjonell. Folk må lære seg å tilpasse seg omgivelsene de bor i. Jeg forventer at nasjonale medier kan gi like store oppslag om dagens slakting, som de gjør når de ønsker å spre denne irasjonelle frykten blandt folk. Kan være greit å intervjue noen som kan gi en enkel innføring i naturens samspill. (sitat slutt)

_DSC1098

Foto: Gro Saugerud / fra en av våre turer inn til ulvene

Arne Nævra skriver

SV SIER NEI! Vi er et jordbruksparti og vi er et distriktsparti. Men vi sier nei til den jakta som nå foregår på to av de helnorske flokkene av ulv. Dette er grunnene:
1. Det er ikke sau på beite i området om sommeren. Altså er det ikke fare for ulveangrep på beitedyr.
2. De enkeltulvene som vandrer inn i saueområdene, helst vestover, kommer i 9 av 10 tilfeller fra Sverige. Altså: det er den svenske Riksdagen som bestemmer norsk sauetap, ikke det norske Storting, uansett bestandsmål de har satt.
3. Ulven er ikke farlig for mennesker. Vi skal ta frykten noen føler på alvor og vise forståelse for det, men det er ingen faglig grunn til frykt. 

4. Siden det ikke er fare for tap av sau i området, og siden det ikke er unormal ulveatferd overfor mennesker, er uttak av disse ulveflokkene et brudd på internasjonal avtale (Bern-konvensjonen) og på Naturmangfoldsloven. Ikke noe nytt har kommet til siden lovavdelingen i regjeringa (og statsråd Helgesen) tolka dette slik sist gang og ikke ville tillate jakt.
5. At ulven tar hjortevilt er ingen grunn til uttak. Den lever av vilt, og det er dens biologi og økologiske rolle. Det er en viktig rolle, og over store deler av landet mangler denne viktige økologiske biten i norsk natur. 

Derimot vil SV ha lav terskel for uttak av ulv som går inn i beiteområder. Da må beslutningsprosessen være rask. Samtidig bør prosedyren for umiddelbar gentest av individet være klar, dersom genmateriale foreligger. For en skal alltid være klar over at det kan være verdifulle dyr som nettopp har vandret inn – i første eller andre generasjon – fra Finland/Russland. Det er viktig for en sterkt innavla stamme. Hele den skandinaviske stammen bygger på en håndfull individer. (sitat slutt)

fototur 13.jpg

Jeg har hatt med tusenvis av mennesker inn til ulvene i de 11 årene jeg har jobbet med dem. Noen blir rørt til tårer. De fleste blir berørt; hver på sin måte.  For 3 1/2 år siden sluttet jeg i naturparken og jeg trodde turen inn til ulvene mai 2014, var min siste tur som guide. I de 11 årene jeg har jobbet med dem, har de kun begynt å ule 4 ganger når vi har vært inne hos dem. Denne siste avslutningsturen ble veldig spesiell da ulvene begynte å ule da vi satt inne i hegnet. Berørt av ulingen, husker jeg at sa til min kollega: Jeg skjønner ikke hvorfor folk hater de så sterkt…. . Hun svarte; det er derfor det er så viktig at du elsker dem så høyt…

Nå har jeg riktignok fortsatt jobben som guide inn til ulvene selv etter jeg sluttet som heltidsansatt. Ulvene er viktige ambassadører for sin art og jeg håper mange flere vil ta turen inn til dem. Om man er «verner» eller «ulvehater» – alle burde tatt turen inn. Såpass skylder vi arten…

2018; Hundesenteret er 25 år!

Langedrag september 8

Jeg har ganske store forventninger til 2018. En del drømmer, en del planer og den del mål. Det blir fort et sammensurium av hva som er hva… For noen drømmer har gått i oppfyllelse sånn litt av seg selv. Men de fleste målene har startet med en drøm som raskt har gått over til en plan. Og vi kan i alle fall skilte med at vi er Drammens eldste hundeskole!

Grunnen til at 2018 står i en særstilling er at hundesenteret er 25 år. Det startet som en utstyrsbutikk for hunder, hundesalong og kursvirksomhet i 1993. Etter at jeg ble mamma for snart 22 år siden, så la jeg ned butikken men opprettholdt salongen i mange år. Totalt ble det 20 år som hundefrisør. I 2006 begynte jeg på Langedrag og etter noen år ble også hundesalongen lagt på is. Jeg måtte innse at jeg hadde kun 2 armer, 2 bein og ett hode. Og at jeg bare kunne være på ett sted av gangen.

navnedag 2

Da jeg var 14 begynte jeg å holde kurs for Drammen Brukshundklubb. Dette var i 1982 og vi sto ganske snart i et skifte mellom «harde og myke» metoder. Det var Nordenstam vs Hallgren og flere leire fulgte. Det var diskusjoner rundt bruk av godbit ; noen var for andre i mot. Når klikkeren kom på banen var det høylydte diskusjoner rundt bruken av «plastdingsen». Akkurat som klikkeren skulle være det viktigste i «klikkertrrening»… Kjettingstrup var obligatorisk på dressurkurs og på 80-tallet fantes knapt nok begrepet «valpekurs».

Blåfjell 6

I 36 år har jeg holdt kurs og det har vært en spennende reise på en tidslinje som nyere instruktører ikke kjenner så godt til. «Straff / korrigering» , «dominans» og «Lederskap» er belastende ord som det kanskje henger som litt ekstra tunge lodd  for oss «gamlinger». På slutten av 80-tallet begynte vi å utvikle valpekurs og dette er pr. i dag en av våre «spesialfelt». Vi anser valpekurs som noe av det viktigste kurset hvor grunnlaget for holdninger, treningsetikk, verdigrunnlag og kunnskap legges.

Så; hva vil skje i 2018? Vi vil fortsette med «Gøy – med» prosjektet. Vi har allerede startet opp med «Gøy med fuglehund» sammen med Thomas Stokke og «Gøy med søk». Vi har arrangert «Gøy med hund – fotokonkurranse»  og er i gang med «Gøy med hverdagslydighet». Og flere Gøy-med prosjekter kommer i 2018.

_DSC0097

Gjennom en ett-årig utdannelse i spesialsøk via Scandinavian Working Dog Institute (SWDI) samt åpningen av søkssenteret i 2017, satser vi på søksarbeid på alle nivåer. Vi har godt samarbeid med SWDI og satser på topp kompetanse innen spor og søk. Vi kommer til å arrangere morsomme søkskonkurranser og er vi heldige får vi til et samarbeid vestover som kan by på morsomme muligheter!

fullsizeoutput_8e77

Vi høyner kompetansen innen hund og helse og i løpet av 2018 har vi en sertifisert hundefysioterapeut i gang med behandling.

Jeg fortsetter med jobb på Langedrag i den form det er i dag; arrangerer fotoevent, guider inn til rovdyra og jobber helger og ferier når det passer sånn. Og vanligvis passer det nokså mye siden det er noe jeg setter høyt på prioriteringslista.

 

Langedrag har gitt meg (og gir meg) mye kunnskap og erfaring når det gjelder dyretrening. 2017 har gitt meg unike opplevelser med elgtrillingfødsel …

fullsizeoutput_8873

… sosialisering av revevalper …

rev drikker logo

… og mange unike møter med ulv og gaupe som jeg har jobbet med i 11 år…

blogg-3

fotokurs-22

Et stort seminar er under planlegging. Og flere fag – og temakvelder vil arrangeres i løpet av året. Vi har mange gode aktører med oss på laget; SWDI, Tonje Kielland fra Hundepatruljen, Fjellanger Hundesenter, Thomas Stokke og flere. Vi kommer til å ha med oss våre samarbeidspartnere videre  inn i 2018; Vom hundemat, AniCura, Langedrag og Drammen Dyrehotell.

Vi satser videre på Husbandry-prosjektet og setter søkelyset på håndteringstrening av hunder.

I 2018 blir det jubileumsløp i Drammen via Vom Dogrun og vi satser stort på en aldri så liten hunde – og folkefest i Sentrum denne dagen. «Hund i sentrum» vil være slagordet for dagen og vi skal virkelig sette hunden på dagsorden.

Vi har supre områder hos Drammen Dyrehotell gjennom hele sommerhalvåret. Og i oktober 2018 flytter vi innendørs igjen i Drammen Hundepark. Søkssenteret driftes videre med kurs, utleie og treninger.

Og så er det alle «hemmelighetene» . Vi holder kortene tett til brystet en liten stund til og så slipper vi ut informasjonen bit for bit. Men at det skal bli gøy å være hund og eier i 2018; DET satser vi på!

fullsizeoutput_9c9

Nyttårsraketter – til glede og til besvær…

nytaar

Foto hentet fra Google

Vi går snart inn i en tid som for mange hunder er, eller kan bli, traumatiske. Jeg tenker på nyttår. Flere har startet «kampanjer» hvor man ønsker å forby raketter totalt – eller i det minste – forby private oppskytinger. Grunnen til slike tiltak er dyrevelferdsmessige hensyn. Ikke bare for våre hunder, men også andre dyr som belastes av fyrverkeri. Noen hundeskoler har faktisk laget arrangementer på Nyttårsaften beregnet på redde hunder. Der kan man komme til skjermede områder og feire uten at hundene hører rakettene!

fyrverkeri

Foto hentet fra Google

Hvor redd hunder er for fyrverkeri varierer. Noen vil kunne fortelle at hundene elsker å være med ut under rakettoppskyting. Andre har erfaringer som tilsier at hunden reagerer lenge før nyttårsaften er et faktum – og kan med reagere frykt og usikkerhet allerede når julefeiringen begynner. De fleste befinnes seg et sted midt i mellom.

Hunden kan reagere forskjellig og vise redsel på mange måter. Noen søker støtte hos eier (vil ligge tett, hopper opp på fanget, hopper opp, skraper), andre legger seg på et skjermet sted i huset (i kjeller, under sengen, i buret etc) , noen piper, peser, skjelver, noen får nærmere panikk og vil forsøke å komme seg ut, ødelegge inventar, gjøre fra seg, stikke av mm.

41447

Foto hentet fra Google

Mange har valper og denne nyttårsaften vil bli hundens første. Det kan være lurt å forebygge problemer. Og alle helst; unngå at hunden blir skremt.

Det finnes CD som kan spille lyd av skudd – og lyder av fyrverkeri. Denne kan spilles av hver dag med økende volum etterhvert som man kommer lenger ut i prosessen. DAP i form av halsbånd, spray eller å plugge beholderen i stikkontakten, kan være en hjelp for noen.

Link til CD her…

Lyder kan du høre her…

111274lrg_sounds_scary

Det viktigste er kanskje at man ikke tar med valpen / hunden ut på nyttårsaften, lar den sitte i bilen alene / være hjemme alene eller overlatt til seg selv under nyttårsfeiringen. For hunder som allerede er redde, kan løsningen være å dope den ned (i samarbeid med veterinær) eller ikke eksponere den for lyden (noen reiser til fjells eller andre steder hvor det ikke skytes raketter).

øreklokkerhund

Foto hentet fra Google

Jeg har hatt hunder som har vært redde og jeg har hatt hunder som ikke lar seg affisere.  Dette er mine generelle råd:

  • Jeg er forsiktig med å gå tur med hundene i boligområder (eller ha de ute i hagen) i tiden før nyttår.  Mange sender opp raketter før midnatt på Nyttårsaften, andre sender opp raketter i romjula eller dagene etter nyttår.
  • På Nyttårsaften lufter jeg hundene godt tidlig på dagen og unngår å ta de ut fra ettermiddagen og utover kvelden.
  • Jeg sørger for at jeg har på høyere lyd på radio / lydanlegg for å kamuflere lyden utenfra.  De gangene jeg har hatt hunder som er redde, har jeg også trukket for gardinene slik at den unngår å se lysglimtene fra rakettene.
  • Jeg går ALDRI fra hundene på nyttårsaften.

Den største utfordringen er at rakettene ikke bare skytes opp på Nyttårsaften.  Jeg er redd for at det fyres av raketter uten at jeg er forberedt på det og dette kan ødelegge hundene mine for livet. På nyttårsaften klarer man som regel å sette inn tiltak slik at hunden er skjermet fra lydene av fyrverkeri, men det som plager de aller fleste er de utforutsigbare smellene som kommer i dagene før og etter nyttårsaften.

Vær så snill: Ikke skyt opp raketter før og etter nyttårsaften. Vi er ikke forberedt og hunden / dyret kan få traumer for livet. For mange av oss som har konkurranse / yrkeshunder, kan det bli avgjørende for hundens bruksmuligheter for framtiden. Det er også et spørsmål om det generelle dyrevelferdet.

Jeg skal ikke være noen gledesdreper og nyter gjerne flotte raketter på Nyttårsaften. Men mye hadde vært gjort om det var forutsigbart og at ingen avfyrte raketter før kl 18 og etter kl 02. Se regler her…

Godt nyttår!

godjul

 

Husbandry – av respekt kommer tillit…

fullsizeoutput_936a

Foto: Gro Saugerud

Vi har akkurat arrangert det andre kurset i Husbandry her i Drammen Hundesenter. Deltagere med og uten hund fikk kjennskap til både et nytt begrep, en ny innstilling, nye teknikker og ny forståelse. Og mange har vist sin begeistring!

Pia og jeg har hatt en luksushelg 😀 Todagers kurs i handteringstrening av dyr ga et solid innskudd på plusskontoen både faglig og sosialt.  
Anbefales! 

Takk for et superspennende kurs 🤗 Nå har Teddy og jeg masse å jobbe med fremover!

fullsizeoutput_9360

Foto: Gro Saugerud

Dette varmer! Jonas Riise Johansen fra Fjellanger Hundesenter har jobbet lenge med å tilpasse konseptet inn i et kurstilbud for hundeeiere. Det er skrevet flere blogger om dette, så ta en titt på dem hvis du vil ha flere detaljer 🙂

Les blogg nr. 1 her 

Les blogg nr. 2 her

Vi hadde hunder med ulike utfordringer; alt fra generell usikkerhet ved berøring, til konkrete problemer som kloklipp eller ta av / på sele. Noen av hundene var bare generelt bekymret for hva som ventet…

fullsizeoutput_9369

Foto: Gro Saugerud

Vi har ingen ambisjoner om å løse problemer på 2 dager, men mange verktøy ble gitt ut og nå er vi spent på resultatene. Deltagerne har nå 2 mnd på seg til å vise forandringer fra en «før» situasjon til en «nå» situasjon. Og beste progresjon (uansett om målet er nådd eller ikke), vinner et valgfritt kurs i regi av Hundesenteret! Veterinær (og deltager på kurset) Gry Eskeland fra Nedre Glomma Dyreklinikk gir en verdifull andrepremie som er treningstid i Husbandry på klinikken hennes!

fullsizeoutput_9367

Foto: Gro Saugerud

I april 2018 planlegger vi Husbandry del 2 for de som har deltatt på kurs her i Drammen og Bergen. Da legger vi kurset til min andre arbeidsplass; Langedrag Naturpark. Da blir det trening av andre arter og finslipe ferdighetene. Helgen blir et Kinderegg; ny kunnskap, nye opplevelser og nye bekjentskaper!

Film: Gro Saugerud

Elever ved Dyrepasserlinja på Hallingdal Folkehøgskole fikk være med på trening av rev og fikk jobbet litt med stasjonstrening (et grunnelement i Husbandry). Praktikanter på Langedrag er generelt nysgjerrige på dyretrening og gjør en super jobb. Positiv trening av dyr basert på tillit og respekt engasjerer, motiverer og gir treningsglede!

fullsizeoutput_9337

Foto: Gro Saugerud

Vi frisker opp håndtarget med fjellrevene

fullsizeoutput_9339

I Hundesenteret tar vi nå tak i håndteringsutfordringer man har ved stell og klipp av hunder. I 2018 lager vi en liten mini-variant og en light-utgave av konseptet for valper. Det vil arrangeres en «tilvenningskveld» for hva som venter en klipperase. Vil man ta steget helt ut, så kan man melde seg på Husbandrykurset vi arrangerer i mars!

kloklipp 4

Jeg blir glad – helt inn til margen – når jeg ser hvordan dette endrer innstilling og trening! Neste kurs håper jeg vi har kø og ventelister! Veterinærer, hundefrisører og de som virkelig jobber «hands-on» skulle hatt dette som pensum! Så vi står klare til å arrangere, motivere, undervise og praktisere! Jeg sier bare; VELKOMMEN!!!!

Foto: Gro Saugerud

 

 

3 gode venner …

fullsizeoutput_9303

Foto: Gro Saugerud

Revevalpene, som ble adoptert av Arja i sommer, har vokst seg større og er nå i full vinterdrakt! Mange har spurt meg om hvordan det går med dem, og jeg kan informere om at det går STRÅLENDE!

De er nå 6 måneder og de er veldig omgjengelige og trygge på mennesker. Og de har fortsatt en super kontakt med sin adoptivmor!

fullsizeoutput_9306

Foto: Gro Saugerud

I dag hadde jeg en flott dag sammen med dem og Arja.I tillegg frisket vi litt opp i treningen fra i sommer og en gjeng elever fra Hallingdal Folkehøgskole gjorde en super jobb med dem. Stasjonstrening sto på programmet og valpene hadde ikke glemt gamle kunster! Se hvordan valpene trenes her…

Vi jobber videre med stasjonstrening og håndtarget og denne helgen kom vi enda lenger i treningen. Det er en evig loop når man jobber med dyr; vi lærer dyra atferder og de lærer oss om trening av atferdene….  Jeg tror jeg trener dyret; dyret tror den trener meg…

fullsizeoutput_9339

Mikkel og Mira er sosiale og kontaktvillige  (Foto: Ragnhild)

«Leken» er enkel; reven tror den trener meg fordi den hopper opp på en kasse (stasjon) og det får meg til å gi den en godbit. Jeg tror jeg trener reven fordi jeg tilrettelegger kriteriene, får den til å hoppe opp på en kasse og belønner atferden. Så hvem lurer hvem? Uansett; de ble bedre og bedre og vi fikk fremgang som gav treningsglede og en følelse av at vi gjør noe fornuftig for framtida.

fullsizeoutput_9337

Håndtarget med praktikant Ragnhild. (Foto: Gro Saugerud )

Mira og Mikkel er verdt et besøk! De er sjarmerende og vakre med sin hvite fjellrevpels! Et scoop for den fotogale og en utrolig opplevelse for den dyreglade! Vi gir oss selv terningkast 6 for jobben som er gjort med dem!

fullsizeoutput_9305

Gjemt seg bak «mamma»…. Foto: Gro Saugerud

fullsizeoutput_9302

Foto: Gro Saugerud

 

 

 

Forrige Eldre innlegg