Sommeren med Kasper, del 3

Kasper 37

I sommer har jeg trent en rødrev med navn Kasper! Sammen med min gode kollega og venninne (Anne Grete) har vi laget gode planer, gjort riktige tiltak, gode beslutninger og trent Kasper med et varmt hjerte. Og best av alt; alt vi har tenkt, delt og praktisert er gjort uten prestisje og frykt for å feile. Vi har prøvd ulike innfallsvinkler, diskutert fag og vært nysgjerrige på hverandres tanker med ett mål for øyet; få en trygg rev som i fremtiden vil få et godt og enkelt liv sammen med oss her oppe i fjellet. Himmel og hav så mye jeg har lært – og lærer – av den lille krabaten! Alle som trener hund, burde trene andre arter…  Mange tror at FORDI man kan trene hunder, så kan man trene alle dyr. Men det er mer omvendt; kan man trene andre arter, kan man trene hunder også!

I hele sommer har jeg jobbet med Kasper – med god hjelp av Arja. Jeg vil strekke det så langt å si at uten henne, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg har brukt mange timer på å observere disse to; hunden og reven, og sett hvordan Arja har «oppdratt» han.  Jeg har sett mange ulike arter oppdra ungene sine og det er en fellesnevner for dem alle (og spesielt Arja i dette tilfelle): Ekstrem tålmodighet, mye ignorering, en del lek og veldig lite grensesetting. De gjør ting sammen; snuser, graver, vandrer, hviler og sover. Når Arja trenger ro eller hvis han blir for vill gjør hun ett av to ting: enten inviterer hun til lek (ganske heftig lek) eller hun tar en pinne eller et bein og tygger på det – og lar ikke Kasper få ta del i hennes tyggeting. Kasper prøver riktignok, men han har lært at tyggetingene til Arja tuller man ikke med (bare litt noen ganger… «revestreker» har jo opphav fra et sted…).

Kasper 44

Kasper får lov til utrolig mange ting med Arja. Han hopper på henne (gjerne når hun sover), biter, river og sliter i bein og hale – og hun er roen selv. Det ser ut som hun bruker lek til å lære han sosiale regler og signaler. Og han lærer fort.

Kasper 31.jpg

Kasper 41

Kasper 54

Siden Arja har blitt den hun er, så spurte jeg Anne Grete om hun noen gang hadde straffet Arja (jeg visste i og for deg svaret på forhånd). Det hadde jo teoretisk sett vært plenty av muligheter for at «straffbare» handlinger (fra hundens side) kunne oppstå siden hun er en jakthund (Jämthund / Østsibirsk Laika) og har hatt fri tilgang på rådyr, elg, villsvin, due, fjellrever og diverse andre dyr – i stua. Anne Grete tenkte seg om et lite sekund og sa som forventet; «nei – jeg har aldri straffet henne. Eller hevet stemmen til henne. Jeg ble kanskje litt sur på henne en gang da hun hadde tatt en kanin (hun bare lå og slikket på den) og da tok jeg kaninen med meg inn og overså Arja og lot henne være igjen ute». 

12362669_10156217152180198_639857299158992778_o

Det er jo ikke det at Arja aldri har gjort noe galt. Jeg husker Anne Grete ringte meg da Arja var valp og de hadde en rådyrkalv i stua sammen med henne. Arja lekte som en valp og bet kalven litt for hardt i beina og Anne Grete ringte meg og spurte hva hun skulle gjøre. Rådet var: «Prat litt «svensk» med henne (jeg synes svensk er et snilt språk; litt sånn Vi – på – Saltkråkan – koselig) og si at sånn kan du ikke gjøre – den er liten den vettu. Og så belønner du henne når hun er forsiktig og slikker og er «snill». Mer skulle det ikke til. 

Når jeg sitter og ser på disse to (aller helst gjennom kamera), så ser det ut som Arja har tatt på seg jobben som lærer på livets skole. Hun tusler rundt blant oss som sitter i hegnet og demonstrerer tydelig at mennesker er snille. Hvis noe skjer utenfor gjerde som Kasper reagerer på, så beholder hun roen. Enser ikke Kaspers atferd, bare ligger helt rolig. Akkurat som hun sier; «det der er bare en barnevogn, Kasper. Det er ingenting å bry seg om». Eller kanskje litt mer Langedrags; «dette er bare en gjeng med reinsdyr som løper rundt og grynter, 400 mennesker som tusler rundt, 10 fjordinger som er på tur, 2 ulver som uler og 4 huskys på vei på fjellvandring – som sagt – INGENTING å bry seg om». Og så gjør han ikke det. 

Kasper 15

Noen ganger ser det ut som hun finner på sin egen reveoppdragelse. Her om dagen gikk hun og spiste gress og røtter. Kasper fulgte med og smakte på det samme som Arja. Det var akkurat som hun sa: «Rever spiser gress, Kasper. Og høy. Og røtter» Og så kikket hun bort på oss og så var det akkurat som hun lo godt. Og det gjorde vi også!

Alle fôringer ble gjort om til trening; enten via håndmating (kun tillitsbygging) eller at han trente stasjon, target, selepåsett, håndtering eller andre viktige ting.

Vi tenker at han skal ha følgende ferdigheter i fremtiden:

Sitte på stasjon ( kunne signal på / av stasjonen)

Få på sele uten ubehag

Kunne gå i sele / bånd

Gå frivillig inn i bur

Kunne håndteres over hele kroppen

Kunne target

Kunne klippe klør

Få vaksine

Enkle medisinske rutiner

Vi er på god vei, men mye jobb gjenstår. Han er jo bare 14 uker.

Han lærer utrolig raskt og så langt har jeg lært dette:

Han er kun matmotivert og jobber så lenge han er sulten (og det er ikke lenge).

Han krever gode belønninger (VOM)

Får han dårligere belønninger enn forventet, slutter han å jobbe.

Får han belønninger som må tygges (lenge), kommer den artstypiske atferden frem; han går vekk og graver det ned.

Jeg har kanskje 20 belønningsmuligheter pr økt og det betyr at min trening må være godt planlagt og ha høy kvalitet

Han kan ikke lures eller bestikkes – da mister han tilliten og vi går maaaange skritt bakover.

Han lærer enormt fort…

Hva kan han frem til nå?:

Godbitmanerer

Belønningsmarkøren klikker eller «bra»

Gå på stasjon på signal

sitte på stasjon

han forstår konseptet omvendt lokking

Han tar hodet frivillig inn i selen

jeg kan ta på labbene og løfte disse og holde de over tid

jeg kan stryke han på skuldrene

jeg kan stryke han over ryggen

han kan følge target 

han kan holde target med omvendt lokking og vi nærmer oss «frys»

Kasper 48

I del 4 vil jeg dele flere bilder og historier om Kasper. Og da skal jeg fortelle litt om hans nye naboer; fjellrevene Jesper og Jonatan.

Kasper 14

Sommeren med Kasper, del 2

Kasper 4

I sommer har jeg trent en rødrev med navn Kasper! Sammen med min gode kollega og venninne (Anne Grete) har vi laget gode planer, gjort riktige tiltak, gode beslutninger og trent Kasper med et varmt hjerte. Og best av alt; alt vi har tenkt, delt og praktisert er gjort uten prestisje og frykt for å feile. Vi har prøvd ulike innfallsvinkler, diskutert fag og vært nysgjerrige på hverandres tanker med ett mål for øyet; få en trygg rev som i fremtiden vil få et godt og enkelt liv sammen med oss her oppe i fjellet. Himmel og hav så mye jeg har lært – og lærer – av den lille krabaten! Alle som trener hund, burde trene andre arter…  Mange tror at FORDI man kan trene hunder, så kan man trene alle dyr. Men det er mer omvendt; kan man trene andre arter, kan man trene hunder også!

I de ukene Kasper har vært hos oss, har han kommet langt i sosialiseringsprosessen og treningen. Det er viktig for hans trivsel at mennesker oppleves som trygge og at han føler seg rolig og trygg blant våre gjester. Vi går tur med han, trener han til å komme på innkalling, han blir nå kjent med gjestene våre og får spise mat av hendene deres og vi jobber med targettrening – mest for at han skal lære å lære og at han skal bli kjent med klikkertreningens prinsipper.

De første dagene bodde han inne hos Anne Grete. Han var en liten utbryterkonge og det tok ikke lang tid før han forserte alle hindringer og la hele hytta for sine labber. De som tror at det å ha en hundevalp løs i huset er en utfordring, kan prøve en rev… Han ble i alle fall tryggere på Arja og ble fort tryggere på mennesker. Nysgjerrighet er en fin drivkraft og det tok ikke mange dagene før han kom opp i fanget og satt reveakrobatikk på programmet. 

Vi startet treningen innendørs på Anne Grete sitt kjøkken. Vi begynte å jobbe med innkalling og klikker og han var superkjapp til å ta konseptet. Siden han var så enorm lærevillig, satt vi i gang med target. Han var like kjapp til å ta det ! Og med på kjøpet fikk vi en rask progresjon av tillit og relasjon! Fra nå av gikk alt i 100!

Kasper 19

Kasper ble litt for aktiv til å kunne bo inne og behovet for fysisk utfoldelse økte for hver dag som gikk. Han flyttet derfor ut i «revehuset» som er rett utenfor døra til Anne Grete. Arja fikk stå i bånd utenfor revegården slik at han fikk se henne og være sammen med henne så mye som mulig. Vi bestemte oss for at han måtte få være med på turer og vi håpet han ville være komfortabel med sele og langline. For LØS kunne han jo ikke være!

De førte turene vi tok han med på, var inne i storhegnet hvor han etterhvert skulle få boltre seg fritt. Hvis han skulle komme seg ut av selen eller bli redd, så hadde vi en trygghet inne i hegnet. Men han var veldig flink og vi lot han venne seg til alt i sitt eget tempo. Han hadde på seg sele og langline og etter kort tid, introduserte vi Arja med på turen.

10380263_10154170857220198_3197584883931365922_o

Arja har lang erfaring med dyreunger. Hun har vokst opp i et «fargerikt fellesskap» blant gris, villsvin, due, elg, rådyr, fjellrever, hundevalper – i sin egen stue. Fra hun var liten, viste hun overraskende evner til å tilpasse seg andre arter med et snilt og varmt hjerte og en stor dose forstand. 

10887167_10155030562230198_6310760418360207973_o

12362669_10156217152180198_639857299158992778_o

12291141_10156198075795198_2401437188957418528_o

10373039_10154192692245198_2182108270204542748_o

I starten var Kasper skeptisk til Arja og bare hun harket eller nøys, så var han kjapp til å finne seg et gjemmested. Arja var helt rolig og oppsøkte han ikke. Hvis han forsiktig prøvde å snuse på henne, så sto hun helt rolig eller bare snuste litt i bakken. Vi holdt god avstand og lot Kasper styre det meste.

Så tok vi de med på tur ut i fjellet. Arja fortsatte sin pedagogiske tilnærming til Kasper; snuse litt rundt, overse, gå rolig, ikke løpe etter, finne noe rart å tygge på og som Kasper ble nysgjerrig på, ligge rolig og lot han snuse og finne ut av ting – og det ga raskt resultater. Det tok ikke lang tid før vi  bestemte oss for å slippe de sammen – løse – i storhegnet. Og det ble full suksess! 

Kasper 14

Vi, sommeransatte og andre gode hjelpere, satt inne i revehenget med Arja og Kasper dag ut og dag inn. Han trengte masse menneskekontakt – men på sine premisser. Han kom gjerne opp i fanget og hver gang han kom bort, fikk han litt mat fra hånda.

Kasper 56

Kasper 8

I del 3 vil jeg dele flere opplevelser med Kasper. Masse har skjedd på kort tid og 2 nye rever har kommet på banen.

Sommeren med Kasper, del 1

Kasper 10

I sommer har jeg trent en rødrev med navn Kasper! Sammen med min gode kollega og venninne (Anne Grete) har vi laget gode planer, gjort riktige tiltak, gode beslutninger og trent Kasper med et varmt hjerte. Og best av alt; alt vi har tenkt, delt og praktisert er gjort uten prestisje og frykt for å feile. Vi har prøvd ulike innfallsvinkler, diskutert fag og vært nysgjerrige på hverandres tanker med ett mål for øyet; få en trygg rev som i fremtiden vil få et godt og enkelt liv sammen med oss her oppe i fjellet. Himmel og hav så mye jeg har lært – og lærer – av den lille krabaten! Alle som trener hund, burde trene andre arter…  Mange tror at FORDI man kan trene hunder, så kan man trene alle dyr. Men det er mer omvendt; kan man trene andre arter, kan man trene hunder også!

65749978_10161756960225198_4150286855868252160_n

Kasper er en rødrev som kom til Langedrag da han var ca 6 – 8  uker gammel.

Kasper kommer fra Trøndelag, er viltfødt og hans historie starter under saueslepp da det ble observert en liten revevalp som lå alene i gresset. Valpen ble holdt under observasjon hele dagen og da kvelden kom lå han fortsatt på samme sted. Han så ganske medtatt ut og Viltnemnda og veterinær ble kontaktet. Reven ble tatt med hjem på gården hvor den fikk nødvendig pleie og stell. 

65652500_10161756960590198_3204828996260855808_o

Det er ingen enkel sak å ha en revunge og reglene for å ivareta ville dyr er strenge. Langedrag ble kontaktet og vi sendte inn en søknad til direktoratet om vi kunne få ta i mot reven. Det tar jo noen dager før vi får svar og i mellomtiden ble valpen tatt godt hånd om. Han fikk masse kos og vente seg til turer i sele og bånd.

Langedrag fikk ja på søknaden og kunne ta i mot valpen – som hadde fått navnet Kasper – hit til gården. Som mange andre dyreunger før han, flyttet han inn til Anne Grete; dyreansvarlig på gården. Det tok ikke så lang tid før han ble «varm i pelsen» og ble raskt tillitsfull til oss som jobber med han her på gården. Ganske fort ble han introdusert for Arja; vår beste læremester og hunden til Anne Grete. Hun er en elghund som har vært fostermor for elgkalver, rådyr, villsvin, due og fjellrevvalper. Arja er en helt spesiell hund og hun hjelper oss med å trygge dyreunger ved at hun selv er så vennlig, trygg og sosial blant mennesker. Hvordan denne historien skulle bli, hadde vi ikke noen anelse om på forhånd!

Kasper 11.jpg

I del 2 skal jeg fortelle om hva vi har gjort med Kasper for å komme dit vi er i dag. Han er er skikkelig hjerteknuser og har nå fått to nye (kommende) kompiser som naboer! Og Arja skal få en egen liten plass – for maken til hund skal man lete lenge etter…

 

Hundeskolen blogg 21: Å stole blindt på hunden

56247963_10155867830210047_3082254568118026240_o.jpg

Foto: Gro Saugerud

Vi har nå lagd 21 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

21. episode handler om førehunder og med meg som gjest har jeg førerhundtrener Anette Hornfeldt fra Norges Blindeforbunds førerhundskole. 

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet 02.16.00 inn i sendingen. 

I dette programmet tar vi opp temaet rundt førerhundene. Det førehundens dag i april og fokus i år er at man ikke skal hilse på en førerhund i sele. Det kunne jo ikke åpnet bedre enn at NRK – journalisten gjerne ville hilse på den 4 – bente gjesten ; Brexit – førerhunden som for anledningen var på jobb i sele….

Anette Hornfeldt er en meget erfaren førerhundtrener. Jeg har hatt glede av å kjenne henne lenge og vi må helt tilbake til slutten av 80 – tallet da vi ble kjent da vi tok en ett – årig utdanning på førerhundskolen. Utdanningen som skulle bety mye for meg. Det var da jeg også ble kjent med Åsa Ahlbom og fikk høste masse kunnskap om hverdagshunden og valpetrening. Jeg var da aktiv i den lokale hundeklubben i Drammen og vi hadde mye med fôrvertsamlinger og ettertrening av førerhunder å gjøre. Derfor er det kanskje ikke så rart at denne yrkeshunden står hjertet mitt nært.

Det finnes noen enkle regler hvordan man skal bemøte en førerhund:

  • Ikke klappe hunden i sele. Sele = da er den på jobb.
  • Forstyrr ikke en førerhund

Så da vet du det! Enda den er veldig søt, flink og gjerne vil besvare hilsingen…(det er jo ofte labradorer som blir brukt…)

Det å være førerhund er en omfattende jobb:

  • Den skal lede førerhundbrukeren fra A – B
  • den skal gå utenom hindringer
  • den skal gå utenom fristelser (som mat på bakken, andre hunder, mennesker mm)

Det er jo bare en hund og man kan ikke stole 100% på den. Men tett opptil. Brukeren må følge med ; de er jo et team og en ekvipasje. Det krever lang trening, samtrening og ettertrening – og det er rett og slett imponerende hva disse hundene er i stand til å utføre!

Førerhunder avles i stor grad på egne linjer og blir født på Førerhundskolen. Når de er 8 uker kommer de til en fôrvert og blir der til de er 1 – 2 år gamle. Fôrvertens jobb er blant annet å gjøre hunden så trygg som mulig og lære den dagligdagse ting. Det er enkelte ting man ikke skal gjøre med en kommende førerhund; ikke kaste pinner eller drive med draleker. Fôrvertene blir fulgt opp med samlinger og treninger – og forhåpentligvis ender valpen opp som en viktig bidragsyter og kan gi den blinde større frihet og trygghet.

Jeg har selv vært fôrvert for en kommende førerhund; Kelsie. Dessverre røk hun korsbåndet i en alder av 12 uker og ble derfor boende hos meg. Hvis du vil lese om henne, finnes bloggen her….

Du kan også lese om Kelsie sin søster Kiva – som er førerhund i dag….

56935245_10155867831065047_642206840360271872_n

Foto: Gro Saugerud

NRK – journalisten skulle få prøve seg som «blind» og han lot seg imponere! I intervjuet vil du høre «live» hvilken opplevelse han hadde og jeg kan røpe så mye at tempoet han gikk i fikk nesten hunden til å sette seg….

Anette advarte han på forhånd om at en av utfordringen antagelig ville være å stole på hunden. Og å holde løst i selen…  Han lot seg imponere! En ny respekt åpenbarte seg for den blinde som lar seg lede – og at hunden klarer det!

 

Blogg 20 Hundeskolen: Hundemøkk og båndtvang

20HELhundeliv7

Foto: fra internett

Vi har nå lagd 20 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

20. episode handler om båndtvang og hundemøkk

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet 02.16.40 inn i sendingen. 

fullsizeoutput_b09

Foto: Gro Saugerud

Fra 1. april og frem til 20. august så er det båndtvang for hunder. Denne perioden gjelder for hele landet, men i tillegg kan hver enkelt kommune utvide båndtvangen ytterligere. Kommunen kan vedta kommunale bestemmelser som utvider båndtvangen til å gjelde i tilknytning til boligområder / handleområder, i parker, gravplass, på / ved skoler, barnehage og anlegg for lek og idrett. Det kan også gjelde på / ved angitte turstier og merkede skiløyper eller under ekstraordinære forhold for å beskytte vilt.

Det finnes noen unntak av §6; sikring av hund ved båndtvang.  Gjeterhunder, politihunder, redningshunder og tollvesenets hunder er unntatt loven når de er i arbeid.

Dersom man bryter båndtvangen, så kan konsekvensen bli bøter eller fengsel. Det er viktig å påpeke at det er politiet som skal håndheve loven. Det kan fort bli konflikter mellom hundeeier og andre dersom man skulle møte en hund som er løs i båndtvangstiden. Båndtvang eller ei; enhver som har en hund må sørge for at hunden ikke er til belastning for omgivelsene. Selv om båndtvangen er til for å beskytte vilt og bufe – ikke for å beskytte mennesker, så må vi sørge for at hundene våre ikke skremmer eller er til sjenanse for de som ikke er interessert i å ha kontakt med den. Eier må være sitt ansvar bevisst  å ha kontroll på hunden sin. Mennesker og andre trygg skal være trygge.

Valpekurs august 7

Båndtvangen har sine bakdeler. Hundens naturlige atferd er å løpe fritt. Mange hunder har ekstreme behov rent fysisk og for mange hunder er det nødvendig å få strekke ut og  være fysisk aktive. Båndtvangsbestemmelsene kan skape problemer for sosialisering, hundens utvikling av språk og utvikling av sosiale ferdigheter og egenskaper for å møte de krav som samfunnet stiller.

Hunder som er sosialisert og trent opp på en god måte, vil skape langt færre problemer for samfunnet. Det må være enkelt for mennesker å ha hund i dagliglivet fordi verdien den gir tilbake til samfunnet er enorm.

Det finnes mange muligheter til å ta vare på hundevelferden. I tilfeller der kommunen finner det nødvendig å innskrenke hundens frihet, bør kommunen kompensere med å legge tilrette på andre måter. Det kan være egne hundeparker eller hundeskoger.

38_1042780425

Foto: fra internett

Når snøen smelter, så kommer hundemøkka frem. Og det er et evig problem at mange ikke tar opp møkk etter hundene.  Det gjelder hele året og er til irritasjon både for oss med og for de uten hunder.

Det er egentlig ganske enkelt; det er jo bare å ta med en pose og plukke opp. Men det finnes tiltak som kan gjøre det enklere å bruke pose. Mange må bære rundt på posen fordi det ikke finnes noe sted å kaste den. Noe tar opp møkke, men kaster deretter både posen og møkke inn i skogen. Hav om kommunen hadde satt opp flere søppelkasser rundt turområder? NKK har klistremerker som man kan henge på søppelkassene sine hvor det står en hyggelig tekst som inviterer til at posen kan kastes der.

976807025

Foto: fra internett

Et annet irritasjonsmoment er at hunden tisser i innkjørsler, på hekker / prydbusker eller inne på private områder. En butikkeier la ut et bilde på facebook og ba om råd om hva hun kunne gjøre for å ikke komme til nedtisset trapp hver morgen.

Det er unødvendig å la hundene tisse overalt. Det er et enkelt hensyn å ta. Selv med en hannhund, så kan man styre når og hvor hunden skal få tisse. Vi hundeeiere har et potensiale til å skjerpe oss. Og ikke – hundeeiere har også et potensiale til og ikke irritere seg for den minste ting.

Oppfordringen får være at vi må respektere lover og regler, men at det må være enkelt å ha hund. Gevinsten er tross alt stor og hund er – for de fleste – både til nytte og glede.

An elderly woman in wheelchair with dog in autumn nature.

Foto: fra internett

 

Blogg 19 Hundeskolen: Håndtering av hunder (Husbandry)

fullsizeoutput_9967.jpeg

Vi har nå lagd 19 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

19. episode handler om håndteringstrening av hunder

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet

Jeg har tidligere skrevet en blogg med den slående tittelen: «Hunder som er redde for å klippe klør, er ikke redd for kloklipp…» Denne episoden av Hundeskolen tar for seg håndtering og gjør konseptet «Husbandry» mer kjent.

images

Håndtering er en form for miljøtrening og en av våre grunnøvelser på valpekurs. I håndteringstreningen går vi gradvis frem, forsøker å få hunden til å assosiere håndtering og berøring med noe behagelig (klassisk betinging) og sørger for at hunden ikke blir redd.

Dog-Being-Brushed-on-Grooming-Table-by-Professional-Groomer

Mange tenker ikke over at håndtering er noe som må trenes på lik linje med alle andre atferder. Og OM det trenes, så er nok ikke alle like bevisste på hva det endelige målet er; hva hunden skal klare av påkjenninger med klipp, veterinæreundersøkelser, generelt stell og daglig håndtering, fremmede som skal håndtere hunden, dommere i utstillingssituasjoner mm. For mange begrenser treningen seg til noen sekunders håndtering / berøring av poter, snute mm. I beste fall noen minutter… Få tenker over at et gjennomsnittlig besøk hos en hundefrisør med «full pakke», innebærer flere timer på klippebordet.

Håndteringstrening krever det samme som innlæring av all annen atferd:

  • Ha et mål
  • lag en plan (og følg den)
  • gradvis kriterieendringer
  • evaluere hva som gikk bra, hva kan bli bedre og hva skal gjøres neste økt.

Vanlige utfordringer:

  • kloklipp
  • berøring av hodet / bein
  • av / på sele
  • pelsstell
  • veterinærbesøk

Mange bruker makt (holder hardt, setter på munnkurv mm) – rett og slett fordi vi kan… Å holde hunden fast «til det hele er over», kan føre til stress og negative opplevelser. Eksotiske dyr (tiger, løve, elefant mfl) som man finner i zooverden, gir oss ikke samme mulighet og det er derfor utviklet eget treningssystem for medisinsk behandling (Husbandry). Dette er nå også et begrep som hundefolket begynner å bli kjent med (www.husbandry.no). Dette gir en ny innstilling, ny teknikk og ny forståelse for håndteringstrening av hunder.

COLOURBOX25946005syk hund på klinikkweb

Husbandry er medisinsk trening med det grunnleggende fundamentet at håndteringen skal være fryktfri og frivillig.  Det går ut på å lære hunder (dyr) atferder som gjør medisinsk inngrep (blodprøver, medisinering, røntgen, behandling av skader, daglig stell og håndtering mye lettere for alle parter som er involvert. Og det viktige er at atferden skal være frivillig; dyret er fri til «å stikke av» hvis den har ønske om det.

Dersom man legger masse trening og energi i håndteringsstrening vil gevinsten være at man har en hund som står helt i ro slik at hundefrisøren, veterinæren eller en annen behandler kan ta seg god tid til å gjøre det man skal.

Vi har avholdt 5 Husbandrykurs her i hundeskolen siden 2017. Et nytt står for tur og et videregående kurs er under planlegging. Man kan jo undre seg over alt vi kan lære hunder (IPO, agility, medisinsk søkshund, redningshund mm) – men å ta på en sele eller klippe klør fremstår for mange som en umulig oppgave.

Dette er en av våre fanesaker i hundeskolen og vi håper vi kan være med å bidra til at flere hunder blir flinkere og tryggere i håndteringssituasjoner.

AdobeStock_124991434-770x405

Blogg 18: Sosialisering og miljøtrening av valpen

 

fullsizeoutput_9818Vi har nå lagd 18 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

18. episode handler om sosialisering og miljøtrening av valper.

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør 02.17.00 inn i programmet.

Hundens juledag 7

Atferd er et resultat av både gener og miljø og sosial atferd må læres. Sosialisering er en form for læring og sosialiseringsperioden er kortere enn mange tror. En generell regel er at perioden strekker seg fra 3 – 12 uker og i denne alderen styrer to motstridende motivasjoner; ønske om å utforske og frykten for det ukjente. I alderen 3 – 12 uker er valpen mer nysgjerrig enn redd og tør derfor å undersøke disse fremmede individene, situasjonene og objektene den utsettes og eksponeres for.  Valpen er svært mottagelig for alle slags inntrykk og skal finne ut av hvordan verden henger sammen; hva skal man passe seg for og hva er trygt?

Dette er en betydningsfull periode for læring av sosial atferd; lære å gjenkjenne, knytte sosiale bånd og  kommunisere med andre levende vesener gjennom lek med søsken og interaksjon med mor. Den skal lære at den er en hund…

Det har vært diskusjoner rundt riktig tidspunkt for henting av valp. Det vanlige er å hente valpen da den er 8 uker. Det er viktig at den får være med mor og kullsøsken til den er ca 8 uker. Henter man valpen før, så kan den mangle grunnleggende evner til å kommunisere med hunder. Hvis den hentes senere kan den gå glipp av sosialisering med mange ulike typer hunder og mennesker samt andre arter som hest, katt mm. Alt dette må skje før den er 12 uker gammel…

Marley-and-Me-Jen-Owen-Puppies_am8mup.jpeg

foto: sakset fra nettet

Oppdretter må ta sin del av sosialiseringsperioden blodig seriøst! Valpen må ha masse menneskelig kontakt i tillegg til kontakten den har med sine søsken og mor.  Frykten er vår fiende og allerede ved 8 – 10 ukers alder begynner frykten for det ukjente å melde seg. Hvis oppdretter har gjort en utilstrekkelig jobb, kan valpen allerede være redd for fremmede individer, objekter og situasjoner. Tegn på frykt er blant annet at valpen trekker seg tilbake (la den gjøre det!)

A-scared-dog-hiding-under-the-bed.jpg

foto: sakset fra nettet

Det er alltid en balansegang. For mye og for mange av det gode kan overstimulere valpen. Et tegn på overstimulering er mer aktiv valp, biter ekstra i hender (og ofte hardere) og  trøtthet. Det er bedre å eksponere valpen for 2 personer pr. dag over 10 dager enn 20 personer på en dag… Hvile og søvn er viktig!

Når valpen eksponeres for andre hunder må det skje i kontrollerte former. Den må trives i samvær med andre hunder (oppleve det som positivt ; noe den vil oppleve igjen). Det er ingen god løsning å slippe løs valpen på hundejordet og håpe på det beste… Slipp skal være planlagte og trygge og voksne hunder skal være tolerante, ha et godt språk og ha evne til å ignorere isteden for å ty til aggresjon.

Etter 12 uker utvikler hunden sine sosiale ferdigheter ytterligere, men er ingen erstatning for de første 12 ukene.

miljc3b8trening.jpeg

foto: sakset fra nettet

Miljøtrening handler mye om å forebygge frykt og er også en læring.  Denne treningen skjer i samme tidsperiode som sosialiseringen og det handler om å gjøre hunden kjent med alle stimuli og lære den at det ikke er farlig.  Dette må startes allerede i valpekassen med håndtering og legge til miljøberikelser (ting som stimulerer utforskertrangen).

Man må venne valpen gradvis til «alt mulig» (bruk tid og start med svake stimuli) og litt & litt.  Det kan være å gå langs en trafikkert vei, all slags underlag, kjøre med buss, bil, tog, være med på ukjente steder, forlatt alene hjemme, godta håndtering, alle lyder mm.

En hund som ikke utvikler normal, sosial atferd er mye mer alvorlig enn en hund som ikke takler å ta heis eller få ørene undersøkt. Ikke er det bare vanskeligere å leve med, men også mye vanskeligere å gjøre noe med (sitat hentet fra Hun om hund).

20150625_164842-719x495

foto: sakset fra nettet

Forrige Eldre innlegg