Lykke på Sommertoget

NRK Sommer 6

"Hvis mitt bidrag på 4 minutter kan gi en nøkkel inn til barns læringsverden, så er det verdt alle nerver og ubehag !"

Det er utrolig mye rart man skal utsette seg for. Frivillig… Da NRK ringte og spurte om jeg ville stille i Sommeråpent, så sa jeg ja umiddelbart. Det var jo så lenge til… og ikke noe å grue seg for… Det siste døgnet har vært et lite nervehelvete og minnet meg på hvorfor jeg ikke konkurrerer eller utsetter meg for oppvisninger og annet som setter vinnerskalllen i sving. (Det var jo ikke det at jeg skulle vinne noe, men det står jo litt på spill når man skal ha med seg dyr på direkten… Man kan jo i det minste risikere å tape verdigheten…).

NRK Sommer 5

Aller først må jeg få takke Hanne og Ellen for hjelpen! Uten dere hadde ikke dette gått I DET HELE TATT! Det er logistikk og mange detaljer som skal på plass for å få gå god flyt i 4 minutter sending! Og dere leverte til 10!

_DSC0067

Bare sånn på toppen av alt…

Om ikke nervene allerede var ute av kontroll, så skulle en ny runde med ”Bess på rømmen” åpenbare seg minutter før vi skulle reise. Vi hadde sittet og spist middag og skravla en god stund, da jeg plutselig oppdaget at Bess ikke var inne. Eller ute for den saks skyld. Bess er 12 år , nesten døv, ser dårlig og mistenkelig nær dement. Nok en gang hadde hun gått av gårde i sin egen verden og for andre gang måtte jeg ringe politet og høre om de hadde fått inn en melding om en funnet hund….

Og det hadde de! Og de kunne fortelle at finneren hadde henne hos seg. Forrige gang hun vandret ut på egenhånd overnattet hun i senga hos en ”tilfeldig” kar et par kilometer herfra. Denne gangen hadde hun ikke gått lenger enn til naboen…

Hun er en stille og rolig hund, så det er kanskje ikke så rart at naboen ikke hadde sett henne på de 12 årene vi har bodd her… Det er riktignok ikke en ”rett over gjerdet nabo”, men det spørs om jeg må begynne å gå tur med hundene i nabolaget og ikke alltid kjøre til skogs på andre kanter for å gå tur 🙂 . Men det løste seg heldigvis på 5 minutter og av gårde bar det til Vestfossen, Sommertoget og NRK.

Hvis du vil lese bloggen (den er skikkelig pinlig…) om hennes første tur på rømmen, så se her…

NRK Sommer 4
Jeg har jobbet en stund med en idè om å bruke hund i ”dyreassistert opplæring” og i dag fikk jeg vist ideen på Sommeråpent i NRK. Lykke kan svare på alle mulige spørsmål og briljerer med tall, faktakunnskap og bokstaver om hverandre. I dag fikk hun tre tester av kveldens programledere; finne en vokal blant konsonanter, finne riktig tekst til en sang og kåre beste programleder i Sommeråpent.

NRK Sommer 7

Generalprøven gikk ikke heeeeelt knirkefritt… Rundt oss var det band som spilte rock og blues og alt som hører med på en fest(ival), ballonger som sprakk hvert sekund, masse støy, biler, folkehav; et lite 17. Mai i Vestfossen sentrum en 16. augustkveld 2017! Det ble litt mye for en liten cocker og hun tunet mer og mer ut. Men hun er godt trent og jobbet knallhardt og kom seg gjennom med et nødskrik – men nervene (mine) ble ikke mindre i helspenn av den grunn…

Peptalk med jentene hjalp litt og Lykke fikk hvile i bilen. Nå var det bare å stålsette seg for direktesending og håpe på det beste. Selv om det var en stim av folk rundt oss, var andre lyder og støy vesentlig dempet. Da sendingen var i gang og da det var vår tur, så kjente jeg at hun var i siget. Hun jobbet knallbra og ”svarte” riktig på alle spørsmål hun ble stilt. Jentene holdt styr på logistikken og var til større hjelp enn jeg kan forklare! Tusen takk, jenter! Dreamteam!

NRK Sommer 1

Det er en plage å se / høre seg selv på TV, men vi er nå engang som vi er… Budskapet er det viktigste og jeg håper dette trigger pedagoger rundt omkring! Hvis mitt bidrag på 4 minutter kan gi en nøkkel inn til barns læringsverden, så er det verdt alle nerver og ubehag ! Alle hunder som vil jobbe for en belønning kan lære det samme – og sammen med kreative pedagoger så kan dette kanskje være enda en ny inngang til motivasjon, nysgjerrighet og læringsglede!

Hvis du vil se innslaget, så se her… kl 21.48.30 inn i sendingen (eller 18.40 minutter inn i sendingen)

NRK Sommer 2

Husbandry – et fremmedord med gullkantet framtid!

husbandry 3

Foto: Gro Saugerud

Delta på kurs i Husbandry her: http://www.facebook.com/events/1918750235077430

En kjempefin helg er over og jeg sitter igjen med mange inntrykk og har fått enda mer kunnskap om ting jeg brenner for; dyretrening! ! Et kollegialt møte innenfor trygge rammer med likeverdig kunnskapsutveksling på tvers av yrkesbakgrunn og artserfaring.

Som mange kjenner til, jobber jeg heltid med mitt eget hundesenter (www.drammenhundesenter.com). I tillegg har jeg jobbet 11 år i en naturpark (www.langedrag.no) og i denne forbindelse ble Jonas (fra Fjellanger Hundesenter) invitert til å dele av sin erfaring med trening av sel og sjøløver i akvariet i Bergen. Han har vært i Bosnia som minehundtrener i 1 ½ år og jobber nå med krefthundprosjekt hos Fjellanger.

navnedag 2

To av Langedragsfolket var selvfølgelig sentrale; Anne Grete som er dyreansvarlig på Langedrag og Magnus som driver hundekjøringen her på gården. I tillegg hadde Jonas med en kompis (Joakim) som har godkjent redningshund i NRH / Bergen; så totalsummen av kompetanse, erfaring og interesse for trening gjorde helgen til en superhelg!

Vi har jo allerede jobbet med fjellrevvalpene (Mira og Mikkel) siden de ble treningsklare. De kom til Langedrag 16 dager gamle og ble ”adoptert” av Anne Grete sin elghund 2 dager etter ankomst (les bloggen her).

husbandry 8

Trygghet og sosialisering har vært pri 1, men da de ble 4-5 uker begynte vi så smått med trening; utvikling av belønninger, forstå prinsippet ”jobbe for å få”, bli kjent med artsspesifikke atferder, innføre belønningsmarkør (bridge) og trent håndtarget, lett berøringstrening, følgelyd og trent de til sin framtidige oppgave; å være besøksrever på guiderunde / revecamp.

rev 5

I helgen trente vi forberedelser og fikk økt forståelse for ”Husbandry”. Vi skal ha kurs i dette i Drammen 9-10. September (les mer her) med Jonas – og det er ett tips i denne sammenheng: Meld deg på!!!! Dette var spennende!

I helgen hadde vi fokus på stasjonstrening som en base for all annen trening. Det meste av tiden ble brukt på revene, men gaupene fikk også prøvd seg. Og hundene i kennelen.

husbandry 1

Det er selvfølgelig en utfordring å trene andre arter enn hund. Man må ha en spesifikk kunnskap om arten; kognitiv utvikling, sanseapparatet, sosial struktur og hvilke dyr som jakter på denne arten og sørge for at disse faktorene ikke er til hinder for framgang i treningen.

Så hvorfor skal vi trene rev og gaupe? Eller andre dyr i dyrepark? Hva er målet? Målet er at vi skal kunne veie, måle, lytte på , undersøke, ta blodprøver etc av ville dyr i fangenskap – uten at dette påfører dyret stress eller at det er nødvendig å dope dem; noe som er en belasting i seg selv. Man trener de til ting som gjør at vi kan ta vare på dyrene og sjekke dem, skifte de fra en del av innhegningen til en annen, unngå sosialt stress under fôring (ved stasjonstrening) og det er en aktivisering og berikelse for dyret. Og ikke minst; løse dagligdagse situasjoner på en måte som dyra synes er kult!

navnedag 3

Når det er sagt, så har vi allerede gjort mye riktig her på gården. De fleste dyrene (ville) er allerede trygge på oss og tillater mye mer enn det som kanskje er vanlig innenfor parkdyr. Vi har lagt ned hundrevis av timer blant dyrene og fått mye igjen. Turister blir med oss inn til rev, rein, ulv, elg og gauper – og dyra er rolige og tillitsfulle til oss.

Men vi kan gjøre detaljer enda mer effektive og ta det steget videre! Ved denne form for trening og være litt mer bevisst på hva vi vil lære dem, vil publikum få en annen forståelse for dyrene – en annen respekt. Mange blir overrasket over at de faktisk kan lære også og folk blir fasinert av hvordan man får det til – på en dyrevelferdsmessig god måte.

Dyra får det bedre fordi man kan behandle dem, gjøre masse stell og gi det medisinske aspektet en annen mulighet. Og i tillegg er det en mental stimulering. Dyra kan ha så store og fine innhegninger man vil, men de blir jo vant med det tilslutt. Mental stimulering er like viktig for både ville og tamme dyr i fangenskap ; eller dyr i vårt eie.

husbandry 2

Dette er altså HUSBANDRY! Det er bare å sette seg inn i det like gjerne først som sist; for dette kommer med stormskritt inn i behandling av våre kjæledyr også! Dyret skal gis et valg og gjøre alle disse tingene frivillig. Og når de har et valg ( eks: la oss klippe klør eller ikke)- så sier erfaring at de vil la oss få utføre (be)handlingen. Denne form satt i system er framtiden for oss alle!

Uten å røpe alle detaljer, så var helgen overbevisende. Og det er godt å se at vi allerede gjør mye rett og at små detaljer kan gjøre store endringer.

 

 

 

 

 

 

Dyreglede i fjellet

navnedag 2
Langedrag Naturpark (Foto: Gro Saugerud)
I dag; søndag 30. juli inviterte Langedrag til navnefest og flere hundre mennesker besøkte oss og var med på festen. Langedrag Naturpark har i dag gitt offisielle navn til elg – trillingkalvene og revevalpene.  Sammen med media har vi utlyst navnekonkurranse og over tusen forslag har kommet inn! Bare på elgkalvene! Flere hundre forslag har kommet inn på revevalpene.
navnedag 9
Revevalpene er født 10. mai 2017
Blant alle reveforslagene var både Brage, Frigg, Romeo, Julie, Skumring og Dis og mange, mange flere. Det var like mange – om ikke flere – fantasifulle navn på elgene; Elgil, Egil Elg, Eir, Braom, Molly, Mule og et utall mange flere! 
Avstemmingen på våre facebooksider engasjerte og mange flotte forslag kom inn, men vi endte til slutt opp med 4 flotte navn! Revene heter nå Mira og Mikkel og elgene fikk navnet Mina, Mads og Morten Minstemann.
navnedag 6
Trillingene (Foto: Gro Saugerud)
Det er tydelig at dyr – og spesielt dyreunger – engasjerer! Trillingkalvene har fått ekstra oppmerksomhet og vi har fått mange mailer med spørsmål om hvordan det går med dem. Og det vanligste spørsmålet er; lever alle tre? 
Morten MInstemann fikk navnet sitt tidlig siden han var den minste og sistefødte Han er fortsatt bare halve størrelsen av broren sin, men alle tre lever i beste velgående. 
Mange dyr fikk kos og besøk i dag. Vi hadde litt ekstra tid på vei til historiefortelling i peisestua og på veien traff vi purka vår, Emma. Hun hadde slått seg til i myra og koste seg etter fôringsrunden. Hun er 6 år og er en av de største grisene jeg har sett…
navnedag 4
Grisen Emma (Foto: Gro Saugerud)
Litt lettere å forstå når en ser en 5-6 åringe ved siden av….
navnedag 5
Dyra på gården står i en særstilling og vi er spesielt glad for at alle tre elgkalvene klarer seg så fint! Revevalpene trenes til å bli trygge på mennesker og nå som de er 9 uker gamle spiser de villig godbiter fra besøkendes hender. 
navnedag 7
Tryggere for hver dag som går… (Foto: Gro Saugerud)
Revevalpene fikk erfare sin første jakt i dag! Blant våre besøkende, var det ei lita jente som hadde med seg kosedyret sitt. Av alle ting var det en kanin… Revene så sitt snitt til å ta den og løp avgårde for å gjemme den. Ei lita jente ble veldig lei seg, men vi klarte å få tak i kaninen igjen. Heldigvis! Og kunne levere den like hel tilbake igjen! Rovdyr er rovdyr 🙂
navnedag 8
Foto: Langedragsgjest
Valpene trenes til å bli vant med sitt kommende liv. Håndtering, trygghet på mennesker, target og burtrening er noe av det vi jobber med. Med oss på laget har vi elghunden Arja, som gjøre en glimrende jobb. Sosialiseringen går mye lettere når hun guider valpene blant menneskene og viser seg trygg og sosial for alle!
navnedag 10
Festdagen startet bedre enn vi kunne tro! Påfuglhunnen vår har klekket ut 2 kyllinger – noe som aldri tidligere har hendt i hele Langedrag sin 40 år gamle historie! Om kyllingene klarer seg, så blir det snart en ny navnekonkurranse – en så stor begivenhet må jo markeres!
navnedag 1
Påfuglen med helt nye kyllinger! (Foto: Gro Saugerud)
Nok en dag full av Lykkespreng og dyreglede! Vi vet at vi gleder mange ved å dele vår entusiasme og vi håper at mange vil besøke Anderledesgården fremover! At dyr er godt for mennesket , det er det ingen tvil om !

 

Nær døden på grunn av en hestebæsj!

_DSC2496

En nydelig dag på setra, holdt på å ende veldig galt for Lykke! Flaks gjør at jeg har henne i dag og at hun ikke døde forrige onsdag….

Etter en lang dag i kjedsomhet (for hundenes del altså), dro jeg og en kollega opp i fjellet så hundene kunne få kost seg litt. Setra er inngjerdet og hundene kunne derfor løpe løse og strekke litt på beina etter mange timer på vent.

Planen var at vi skulle skravle, brenne bål, spise jordbær og litt godis og bare la dagen gå over til kveld og kvelden går over til natt. En solnedgang 1050 moh er ikke å forakte og kveldssola hadde fortsatt krefter til å gi oss litt varme selvom klokka dreide mot 21.

fullsizeoutput_13d9

Kvelden og dagen hadde vært innholdsrike i seg selv. Ulvetur og gaupetur, guiding og trening av revevalper sto som vanlig på menyen. I tillegg hadde en elg skadet seg og  krevde veterinærbehandling, Marie «klippet» klauvene til elgoksen Selmer (med litt kos, mat og bananer var han veldig samarbeidsvillig) og et par hunder i kennelen fikk en liten sjekk for et par småskader. På tampen ble det innfanging av et lam som hadde forvillet seg inn til værene – og Muflon er IKKE lette å fange. Selv når de er små lam…

fullsizeoutput_d76

Så bar det til seters med store forventninger og koselig selskap. Vi hadde vært på setra i 5 minutter før Lykke kom opp til oss. Veldig rar og annerledes enn slik jeg er vant til å se henne. Hun pep litt og søkte seg til oss, prøvde å svelge og halsen og magen begynte å svelle opp. Jeg åpnet munnen hennes for å se om jeg kunne se en pinne eller noe som satt fast, men kunne ikke se noe. Men jeg skjønte at noe satt fast i halsen.

Veterinæren er minst 45 minutter unna. Så det var ikke engang vits å tenke på å kaste seg i bilen. Hun begynte å få problemer og la seg ned mens hun forsøkte å svelge. Buken var stor og halsen hard og oppspilt og jeg tenkte: Er det sånn Lykke skal dø? Jeg kunne ikke gjøre noe! Jeg forsto jo at hun var i ferd med å bli kvalt.

Jeg ble på sett og vis ganske handlingslammet, men håpet at hun skulle kaste opp. Minuttet – eller minuttene – virket evige, men endelig begynte hun å brekke seg. Hun kastet opp masse hvitt skum – og inne i skummet lå en hel hestepære. Slukt uten et eneste tygg, endte den som en propp i svelget.

fullsizeoutput_9c9

fullsizeoutput_1385

Jeg har vært på Langedrag i 11 år med utall av eksponeringer for hunder og hestebæsj. Jeg har drevet med hest i mange år og hatt hund og hest sammen uten tanke for at en hestebæsj kan være farlig…

Man lærer så lenge man lever, og jo lenger du lever jo mer lærer man…. Så nå er det altså enda en ting å være redd for; hestebæsj er nå lagt inn på lista…

Lykke kviknet til veldig fort, men lærte nok ikke så mye av det hele…. Hestebæsj er like godt; så hun endte opp med både å apportere hestepærer til meg resten av kvelden – i tillegg til å spise noen selv…  Jeg har fortsatt min lille røde og er sjeleglad for at det gikk så bra som det gjorde!

fullsizeoutput_b09

 

 

 

 

 

En hund etter rev

11411787_10152798667775047_7811755982436547565_o
Arja er en hund. Det er kanskje ikke så spesielt i seg selv. At hun er en elghund; en blanding av to av de mest hardbarkede elghundene som finnes; Jämthund og Østsibirsk Laika, er heller ikke så uvanlig. Men når man kan fortelle at hun er vokst opp med elgkalver, rådyrkalver, villsvinunge og en due i stua; ja da begynner man å ane konjunkturene av en anderledes historie….

Da er det kanskje ikke så rart at historien utspiller seg på ”Anderledegården” Langedrag. Og det er heller ikke så merkelig at eieren til Arja innehar tittelen mor, bestemor og oldemor til elger.  Og denne gangen er det Arja som selv som har tatt på seg morsrollen etter at to polarrevvalper kom i hus for noen uker siden.

rev logo

2 dager etter av valpene fikk bosted i hytta til Anne Grete og Magnus, så tok Arja på seg morsrollen, fikk melk i jurene og begynte å oppføre seg som en vaskeekte hundemamma – uten at hun selv noen gang har hatt valper. Revevalpene , som kun var to uker gamle, kunne ikke få en bedre mamma og oppfører seg som å ha Arja som mamma er det største selvfølgelighet i verden.

rev 4

Arja slikker og steller dem og hun passer på dem som en smed. Ingen andre hunder får nærme seg og hun følger nøye med når mennesker vil håndtere valpene. Arja har et hjerte av gull og viser aldri tegn til aggresjon, men morsinstinktet har våknet og hun tar jobben sin svært alvorlig. Sett ut i fra et menneskelig perspektiv, virker hun veldig stolt over sine adoptivbarn og kunne nok ikke ta bedre vare på dem om de så hadde vært hennes egne.
rev 2
Arja kommer til å være en god medhjelper når det gjelder sosialiseringsprosessen valpene skal igjennom. Hun er ekstremt fortrolig med mennesker og vil være en god veileder og støttespiller for de små. Disse polarrevene har en viktig jobb foran seg ; slik som de 4 andre tamme revene har her på Langedrag. Fjellreven er nemlig et eksempel på hvor sårbar naturen er; hvordan alt henger sammen med alt.  De to valpene skal i løpet av sommeren, tiltre i en av de viktigste jobbene en fjellrev kan ha her i parken; være ambassadør for sin egen art. Og da er trygghet på mennesker det viktigste arbeidsredskapet Langedrag kan gi dem.

rev drikker logo

Jeg gleder meg til å ta fatt på en sommer i fjellet. Valpene skal sosialiseres, trenes og håndteres etter beste evne. Det å få være en del av det skal være en sann glede. Og det kan jo hende ett og annet bilde av de små skulle dukke på på facebookprofilen min….

rev 5

fjellrev

Vårens vakreste eventyr!

fullsizeoutput_8873

Foto: Gro Saugerud ©

Jeg har sovet 3 timer i natt, men er fortsatt lys våken 23.12. Kroppen er full av lykkehormoner og selvom dagen starter kl 04.30, så er jeg (nesten) lys våken! Det er 4 grunner til det; en elgku og 3 nyfødte kalver! Langedrags Ea har fått trillinger!!!!

Tirsdag sendte Anne Grete meg en sms og lurte på om jeg ville komme for å ta bilder og være med på Ea`s kalving. Ea er datter av Svea og skulle få sin første kalv i en alder av 2 år. Hun hadde begynt med den gjenkjennbare tråkkingen og det var tydelig tegn på kalving. Jeg måtte jobbe først, så jeg kom ikke opp på fjellgården før seint på natt. Det var fortsatt ikke kommet noen kalv, så vi bestemte oss for å hvile litt og overvåke henne via Skype fra elgstallen.

Jeg sovnet fort, men søvnen varte kun noen få timer. Anne Grete ringte 0430 og en kalv var allerede født. Nummer 2 var på vei. Jeg var ikke sen om å sette meg i bilen og kjøre bort til elgstallen og i morgentimene begynte en av mine flotteste dyreøyeblikk…

Det tok ikke veldig lang tid før kalv 2 så dagens lys. Med litt assistanse fra Anne Grete ble kalven født og vi var strålende fornøyd med Ea`s tvillinger! Magnus hadde kommet og etterhvert som morgenen rant på, kom flere av gårdens folk for å se på vidundrene.

fullsizeoutput_886e

Anne Grete bistår Ea (Foto: Gro Saugerud ©)

Men det var noe rart… Etter hver kalv, følger en etterbyrd. Eller morkake . Men denne morkaka så litt annerledes ut enn de jeg hadde sett tidligere.Det var akkurat som det beveget seg. Jeg spurte Anne Grete om det kunne være en kalv til. Men hun var sikker på at det bare var morkaka. 3 kalver er veldig uvanlig, så jeg slo meg (nesten) til ro med påstanden. Men gjennom linsa, var det som om etterbyrden beveget seg igjen. Jeg spurte igjen, men fikk samme svar. Det ble bare enda merkeligere. For det var ikke noe frambein eller fosterhinne – så det var jo ikke åpenbart en kalv. Enda en gang rørte det på seg og nå var det på høy tid at Anne Grete måtte ta en kikk.

fullsizeoutput_8862

Foto: Gro Saugerud ©

Til alles overraskelse var det et lite elghode, Uten fosterpose, Frambeina lå bakover og bare hodet stakk ut. 3 kalver!!!! Vi holdt jo på på å besvime av lykke! 3 kalver!!! Og en førstegangsfødende elg!

Når overraskelsen la seg, så var det bare å ta inn over seg alt som hadde skjedd. Marie, Anne Grete, Magnus og jeg satt inne i hegnet og sørget for at kalvene fikk sine første gode opplevelser med mennesker og at Ea fikk kvist, vann og gode opplevelser med oss rundt kalvene.

fullsizeoutput_8891

Dette er Ea`s bestemor og trillingenes oldemor. Anne Grete 🙂 (Foto: Gro Saugerud ©)

Vi satt i hegnet i flere timer. Som venner og kollegaer og med minst èn ting felles: kjærligheten til dyr og de opplevelsene det gir oss.

Jeg er heldig som får sjansen. Jeg er heldig som jobber her; selv om det bare er tidvis. Noen ganger mer. Andre ganger mindre. Men jeg var også glad jeg prioriterte å bruke sjansen. Jeg hadde tenkt å si nei. Jeg skulle jobbe, hadde planer for onsdag og skal til Bergen på fredag. Men noe dro meg opp i fjellet…. Og jeg er så glad for det!!!!

fullsizeoutput_887b

Foto: Magnus Prøven. 

Denne opplevelsen kommer ikke igjen. Det kommer andre og nye. Men ikke denne. Jeg kjenner fortsatt gråten i halsen og akkurat i skjæringspunktet der godfølelsene nesten sprekker og kroppen bobler over; det er da vår interne beskrivelse på følelsen brukes; Lykkespreng!

fullsizeoutput_8880

Foto: Gro Saugerud ©

Jeg har prøvd å dele opplevelsene med «alle» i dag. Lagt ut bilder og direktesendte videoer. Om noen bare har hatt et lite snev av den følelsen jeg har hatt i dag; ja da er det mange glade mennesker rundt om.

Carpe Diem!

fullsizeoutput_8883

Foto: Gro Saugerud ©

Lykke i nord!

fullsizeoutput_8456

En fantastisk helg er over! Lykke og jeg har vært på jakthundcamp på Blåfjell Hundesenter – laaaangt mot nord (riktignok ikke så langt som jeg trodde) –  og vi har virkelig hatt utbytte av dagene! Instruktøren denne gangen var Peder Zeiner Christiansen. Tilnærmingen hadde mange fellestrekk med Thomas Stokke sin innfallsvinkel, men en del nytt krydder kom på bordet. Etter 3 dager med trening er Lykke så utrolig fornøyd. Jeg merker på hele henne at hun har fått stimulert alt av sanser og hun har virkelig blitt en liten maskin! Og vi har trent MASSE!

Dette er rett og slett et must for alle spaniels! Sagt rett fra hjertet! Nesten som en bønn…

Man trenger absolutt ikke være en jeger med hagle, ha tatt jegerprøve, ha fugleterreng, grønne klær og oransje luer for å drive «jakttrening» med spaniel! Som spanieleier er du nesten forpliktet til å gi hunden din dette! De jakter ikke engang på fugl under denne formen for trening! Vi bruker dummier som skal letes opp og apporteres. Samtidig trener man fram et samarbeid, avansert hverdagslydighet, trener hunden fysisk og mentalt og får utrolig mye igjen både til «hverdag og fest».

category_49

Jeg siterer gjerne Peder; Hver gang hunden settes i gang og får lov til å søke, jakte og apportere – så er det som å ha bursdag. Hver gang!

Jeg reklamerte riktignok for at jeg skulle reise til Mo i Rana, men det viste seg at jeg skulle til Mosjøen; rettere sagt Blåfjell Hundesenter. Min stedvillhet er jo ikke noe overraskelse for de som kjenner meg, men det rådet noen minutters oppstyr på face da jeg annonserte min avreise til Mo i Rana. Heldigvis skulle jeg kun være passasjer, så jeg var i bunn og grunn nokså safe denne gangen.

mnorway

90 mil i bil (èn vei) for å trene hunder; ja da må man kanskje være passe sprø. Men dette er livet mitt og jobben min – så jeg er ikke vond å be nå interessante kurs dukker opp.

Fuglehundtrening er fortsatt en nytt fagfelt for meg. Jo flere kurs jeg går, jo klarere blir bildet av sluttproduktet. Vi har jo samme målet og det er mange veier fører fram. Jeg vil jobbe belønningsbasert, men har en Porcheutgave av en hund som krever mye og nøyaktig trening så hun ikke går ut av hånd. Man kan ikke la økt volum kompensere for manglende forståelse og man kan heller ikke la harde metoder kompensere for det samme…  Så det er kun riktig og nok trening som fører fram.

fullsizeoutput_82dc

Hun er grunntrent og har en del ferdigheter fra før. RIO (Ro I Oppflukt) er hennes store utfordring og jeg mangler fortsatt et stoppsignal som fungerer som et realt håndbrekk. Dessverre er det ofte sånn at skomakerens barn får lide litt – og det gjelder også for meg og mine. Nå SKAL sitt`n på plass! Jeg har fått hundre ganger påfyll år det gjelder motivasjon og ser at hvis den blir 100% – da er vi startklare!!!! Hennes manglende RIO får karnevalet i RIO de Janeiro til å blekne (mye fest og moro. Og en del fjær..), men vi  skal finne roen. Først jeg. Så henne.

carnival-rio-2014-28

Litt annet må også på plass i selvinnsiktens navn. Men nå har jeg enda flere verktøy og enda mere lyst til å trene meg frem til en prøve. Jeg har sett hunden (Lykke)  i kontakt med fugl. Og jeg har sett henne blant hundrevis av kaniner. Det synet gjør meg riktignok litt bekymret….  Hun forvandler seg fra en søt, liten cocker til et lite monster. Eller et STORT monster i en liten kropp. Enn så lenge har vi det gøy med «døde» dummier, men nå skal det kastes og skvaldres og klappes og skytes så hun kommer opp i «drive» så jeg sakte men sikkert kan tøyle henne. Og så skal fugl introduseres. Jeg skal finne en religion jeg kan støtte meg på når den tid kommer. Her trengs sterk tro og mange bønner….

Blåfjell 6

Det er synd å erkjenne at akkurat nå står det på meg….  TTT – regelen (ting tar tid) har nå endret seg til Trening, Trening, Trening…

Jeg har fått maks ut av kurset. ALT var bra!!! Til og med været! Topp treningskompiser, topp sjåfør og reisefølge, instruktør, terreng, hundesenteret, arrangører, mat, bevertning, hjertevarme og kollegial raushet! Og det har kommet masse mer enn en bedre hund ut av oppholdet. Det er uten tvil og vel fortjent; terningkast 6 til alt og alle!

Terningkast6

I 2018 skjer det ting!!!! Det vil bli HOTSTUFF! Det blir moro! Det blir nytt og det blir friskt! Gled dere! Vi skal snart slippe gladbomba!

Previous Older Entries