Dyregalla 2022 kategori 2: Årets ildsjel: 

For oss som elsker dyr! 

www.dyregalla.no

www.vomoghundemat.no

«Det er på tide at vi retter fokus mot de som bruker masse av sin tid på dyr generelt og hunder spesielt. Jeg har selv jobbet med flerfoldige arter og som trener, guide og yrkesutøver innen trening av dyr, har jeg sett hva dyr gir mennesker. Og jeg ser hva mennesker gir tilbake til både dyrene og deres eiere. Og jeg ser hvilket viktig rolle dyr har for mennesker.

Nå er det på tide å rette fokus mot hva dyr betyr for mennesker. Dyregallaen er for alle. Ikke bare de som viser seg på pallen med rosetter, pokaler og utmerkelser, men for de som  brenner for, engasjerer seg i, bruker tid på og som får beriket sitt liv og hverdag sammen med dyr.

Folk med mye engasjement kalles ildsjeler. I følge forskning beskrives ildsjelene som ja-mennesker. De er sosiale og liker å samarbeide med andre folk. De har også egenskaper som ligner lederegenskaper, de har pågangsmot og er handlingsorienterte, tålmodige og utholdende.

Med pågangsmotet kommer også en god porsjon stahet, de føler mye ansvar og gjør en ekstra innsats og mer enn det som er forventet av dem.

Et annet kjennetegn er at hvis de ser et behov eller en mulighet eller problem eller utfordring, så engasjerer de seg!

Kjenner du noen ildsjeler?

Innenfor alt arbeid med dyr legges det ned utallige timer med arbeid; både lønnet og ulønnet. 

En ildsjel kan være en som bruker masse av sin tid til å sørge for at de som trenger det får det de trenger….

Mange som driver med dyr, er idealister og bruker et utall av timer i stall, fjøs, på treningsbanen, som dyrenes beskytter, hjelpere, trenere og mye annet. En ildsjel kan være en yrkesutøver som jobber med dyr i en eller annen form. Det kan være med tjenestehund, lesehund, dyr som brukes  til samfunnsnyttige tjeneste som redningshunder og andre, hester som brukes til terapiridning,  og andre spesialtrente dyr. konkurranseutøvere som fremmer hundesporten, frivillige som bidrar som besøkshund etc. Det kan være noen som jobber for dyrs velferd i en av landets mange organisasjoner, stiller opp på dugnad i hundeklubben; instruerer, avholder treninger og motiverer ander klubbmedlemmer på frivillig basis. Det kan være noen som jobber i dyrehager, zoobutikker, veterinærer eller andre som gjør det lille (eller store) ekstra. 

En lesehund som gjør en viktig jobb for mange barn….

Man kan være en turvenn, en som passer på dyr når eier er borte eller man kan ha bidratt til at eiere og dyr i nærmiljøet får tilgang til viktige goder og opplevelser.

Ildsjeler finnes i alle former og på alle plan! Er det noen som du umiddelbart tenker på? Noen som står på for dyras beste og bidrar mer enn man kan forvente?

Ikke nøl med å sende inn navn. Fortell  hvorfor du vil beskrive denne personen som en ildsjel. Send din nominasjon til oss: post@dyregalla.no 

Lørdag 29. oktober kan du være med på en festmiddag i Drammen, høre Robert Sørlie fortelle om sitt liv som hundekjører og hedre finalistene og klappe frem vinneren! 

Kategori 1: Årets Dyrefoto! Dyregalla 2022!

For oss som elsker dyr! 

Les mer: www.dyregalla.no

Vår sponsor: www.vomoghundemat.no 

Jeg har jobbet med 9 gaupekull. Kanskje ikke så rart at motivet er blant favorittene…

«Det er på tide at vi retter fokus mot de som bruker masse av sin tid på dyr generelt og hunder spesielt. Jeg har selv jobbet med flerfoldige arter og som trener, guide og yrkesutøver innen trening av dyr, har jeg sett hva dyr gir mennesker. Og jeg ser hva mennesker gir tilbake til både dyrene og deres eiere. Og jeg ser hvilket viktig rolle dyr har for mennesker.

Nå er det på tide å rette fokus mot hva dyr betyr for mennesker. Dyregallaen er for alle. Ikke bare de som viser seg på pallen med rosetter, pokaler og utmerkelser, men for de som  brenner for, engasjerer seg i, bruker tid på og som får beriket sitt liv og hverdag sammen med dyr.

Vinn en super premie fra VOM OG HUNDEMAT og bli med i trekningen av en billett til seminar med Ken Ramirez!

Link: https://dyregalla.no/ken-ramirez-seminar

Jeg har fått vært med på spesielle møter med forskjellige dyr….

Nå kan du sende inn bidrag til ÅRETS DYREFOTO! 

Frist: 1. september 2022

Kategori 1: Årets hundefoto / dyrefoto: 

Vi har valgt ut 5 kategorier for å rette fokus mot alt det dyr gjør for oss og for alle de som gjør noe for dyr! Jeg har jobbet på Langedrag i 16 år og jeg har drevet med hund i 40 år. Hest har også vært en stor del av livet mitt og jeg har vært heldig å få jobbe med mange spennende dyreprosjekter, truffet nye venner pga av dyrene og kost meg med kameraet i de fleste situasjoner. 

Det er ikke alltid at det er det flotteste bildet som betyr mest for meg. Et av mine favoritter er uskarpt, men jeg får meg ikke til å slette det. Noen bilder er gamle og ikke av den beste kvaliteten, men det minner meg om dyr eller mennesker som ikke er lenger eller førstegangshendelser som har betydd mye for meg som mennesket. Noen av bildene jeg er det eneste jeg har av et dyr som har satt spor eller en opplevelse som jeg ikke visste skulle få en så stor betydning. 

Har du det sånn som meg? I så fall sender du inn et bilde og legger ved en kort (eller lang) historie som forteller noe om bildet. Din første hund? Din siste hund? Et morsomt motiv som kan vekke frem smilet? En ridetur med venner? Møte med et vilt dyr? Hundekjøring i vinterfjellet? Et dyremøte som har gjort en forskjell? Din beste 4-bente venn? Et actionbilde? Et vakkert motiv? Ditt favorittdyr?

Så ble hun min da…..

I denne kategorien kan du nominere en venn som har tatt et bilde du liker eller du kan sende inn ditt eget bilde. Bildet bedømmes etter disse kriteriene:

• Motiv

• stemning / følelse

• historie (fortell oss gjerne historien bak bildet. Hvorfor/hva betyr dette bildet for deg?)

• bildekvalitet (som du ser så kommer dette på sisteplass)

Jeg legger ut noen bilder som JEG liker godt! Håper du lar deg inspirere og sender ditt bilde til post@dyregalla.no Vi gleder oss! 

Å få ha med venner på spesielle dyremøter……
Ei lita jente og ev av hennes første hesteopplevelser…
Å drive med søk førte oss inn på direktsendt TV / NRK….
At radioen var med og sendte direkte fra julaftenfrokost med gode venner og mange hunder….
Å gjøre morsomme ting med hunden!
og så det uskarpe bilde som betyr så mye….

Vinneren får selvfølgelig kjempefine premier av VOM OG HUNDEMAT, blir invitert på festmiddag på Scandic Hotell i Drammen og får en times foredrag med verdens beste hundekjører; Robert Sørlie!

Samme helg som vi arrangerer dyregallaen, så gjester verden beste dyretrener oss; Ken Ramirez! Og som en av innsenderne kan du selvfølgelig vinne en billett til denne helgen! Helt uavhengig om du kommer til finalen eller ikke! 

Dyregalla – en 3 år lang plan er nå realitet!

http://www.dyregalla.no

35102798_10155289636840047_259779945847324672_oDet er på tide at vi retter fokus mot de som bruker masse av sin tid på dyr generelt og hunder spesielt. Jeg har selv jobbet med flerfoldige arter og som trener, guide og yrkesutøver innen trening av dyr, har jeg sett hva dyr gir mennesker. Og jeg ser hva mennesker gir tilbake til både dyrene og deres eiere. Og jeg ser hvilket viktig rolle dyr har for mennesker.

Nå er det på tide å rette fokus mot hva dyr betyr for mennesker. Dyregallaen er for alle. Ikke bare de som viser seg på pallen med rosetter, pokaler og utmerkelser, men for de som  brenner for, engasjerer seg i, bruker tid på og som får beriket sitt liv og hverdag sammen med dyr.

Jeg har hatt med tusenvis av mennesker inn til ulver, gauper, rev, elg og mange andre arter. Barn har fått deltatt på livets start i geitefjøset, tøffe ungdommer har myknet opp i møte med dyreunger og masken får hvile i noen minutter, vi har tatt med gjester inn til gaupemor og unger og delt gyldne øyeblikk der forståelse, respekt og hjertevarme møter får oppstå. Jeg har fått bli med på livets start hvor dyreunger i alle former og fasonger ser dagens lys og den glede det bringer til de som får delta.  Jeg har fått delta på mange dyrs slutt på livet og dele triste og vonde øyeblikk med våre egne ansatte, gjester eller eiere av dyra og opplevd hvor sterke avtrykk dyrene setter. Jeg har sett hva dyr gir oss. Jeg har sett hva vi kan gi dem.

Kasper 15

992CE71F-A295-43A3-A534-3B3119F957A6

80599266-52A4-447F-BC93-42542A86B38FJeg har trent utallige hunder og fått dele både eiers glede, forventninger, skuffelser, sorg og gleder. Jeg har sett yrkeshunder i deres arbeid og hvor viktige de er for samfunnet. Jeg har møtt mengder av mennesker som bidrar som frivillige innen opplæring og trening av hunder og jeg tror ikke så mange vet hva vi faktisk bidrar til og med. Det er nå på tide å løfte det opp og  frem». 

Gro Saugerud (starter av Dyregallaen)

Dyregallaen er lagt til et stort seminar som avholdes samme helg på Scandic Hotell i Drammen. Hit kommer den verdenskjente dyretreneren Ken Ramirez (USA) og avholder seminar i 3 dager for instruktører, veterinærer, hundesportsutøvere, dyreparkansatte mm.  Nå kan du få med deg TO STORE EVENT PÅ EN OG SAMME HELG!

EBC3065D-DB87-43B7-9428-A825B66751C7_1_105_c81C93CA2-6F8D-4169-9CF6-D68E0CB25C53_4_5005_c

Årets Dyregalla vil bli arrangert for første gang 29.okober 2022 og vi håper dette blir en festkveld for alle dyrefolk og en tradisjon vi vil verdsette i årene fremover. Med oss på laget har vi Vom og hundemat som gode lagspillere og hovedsponsor!

0A904D03-D8F0-4B93-8CDB-639EA50D2204_4_5005_c

Dette har lenge vært en drøm. På grunn av pandemien har vi ventet i over 2 år! Ken Ramirez og Dyregallaen er nå en realitet og vi gleder oss!! Nå som samfunnet åpner igjen så tenker vi dette er en flott måte for å samles og sosialere. Det er så mange flotte folk som gjør utrolig arbeid for dyrene vi elsker. Disse vil vi hedre, og sette fokus på deres arbeid.

Gjennom årets Dyregalla har vi følgende kategorier:

1 Årets dyrefoto

2 Årets ildsjel

3 Årets dyrehelt

4 Ung dyreelsker 

5 Åpen kategori

De små tingene kan ha stor betydning og vi ønsker at det skal være lav terskel for å nominere seg selv og andre til alle kategoriene. Her er det ikke prestisje som er viktigst, men et godt hjerte og et stort engasjement. Vi har alle opplevd stor glede sammen med dyr og det gjør noe med oss. Et ord vi liker å bruke for å beskrive dette er «Lykkespreng»! Ta gjerne med denne tanken som inspirasjon når du tenker på hvem du vil nominere. Gå inn på nettsiden og les mer! Og sett i gang med å skrive dine historier!

44139D55-8D61-4887-8DE9-00B2F580DFBF_1_105_cBFC7443F-50D2-4270-B01F-35A1781E326FFED238D0-B25C-4C88-B6D7-B6410650C284

Den eneste måten å bevare ulv på, er å la være å skyte dem….

Min bestemor avvepnet oss som små når vi «grein for ingenting» og hun sa til oss;

– «ååååå – katta klora meg! Men vi har jo ingen katt? Neeiii  – men når vi fåååår…» . Hun fikk stopp på sutringen, men vi skulle bli en del eldre før vi forsto hva det egentlig betydde. Og dette ser ut til også å være vår ulvepolitikk. At vi lager mye støy rundt en ulv som ikke har gjort noe skade. Men vi agerer i forkant fordi den KAN gjøre noe.

Nok en gang lar jeg meg provosere når det gjelder (mangel på) forvalting av ulv. For et par dager krysset en ulv Konnerud (der jeg bor) og Skoger. I disse dager er den i Vestfossen – eller for alt jeg veit – et helt annet sted. Nok en gang settes det i gang tiltak for å stoppe ulvens vandring. Tolv mann (antagelig fler) og tre hunder er med på dansen. Helt frem til 17. mai klokken 12. Norges nasjonaldag… Den dagen vi er så stolte av fordi den var starten på demokratiet vårt. 

Vår forvalting av rovdyr er det lite demokrati over. 80 prosent av befolkningen mener vi skal ha ulv i Norge. Politikerne bestemmer. Alle partier på Stortinget har inngått et rovviltforlik som gir rammer for forvaltningen av rovvilt i Norge. Og det burde ikke bestemmes av politikere! De som bør bestemme er fagpersoner og ikke noen som bruker rovdyr (i verste fall) for å sanke stemmer eller øke popularitet. 

Hva om denne ulven viser seg å være en genetisk viktig ulv og at den blir skutt? Hva da?  «Det vil jo være uheldig, selvfølgelig. Det er noe vi ikke ønsker, men det er en viss risiko for at en kan komme til å felle feil individ. Vi prøver å gjøre det vi kan for at det ikke skal skje, sier Susanne Hanssen i Miljødirektoratet». Det eneste man kan gjøre for å være innenfor «å gjøre det vi kan» – er å stoppe jakten! Så enkelt er det.

Nå er det båndtvang. Dette for å verne viltet i tiden hvor det er ekstra sårbart. Men 3 jakthunder får løpe løse for å finne en ulv…. Ei nål i en høystakk….  Jeg leser at disse hundene er spesialtrent på å KUN jage ulv. Sitat: «– De hundene vi bruker er spesialtrent til ulv. De tar ingen andre dyr»

Siden jeg er litt over gjennomsnittelig interessert i hundetrening, så lurer jeg på hvordan  er disse hundene trent for KUN å jage ulv? Hvilke treningsforhold har man tilgang på som gjøre at det er mulig å få til det? Tror man så mye på GENER at man lar seg villede til å tro at disse hundene kun har genetiske reseptorer for syn eller fert av ulv – og ikke noe annet? 

Hvordan har de lært hundene å diskriminere alt annet vilt? Ikke spore eller reagere på noe annet som de ser eller får i nesa? Selv hvis de får øye på et rådyr som krysser et åpent lende eller jage på en rev som skulle dukke opp i skogbrynet? Eller en lovbryter av en hund som er ute på egenhånd….

Tre hunder er med i ulvejakta som pågår i Buskerud.
FOTO: VILDE JAGLAND / NRK (sakset fra nettet)

I dag kjørte jeg gjennom området der ulven hadde være for et par dager siden. Sauer gikk fortsatt ute på beite sammen med sine lam – og ulven hadde åpenbart ikke forsynt seg av fatet. Den har så langt ikke gjort noen skade. Men med lettkjøpte argumenter som at den skal felles for å unngå skade, så aksepterer menigmann at the end justifies the means…

Ulven er blant våre rødlista arter og er dermed fredet. Eller fredet kun i ulvesonen. Eller egentlig ikke det heller siden 2 helnorske revir (og to grenserevir) skulle skytes ut for å bringe bestanden til et nivå som samsvarer med Stortingets bestandsmål sist vinter…. 

Skal man skyte rovdyr bare fordi de er rovdyr? En enslig ulv er observert og  det gir umiddelbart skadefellingstillatelse lenge før ulven har gjort noen som helst «skade» målt i menneskelig målestokk. 

Jegerne sier at dette ikke er ordinær ulvejakt. Jobben er å drepe ulven. «- Vi kaller det ikke jaktlag eller at vi er på jakt eller at vi er jegere, dette er skadefellingsteam og vi er her for å felle ulven, ikke jakte på den, understreker han». Ja, ja – kjært barn har mange navn….. 

Men hva er egentlig skadefelling?

Man kan altså søke om å felle dyret som gjør skade. Men før du kommer så langt, er det noen krav som må være oppfylt. Du må dokumentere at:

– skaden er eller kan bli av vesentlig økonomisk betydning

– skadeforebyggende tiltak er i rimelig utstrekning forsøkt, vurdert ut fra hvilke verdier som skal beskyttes og kostnadene ved alternative tiltak

– uttaket rettes mot skadegjørende individ

– uttaket er egnet til å stanse eller vesentlig begrense skadesituasjonen

– uttaket ikke truer bestandens overlevelse

(kilde: miljødirektoratet.no)

Jeg spør meg derfor:

Hvilke skadeforebyggende tiltak er gjort?

Truer ikke dette uttaket bestandens overlevelse? Spesielt hvis det skulle være en genetisk viktig ulv? Eller bare i kraft av å være en rødlista art i utgangspunktet.

Noen få har tatt til ordet og vært kritisk til jakt med løse hunder. 

Mange har rast fordi det er beordret felling av ulven. Noen skriver og agerer på ulike måter for å vise sin kamp FOR ulven. Andre latterliggjør de som kjemper for ulvens eksistens og heier frem en natur som er bedre uten ulv. 

Jeg vet at dette innlegget vil bli møtt med forskjellige holdninger og meninger. Jeg har hørt de fleste argumenter før og forventer egentlig ingen nye fra de som vil ulven til livs. Jeg har vel egentlig ingen nye jeg heller. Jeg har bare et instendig ønske om at ulv får være en del av vår natur…. 

Puh & hjertesukk en fredagskveld. Det var egentlig bare dette jeg ville si…

Hva er rett – og er jeg vrang?

Sakset fra nettet / ukjent opphav

Jeg følger opp tråden i mitt eget innlegg / podcast om treningsmetoder. Uansett hvordan vi snur og vender på det, så kommer det argumenter for å rettferdiggjøre / forklare nødvendigheten for bruk av ubehag / straff enten fordi vi vil stoppe, forhindre eller korrigere en uønsket atferd. I verste fall; lære inn en.

Nederst i denne bloggen så legger jeg inn to filmer. Den ene viser bruk av tvang (hund). Den andre trener jeg en rev i frivillig påsett av sele / belønningsbasert. Hvem likte du best?

Her er historien om Kasper / rødrev hvis du lurer på hvorfor han trenes som han gjør

Det er ikke sånn at verken jeg – eller andre kollegaer – tror og mener at dersom man ikke driver med positiv forsterkning så driver man med vold. Men å vri ørene rundt på en hund til den skriker – DET er vold! Uansett hensikt.Det overrasker meg at vår kamp om å trene dyra våre på en belønningsbasert måte, møtes med argumenter som «kan ikke si at valpekurs og valpeslipp gir god dyrevelferd heller» . Det er det rareste jeg har hørt på lenge…. Hvorfor ikke???? Eller rettere sagt; hvorfor gir det dårlig dyrevelferd?

Jeg skal ikke plukke påstanden fra hverandre her, men jeg kan røpe så mye at jeg forstår like lite av påstanden som det jeg forstår av engasjementet i å forsvare metoder som ligger i andre enden av skalaen enn den jeg står inne for.

Jeg har kledd meg i ekstra tjukk hud og er forberedt på røff behandling. Hundeverdenen er sånn. Vi forfekter positiv trening av dyr, men behandler hverandre dårlig. Mange støtter, heier og applauderer – andre skyter spurv med kanoner.

Jeg har brukt mye tankevirksomhet på å forstå hvorfor pendelen har fått litt fart andre veien. Oppleves det å trene belønningsbasert som noe som ikke fungerer? Forstår man treningssystemet fullt ut? Jeg har mange spørsmål….

  • Avler vi hunder som har mer motor og drive enn vi kan beherske (for høy jagelyst, for høyt forsvar, for livlig temperament som egner seg til konkurranse men ikke til hverdags) og at vi av den grunn må ty til røffe metoder for å få kontroll?
  • Avler vi hunder som har for lite egenskaper til den jobben den er tiltenkt (liten villighet til å apportere, ta stand, reise fugl, utholdenhet mm) og at vi derfor må ty til tvang for å få de til å gjøre det vi ønsker?
  • Bruker vi hunder til jobber den ikke er avlet for og ikke har egenskaper til?
  • Er det viktigere hva JEG vil bruke hunden til enn hva den er EGNET for?
  • Har avlen skylden? Er det den subjektive forståelsen for et godt avsldyr som i verste fall skaper et dårligere bruksdyr?
  • Det har aldri vært mer tilgang på kunnskap om hund og hundetrening / dyretrening som nå – er jungelen for tett? Stiene for mange? 
  • Er man på jakt etter kunnskap uten å ha tatt et standpunkt til de etiske parameterne som skal til for å orientere seg? Er det etiske kompasset innstilt?
  • Har du en bevissthet rundt hvem du vil være som lærer for hunden din? Eller andres hunder? Har du et bevisst forhold til ditt eget dyresyn og syn på oppdragelse?
  • Har dommere på prøver skylden ved at listen legges så høyt at den nesten er umulig å nå opp til?
  • Har konkurransenivåene / prøveformene skylden ved at det kreves prestasjoner som kun er tildelt noen få å få til?
  • Begynner vi å strebe etter hunder som ikke finnes? 
  • Holder det ikke lenger å være «bra nok»?
  • Har prestisje fått for stor plass?
  • Tror vi bare på de som kan vise til «resultater»? Hvilke resultater er i så fall anerkjente? Er det pallplasser og mesterskapstitler det eneste som vi blendes av? 
  • Det er veldig få som vet hvor mange hunder slike personer har forkastet underveis. Av x antall hunder som har vært i deres eie, så er det kanskje noen få som har blitt merittert… De andre hører vi ikke noe om….
  • Jeg hører flere ganger; han / hun har ingen resultater å vise til – og derfor reduseres troverdigheten til hva denne personen har å komme med.
  • Kanskje det er mer kunnskap og kompetanse i å få frem litt i en hund «til tross for» dens egenskaper og historie enn masse i en hund «på grunn av»…
Revevalp trenes i frivillig påsett av sele / Gro Saugerud

Hjertesukkene blir ikke lavere eller færre med alderen. Jeg streber etter å gjøre ting rett for hunder og dyra jeg trener. Jeg kommer til å bomme, jeg kommer til å mangle kunnskap, jeg kommer til å feile, jeg kommer til å falle tilbake i en og annen gammel synd, jeg kommer til å være husblind – og jeg kommer til å se meg tilbake og se at også i 2021 gjorde jeg mange feil. 

Målet får være å hele tiden lære mer og holde kompasset på rett kurs. Når jeg vet bedre, så gjør jeg bedre. Og jeg vet at jeg har mange med meg i båten.

Pendelen svinger – varselbjellene ringer!

Sakset fra Facebook / Trygve Skaug

Jeg blir trist av å lese mange av disse innleggene og svarene som florerer i noen facebookgrupper for tiden. Det virker som det er viktigere å forsvare og rettferdiggjøre bruk av straff / aversiver enn å forstå bruk av forsterkning og strebe etter en læringssituasjon som også hunden setter pris på. Det henvises til hva hunder gjør seg i mellom, hva de føler, hva de tenker og hva tispa gjør med sine valper – og henvisningene fremstår som det er selve «Sannheten om livet». Hva vet vi egentlig om hundens emosjoner? Og språk? Og er tispene det henvises til en god representant for morsrollen og samvær med valpene? Ligger forholdene tilrette for henne og valpene? Vår tolkning av hundens kroppsspråk er kun en tolkning og i mange tilfeller svært subjektiv med tanke på den som tolker. Hva du ser er avhengig av din erfaring. Det samme gjelder for det du ikke ser… 

«Det virker som det er viktigere å forsvare og rettferdiggjøre bruk av straff / aversiver enn å forstå bruk av forsterkning og strebe etter en læringssituasjon som også hunden setter pris på».

Jeg påstår at graden og behovet for bruk av makt / vold, sier noe om kunnskapen man besitter. Man kan ikke kompensere manglende kunnskap med å senke etikken eller kompensere hundens manglende forståelse med å øke volumet… Det sier kanskje mer om dyresynet og synet på læring og oppdragelse enn om hva man faktisk har av kunnskap om læringsteori og etologi.

Begreper som tvangsinnkalling og tvangsapport leser jeg i flere tilsvarende innlegg. Lovens definisjon av tvang  finnes i § 9-2 annet ledd:»

«…tiltak som mottakeren motsetter seg eller tiltak som er så inngripende at de – uansett motstand – må regnes som bruk av tvang eller makt».

Så det å løpe etter å bære hunden tilbake til utgangspunktet er åpenbart innenfor definisjonen. Det samme er å tvinge en gjenstand inn inn i hundens kroppsåpning for at den skal apportere. Hvilken rett har vi til å påføre dyr noe vondt bare fordi vi vil lære den noe?

Jeg er så utrolig lei av å lese – om og om igjen – innlegg som skal forsvare, forklare og rettferdiggjøre bruk av drittmetoder! Jeg er lei av at belønningsfokuserte trenere fremstilles som om det eneste vi gjør og kan, er å dytte pølsebiter inn i hundens munn. 

Sakset fra internett (ukjent opphav)

Jeg skulle ønske vi kunne bytte ut begrepet «belønningsbasert» med «forsterkningsfokusert» trening. For det er det vi gjør – vi forsterker atferder vi liker, trenger og vil ha framfor å ha fokus på det vi ikke liker og det vi vil at hunden skal slutte å gjøre. Det er mer givende (og hyggelig) å lære hunden hva jeg vil at den skal gjøre framfor å få den til å slutte med alt jeg ikke liker… Hvis vi bare vet hva vi ikke vil ha, vet vi jo bare hva vi skal straffe ; ikke belønne. Belønningsbasert trening (som feks klikkertrening) er altså mer et system enn en metode. 

I «gamledager»; da vi diskuterte den nyankomne «plastdingsen», kunne jeg høre erfarne hundefolk si: «jeg er helt i mot den plastboksen». Det var den tiden man ikke forsto klikkeren som en presisjonshjelper og at det minst viktige i klikkertrening er klikkeren…. Mange øvelser er så enkle i sine bestanddeler at å bruke klikker ikke er nødvendig; det blir som å hogge ved med skalpell. Andre atferder / øvelser krever mer «finkirurgi» og da er klikkeren absolutt til god hjelp. Det er altså systemet som er essensen – ikke klikkeren – og jeg må med all respekt melde at jeg ikke forstår at noen kan være i mot det…

Og så skulle jeg ønske at forståelsen / kunnskapen for bruk av forsterker ikke begrenser seg til å tro at vi ukritisk stapper mat inn i hunden (ofte omtalt som pølse). Her ligger det masse kunnskap og trening i å time presist, bygge optimale kriterier, ha god kvalitet på forsterkeren, finne riktig forsterker til rett hund, variere bruk av forsterkere i frekvens og verdi og mye, mye mer! Og ikke minst; ha kunnskap om at en forsterker er langt mer enn pølser…

Når jeg ser hvor dårlig folk er til å time ( være presise) i å belønne atferder, så tenker jeg med skrekk og gru på hvor dårlige de er til å time bruk av aversiver / straff. Hvis du ikke engang kan belønne presist, tenker jeg at du allerede der har mistet ditt mandat til å straffe hunden…

Det verste med at hunden skal forandre atferd, er at vi må forandre vår egen… Vi har det ofte for travelt og forventer ofte mer hunden enn vi har trent.  I mange tilfeller forventer vi mer av hunden enn av oss selv. Hvis hunden gjør feil, så ikke reager som om verden går under. For det gjør den ikke…  I stedet for å senke etikken, så øk heller kunnskapen. Det er antagelig morsommere og mer nyttig  for både deg og hunden. 

Stenging av hundeskoler fører til massiv økning i problematferd.

Av Maren Teien Rørvik og Gro Saugerud

Hele dette innlegget kunne kortes ned til ett kamprop: La oss få lov til å holde hundekurs!  Hvis det lille spørsmålet «hvorfor» fikk tid til å sneie innom hjernen din; så kan du lese resten.

Dette ble en dugnad som består av litt mer enn bare kost og rake, saft og boller…Vi er nemlig ikke så sikre på at det er lyset vi ser i enden av tunellen. Vi tror det er varsellampen som lyser på sitt sterkeste og prøver med sitt grelle lys å vekke oss opp, erstatte optimismen og bringe realismen inn på arenaen. Vi har allerede et helt årskull med hundevalper som har blitt forhindret å gå hundekurs, og vi frykter konsekvensene av den store økningen i problematferd vi så vidt kan se anene av nå. 

Vi slår et slag for en glemt gruppe. Hundeeierne. Og kanskje spesielt de ferske valpeeierne. Det er ingen som har nevnt oss hundetrenere, hundesentere,  hundeskoler og hundeklubber i anbefalinger, anmodninger, lover og regler. Ingen har sett så nøye på vår rolle og det behovet kundegruppen vi jobber med har. Ikke så mange forstår hvor viktig jobb vi faktisk gjør i et samfunnsperspektiv og hvor viktig det er at vi er på banen og får gitt råd, hjelp, veiledning og undervisning til en gruppe som ikke kan stå på vent; valpene og deres eiere. Vi er godt skolerte fagpersoner og driver ikke – som mange tror og hevder – en utvidet hobby hvor vi er så heldige å få drive med det vi aller mest glad i; hunder. Vi underviser hundeeiere til å oppdra sin pelskledde samfunnsborger. Vi løser problematferd slik at hunden ikke skal være en belastning på samfunnet. Vi sikrer god dyrevelferd og hjelper familier i deres hverdag. 

Vi er godt skolerte fagpersoner og driver ikke – som mange tror og hevder – en utvidet hobby hvor vi er så heldige å få drive med det vi aller mest glad i; hunder. 

Det er ingen nyhet at det bugner av valper for tiden. Allerede mars i fjor dukket begrepet opp; «koronavalper». Hvordan ville det gå med dem? Vi ble intervjuet i media og som hundetrenere var vårt fokus rettet mot konsekvensene av manglende sosialisering og hjemme – alene – problematikk når hjemmekontorene ble historie. Ikke visste vi at utfordringene ville bli valpemangel, valper til overpris, smuglerhunder, avl på hunder som ikke burde være avlsdyr, nye og uerfarne oppdrettere, ukritiske blandinger av ulike raser, økende forekomst av redde hunder – og at det ikke ville være mulig å gå på kurs eller delte på treninger i lange perioder.  Vi fikk fullt score på spådommen om bekymringen om sosialisering… Hjemmekontoret er fortsatt i full drift så problemene med hunder som ikke kan være alene, har vi ikke sett i full blomst. Enda.

Ikke visste vi at utfordringene ville bli valpemangel, valper til overpris, smuglerhunder, avl på hunder som ikke burde være avlsdyr, ferske oppdrettere, ukritiske blandinger av ulike raser, økende forekomst av redde hunder – og at det ikke ville være mulig å gå på kurs eller delta på treninger.

Valpene og deres eiere står i en særstilling når det kommer til et opplæringsbehov og behov for sosialisering og miljøtrening. Valpene venter ikke med å vokse eller utvikle seg til koronabestemmelsene letter og vi kan åpne for kurs igjen. En valp «vokser» ca 1 år i måneden. Derav sier man at ett menneskeår er det samme som 7 hundeår.  Utviklingen går utrolig raskt og vinduet for sosialisering er i beste fall åpent frem til hunden er 16 uker.  Vi stiller oss spørsmålet; hvordan ville det gått om kjøreopplæringen ble gjort om til onlinekurs, den praktiske kjøretreningen ble gjort via playstation og førekortet ble tilsendt i posten etter endt kurs og etter de mulighetene som koronaen gav for opplæring… ? Ville du følt deg trygg som trafikant hvis du visste at dette var opplæringen som ble gitt og utsagnet «han kjører som han hadde fått tilsendt førerkortet i posten»  var en realitet?

En valp «vokser» ca 1 år i måneden. Utviklingen går utrolig raskt og vinduet for sosialisering er i beste fall åpent frem til hunden er 16 uker.  

Bare i den siste nedstengningsperioden har valpene blitt rundt 6 uker eldre – hvis vi får åpne igjen 25. april. Etter det ruller ukene videre og viktige utviklingstrinn lar seg ikke erstatte eller reversere. Tar vi med oss at hele januar også var stengt – og at vi kun har holdt åpent i 5 uker hittil i år – ser man at vi står i en svært kritisk situasjon. 

Mangel på valpekurs er et svært alvorlig problem. Det vil få konsekvenser for hele hundens liv og et verste scenario vil være hunder med alvorlige atferdsproblemer som vil påvirke deg, meg og samfunnet den er en del av i mange år fremover.

Det finnes rundt  600 000 hunder i Norge. NKKs registreringstall viser at det ble registrert om lag 10 % flere rasehunder i 2020 enn året før. 29 260 nye valper ble registrert i NKKs registre i fjor, som er en økning på 2507 valper. Det er ingenting som tilsier at 2021 kommer til å bli annerledes enn 2020. 

I hele denne perioden som vi har vært rammet av nedstengning og  restriksjoner, har vi sett en negativ og bekymringsfull utvikling når det kommer til hunder / valper. Før mars – 20 observerte vi fryktreaksjoner på valper på rundt 20%. 2 av 10 valper på kurs var redd for mennesker og / eller andre hunder. I perioden fra mars 20 – dd har vi sett en utvikling som gjør oss enda mer bekymret. Fryktatferd har hatt en markant økning og vi anslår at rundt 4 av 10 valper vi nå har på kurs, viser fryktreaksjoner. Dette antar vi har en klar sammenheng med kombinasjonene av frafall av faglig veiledning, kurs og sosialiseringsarenaer  og ferske hundeeiere, nye oppdrettere og  «boomen» av hunder i koronatiden.

Fryktatferd har hatt en markant økning og vi anslår at rundt 4 av 10 valper vi nå har på kurs, viser mindre eller større fryktreaksjoner. Dette antar vi har en klar sammenheng med kombinasjonene av frafall av faglig veiledning, kurs og sosialiseringsarenaer og ferske hundeeiere, ferske oppdrettere og  «boomen» av hunder i koronatiden.

Vi har merket en sterk økning av valper gjennom hele korona – perioden. «Alle» vil ha hund og det er nesten ikke hunder å oppdrive på markedet. Dette fører til at mange har skaffet seg en annen rase / hund enn det de hadde planlagt, de har valgt hann fremfor tispe og mange har spontant anskaffet seg en valp uten å tenke nøye nok igjennom hav som kreves av tid, ferdigheter, kompetanse og tilgjengelige miljøer for å ivareta hundens behov. 

Med en såpass stor populasjonsøkning har vi fått en rekke nybakte oppdrettere. Når nybakte oppdrettere produserer og selger valper til nybakte hundeeiere – og da det ikke finnes kurs å tilby – vil det kunne dukke opp problemer. Det er et stort behov for at fagpersoner med kompetanse er tilgjengelige – OG DERFOR KAN MAN IKKE STENGE FOR VALPEKURS! 

Det er et stort behov for at fagpersoner med kompetanse er tilgjengelige. 

Kompetanse blir sett på som noe av det viktigste for å ivareta dyrs velferd noe som er nedfelt i lov om dyrevelferd §6. I tillegg er kursundervisning for valper en helt nødvendig opplæringsarena for hundeeiere, ikke minst fordi skadeserstatningsloven § 1-5 hjemler et objektivt ansvar for skader voldt av hund. Det er anslått at årlig fører ca. 5 000 hundebitt til legebesøk hvert år i Norge. Det finnes ikke ønske om fler! Når man i tillegg vet at det er barn under 12 år som er mest utsatt, levner det ingen tvil om at trening av hund er et samfunnsansvar.

Å komme seg på valpekurs er essensielt. Slike valpekurs burde bli startet så fort som mulig.Manglende sosialisering / opplæring antas å gi en høyere risiko for at hunder vil utvikle atferdsproblemer. 

Teksten er skrevet av:

Maren Teien Rørvik: 

Maren Teien Rørvik har mastergrad i biolog og etologi med spesialfelt hundeatferd og er utdannet hundeinstruktør. Maren har de siste årene jobbet fulltid som hundetrener og programleder for Monster i NRK-serien Superhundene, Fra Bølle til Bestevenn og Valpeskolen, samt podcasten “Mitt liv med hund”.

Gro Saugerud:

Gro Saugerud er coach, hundeinstruktør / dyretrener og har drevet Drammen Hundesenter siden 1993. Hun har jobbet på Langedrag i 15 år og jobbet blant annet med ulv, gaupe og rev. Hun har blant annet jobbet med 9 gaupekull og har jobbet med ulv i 15 år og jobbet blant annet i WolfPark med sosialiserte ulv i 2013. I 2010 jobbet hun med et løveprosjekt i Zambia. Hun har podcasten VOFFordet og er nå i gang med et bokprosjekt rundt trening av hund. I 2019 hadde hun radioprogrammet «Hundeskolen» på NRK radio. Hun har spesialisert seg på valpetrening med et hårete mål om at ved god skolering skal ingen hunder utvikle problematisk atferd.

Hva skal til for å få en superhund?

Vår kurs er ganske detaljerte. Vi har tatt et oppgjør med vår kursfilosofi etter å ha hentet inspirasjon fra podcasten til Live Bonnevie; Hestenes Klan. I en av episodene snakkes det om trening av hest og jeg har tok spesielt til meg følgende kommentar (tatt fritt etter husken): Det skal være lett for en utrent hest å bli trent av menneske. 

På våre kurs har vi derfor snudd litt på flisa. Vi strekker oss mot målet om at det skal være lett å være utrent hund. Og at hundeeieren må ta kostnaden og frustrasjonen som ligger i at det ikke lenger skal være lett å være utrent eier som skal trene hund…

Lørdag formiddag sitter jeg og gleder meg til skiskyterstafetten. Jeg hører på Tiril Eckhoff som retter en stor takk til sin trener for sin utviklng. Hun snakker litt om merkelappen hun har hatt hengende på seg i mange år; at det er hodet det står på. Hun forklarer det annerledes. Det hun sier fikk meg til å skrive denne lille bloggen:

Tiril Eckhoff / VM 2021:

Sitat: 

«Men i bunn og grunn hadde jeg ikke skyteferdighetene. Og hvis du ikke har skyteferdigheten kan du ikke bruke hue til å få deg til å skyte bedre. Så enkelt er det».

Som instruktører står vi en ekstrem utfordring. Vi (som kan det) skal lære en som ikke kan det (hundeeier) å lære en som heller ikke kan det (hund). Og i pur optimisme tenker vi at det kommer til å gå bra. Det er som å huke tak i meg og kaste meg inn i en skoleklasse som skal bli undervist i 3. klasse videregående pensum i matte. Enkle fakta hadde vært: Jeg (som ikke kan 3.klasse vg. matte) skal lære noen som heller ikke kan matte – og at det skulle vært realistiske forventninger til at resultatet skulle bli bra. Dette er vel grunnen til at mange vikarer endte opp med å vise en film… eller gå ut å ha gym – og at det å ha vikar var ganske populært i min tid som elev (på 70 – 80 – tallet en gang)… 

Men sånn kan vi jo ikke håndtere opptrening av hunden vår! 

Jeg skulle ønske at fersk en hundeeier var villig til å gjøre alt vi sier. Stole på at kursene vi anbefaler er viktig kunnskap som du trenger for at du skal tilegne deg de ferdighetene du behøver. Ta alle kurs vi anbefaler, lese alle artikler vi deler, tren like mye som vi råder de til, møt opp på alle treninger som utgjør et nødvendig bonus – rett og slett – vie tid og penger, øve, terpe og ta ansvar for at det er EIER som må tilegne seg trenerferdighetene. Først da blir det lett å trene. Og først da blir det lett å bli trent.

Det Tiril Eckhoff sier gjelder også oss. Det hjelper ikke om man ønsker eller vil ha en superhund hvis ikke dine ferdigheter til å trene hund er tilstede. 

En hundeeier som ikke fikk det helt til kunne sagt det samme…:

«Men i bunn og grunn hadde jeg ikke trenerferdighetene. Og hvis du ikke har trenerferdigheten kan du kan ikke bruke hue , vilje eller et ønske til å få deg en bedre trent hund. Så enkelt er det».

Elle, melle, deg fortelle… Skal jeg velge katt?

Jeg er alltid skeptisk til å si ja til å uttale meg som en «ekspert» – eller bli omtalt som en. Men det gir en mulighet for å komme ut med viktig budskap og kanskje kunne påvirke i riktig retning. Jeg ble kontaktet av VG + om hvilke rase som kunne egne seg som førstegangshund. Mitt svar var i utgangspunktet «ingen»….

Det er jo egentlig like feil å svar ingen som å svare alle. Eller å nevne noen som en «favoritt». Jeg var egentlig mest fristet til å svare «katt». 

Jeg er kjent for å prate mye på kort tid, så jeg ble egentlig ganske imponert over at journalisten hadde klart å fange opp essensen. Jeg fikk teksten til gjennomlesing og hadde noen få innvendinger. Blant annet at raser var nevnt. I min tilbakemelding skrev jeg: Jeg er jo ikke helt enig i rasene som er nevnt – men mynder generelt kan være fine. I så fall Whippet spesielt. Spaniel er fine førstegangshunder, men i hundemiljøet (og det er mange fagkyndige) vil det rynkes på nesen av rasene som er nevnt. Det kommer til å bli «facebookmat» med det samme…  Når raser blir nevnt spesielt, så tar ofte (de ferske) hundeierne det helt bokstavelig. Og dermed blir det en sannhet uten modifikasjoner… Det finnes en rase for alle. Det er 400 å velge mellom. Rynking på nesen kommer fordi alle vet at det er pluss og minus med alle raser.

Det tok ikke så veldig lang tid før facebook-anmelderne kastet seg på (uten å ha lest artikkelen):

Jeg har ikke vg +, men antar at labradoren blir presentert som fin førstegangshund siden det er bilde av den. Hva er deres mening om det??Jeg personlig er veldig glad for at jeg har hatt 2 hunder før jeg fikk min første Labrador i fjorJeg elsker rasen tvers gjennom, å vil aldri ha noe annet igjen. Men den er mer krevende og MYE mer krutt i den enn det jeg hadde trodd på forhånd. Å jeg har hatt rottweiler før.

Jeg bruker mye tid på hunden min, men ser ofte familier som kjøper labrador fordi de tror det er den enkleste familiehunden også har de kanskje ikke den tiden det kreves for å håndtere en labrador og få den «perfekt». Det syns jeg er synd for da blir det mye omplasseringer.

Hund er et stort fag. Det er som å spørre en proff idrettsutøver hvilken idrett som passer for en nybegynner… Liker jeg å løpe, vil jo løping være bra for meg. Liker jeg å svømme, så er kanskje ikke løping så gøy – selv om en «ekspert» har sagt det…

Jeg er alltid redd for å anbefale raser spesielt. Det er stor variasjon innen rasen og store individuelle forskjeller. Retrieverne og pudler pleier å være greie hunder med tanke på at de moderate «instinkter». Selskapshunder er av type litt innenfor samme kategori som retrievere, med tanke på moderate instinkter. Men de krever ofte mye pelsstell, de er små og kan bjeffe en del…

MITT «ekspertråd» er (uten å anbefale rase):

  • Gå på kurs før du skaffer deg hund (før jeg får hund-kurs)
  • Kjøp deg en eller flere PT-time av profesjonelle hundetrenere  hvor du kan få personlig veiledning i hvilke type hund som passer for deg.
  • Sørg for at du lærer deg viktig kunnskap om hvordan hunder lærer, trenes, hvordan arten hund oppfører seg, om rasen du ønsker deg, om hundens helse, om belønninger mm
  • Velg en dyktig oppdretter
  • Velg en uredd valp
  • Velg en frisk hund

Hvis du får et bra eksemplar av rasen, som er frisk og uredd, en god oppdretter som gir gode råd, avler bra og følger godt opp, at du har tilgang på et bra kurs – og treningsmiljø og at du tilegner deg (eller har ) den kunnskapen som kreves for å trene opp en hund; da vil de fleste raser passe perfekt.

Journalisten skriver:

Jeg tror det finnes veldig mange forskjellige meninger om hunder og spesifikke hunderaser, men det er viktig at de nevnte rasene kommer fra dere som har jobbet med hunder i flere år og som har kompetanse på området, samt informasjonen fra Norsk Kennel Klub. Som dere også poengterer så vil det alltid finnes forskjellige fordeler og ulemper ved hver hunderase som man bør sette seg godt inn i. At det finnes forskjeller fra hund til hund vil naturligvis forekomme. 

Saken handler jo for øvrig heller ikke bare om spesifikke raser, poenget er hva folk uten kunnskaper om hund bør sette seg inn i før de går til innkjøp av det. Og hvilken rase de bør kjøpe er naturligvis noe de må sette seg godt inn i, som det også står i artikkelen. 

Folk velger forskjellig – men har samme forventning – å få verdens beste kompis! Jeg kan fint stå inne for å anbefale retrievere, spaniels, ulike typer «selskapshunder» – og mange, mange andre. Det som skiller disse hundene fra mange andre raser, er de vanligvis ikke har de ekstreme jaktinstinktene (jage vilt), at de ikke vokter skarpt og at de ofte er «runde i kantene». Så sant du ikke velger en workinglinje som er renavlet for jakt…..

Gjennom snart 40 år med hundekurs ser vi at hundeeiere har mange utfordringer med sine hundevalg. Mange velger feil rase – og kanskje også feil kjønn. Mange velger feil individ og noen er uheldig med oppdretter. Men mange velger den perfekte hunden. Og hva som kjennetegner den perfekte hunden, er veldig forskjellig. En fellesnevner som går igjen er at den er «snill». Er den snill, slipper den unna med mye :-). 

Men hva ligger bak det hverdagslige begrepet «snill»? Etter min erfaring er det en hund som ikke viser noe form for aggresjon. Man kan ta fra den ting, den kan stelles og håndteres, den er vennlig mot alle mennesker og dyr, er rolig inne og er en god turkompis som holder seg i nærheten og som ikke stikker av. Den oppleves som «ikke redd for noe» og som «lettlært». Innfrir den disse punktene virker det som om de fleste kan «leve med» litt lyd hvis det er forventet i rasen.

Motvekten er ikke at hunden er «slem». Problemene som vi ofte får «på bordet» er at hunden er for aktiv, bjeffer for mye, stikker av, vanskelig i møte med andre hunder / mennesker – rett og slett at tempoet er for stort i hverdagen. Den er for aktiv. Og den er vanskelig å «dressere».

En jakthund er en super hund for deg som jakte. En vokterhund er fin for deg som vil ha en hund som skal vokte. En hund som varsler er super hvis du trenger en «alarm».  En fysisk aktiv «atlet» er perfekt for deg som trener mye og selv er fysisk aktiv. 

Det poengteres  i teksten i VG + at det finnes ulike fordeler og ulemper med alle raser som man bør sette seg godt inn i.  Eksemplene i artikkelen baseres på hvilke hunder som ofte anses som samarbeidsvillige og lette, og derfor kan egnes godt som nybegynnerhunder. 

Jeg håper alle som vil ha hund får den perfekte hunden! Og får masse glede av hundene sine! Et stort ansvar hviler på eiers valg og kunnskap, men gode gener og god opplæring gjennom seriøse hundeskoler / hundeklubber vil også være gode bidragsytere. 

Jeg selv har for tiden «verdens frekkeste cocker» og «verdens mest rampete unghund».  Og tipper jeg rett, så kan flere kaste seg på samme tittel. Men – begge er snille og dermed tilgis de lett for alle sine rampenykker. Hjertet på ryggen er forvandlet til svarte vinger og ungdomstiden er i full sving. Og jeg kan bare tenke meg at når JEG (som har 40 års erfaring med hund) synes ting kan være litt vanskelig av og til; hva da med den FERSKE hundeeieren?

Blogg 5: Saga`n om Saga Valpeklem i Koronatid

Saga er født 3. juli og nærmer seg 5 mnd. med stormskritt. Tannfellingen er i full gang og alle fortennene er skiftet ut til de nye voksentennene. Men det er det eneste som en «voksent» med Saga. Kroppen vokser i rykk og napp og det er armer og bein, tenner og styr. Konsentrasjonen er ikke helt på plass og impulsiviteten  er det ikke noe å si på. Hun er ekstremt snill og vil egentlig kose heeeele tiden. Det er det som gjør alenetreningen litt vanskelig og det å være i bur litt kjedelig. Det har vokst frem et vakkert hjerte på ryggen hennes etterhvert som ryggen, pelsen og tegningen har kommet i riktige proposjoner. I natt fikk hun sove i sengen min (hyttelivet er topp!) og hun har aldri sovet så lenge som hun gjorde i dag! Og i dag gikk det opp for meg at hun bidrar til noe veldig, veldig viktig! 

Akkurat nå har hundesenteret blitt stengt ned for 2. gang i år. 3. gang på 1 år hvis vi tar med hundesykdommen i fjor høst. Det er ikke lenger lov å drive innendørs trening så hele søksavdelingen ligger nede frem til 1.12. VI trener riktignok. Saga  er jo heldig som har fått sitt eget treningssenter! Men søkskursene står på vent. Og mye annet. Vi skal trene utendørs neste uke. 2 dager i uka får vi bruke Drammen Hundepark sitt uteområde! Snakk om raushet! Det er så generøst at jeg ikke har ord! Jeg må bare takke Renate så utrolig mye! Her settes en standard for konkurrenter / kollegaer som man bare kan strekke seg etter! 

Jeg har reist til fjells for å jobbe, samle litt krefter og tenke nytt og kreativt. Jeg har egentlig ikke gjort noe annet i hele år. Eller i alle fall siden mars. Vi åpnet 1200 kvm innendørs anlegg i januar. 10 uker etter ble vi stengt. Nå skjer det igjen. Det krever sin mann. Eller kvinne om du vil…. Jeg tør ikke engang tenke på hva vi har tapt. Håpet er at vi vinner på sikt. Både over Covid – 19 og ved at alt vi tenker nytt drar oss i nye retninger. 

Det var egentlig kveldens valpekos som fikk meg til å skrive litt igjen. Fordi det gikk opp for meg hvor viktig det er med kos, klem og nærkontakt. JEG har jo 2 ekstremt kosete hunder hjemme, en flott sønn og en super kjæreste. Så jeg kan jo få klemmer når jeg vil. Men nå er jeg på hytta med mamma`n min som er 78 og ikke lenger har pappa å klemme på. Pappa døde for nesten 3 år siden og nå er det jo ingen å klemme på i huset. Saga har blitt så flink nå at hun har fått mer frihet i hytta. Hun er renslig, roligere og kan litt mer enn bare for noen uker siden. Og dermed kan hun tusle rundt som hun vil og gi bort klemmer til alle som vil ha. Og det vil mamma! 

Og da gikk det opp for meg hvor viktig dyr er i en situasjon som nå. Korona gjør sitt til at ingen klemmer kan deles ut og det blir veldig lite fysisk kontakt mellom mennesker. Og hva er vel da bedre enn en valp med et stort hjerte på ryggen og i brystet – og som deler i vei og driter korona`n en lang marsj! Om ikke det er nok; mamma har fått helt ny sofa på hytta. Og i den skulle INGEN hunder. Men hvem ligger der og sover… 

Note: Vi lever noen gode dager her på fjellet. Vi går turer, spiser god mat og i dag ble det en forsmak på julen; RIBBE! Det er ikke snø på fjellet nå, men naturen ville krydre vår gryende  julefølelse med et liiiite dryss med snø akkurat da vi satt oss til bords. 

Forrige Eldre innlegg