Hva vil vi ha? Når vil vi ha det?

Appell NOAH fakkeltog Dammen av Gro Saugerud

Hva vil vi ha? Tomme bur! Når vil vi ha det? NÅ!!!!

22548647_10154775457270047_5616461854734597005_o

Foto: NOAH

Jeg har pr. i dag ikke hørt ett dårlig argument for å kunne avvikle pelsdyrnæringa. Og jeg har ikke hørt ett godt argument for å opprettholde dem. Jeg har hørt mange forsøk på å motargumentere kritikken med den hensikt å overbevise oss om at dyra ikke har det så ille. Man skulle nesten tro de hadde det bra…

pels31nyweb

Foto hentet fra internett

800 000 dyr fordelt på 250 pelsdyrfarmer. Det er 250 farmer for mange. Det er 800 000 dyr som lider unødvendig – kun for at vi skal smykke oss med noe som faktisk er penere på dyret enn på oss….

Mange tall og fakta kan legges på bordet som sier mye om disse dyras livsforhold. Fakta, bilder og filmer som kan vise skader på dyrene og livsforhold som er hinsides all fornuft. Det er hinsides all fornuft at  Storting og Regjering ikke nedlegger og forbyr et dyrehold som er så kritikkverdig at det bryter med de fleste av våre verdier og etiske normer og retningslinjer tilknytta godt dyrehold. Det er skremmende at vårt styringsorgan; vårt lands hjerte og hjerne, aksepterer og anerkjenner driften ved å tillate dens eksistens.

1738605-11-1390135820141

Foto hentet fra internett

Det finnes dyrehold som er bedre, kanskje verre og minst like ille. Det finnes land som allerede har forbudt denne driften – og det finnes land som fortsatt tillater dette. Vi tror at vårt dyrehold generelt er bedre enn «alle andres» og vi tror at vårt dyrevern og dyretilsyn er overlegne alle andre land. Jeg er ikke så sikker på at det er riktig….

Bare det at pelsyroppdrett fortsatt er tillatt, får meg til å betvile vår selvutnevnte suverenitet….

Jeg vet at tær blir klippet av revevalper for å kunne skille valper fra hverandre når kull blandes og store kull fordeles til andre tisper. Dette gjøres selv om det ikke er tillatt i følge norsk lov.

Jeg vet også at haler bites av og at den respektive oppdretter sa at det ikke gjorde noe fordi det grodde så raskt…

640047298

Foto hentet fra internett

Dette er MINST like skremmende. At et slikt dyrehold og dyras destruktive atferd ikke skaper større bekymring for oppdretterne selv. Blir man så husblind og fanga av eget arvesølv, at man slutter å reagere på slike ting som opprører allmenheten og anser «folk flest» sin oppfatninger og motstand som feil?

Uansett om man mener man kan motbevise at rev og mink selvskader seg, dreper valper, viser stereotyp atferd og tall og grafer kan vise til minimale avvik, så kan man ikke se bort fra et krystallklart faktum: Dyra holdes i trange bur! Hele livet. På netting.

mink_oppdretter

Foto hentet fra internett

Dyrearter som har helt andre og naturlige forprogrammerte atferder enn de som kan tilfredsstilles under slike forhold. Ingen arter kan leve sånn. Trenger man flere argumenter enn det?

Jeg stiller meg også kritisk til avlivningsmetoder. At også disse – slik som holdet i selg selv – anses som humane. Rev avlives med strøm, ved at elektroder plasseres i endetarm og munn. Undersøkelser har vist at reven på denne måten er bevisstløs på under 0.2 sekund, og død i løpet av sekunder. Og hvor mange sekunder er det snakk om. 5, 10, 30? Mer?

Mink avlives med gass, ved at dyret slippes ned i en tett kasse med en bestemt konsentrasjon av enten karbondioksid eller karbonmonoksid. Minken sovner og blir bevisstløs i løpet av sekunder, og død innen ca. et halvt minutt. Hva skjer i disse sekundene før dyret blir bevisstløs?

For hvem bryr seg om hvordan stress setter smak på kjøttet, når det kun er pelsen som skal brukes…?

Dette er en del av det store bildet. Livet til disse dyra i selg selv ser tragisk nok. Avlivningen – og kanskje aller mest det dyret opplever FØR selve

avlivningen – er for meg også tragisk. Om det medfører riktighet at dyret blir bevisstløs etter 0,2 sekunder, så kjenner jeg det langt inni kroppen hvordan dyret må ha det under plassering av elektrodene….

rev_oppdretter

Foto hentet fra internett

NOAHs Fakkeltog mot Pels arrangeres for fjortende gang. Opprop, underskriftskampanjer, opplysningsvirksomhet – mye er gjort for å få en stopp på dette. Men fortsatt eksisterer 250 farmer… Så hva skal til?

Vi som forbrukere sitter på en potensiell makt. Kanskje større makt enn politikerne selv. Forbruk har en regulerende effekt. Gjennom bevisste valg, har vi makt til å kvele næringa gjennom nullforbruk av pelsprodukter. Kanskje det er så enkelt; IKKE GÅ I PELS! IKKE KJØP DET!

Hvis kunnskap om dette dyreholdet fratar deg nattesøvnen, så er det desto mer viktig å stå opp om «morran» . Det er antagelig like ille som du tro – høyt sannsynlig i enkelttilfeller; mye, mye verre.

Takk for at dere lar fakler brenne for dyr uten stemme. Jeg håper at framtidas fakkeltog vil arrangeres som en seier for at det nyttet.

 

 

Husbandry – et nytt begrep satt ut i praksis (endelig!).

husbandry 2

Foto: Gro Saugerud (c) .

Denne helgen har jeg gledet meg til! I mange år har vi i hundesenteret snakket om å arrangere kurs  i håndtering. Det er et viktig og prioritert området på våre valpekurs, men det blir kun overfladisk og en «light»innføring i et viktig tema.

Jeg har jobbet som hundefrisør, med egen salong, i mange år. Jeg jobber riktignok ikke som frisør lenger, men jeg har hatt tusenvis av hunder på bordet i løpet av alle de årene jeg har drevet. Og godt over halvparten av hundene jeg har klippet, har store problemer når det kommer til håndtering.

Mange var redde for børsten, bading, føner og klippemaskinen. Mange var redde for å bli berørt i hoderegionen. Enda flere var redde for beina og kloklipp. Så jeg har fått trening i å håndtere redde hunder. Det er det ingen tvil om… Men jeg skulle så gjerne sett at hunden kom trent, trygg og rolig slik at et par timer hos en frisør føles som en spabehandling og ikke som et torturkammer…

husbandry 10

Foto: Gro Saugerud (c) 

Så traff jeg på Jonas. Med bakgrunn som trener for sjølevende pattedyr på Akvariet i Bergen, minehundefører i Bosnia og nå fast ansatt på Fjellanger Hundesenter  med ansvar for krefthundene på senteret.

Våre blogger og tanker om samme tema hadde mange fellestrekk og dermed inviterte jeg Jonas over til hundesenteret her i Drammen. Les bloggene våre her:

Gros blogg 2  (Husbandry – et fremmedord med gullkantet framtid)

Jonas blogg 1, (Husbandry)

Jonas blogg 2 , (Husbandry – et fremmedord)

Gros blogg.  

husbandry 8

Foto: Gro Saugerud (c) .

Kurset som ble arrangert var en god blanding av praksis og teori. Man kan jo forundre seg over alt vi kan lære hundene til; IPO, Agility, Lydighet, redningshunder, søk etter eksplosiver, medisinske søkshunder, freestyle, triks – det finnes ikke grenser. Men å ta på en sele eller klippe klør….. det er et problem å lære dem… Det er et tankekors…

Husbandry er et kjent begrep innen Zooverden og er en treningsform som brukes for å trene ville dyr som ikke har noen grunn til å forholde seg til mennesker og som i tillegg er redde for alt mulig. Hensikten er å lære inn atferder for medisinske inngrep og hvor Shaping og targettrening er grunnpilaren i treningskonseptet.

Tanken er at hvis man kan lære elefanter, tigre, bjørn, sjølevende pattedyr og andre eksotiske dyr og frivillig la seg håndtere og behandles medisinsk, så kan vi få til det samme med våre kjæledyr; og i dette tilfelle hund. Og vi skulle strekke oss litt lenger; nemmelig å lære hundene et start signal (nå kan du får lov til å ta på meg) og et stoppe signal (nå må du stoppe) slik at de føler at de har kontroll over situasjonen.

husbandry 9

Foto: Gro Saugerud (c) .

Mange håndterer hundene sine med tvang. Holder de fast under kloklipping og tvinger de til stell og vedlikehold. Hvis hunden gjør motstand, settes det ofte på en munnkurv og holdes enda hardere. Eller kanskje noe som faktisk er bedre rent mentalt (om ikke fysisk); at de må dopes ned hos veterinær for å utføre enkle og daglidagse rutiner (kloklipp etc).

Mange føler at det «må» gjøre det med tvang slik at stell kan utføres, og litt av problemet er at vi kan…. Vi kan håndtere hunder fysisk og hunder tilgir oss (nesten) alt. Og jeg må si som en av mine kollegaer sier; Hunder er altfor snille… (Lars Fält)

Men det finnes andre metoder…

Film: Lykke og Gro Saugerud / filmet av Maja 

Mitt hundesenter deler Fjellanger sin ideologi: Hunder er familiemedlemmer og kompiser. Og dette bør gjenspeile våre treningsmetoder…

Jeg har selv trent min egen hund (Lykke) til å kunne stå på target for å gjennomføre en klinisk undersøkelse, børstes, klappes og håndteres av meg og andre. Hun er trygg og rolig i situasjonen og jeg skal se hvor langt jeg kan ta det. I løpet av de nærmeste ukene skal vi vise fram denne treningsformen under et kurs jeg skal holde for en  folkehøgskole denne uken (tema etikk inne dyretrening). Jeg skal tilby gratis demo på lokale veterinærkontorer her i distriktet og jeg skal demonstrere ferdigheten under Hundens Dag / Vom Dogrun 30. september. Dette er noe jeg brenner for og håper på eviglange ventelister neste gang vi arrangerer kurset her i Drammen!

Film: Lykke og Gro Saugerud / filmet av Maja 

Hvorfor er «Choice & Control» så viktig? Det er 3 sterke argumenter:

1: Det er en av de 5 friheter (Frihet fra angst og frykt)

2: Dyret er med på å bestemme (Empowerment)

3: Mindre stress øker dyrevelferd.

En flott helg er over og jeg gleder meg til å sette opp et nytt kurs med samme tema! Og Jonas vil komme tilbake og dele mer kunnskap og gi muligheten for at flere får innsikt i metodene!  Jeg håper vi vil møte hundetrenere, hundeeiere, frisører, veterinærer, dyrepleiere, kennelrøktere – og alle som driver med hund (dyr). Velkommen skal dere være!

husbandry dag 2

Gro Saugerud og Jonas Riise Johansen / Foto: Maja

Takk til Endre (praktikant på Fjellanger Hundesenter) for besøket og trivelig selskap! Lykke til med praktikntåret ditt på Vestlandets beste hundesenter!

Foto: Gro Saugerud (helgens kurshunder)

SøksLykke i nabolandet

fullsizeoutput_8e77

Foto: Gro Saugerud 

Tilbake i Drammen etter 4 dager i nabolandet Sverige. Nok en gang fikk jeg tilbud om å delta på en samling arrangert av SWDI med virkelig proffe utøvere! Og instruktører!

fullsizeoutput_8e5b

Det er intens søkstrening fra morgen til kveld og det hagler inn med tips, råd, og faglige diskusjoner fra prestisjeløse, nysgjerrige, openminded, kreative og superkoselig meddeltagere. Nok en gang kommer jeg hjem med enda mer erfaring, kunnskap, nye venner og bekjentskaper. Vi har hatt det gøy – på alle plan! Både faglig og sosialt! En vitamininnsprøytning som gir masse inspirasjon og som jeg gleder å dele gjennom kurs og samlinger vi har her i Drammen!

fullsizeoutput_8e7c

En av de jeg jobbet sammen med under kursdagene; Nando Brown (Foto: Gro Saugerud )

En del kjente jeg fra før, enda flere bekjentskaper og venner ble det nå. Det finnes så mange dedikerte og flinke folk der ute! Det var instruktører og hundeførere fra blant annet det hollandske, tyske, norske og svenske politiet, tyske GSG9, hollandske GROM, instruktører fra det svenske forsvaret, private trenere fra Holland, USA og England. Også meg da 🙂

fullsizeoutput_8e79

Foto: Gro Saugerud 

Det er ekstra morsomt at min egen «hobbyhund» imponerer. Ikke bare meg, men også de andre som er der. På onsdag ble vi delt i team og fikk en utfordring som skulle ende opp i en konkurranse. I konkurransen kunne vi samle 1,3 eller 10 poeng ut i fra vanskelighetsgrad  – og selvfølgelig går man for 10!

fullsizeoutput_8e7b

Vi får trene litt på dagens utfordring…

For å få 10 poeng skulle hunden søke og markere luktemnet som var plassert rundt et digert elggevir som forstyrrelse. Det var 4 beholdere og om det var lukt i en av beholderne ble bestemt ut i fra terningkast 6. I tillegg måtte vi sitte i en bil 10 meter fra søksområdet med dører og vinduer igjen. Markeringen skulle vare i 10 sekunder samtidig som fører skulle synge sitt eget lands nasjonalsang.

fullsizeoutput_8e66

Takk, Andrea, for at du tok bilder av Lykke 🙂

Vi var første team ut og konkurransenervene sto i helspenn. Som vanlig! Men Lykke leverte til stor applaus og innkasserte 10 poeng! En liten amatørcocker blant de proffe! Det var syyyyykt moro! Og ekstra kult er det når en av de som er på samlingen møter meg på tirsdag og spør om jeg har med «stjernehunden» og skriver en superhyggelig fb-status: «en speciellt shout out till Gro Saugerud som visade vart skåpet ska stå på tävlingen».

Det meste som skjer på disse samlingene kan jeg ikke fortelle så mye om da mange av de som er der jobber med «hemmelige saker». Jeg må være forsiktige med å legge ut bilder og dele for mye. Men jeg har hørt  og lært masse nyttig via diskusjoner og foredrag og jeg har vært på team med folk som er flinke og ydmyke og bidrar til min egen faglige vekst. Jeg har blitt kjent med hva som skjer ute i verden og det er en fryd å trene med folk som tar jobben sin med hund på alvor og ikke tar en eneste snarvei, dokumenterer alt som gjøres og er dønn seriøse fra A til Å.

fullsizeoutput_8e2e

En kommende stjerne? Foto: Gro Saugerud 

Man kan kanskje virke litt over gjennomsnittet interessert i hund når man reiser 90 mil t/r for at hunden skal lete etter gummibiter… Men nesearbeid er en «big deal» i hundetrening for alle de riktige grunnene! Det er en super måte å tilby hunden trening av en naturlig atferd og det er mentalt stimulerende. Det er en fin måte å bli kvitt overskytende energi uten mye fysisk trening i perioder den fysiske treningen må vike. Og det er veldig bra måte å lære å trene hund på! Generelt sett.

fullsizeoutput_8e7e

Hvis du aldri har gjort det før, vil jeg på det sterkeste anbefale et kurs! Og hvis du har kommet i gang med treningen, vil jeg anbefale – like sterkt – å booke en eller flere dager med trening når SWDI gjester oss her i Drammen! These guys know their stuff!

Vi har åpnet søkssenter her i Drammen og jeg håper mange finner veien dit! Disse 4 dagene har gitt meg bare enda mer motivasjon – og jeg har kommet hjem med en enda bedre hund! I oktober starter jeg opp en 1-årig utdannelse innen spesialsøk og jeg gleder meg som et barn til reisen!

fullsizeoutput_8e78

Og han her, er allerede en stjerne og fanger kjeltringer 🙂 Foto: Gro Saugerud 

Lykke på Sommertoget

NRK Sommer 6

"Hvis mitt bidrag på 4 minutter kan gi en nøkkel inn til barns læringsverden, så er det verdt alle nerver og ubehag !"

Det er utrolig mye rart man skal utsette seg for. Frivillig… Da NRK ringte og spurte om jeg ville stille i Sommeråpent, så sa jeg ja umiddelbart. Det var jo så lenge til… og ikke noe å grue seg for… Det siste døgnet har vært et lite nervehelvete og minnet meg på hvorfor jeg ikke konkurrerer eller utsetter meg for oppvisninger og annet som setter vinnerskalllen i sving. (Det var jo ikke det at jeg skulle vinne noe, men det står jo litt på spill når man skal ha med seg dyr på direkten… Man kan jo i det minste risikere å tape verdigheten…).

NRK Sommer 5

Aller først må jeg få takke Hanne og Ellen for hjelpen! Uten dere hadde ikke dette gått I DET HELE TATT! Det er logistikk og mange detaljer som skal på plass for å få gå god flyt i 4 minutter sending! Og dere leverte til 10!

_DSC0067

Bare sånn på toppen av alt…

Om ikke nervene allerede var ute av kontroll, så skulle en ny runde med ”Bess på rømmen” åpenbare seg minutter før vi skulle reise. Vi hadde sittet og spist middag og skravla en god stund, da jeg plutselig oppdaget at Bess ikke var inne. Eller ute for den saks skyld. Bess er 12 år , nesten døv, ser dårlig og mistenkelig nær dement. Nok en gang hadde hun gått av gårde i sin egen verden og for andre gang måtte jeg ringe politet og høre om de hadde fått inn en melding om en funnet hund….

Og det hadde de! Og de kunne fortelle at finneren hadde henne hos seg. Forrige gang hun vandret ut på egenhånd overnattet hun i senga hos en ”tilfeldig” kar et par kilometer herfra. Denne gangen hadde hun ikke gått lenger enn til naboen…

Hun er en stille og rolig hund, så det er kanskje ikke så rart at naboen ikke hadde sett henne på de 12 årene vi har bodd her… Det er riktignok ikke en ”rett over gjerdet nabo”, men det spørs om jeg må begynne å gå tur med hundene i nabolaget og ikke alltid kjøre til skogs på andre kanter for å gå tur 🙂 . Men det løste seg heldigvis på 5 minutter og av gårde bar det til Vestfossen, Sommertoget og NRK.

Hvis du vil lese bloggen (den er skikkelig pinlig…) om hennes første tur på rømmen, så se her…

NRK Sommer 4
Jeg har jobbet en stund med en idè om å bruke hund i ”dyreassistert opplæring” og i dag fikk jeg vist ideen på Sommeråpent i NRK. Lykke kan svare på alle mulige spørsmål og briljerer med tall, faktakunnskap og bokstaver om hverandre. I dag fikk hun tre tester av kveldens programledere; finne en vokal blant konsonanter, finne riktig tekst til en sang og kåre beste programleder i Sommeråpent.

NRK Sommer 7

Generalprøven gikk ikke heeeeelt knirkefritt… Rundt oss var det band som spilte rock og blues og alt som hører med på en fest(ival), ballonger som sprakk hvert sekund, masse støy, biler, folkehav; et lite 17. Mai i Vestfossen sentrum en 16. augustkveld 2017! Det ble litt mye for en liten cocker og hun tunet mer og mer ut. Men hun er godt trent og jobbet knallhardt og kom seg gjennom med et nødskrik – men nervene (mine) ble ikke mindre i helspenn av den grunn…

Peptalk med jentene hjalp litt og Lykke fikk hvile i bilen. Nå var det bare å stålsette seg for direktesending og håpe på det beste. Selv om det var en stim av folk rundt oss, var andre lyder og støy vesentlig dempet. Da sendingen var i gang og da det var vår tur, så kjente jeg at hun var i siget. Hun jobbet knallbra og ”svarte” riktig på alle spørsmål hun ble stilt. Jentene holdt styr på logistikken og var til større hjelp enn jeg kan forklare! Tusen takk, jenter! Dreamteam!

NRK Sommer 1

Det er en plage å se / høre seg selv på TV, men vi er nå engang som vi er… Budskapet er det viktigste og jeg håper dette trigger pedagoger rundt omkring! Hvis mitt bidrag på 4 minutter kan gi en nøkkel inn til barns læringsverden, så er det verdt alle nerver og ubehag ! Alle hunder som vil jobbe for en belønning kan lære det samme – og sammen med kreative pedagoger så kan dette kanskje være enda en ny inngang til motivasjon, nysgjerrighet og læringsglede!

Hvis du vil se innslaget, så se her… kl 21.48.30 inn i sendingen (eller 18.40 minutter inn i sendingen)

NRK Sommer 2

Husbandry – et fremmedord med gullkantet framtid!

husbandry 3

Foto: Gro Saugerud

Delta på kurs i Husbandry her: http://www.facebook.com/events/1918750235077430

En kjempefin helg er over og jeg sitter igjen med mange inntrykk og har fått enda mer kunnskap om ting jeg brenner for; dyretrening! ! Et kollegialt møte innenfor trygge rammer med likeverdig kunnskapsutveksling på tvers av yrkesbakgrunn og artserfaring.

Som mange kjenner til, jobber jeg heltid med mitt eget hundesenter (www.drammenhundesenter.com). I tillegg har jeg jobbet 11 år i en naturpark (www.langedrag.no) og i denne forbindelse ble Jonas (fra Fjellanger Hundesenter) invitert til å dele av sin erfaring med trening av sel og sjøløver i akvariet i Bergen. Han har vært i Bosnia som minehundtrener i 1 ½ år og jobber nå med krefthundprosjekt hos Fjellanger.

navnedag 2

To av Langedragsfolket var selvfølgelig sentrale; Anne Grete som er dyreansvarlig på Langedrag og Magnus som driver hundekjøringen her på gården. I tillegg hadde Jonas med en kompis (Joakim) som har godkjent redningshund i NRH / Bergen; så totalsummen av kompetanse, erfaring og interesse for trening gjorde helgen til en superhelg!

Vi har jo allerede jobbet med fjellrevvalpene (Mira og Mikkel) siden de ble treningsklare. De kom til Langedrag 16 dager gamle og ble ”adoptert” av Anne Grete sin elghund 2 dager etter ankomst (les bloggen her).

husbandry 8

Trygghet og sosialisering har vært pri 1, men da de ble 4-5 uker begynte vi så smått med trening; utvikling av belønninger, forstå prinsippet ”jobbe for å få”, bli kjent med artsspesifikke atferder, innføre belønningsmarkør (bridge) og trent håndtarget, lett berøringstrening, følgelyd og trent de til sin framtidige oppgave; å være besøksrever på guiderunde / revecamp.

rev 5

I helgen trente vi forberedelser og fikk økt forståelse for ”Husbandry”. Vi skal ha kurs i dette i Drammen 9-10. September (les mer her) med Jonas – og det er ett tips i denne sammenheng: Meld deg på!!!! Dette var spennende!

I helgen hadde vi fokus på stasjonstrening som en base for all annen trening. Det meste av tiden ble brukt på revene, men gaupene fikk også prøvd seg. Og hundene i kennelen.

husbandry 1

Det er selvfølgelig en utfordring å trene andre arter enn hund. Man må ha en spesifikk kunnskap om arten; kognitiv utvikling, sanseapparatet, sosial struktur og hvilke dyr som jakter på denne arten og sørge for at disse faktorene ikke er til hinder for framgang i treningen.

Så hvorfor skal vi trene rev og gaupe? Eller andre dyr i dyrepark? Hva er målet? Målet er at vi skal kunne veie, måle, lytte på , undersøke, ta blodprøver etc av ville dyr i fangenskap – uten at dette påfører dyret stress eller at det er nødvendig å dope dem; noe som er en belasting i seg selv. Man trener de til ting som gjør at vi kan ta vare på dyrene og sjekke dem, skifte de fra en del av innhegningen til en annen, unngå sosialt stress under fôring (ved stasjonstrening) og det er en aktivisering og berikelse for dyret. Og ikke minst; løse dagligdagse situasjoner på en måte som dyra synes er kult!

navnedag 3

Når det er sagt, så har vi allerede gjort mye riktig her på gården. De fleste dyrene (ville) er allerede trygge på oss og tillater mye mer enn det som kanskje er vanlig innenfor parkdyr. Vi har lagt ned hundrevis av timer blant dyrene og fått mye igjen. Turister blir med oss inn til rev, rein, ulv, elg og gauper – og dyra er rolige og tillitsfulle til oss.

Men vi kan gjøre detaljer enda mer effektive og ta det steget videre! Ved denne form for trening og være litt mer bevisst på hva vi vil lære dem, vil publikum få en annen forståelse for dyrene – en annen respekt. Mange blir overrasket over at de faktisk kan lære også og folk blir fasinert av hvordan man får det til – på en dyrevelferdsmessig god måte.

Dyra får det bedre fordi man kan behandle dem, gjøre masse stell og gi det medisinske aspektet en annen mulighet. Og i tillegg er det en mental stimulering. Dyra kan ha så store og fine innhegninger man vil, men de blir jo vant med det tilslutt. Mental stimulering er like viktig for både ville og tamme dyr i fangenskap ; eller dyr i vårt eie.

husbandry 2

Dette er altså HUSBANDRY! Det er bare å sette seg inn i det like gjerne først som sist; for dette kommer med stormskritt inn i behandling av våre kjæledyr også! Dyret skal gis et valg og gjøre alle disse tingene frivillig. Og når de har et valg ( eks: la oss klippe klør eller ikke)- så sier erfaring at de vil la oss få utføre (be)handlingen. Denne form satt i system er framtiden for oss alle!

Uten å røpe alle detaljer, så var helgen overbevisende. Og det er godt å se at vi allerede gjør mye rett og at små detaljer kan gjøre store endringer.

 

 

 

 

 

 

Dyreglede i fjellet

navnedag 2
Langedrag Naturpark (Foto: Gro Saugerud)
I dag; søndag 30. juli inviterte Langedrag til navnefest og flere hundre mennesker besøkte oss og var med på festen. Langedrag Naturpark har i dag gitt offisielle navn til elg – trillingkalvene og revevalpene.  Sammen med media har vi utlyst navnekonkurranse og over tusen forslag har kommet inn! Bare på elgkalvene! Flere hundre forslag har kommet inn på revevalpene.
navnedag 9
Revevalpene er født 10. mai 2017
Blant alle reveforslagene var både Brage, Frigg, Romeo, Julie, Skumring og Dis og mange, mange flere. Det var like mange – om ikke flere – fantasifulle navn på elgene; Elgil, Egil Elg, Eir, Braom, Molly, Mule og et utall mange flere! 
Avstemmingen på våre facebooksider engasjerte og mange flotte forslag kom inn, men vi endte til slutt opp med 4 flotte navn! Revene heter nå Mira og Mikkel og elgene fikk navnet Mina, Mads og Morten Minstemann.
navnedag 6
Trillingene (Foto: Gro Saugerud)
Det er tydelig at dyr – og spesielt dyreunger – engasjerer! Trillingkalvene har fått ekstra oppmerksomhet og vi har fått mange mailer med spørsmål om hvordan det går med dem. Og det vanligste spørsmålet er; lever alle tre? 
Morten MInstemann fikk navnet sitt tidlig siden han var den minste og sistefødte Han er fortsatt bare halve størrelsen av broren sin, men alle tre lever i beste velgående. 
Mange dyr fikk kos og besøk i dag. Vi hadde litt ekstra tid på vei til historiefortelling i peisestua og på veien traff vi purka vår, Emma. Hun hadde slått seg til i myra og koste seg etter fôringsrunden. Hun er 6 år og er en av de største grisene jeg har sett…
navnedag 4
Grisen Emma (Foto: Gro Saugerud)
Litt lettere å forstå når en ser en 5-6 åringe ved siden av….
navnedag 5
Dyra på gården står i en særstilling og vi er spesielt glad for at alle tre elgkalvene klarer seg så fint! Revevalpene trenes til å bli trygge på mennesker og nå som de er 9 uker gamle spiser de villig godbiter fra besøkendes hender. 
navnedag 7
Tryggere for hver dag som går… (Foto: Gro Saugerud)
Revevalpene fikk erfare sin første jakt i dag! Blant våre besøkende, var det ei lita jente som hadde med seg kosedyret sitt. Av alle ting var det en kanin… Revene så sitt snitt til å ta den og løp avgårde for å gjemme den. Ei lita jente ble veldig lei seg, men vi klarte å få tak i kaninen igjen. Heldigvis! Og kunne levere den like hel tilbake igjen! Rovdyr er rovdyr 🙂
navnedag 8
Foto: Langedragsgjest
Valpene trenes til å bli vant med sitt kommende liv. Håndtering, trygghet på mennesker, target og burtrening er noe av det vi jobber med. Med oss på laget har vi elghunden Arja, som gjøre en glimrende jobb. Sosialiseringen går mye lettere når hun guider valpene blant menneskene og viser seg trygg og sosial for alle!
navnedag 10
Festdagen startet bedre enn vi kunne tro! Påfuglhunnen vår har klekket ut 2 kyllinger – noe som aldri tidligere har hendt i hele Langedrag sin 40 år gamle historie! Om kyllingene klarer seg, så blir det snart en ny navnekonkurranse – en så stor begivenhet må jo markeres!
navnedag 1
Påfuglen med helt nye kyllinger! (Foto: Gro Saugerud)
Nok en dag full av Lykkespreng og dyreglede! Vi vet at vi gleder mange ved å dele vår entusiasme og vi håper at mange vil besøke Anderledesgården fremover! At dyr er godt for mennesket , det er det ingen tvil om !

 

Nær døden på grunn av en hestebæsj!

_DSC2496

En nydelig dag på setra, holdt på å ende veldig galt for Lykke! Flaks gjør at jeg har henne i dag og at hun ikke døde forrige onsdag….

Etter en lang dag i kjedsomhet (for hundenes del altså), dro jeg og en kollega opp i fjellet så hundene kunne få kost seg litt. Setra er inngjerdet og hundene kunne derfor løpe løse og strekke litt på beina etter mange timer på vent.

Planen var at vi skulle skravle, brenne bål, spise jordbær og litt godis og bare la dagen gå over til kveld og kvelden går over til natt. En solnedgang 1050 moh er ikke å forakte og kveldssola hadde fortsatt krefter til å gi oss litt varme selvom klokka dreide mot 21.

fullsizeoutput_13d9

Kvelden og dagen hadde vært innholdsrike i seg selv. Ulvetur og gaupetur, guiding og trening av revevalper sto som vanlig på menyen. I tillegg hadde en elg skadet seg og  krevde veterinærbehandling, Marie «klippet» klauvene til elgoksen Selmer (med litt kos, mat og bananer var han veldig samarbeidsvillig) og et par hunder i kennelen fikk en liten sjekk for et par småskader. På tampen ble det innfanging av et lam som hadde forvillet seg inn til værene – og Muflon er IKKE lette å fange. Selv når de er små lam…

fullsizeoutput_d76

Så bar det til seters med store forventninger og koselig selskap. Vi hadde vært på setra i 5 minutter før Lykke kom opp til oss. Veldig rar og annerledes enn slik jeg er vant til å se henne. Hun pep litt og søkte seg til oss, prøvde å svelge og halsen og magen begynte å svelle opp. Jeg åpnet munnen hennes for å se om jeg kunne se en pinne eller noe som satt fast, men kunne ikke se noe. Men jeg skjønte at noe satt fast i halsen.

Veterinæren er minst 45 minutter unna. Så det var ikke engang vits å tenke på å kaste seg i bilen. Hun begynte å få problemer og la seg ned mens hun forsøkte å svelge. Buken var stor og halsen hard og oppspilt og jeg tenkte: Er det sånn Lykke skal dø? Jeg kunne ikke gjøre noe! Jeg forsto jo at hun var i ferd med å bli kvalt.

Jeg ble på sett og vis ganske handlingslammet, men håpet at hun skulle kaste opp. Minuttet – eller minuttene – virket evige, men endelig begynte hun å brekke seg. Hun kastet opp masse hvitt skum – og inne i skummet lå en hel hestepære. Slukt uten et eneste tygg, endte den som en propp i svelget.

fullsizeoutput_9c9

fullsizeoutput_1385

Jeg har vært på Langedrag i 11 år med utall av eksponeringer for hunder og hestebæsj. Jeg har drevet med hest i mange år og hatt hund og hest sammen uten tanke for at en hestebæsj kan være farlig…

Man lærer så lenge man lever, og jo lenger du lever jo mer lærer man…. Så nå er det altså enda en ting å være redd for; hestebæsj er nå lagt inn på lista…

Lykke kviknet til veldig fort, men lærte nok ikke så mye av det hele…. Hestebæsj er like godt; så hun endte opp med både å apportere hestepærer til meg resten av kvelden – i tillegg til å spise noen selv…  Jeg har fortsatt min lille røde og er sjeleglad for at det gikk så bra som det gjorde!

fullsizeoutput_b09

 

 

 

 

 

Previous Older Entries