NyttårsSmeller med noga attåt

sylwester__nowy_rok__new_year_1920x1200_130_psy__happy_new_year

Denne bloggen har en liten bismak da hovedinnholdet skulle være en skildring av en kjempehelg full av søkshunder og ivrige deltagere. Istedenfor vinkles den mot et oppgitt hjertesukk med en aldri så liten sinnarynke på slutten. Det sitter langt inne å dele irritasjon og frustrasjon som ikke har noe med NyttårsSmeller å gjøre, men på sett og vis så henger det litt sammen da man nok en gang opplever at «blåkopiering» kommer i kjølevannet av et fint arrangement. Jeg burde spist og svelget nok en kamel, men jeg er litt lei dem….  Så jeg blander derfor glede og sorg og sparker litt bakut som ei illsint hoppe… 

NyttårsSmeller 2019 er arrangert og gjennomført for 4. gang i søkssenteret vårt i Drammen (Drammen Søkssenter). 17 påmeldte i «hovedklassen» og 9 påmeldte i nybegynnerklassen (banesøk). Gry og jeg er egentlig ganske stolte over arrangementet og det gleder oss  at vi klarer å utfordre, skape spenning, treningsglede og bidra til at søksmiljøet for oss «sivilister» er der det er i dag.

Vi vil gratulere verdige vinnere:

Maja Nielsen Hauger med labradoren Bia (Nybegynner, banesøk)

49114034_10155701656865047_4661851348113817600_n

Foto: Gro Saugerud

Rune Klukstad med working springer spaniel Lotta (2 – dagers NyttårsSmeller)

49704166_10155702955905047_3995764700041183232_n

Foto: Tonje Kielland

Vi gratulerer også Bente Torget Moseng med Rhodesian Ridgeback Nixon som eneste hund som fant «Gullfunn». Det gav 100 ekstra poeng og en stolt og lykkelig eier!

49376378_2306020849409613_1461313483743166464_o

foto: Bente T. Moseng

NyttårsSmeller 2019 gikk over 2 dager. Alle fikk en runde med romsøk (dobbelt blindsøk med et Gullfunn som skulle være nesten umulig å finne). Alle fikk også en runde med labyrintsøk hvor vi hadde bruskasser formet som en labyrint og 2 min til å finne ukjent antall gjemmer med forstyrrende lukter. I tillegg fikk alle banesøk begge dager, samt objektsøk. Hundene fikk dermed 3 søk pr. dag med ulike utfordringer og sammenlagt ble det kåret en vinner. Det var også stor variasjon i raser og alder; noe som vi er veldig glade for! Eldste hund var 12 og rasene spente seg fra Lundehund, dvergschnauzer, Border Collie, Toller, Rhodesian Ridgeback, Schafer, DSG, Flat, labrador, springer spaniel (working), Cairn terrier, Boxer m. fl. Supermoro med så store variasjoner! Det betyr at dette er en sport for alle!

49138079_10155702349655047_3521592674110930944_n

Foto: Gro Saugerud (labyrintsøk)

Kun èn hund fant Gullfunnet som var gjemt nede i støvsugerposen. Nixon jobber langsomt og nøyaktig og bruker god tid. Det var kanskje dagens hemmelighet. Vi lar oss ofte blende og imponere av hunder som har høyt tempo, men denne dagen seiret det langsomme. Nixon har hatt en del utfordringer i høst og kommet tilbake etter et hjerneslag. Derfor bøyer vi oss ekstra dypt i hatten og gratulerer!!!!

49616515_10155701657135047_4508554361772703744_n

Foto: Gro Saugerud (Morsomt med en Lundehund i banesøket / nybegynner)

Det så ut som både hunder og eiere hadde det gøy! Noen hadde «dagen» – andre møtte på noen utfordringer som åpner opp for nye ting å trene på. Alle søkene gav en del utfordringer og romsøket var kanskje det som utfordret mange. Det er mange rutiner / strategier som kan endres og mange forventninger i hunden som kan bygges. Vi hadde gitt utfordringer som gjorde at man måtte «tenke ut av boksen» og vi ser at med enkle midler kan mange av hundene sanke mange flere poeng i romsøket.

Foto: Gro Saugerud

Ekstra moro var det at prøvehunden / ekvipasjen denne gangen var Lille – Fia og Tonje Kielland. Hun gav noen gode råd for helgen til alle startende og bidro til en aldri så liten «nerveflush» da hun påsto at Fia ikke hadde funnet noen av de 20 utleggene….  Vi var heldige å ha med 3 gode hjelpere! Tusen takk til Maja, Merethe og Line for alle ja`er, entusiasme og innsatsvilje. Sånne arrangementer går faktisk ikke uten dere!

27332380_1729875220406053_2749342859943901335_n.jpg

Foto: Ukjent / fra Hundepatruljen (Tonje og «gamle» Fia)

Vi gleder oss allerede til NyttårsSmeller 2020 (som vil arrangeres første helgen i januar 2020), men før den tid skal vi finne på masse morsomt. Vi har noen kule planer (som vi holder hemmelige inntil videre), men oppfordrer dere til å henge på facebookgruppa for info;  Søkssenter for hunder i Drammen.Link til  Søkssenteret finner du her…

49949212_10155702349355047_7609177667497099264_n

Foto: Gro Saugerud

Vi åpnet søkssenteret i 2017, men har i 5 år bygget opp Søk / Smellermiljøet i Norge. Vårt hovedsete har vært i Drammen / Asker og vi startet opp i lokaler på Dikemark. Etterhvert ble behovet for stabile og store lokaler større og vi var heldige og fikk disponere store lagerlokaler i Drammen. I 2017 fikk vi tilbud om å leie 400 kvm sentralt i Drammen og disse lokalene har vi innredet med 6 møblerte søksrom, et rom for plattformsøk og et større rom på 80 kvm til objektsøk, veggsøk, bane og labyrinter. Noen trener også lydighet i rommet som er dekket med kunstgress, er lyst og varmt!

Gry har jo være en av de som har hatt mye med oppbyggingen av Smeller å gjøre selvom Stig Meier Berg står som «mannen bak» Smeller. Gry og jeg startet tidlig opp med grunnkurs, videregående kurs og bygget dermed en solid grunnmasse med kommende søksutøvere. Flere av de som underviser i Smeller i dag, har gått kurs hos oss – og vi finner mange kjente elementer i både opplegg, aktiviteter og ord & uttrykk som vi står bak. Vi tar det som et tegn på at folk har latt seg inspirere og at våre opplegg er noe som andre også ønsker å benytte.

fullsizeoutput_8e77

Foto: Gro Saugerud

Vi har jo ikke funnet opp alt «kruttet» selv. I og med at Søk / Spesialsøk er nytt for «sivilister» og at miljøet rundt yrkeshundene har vært forholdsvis lukket, så er vi glade for at vi har knyttet til oss meget kompetente mennesker. Jeg har drevet med hund i nesten 40 år og jobbet med hund i over 25, men dette var nytt og det krevde stor innsats for å få på plass nødvendig kunnskap. SWDI (Scandinavian Working Dog Institute) har vært uvurderlige for min del og jeg har vært ekstremt heldig som har fått være med på massevis av treninger (de har jo hold treninger / kurs her i søkssenteret  i 3-4 år) og jeg har vært i Sverige og truffet utallige profesjonelle hundeførere fra mange land. Felles for de alle er at de er fra politi, tollvesen eller forsvaret og yrkesutøvere med spesialsøk som sitt arbeidsfelt (narkotika, eksplosiver, kamerahunder mm)  og som sivilist har jeg fått en unik tilgang på kunnskap som jeg bruker for å dele med andre, holde faglige og gode kurs og være en ressurs i miljøet.

fullsizeoutput_8e66

Foto: Gro Saugerud

I tillegg har vi også Tonje Kielland på laget. Hun holder kurs / workshop i søkssenteret, vi trener mye sammen og deler masse erfaring. Gjennom min kusine; Ellen Saugerud Karlsen, henter jeg mye kunnskap da hun har trent opp flere hunder til søk etter veggdyr og tidligere hunder til søk etter sopp og råte. Det er flere som kan og bør nevnes, men jeg skal love dere ; at selv om dere ikke er nevnt, så setter jeg stor pris på alle faglige innspill, diskusjoner og treninger vi har hatt i denne perioden. Alle menneskene og mulighetene, alle hunder vi har trent; har gitt meg og oss en unik kompetanse som vi ønsker å dele med alle som vil gjennom å holde kurs og foredrag og bidra til at hundenesa får jobbe!

I mange år har mitt mantra vært at «vi trener med hjertet».  Bakgrunnen for dette er min tid på Langedrag der et av våre budskap var at vi «formidler med hjertet» og at dyr har nøkler inn til oss som vi kanskje ikke har til hverandre. Vi ser at andre bruker våre ord og vendinger og i raushetens forgård bør man vel egentlig bare føle seg beæret.

smeller-nm-4-pal-hodne

Foto: Studio Hodne / fra NM – Smeller 2017 (Gro Saugerud og Lykke)

Vi arrangerte det første søksstevne med NyttårsSmeller 2015. Det ble etterfulgt av et uoffesielt NM og flere alternative søkskonkurranser som har som mål at det skal være «Gøy med Søk». Vi har funnet på mange rare utfordringer og arrangert Search in the City, banesøk med ulike vri, obsjektsøk, speedbane og mye mer. Dette er ett av 3 «Gøy med Hund» tiltak som vi har i senteret. De to andre er «Gøy med fuglehund» og «Gøy med valp».

Hjertesukk med «sinnarynke»…

Vi har reist mye rundt i Norge og holdt kurs og vi har brukt utallige timer på å bli enige om kursopplegg, innhold, forklaringsmodeller, gjort oss erfaringer, brukt mye penger på egen utvikling og kompetanseheving – og vi utvikler oss stadig.

Jeg vet jeg burde være raus og heve meg over mye. Men jeg blir frustrert når andre kopierer det vi bruker masse tid på å kreere, uten å henvise til «kilden». Det ser nesten ut som om de har kommet på det selv og etteraper både firmanavn / navn på lokaler, kursopplegg, ord og uttrykk, konkurranseformer og aktiviteter. Jeg bruker også det jeg har lært av andre – men jeg henviser til den jeg har lært det av. Det er rein folkeskikk, det er etisk og det kollegialt.

Fotografier er beskyttet av åndsverksloven. Det er strengt å bruke andres bilder uten tillatelse og konsekvensene av å bryte denne loven, kan være ganske store. Og dyrt. Det ser dessverre ikke ut til at ideer, formuleringer og kursopplegg er skjermet i samme grad.

Jeg er egentlig mett og lei av kameler….  Å svelge kamel etter kamel er noe man blir mett av. Og lei av. Jeg tror ikke jeg er den eneste i bransjen som opplever dette. Hvis man har lyst til å gjøre det samme som andre, så spør om det er greit og i det minste fortell åpent hvor ideen kommer fra. Ikke all kunnskap man har tilegnet seg kan kildehenvises. Men når ting er en blåkopi, da er det ikke så vanskelig å «kildehenvise». Å fremstå som om man er opphavet til kunnskapen / ideene, er ikke riktig verken for en selv, for kollegaene man tar de fra eller for kundene man underviser.

_DSC5358

Foto: Hanne Oksett (Gro Saugerud / Lykke)

Hundeskolen del 12

26047057_1592133400845926_3437232246192722986_n

Vi har nå lagd 12 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

12. episode er en julespesial og handler om hund og nyttårsaften. 

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Programmet starter 02.18 inn i sendingen og fortsetter 02.23. Hør på intervjuet her…

Tidligere blogg om temaet kan du lese her…

large_retina_0dd3268ffd9e3635d7bee418c52da558f8cf5ab6

Foto internett

Nyttårsaften nærmer seg med stormskritt og dette er en dag noen ser frem til med glede og andre med bekymring. Dyreeiere har kanskje større grunn til bekymring enn mange andre, siden rundt 50 % av alle hunder viser tegn til lydfølsomhet og derfor er redde for rakettene som skytes opp i hopetall.

Man kan gjøre forebyggende tiltak for å tilvenne hundene lydene. Dette bør startes i god tid og tipset er å spille av lyden via lydfiler og venne hunden til denne gradvis.

eks: http://www.dincairn.no/files/DinCairn_fyrverkeritrening.mp3

Hvis hunden er redd, så kan medisinering være en utvei. Veterinæren skal alltid være involvert i dette og tilpasse mengde og medisintyper til hvert enkelt individ. Hunden skal ikke forlates alene i dopet tilstand og dop i seg selv gir ingen 100 % effektgaranti. I tillegg til dop kan man også ha bomullsdotter i hundens ører for å ta av enda mer på lydinntrykkene.

happy-dog-bed

Foto internett

Enkelte hundeskoler har arrangementer for hunder som er redde. Hundeeiere med redde hunder kan være med på ledet program for kvelden som arrangeres i rom som ikke slipper inn lyd og synsinntrykk. Her serveres mat og man kan trene med hundene eller bare ha en sosial kveld med andre hundeeiere.

Tiden før nyttårsaften kan være en utfordring. Tiltross for at det er forbudt å skyte opp raketter før nyttårsaften (18 – 02.00), så skjer dette til stadighet. Jeg kan håndtere hundene i tidsrommet hvor jeg vet at raketter skytes opp, men det at raketter skytes opp i romjula eller på andre tider enn fastsatt tidsrom, kan ødelegge min hund for livet!

fyrverkeri

Jeg har hatt hunder som er redde – og jeg har hatt hunder som tåler dette veldig bra. Men om man har sett en hund vettskremt under feiringen, så forstår man bekymringene som mange har for den kommende festdagen. Ta gjerne en titt på denne videoen…

Noen reiser på hytta og skjermer hunden etter beste evne. Noen setter hunden på kennel. Andre blir sittende på badet eller i kjellere så lenge oppskytingen foregår.

Puppy and kitten and guinea pig

Foto internett. Ikke bare hunder lider …

Uansett hvordan løsning man velger, så vil jeg ønske alle et riktig godt nytt år! Jeg velger som vanlig å kjøre en rakettfri nyttårsaften. Vi nøyer oss med å se ut av vinduet, ha på musikk for «full guffe» og krysse fingrene for at hunder – og alle andre dyr – kommer seg gjennom kvelden på best mulig måte.

sylwester__nowy_rok__new_year_1920x1200_130_psy__happy_new_year

Foto: internett

Hundens juledag!

Hundens juledag 5

Lørdag 15. desember arrangerte vi «Hundens Juledag». Vi er heldige å ha gode samarbeidspartnere med oss og sammen lagde vi litt julehygge for to – og firebente på Drammen Dyrehotell. Hotellet sto for salg av rykende ferske vafler og gløgg, Stine sto for julefoto av hundene, Hanne i PlussHund hadde gratis gjennomgang av hunder med tanke på rehab, forebygging av skader og fysioterapi  og Maja og jeg hadde valpeslipp, lek og moro!

Hundens juledag 4

Det er alltid kos med valpeslipp. Men sosialisering skal gjøres under styrte forhold. Hundene skal passe sammen mentalt og fysisk og leken skal balanseres mellom ro og lek.   Vi er ute etter gode atferder som man kan bygge videre på og det kan av og til være et puslespill å få gruppene til å fungere optimalt.

Hundens juledag 3

Vel så viktig er det å snakke med eierne om hvordan et slipp IKKE skal se ut, dersom gruppa ikke fungerer slik vi ønsker. Samtidig kunne vi bruke disse to timene til å svare på valpespørsmål, gi råd og bidra til forhåpentligvis økt forståelse for hunder generelt og sosialisering spesielt.

Hundens juledag 1

Journalister fra Dagsavisen Fremtiden og Drammens Tidende kom på besøk. Og valpene måtte jo legge inn en liten sjarmoffensiv og hilse på valpers vis. 4 Bullterriervalper fikk raskt tilnavnet «Bøllebullene» og hadde nok fått en ny eier på flekken hvis de hadde vært for salg…  Fremtidens journalist ,Pernille, lot seg sjarmere i senk av de «små» bøllene.

Hundens juledag 2

Stine brukte dagen til foto, foto, foto. Påmeldingen til å få julefoto og et blinkskudd av det pelskledde hjertebarnet i familien gikk unna og 20 stykker fullbooket listene i løpet av noen få dager.

Hundens juledag 6

Hanne gikk over mange av hundene for å avdekke eventuelle skader, stive muskler, skjelettproblamatikk eller bare for tilvenning og kos. Noen hadde gjort «hjemmeleksa» si og viste frem en topptrent Husbandryhund som imponerte stort!

48418359_2179948118683355_6453961357569032192_n

Dagen ble avsluttet med historiefortelling og julesanger. Det er ikke alle som kan skilte med at Henrik Wergeland kommer til gards for å spille og synge! Men det kunne vi!!! Historiefortelling inn i blåtimen, valper som sovnet etter to timer med lek og moro og folk som fant et lite pustehull i julestria.

48926270_10155684753115047_5625542473469132800_n

Vi har allerede bestemt oss for at dette skal bli en tradisjon. Så da er det bare å glede seg til julen 2019! Da håper vi at vi ser enda flere på en trivelig dag på Fjerdingstad gård og at vi slår «førsteårsrekorden» på 40 hunder!

Hundens juledag 7.jpg

Julespesial; med NRK på julaftenfrokost!

48428368_10155674760035047_4175105217014005760_n

Foto: Gro Saugerud / mobil

Nok en gang sto vi opp før hanen galer, pakket sekken med termos med te, sjokolade, clementiner, bolledeig til «bolle på grillspyd» (glemte å pakke fotoapparatet, men husket i alle fall på maten..), langtidsstekte ribba over natten og bega oss ut på frokost-tur på selveste julaften. Det er en tradisjon som er rundt 20 år gammel og denne gangen ble NRK Buskerud med oss på julens vakreste eventyr! Hør radioprogrammet med 4 innslag, latter, god stemning og intervjuer her… og hør innslag navnet «soloppgangtur i skogen»

48403103_521880101643559_4262151808828309504_n

Foto: Stine Mette Fjerdingstad (Gro (litt trøtt) og Chetan fra NRK

Været var helt på vår side. 12 blå (som kjentes som 5 varme rundt bålet), diamantkledde snødyner, snøtunge trær, månen som var litt avtroppende full og bare et tynt lag av tåkeskyer lå over Drammen som fortsatt var kledd for natten. Rett og slett et lys levende julekort!

48414046_10155674760585047_7427669626558873600_n

Foto: Gro Saugerud / mobil

Vi dro opp til Konnerudkollen og hadde Drammen for våre føtter. Utsikt mo Aron, Tranby og Kiwi XL på Åssiden… Martin og Maja hadde gjort klar tidenes bålplass og allerede fyrt opp fakler og bål før klokken hadde rukket å passere 0630.

49052669_10155674761280047_3543613379459416064_n

Foto: Gro Saugerud  / mobil

Denne tradisjonen er en vi skal tviholde på om vi så må karre oss innover flate veier på rullator. Turen var i utgangspunktet primært for hundene våre. Vi har en flokk som fungerer veldig bra sammen og hundekompisgjengen leker og koser seg inn i julens fineste dag. I tradisjonens tro er dette luke 24 i «Hundens julekalender 2018» . Nå tror jeg turen er blitt  like viktig for vennegjengen. Julaften i fjor forkynte Stine&Jarlen (blogg / instagramvennene våre) at de skulle flytte til Lofoten og vi var jo redde for at de ikke skulle være med denne julen. Men de lovte at du skulle  komme  – og det har de holdt! Halvdan (Jarlen) har jo i tillegg bursdag i dag – så det vanket både sang og gave som seg hør og bør. Toppet med direktesendt sang på NRK P1!48987200_339376693314442_8423430959180808192_n

Foto: Stine Mette Fjerdingstad

48417782_10155674760795047_3407480967923761152_n

Foto: Gro Saugerud / mobil

Hør intervjuet via linken og følg på de fire innslagene gjennom morgensendingen. Det er en form for stemningsgaranti i programmet og jeg gleder meg faktisk allerede til neste julaften! For å få være med neste år må du ha en snill hund som vil på tur (eller du må i det minste like hunder), du må kjenne en av oss ( i alle fall litt) og like litt kulde, snø, bållukt i håret  – og nystekt ribbe. Og vi forventer jo at Stine og Halvdan kommer tilbake neste år (fra Lofoten) så derfor må du også kunne synge bursdagssangen og bidra til å spise opp bursdagskaka!

God jul til alle! Vi inviterer NRK med på feiring også neste år!

Foto: Stine Mette Fjerdingstad

 

 

 

Hundeskolen del 10

desktop-hd-christmas-puppies-wallpaper.jpg

Foto internett

Julespesial del 1: Hund og jula

Vi har nå lagd 11 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

11. episode er en julespesial og handler om hund og jula. 12. episode som sendes i romjula (julespesial del 2) vil ta for seg hund og nyttårsaften. 

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Programmet starter 02.20 inn i sendingen og fortsetter 02.26. Linken finner du her…

 

Aller først vil jeg ønske dere alle blogglesere og radiolyttere en riktig god jul! Og ikke minst; et godt nytt år. Jeg håper dere lar dere inspirere og at programmet gir mye nyttig informasjon. Vi fortsetter med «Hundeskolen» også på nyåret, så send gjerne inn spørsmål eller temaønske for de neste episodene (drammenhundesenter@gmail.com )

Jula kan være en fin tid for oss og hundene. Vi har gjerne litt ekstra tid og nå ligger forholdene godt til rette ( i alle fall her på Konnerud) for fine turer i skog og mark; til beins, på truger eller på ski. Det er duket for mange flotte opplevelser sammen med hunden, men som vanlig finnes det et lite minefelt av «julefarer» for hundene.

3.dbstatic.no.jpeg

Foto internett

Mat:

Vi koser oss med mat, godt drikke og julegodteri – og ofte deler vi gladelig og broderlig med hundene våre. Hvis hunden ikke er vant til å få «vanlig» mat, så kan noen være ekstra sensible for variasjonen og det kan ende opp med magesmerter og diare. Hunder er vare for salt, fett og krydret mat og dette bør ikke inngå i kosten; selvom det er jul aldri så mye. Enkelte matvarer er direkte giftige og her er en liste over hva som kan være farlig for hunden; selv i mindre doser:

  • alt med alkohol
  • rå gjærdeig
  • sjokolade / kakao
  • løk, hvitløk, purre

Enkelte blomster kan også være farlige for hunder; herunder to av våre mest vanlige stueplanter i jula;  Julestjerne og Amaryllis.

Mat lukter jo godt og hunden kan fort se sitt snitt til å stjele mat fra bord og benker. Hunder skal ikke ha ben og hvis hunden er på et aldri så lite «tjuvraid» så er det fort gjort at den får i seg ben eller emballasje. Bein kan fort sette seg fast; det samme med emballasjen som beskytter maten. Oppsøk dyrlege om du er i tvil om hunden har fått i seg noe som kan være farlig. Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

hundsjokolade_thinkstock.jpg

Foto internett

Hund med på festen

Når det gjelder hund og alkohol, så er det en selvfølgelighet at hunden ikke skal få noe (selv om det er ment for gøy og at den bare skal smake litt….). Hunder kan reagere på mennesker som er påvirket av alkohol; rett og slett fordi vi forandrer vår atferd og kan virke skremmende på enkelte hunder. Noen hunder er helt uberørte av feststemte mennesker og sover seg gjerne gjennom festivitasen. La hundene være i fred hvis du selv er påvirket. Ofte begynner vi å kommandere vår egen aller andres hunder til å utføre triks og «ting de kan» (eller det vi tror og håper at de kan) og da begynner festen og bli mindre gøy for hundene. Å le av, peke på og gjøre narr av hunder er noe de ofte reagerer på; så være en god hundevenn også som feststemt gjest (eller eier) og la hunden være i fred :-).

fullsizeoutput_982d.jpeg

Foto: Gro Saugerud

Hund som julegave:

Dyr / hunder er ikke egnet som julegave! Mattilsynet og alle faglige instanser advarer måt å gi bort hunder / dyr i gave. Å skaffe seg et dyr må være godt gjennomtenkt og dyreveldferdsloven regulerer også dyreholdet ved at barn under 16 år ikke kan ha selvstendig ansvar for dyr. Hele familien bør være enige om å skaffe seg dyr og være innstilt på hva det fører med seg. Det kan være dyrt (fôr, veterinærutgifter, forsikring, utstyr) og det kan endre både hverdagen og kommende ferieplaner. Dersom hundekjøpet er planlagt, kan julen være en fin tid å få valp på. Men ikke la anskaffelse av dyr styres av en impulsiv innskytelse.

Smeller grunnkurs 1.jpg

Moro med jul (Lykke(h)jul)

Jula kan være tid for morsomme aktiviteter med hundene. Gjennom vår årlige «Hundens Julekalender 2018» viser hundefolket stort engasjement! Jeg har jo selv en hund som heter Lykke og hva er vel bedre enn å lage Lykkehjul? I år har vi tipset om bruk av «Lykkehjul» og med den kan man snurre hjulet og bestemme dagens aktivitet ut i fra hvilket tall det stopper på ( 1- 24).  her har du noen ideèr til liste:

  1. Være i hundebarnehage
  2. Godbitsøk i skogen
  3. Bestemme hvor turen skal gå
  4. tannpuss
  5. Sparktur
  6. Skitur

Ett av de markerte feltene i lykkehjulet har en stjerne. Her kan man jo legge inn en ekstra favorittaktivitet! Hvis du skulle la deg inspirere til å sende inn 24 aktiviteter slik at du kan fylle et Lykkehjul, så blir vi glade!

Lykke + Hjul = Lykkejul ( Foto: Gro Saugerud)

Hvis du gir julegave til hunden din og det skulle være godbiter eller annen snacks, så kan jo hunden gjøre noen triks for å få tilgang til godbitene. Hvis det er 20 godbiter i posen, har du en gylden mulighet til å la hunden gjøre 20 fine atferder for hver godbit den får tildelt. Julepresang og hundetrening i en og samme gave!

Neste Hundeskole vil handle om hunden og nyttår. frem til da; ha en riktig fin og aktiv jul med de firebente!

GOD JUUUUUL!!!!!

fullsizeoutput_4a8c.jpeg

Hundeskolen del 9

angrydog

bilde fra internett

Problemhunder og hundeproblemer del 2

Vi har nå lagd 9 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

8. og 9. episode handler om problemhunder.  

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Problemhunder del 1: Hør intervjuet her ca 2.17.00 inn i sendingen

Problemhunder del 2: Hør intervjuet her ca 2.17.50 og 2.24 inn i sendingen

Gå inn på nrk.no og søk på hundeskolen, så finner du alle sendingene.

At aggresjon fører til avlivning er kanskje ikke så overraskende. Det å føle seg uttrygg på sin egen hund, beriker ikke samværet. Vi har et stort ansvar og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) må stå sentralt også når det gjelder hund.

Aggresjonsproblemer avviker fra andre atferdsproblemer av flere grunner:

  • Aggressive hunder er til fare for sine omgivelser
  • De er vanskelige å behandle (hvis det ikke skyldes medisinske eller fysiske lidelser)
  • Det er et særlig stort problem hvis det retter seg mot barn
  • Man kan ikke med sikkerhet si at behandlingen har hjulpet før hunden biter igjen…

dsc_0043

bilde fra internett

I Norge blir ca 5000 mennesker bitt av hunder hvert år. Risikofaktorene er som følger:

  • Det å ha hund…
  • Å ha flere enn en hund
  • 50 % av tilfellene var hunden ukjent for den utsatte
  • gutter / menn blir bitt nesten dobbelt så mange ganger som damer / jenter
  • nervøs / flelsesmessig ustabilitet (mennesker) øker risiko

I 1998 var atferdsproblemer årsak til hver 4. avlivning. 30% av eierne hadde søkt hjelp for å få problemet løst og i hovedsak bestod behandlingen av:

  1. Lydighetstrening
  2. Kastrasjon
  3. Behandling med beroligende / angstdempende midler og / eller hormonbehandling.

Mindre enn 5% av hundene hadde mottatt andre former for behandling som eks:

  • Profesjonell atferdsrådgivning til eier
  • Atferdsterapi som kan bedre eller løse mange problemer

images

bilde fra internett

Vi ser en tendens til at flere har et ønske om å kastrere sine hunder. Dette er interessant med tanke på en undersøkelse fra 2006 som viser at kastrering kan øke risiko for atferdsproblemer.

Hormonell påvirkning av atferd er kompleks. Alt påvirkes av alt og vårt kjemiske laboratorium er som et kjemisk økosystem. Forsvinner ett hormon, vil det påvirke systemet. På godt og vondt.

Det er viktig å stille riktig diagnose for kastrering ettersom det i noen tilfeller er rapportert om forverring av atferden etter kastrasjonen. Enkelte veterinærer fordyper seg i atferd, men som regel er en veterinær best på hund og helse. En atferdstrener er bedre på hund og atferd. Eieren er spesialist på sin egen hund og derfor kreves det et godt team der atferdstrener, veterinær og eier samarbeider om den beste løsningen.

Etter dyrevernloven er det forbudt å kastrere hunder med unntak av bruksmessige eller medisinske årsaker. Kastrering viser seg allikevel å ha effekt på følgende atferder:

  • rømming
  • urinmarkering
  • aggresjon mellom hannhunder
  • ri på noen / noe
  • dominansaggresjon

hest-hund.jpg

bilde fra internett

Det er ulik praksis i ulike land. I USA / Canada kastreres 90-95% av alle hunder. I England rundt 60-70% og i Norge 9,5 %. Selv med høye kastrasjonstall, har de ikke færre problemer med hundene.

  • Kjemisk kastrering : De fleste som snakker om kjemisk kastrering i Norge, mener bruk av legemidler som nedregulerer kjønnshormonene. Når testosteronnivået senkes, vil hunden produserer færre sædceller og får nedsatt seksualdrift (libido), men blir ikke steril. Disse finnes både som injeksjon og implantat og virkningen er forbigående. Kilde: https://hundehelse.no/kjemisk-kastrering/

Jeg vil kaste en brannfakkel og stille spørsmål med det genetiske. Istedenfor å løse problemer med å kastrere hunder, bør man kanskje starte med avl og hunder som dømmes frem på utstilling / prøver. Kanskje det ville være bedre å avle på mindre maskuline hanner og ikke fremelske disse som best og mestvinnende på utstillinger? Man bør kanskje unngå å bruke oversexuelle hanner i avlen og heller helle mot de mer gjennomsnittelige drifta hundene.

Hund-spist-sko

bilde fra internett

Hvis man skal gjøre en innsats for å få ned tallet på problemhunder og avlivninger, er det nødvendig å gjøre en del tiltak:

  • Informere eier om hvordan de unngår å få problemer med hundene
  • Informere om hva de skal gjøre hvis det allikevel oppstår et problem
  • avl (avle på friske, uredde og hormonbalanserte hunder)
  • riktig trening
  • skaffe seg mye kunnskap om hund FØR man skaffer seg en (eier)
  • Stille store krav til oppdretter / kvalitetssikring / ha en profesjonell avlskoordinator
  • Stiller nye krav til mentaltester (hva tester vi egentlig?)
  • Stille store krav til instruktører / utdannelse / kvalitetssikring)

Man må veilede om folks grunner til å skaffe seg hund (de ulike årsakene kan gi rom for ulike behov for ulike raser), hvilke forventinger eieren har til hunden og dens plass i familien ( eiers dyresyn vil påvirke relasjonen og dyreholdet) og hvilke vurderinger som blir gjort da de velger seg hund av nettopp den rasen / blandingen.

images

Bilde fra internett

Hva gjør man hvis problemer oppstår?

Det er ingen enkel og mystisk måte å endre atferd på. Det er en møysommelig prosess og ofte kan det føles som om prosessen er verre enn problemet selv. Atferdsmodifisering er vanskelig på folk og det er ingen grunn til at det skal være lettere på hund; snarere tvert om.

Det er viktig å sjekke hundens helse hvis hunden utvikler problemer. Spesielt skal man være obs på dette hvis hunden endrer atferd plutselig. Det finnes undersøkelser som sier at et sted mellom 50 – 70 % av alle hunder med et atferdsproblem har et større eller mindre helseproblem. Det kan være seg kroniske problemer eller forbigående «der og da» problemer (betennelse i en tann, ører, ledd etc).

Det stilles store krav til kunnskap når man trener dyr – og enda større krav til kunnskap når man trener utfordrende problemer. Mange av problemene skyldes en blanding arv og miljø (før levering og erfaringer senere). Ingen er tjent med at eier har dårlig samvittighet for noe de for en stor del ikke er skyld i.

Hvis problemene oppleves som for store, så er det lov å si at nok er nok. Eierens velferd bør også være en faktor. Spørsmålet blir ofte; omplassering eller avlivning. Andre kan ha glede av en hund som du selv ikke makter. Det kan være en overaktiv hund som kan passe til et mer aktivt liv enn det du kan tilby og den kan dermed ha mange fine år foran seg en et nytt miljø. Men man skal ikke omplassere en hund som kan være til fare for nye eier og alle kort må legges på bordet når det kommer til hvorfor hunden omplasseres. Hunder blir lett kasteball hvis nye eiere tar over hunden på gale premisser og det er ikke et godt dyrevelferd.

Når det kommer til avlivning så er det eier som bestemmer og må ta ansvaret. Det må risikovurderes om noen kan bli skadet og man må vurdere om sjansen for å få gode resultater er små eller store.

For mange hunder så er det et bedre dyrevelferd å få slippe enn å leve videre med store atferdsproblemer.

Kjøper man seg en hund / valp fra en oppdretter med godt rykte (både når det gjelder hundemateriellet og kunnskap om avl, trening og hund generelt), fra friske, sunne linjer, en uredd og tilgjengelig valp, på riktig tid i livet, at du har god tid og legger ned masse jobb i trening (gjerne hele hundens liv), jobber belønningsbasert, tilegner deg kunnskap og kjøper rett rase – DA skulle du ha mange forutsetninger på plass for å få stor glede av hunden.

fullsizeoutput_9830

Foto: Gro Saugerud

Hundeskolen del 8

fullsizeoutput_9818.jpeg

Foto: Gro Saugerud

Problemhunder og hundeproblemer del 1

Vi har nå lagd 9 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

8. og 9. episode handler om problemhunder.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Problemhunder del 1: Hør intervjuet her ca 2.17.00 inn i sendingen

Problemhunder del 2: Hør intervjuet her ca 2.17.50 og 2.24 inn i sendingen

Gå inn på nrk.no og søk på hundeskolen, så finner du alle sendingene.

Hunder anses for å være menneskets beste venn. Motivasjonen for å skaffe seg hund er jo at hunden skal berike livet; være til selskap, være et arbeidsredskap, være en hobby, en jaktkompis og mye annet. Men i mange tilfeller blir det ikke sånn. Ofte utvikler hunden seg i en annen retning enn det man så for seg og plutselig befinner hunden seg i kategorien «problemhund».

husbandry 7

Hva er egentlig et atferdsproblem? Det defineres først og fremst av eier og alvorlighetsgraden vurderes som regel subjektivt. Av og til er det omgivelsene som opplever atferdsproblemer; men ikke eier. Og i andre tilfeller kan en instruktør eller en annen fagperson oppdage at atferdsproblemer er under utvikling. Uansett hvem som opplever eller oppdager problemet så må eier anerkjenne at det er et problem. Det kan være ulike oppfatninger av hva som er et problem; både internt i familien, for eier selv og omgivelsene.

Det å ha en hund med problemer er ofte en stor belasting. Mange opplever det som flaut og pinlig og retter ofte all skyld mot seg selv. Jeg møter mange eiere / familier som har prøvd alt uten at det har hjulpet på problemet (ofte har det blitt verre) og de føler seg mislykket, frustrerte, har mistet selvtillit og sliter seg ut på hunden. Det er en utbredt misforståelse at eier har skylda og undersøkelser kan vise til et så lavt tall som kun 4 % når det kommer til eier og «skyldfordeling».

fullsizeoutput_9267.jpeg

Foto: Gro Saugerud

En del av problemet er at mange oppsøker hjelp sent ute i prosessen. Problemene har gått fra å være små til større og ofte er det søkt sporadiske råd litt «her og der». Mange hundeeiere har ingen reservasjoner mot å gi råd og ofte er erfaringen basert på noe de har sett på TV, sette eller lest på nettet, hørt av andre eller gjort på egen hund. Det å være «instruktør» er heller ikke et kvalitetsstempel i seg selv da instruktør ikke er en beskyttet tittel og «hvem som helst» kan strengt talt holde kurs og treninger.

Atferdsspesialister vokser ikke på trær og det er heller ikke like gode tilbud overalt. Det er ofte knyttet en høy kostnad for å å utrede problemene og motta privatundervisning (noe som ofte er nødvendig i mange situasjoner) og det finnes jo ingen garanti for at problemet kan og vil løses. Det er jo vanskelig nok å trene en hund uten spesielle problemer, så det krever en dedikert eier, mye tid og vilje for å trene en hund med utfordrende atferder.

Problemhund-5

Bilde fra internett

Det har ofte tatt mange uker, måneder og år på å utvikle (og etablere) et problem. Og det kan ta lang tid å rette det opp igjen. Som regel kan mange problemer løses til det bedre, men i mange tilfeller kan det ikke bli helt borte. Det finnes ingen «Quick Fix», enkle eller mystiske måter å endre atferd på. Det er ofte hard jobbing hvor alle i familien og alle de som har noe med hunden å gjøre, må spille på lag. Og et legitimt spørsmål å stille seg er om alle problemer kan og bør løses…

Jeg deler problemene inn i 3 kategorier:

1: Normale atferder (men overdrevne): hopping, bjeffing, bite i stykker ting, problemer med å være alene mm

2: Hunder som mangler «oppdragelse» / trening (kan ses i sammenheng med punkt 1)

3: Unormale atferder: overdreven redsel, ulike former for aggresjon uten trusselsignaler, stereotypier (jage halen, overdreven slikking, snappe ut i luften mm) eller mangle evnen til å tilpasse atferden til situasjonen.

En stor dansk undersøkelse fra 2007 avdekket årsaker til avlivning av familiehunden. Resultatene av denne undersøkelsen kan lett sammenligens med vår situasjon og gir en indikasjon på hvordan det står til med våre familiehunder.

Det finnes ca 550 000 hunder i Danmark og 10 – 15.000 avlives hvert år pga atferdsproblemer. Selv om rundt 78 % av hundene blir avlivet av andre årsaker, ligger atferdsproblemer på en 2. plass hvis man spesifiserer årsakene :

1: Alderdomsrelaterte årsaker (ca 30 %)

2: Atferdsproblemer (ca 22 %)

3: Muskel og ledd (ca 20%)

Andre funn i undersøkelsen viser:

2/3 var hannhunder

2/3 ble avlivet pga aggresjonsproblemer

Av unge hunder som ble avlivet, var redsel primærårsaken

2/5 ble avlivet før de fylte 3 år

Det er gjort 2 uoffisielle utregninger på hundens gjennomsnittelige levealder på hund i Norge. En viser  en elder på litt i overkant av 5 år. En annen en alder på rundt 7.

Det er kun 14,8% av de avlivede hundene som var forsøkt behandlet før avlivning og hoveddelen av atferdsproblemene som førte til avlivning, var aggresjon. Eier opplevde at hunden ikke advarer, angrep uprovosert og at atferden ikke kunne forutsies. Det at eier ikke følte seg trygg hadde innflytelse på beslutning om avlivning.

I følge undersøkelsen er frykt / angst årsak til avlivning blant de yngre hunden. Det kan se ut som det har skjedd en utvikling av hunder som ikke er sosialisert tilstrekkelig og det gir grunn til bekymring.

Vi kan mer om hunder enn aldri før. Det finnes flere hundeskoler enn noen gang og hundesporter er under utvikling og i full aktivitet. Det finnes flere hundebøker om trening og det er mye info å hente på nettet. Hunder testes (mentalt) og fysisk for en rekke sykdommer og det produseres hunder som aldri før. Hva er årsaken til eventuelle manglende sosialiseringsarenaer?

Valpekurs august 7

Det finnes en rekke andre atferder som eier opplever som problematiske, men som ikke nødvendigvis fører til avlivning eller omplassering. Vanlige problemer er:

Separasjonsangst

for aktiv

liker ikke barn

bjeffer for mye

biter / snapper

er «ulydig»

er ikke renslig

går ikke med andre hunder i husstanden

veldig oppmerksomhetskrevende

ødelegge ting

er for voldsom

varsler

hypersexuell

Mange av disse problemene kan knyttes til alder eller rase; eller rett og slett til hundens personlighet.  Det stilles store krav til kunnskap og det kreves mye tid for å trene frem en god hund.

Det hjelper ikke å ha ligget i et ørneegg hvis du vokser opp i en hønsegård…Av de 4 små prosentene av skyld som kan tillegges eier, er i alle fall manglende trening noe som er enkelt å gjøre noe med. Velg gode veiledere og søk faglig kompetanse. Da kan det hende det er det samme hvilket egg du har ligget i…

ørn.jpg

Foto: internett

Forrige Eldre innlegg