Hundeskolen blogg 21: Å stole blindt på hunden

56247963_10155867830210047_3082254568118026240_o.jpg

Foto: Gro Saugerud

Vi har nå lagd 21 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

21. episode handler om førehunder og med meg som gjest har jeg førerhundtrener Anette Hornfeldt fra Norges Blindeforbunds førerhundskole. 

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet 02.16.00 inn i sendingen. 

I dette programmet tar vi opp temaet rundt førerhundene. Det førehundens dag i april og fokus i år er at man ikke skal hilse på en førerhund i sele. Det kunne jo ikke åpnet bedre enn at NRK – journalisten gjerne ville hilse på den 4 – bente gjesten ; Brexit – førerhunden som for anledningen var på jobb i sele….

Anette Hornfeldt er en meget erfaren førerhundtrener. Jeg har hatt glede av å kjenne henne lenge og vi må helt tilbake til slutten av 80 – tallet da vi ble kjent da vi tok en ett – årig utdanning på førerhundskolen. Utdanningen som skulle bety mye for meg. Det var da jeg også ble kjent med Åsa Ahlbom og fikk høste masse kunnskap om hverdagshunden og valpetrening. Jeg var da aktiv i den lokale hundeklubben i Drammen og vi hadde mye med fôrvertsamlinger og ettertrening av førerhunder å gjøre. Derfor er det kanskje ikke så rart at denne yrkeshunden står hjertet mitt nært.

Det finnes noen enkle regler hvordan man skal bemøte en førerhund:

  • Ikke klappe hunden i sele. Sele = da er den på jobb.
  • Forstyrr ikke en førerhund

Så da vet du det! Enda den er veldig søt, flink og gjerne vil besvare hilsingen…(det er jo ofte labradorer som blir brukt…)

Det å være førerhund er en omfattende jobb:

  • Den skal lede førerhundbrukeren fra A – B
  • den skal gå utenom hindringer
  • den skal gå utenom fristelser (som mat på bakken, andre hunder, mennesker mm)

Det er jo bare en hund og man kan ikke stole 100% på den. Men tett opptil. Brukeren må følge med ; de er jo et team og en ekvipasje. Det krever lang trening, samtrening og ettertrening – og det er rett og slett imponerende hva disse hundene er i stand til å utføre!

Førerhunder avles i stor grad på egne linjer og blir født på Førerhundskolen. Når de er 8 uker kommer de til en fôrvert og blir der til de er 1 – 2 år gamle. Fôrvertens jobb er blant annet å gjøre hunden så trygg som mulig og lære den dagligdagse ting. Det er enkelte ting man ikke skal gjøre med en kommende førerhund; ikke kaste pinner eller drive med draleker. Fôrvertene blir fulgt opp med samlinger og treninger – og forhåpentligvis ender valpen opp som en viktig bidragsyter og kan gi den blinde større frihet og trygghet.

Jeg har selv vært fôrvert for en kommende førerhund; Kelsie. Dessverre røk hun korsbåndet i en alder av 12 uker og ble derfor boende hos meg. Hvis du vil lese om henne, finnes bloggen her….

Du kan også lese om Kelsie sin søster Kiva – som er førerhund i dag….

56935245_10155867831065047_642206840360271872_n

Foto: Gro Saugerud

NRK – journalisten skulle få prøve seg som «blind» og han lot seg imponere! I intervjuet vil du høre «live» hvilken opplevelse han hadde og jeg kan røpe så mye at tempoet han gikk i fikk nesten hunden til å sette seg….

Anette advarte han på forhånd om at en av utfordringen antagelig ville være å stole på hunden. Og å holde løst i selen…  Han lot seg imponere! En ny respekt åpenbarte seg for den blinde som lar seg lede – og at hunden klarer det!

 

Blogg 20 Hundeskolen: Hundemøkk og båndtvang

20HELhundeliv7

Foto: fra internett

Vi har nå lagd 20 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

20. episode handler om båndtvang og hundemøkk

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet 02.16.40 inn i sendingen. 

fullsizeoutput_b09

Foto: Gro Saugerud

Fra 1. april og frem til 20. august så er det båndtvang for hunder. Denne perioden gjelder for hele landet, men i tillegg kan hver enkelt kommune utvide båndtvangen ytterligere. Kommunen kan vedta kommunale bestemmelser som utvider båndtvangen til å gjelde i tilknytning til boligområder / handleområder, i parker, gravplass, på / ved skoler, barnehage og anlegg for lek og idrett. Det kan også gjelde på / ved angitte turstier og merkede skiløyper eller under ekstraordinære forhold for å beskytte vilt.

Det finnes noen unntak av §6; sikring av hund ved båndtvang.  Gjeterhunder, politihunder, redningshunder og tollvesenets hunder er unntatt loven når de er i arbeid.

Dersom man bryter båndtvangen, så kan konsekvensen bli bøter eller fengsel. Det er viktig å påpeke at det er politiet som skal håndheve loven. Det kan fort bli konflikter mellom hundeeier og andre dersom man skulle møte en hund som er løs i båndtvangstiden. Båndtvang eller ei; enhver som har en hund må sørge for at hunden ikke er til belastning for omgivelsene. Selv om båndtvangen er til for å beskytte vilt og bufe – ikke for å beskytte mennesker, så må vi sørge for at hundene våre ikke skremmer eller er til sjenanse for de som ikke er interessert i å ha kontakt med den. Eier må være sitt ansvar bevisst  å ha kontroll på hunden sin. Mennesker og andre trygg skal være trygge.

Valpekurs august 7

Båndtvangen har sine bakdeler. Hundens naturlige atferd er å løpe fritt. Mange hunder har ekstreme behov rent fysisk og for mange hunder er det nødvendig å få strekke ut og  være fysisk aktive. Båndtvangsbestemmelsene kan skape problemer for sosialisering, hundens utvikling av språk og utvikling av sosiale ferdigheter og egenskaper for å møte de krav som samfunnet stiller.

Hunder som er sosialisert og trent opp på en god måte, vil skape langt færre problemer for samfunnet. Det må være enkelt for mennesker å ha hund i dagliglivet fordi verdien den gir tilbake til samfunnet er enorm.

Det finnes mange muligheter til å ta vare på hundevelferden. I tilfeller der kommunen finner det nødvendig å innskrenke hundens frihet, bør kommunen kompensere med å legge tilrette på andre måter. Det kan være egne hundeparker eller hundeskoger.

38_1042780425

Foto: fra internett

Når snøen smelter, så kommer hundemøkka frem. Og det er et evig problem at mange ikke tar opp møkk etter hundene.  Det gjelder hele året og er til irritasjon både for oss med og for de uten hunder.

Det er egentlig ganske enkelt; det er jo bare å ta med en pose og plukke opp. Men det finnes tiltak som kan gjøre det enklere å bruke pose. Mange må bære rundt på posen fordi det ikke finnes noe sted å kaste den. Noe tar opp møkke, men kaster deretter både posen og møkke inn i skogen. Hav om kommunen hadde satt opp flere søppelkasser rundt turområder? NKK har klistremerker som man kan henge på søppelkassene sine hvor det står en hyggelig tekst som inviterer til at posen kan kastes der.

976807025

Foto: fra internett

Et annet irritasjonsmoment er at hunden tisser i innkjørsler, på hekker / prydbusker eller inne på private områder. En butikkeier la ut et bilde på facebook og ba om råd om hva hun kunne gjøre for å ikke komme til nedtisset trapp hver morgen.

Det er unødvendig å la hundene tisse overalt. Det er et enkelt hensyn å ta. Selv med en hannhund, så kan man styre når og hvor hunden skal få tisse. Vi hundeeiere har et potensiale til å skjerpe oss. Og ikke – hundeeiere har også et potensiale til og ikke irritere seg for den minste ting.

Oppfordringen får være at vi må respektere lover og regler, men at det må være enkelt å ha hund. Gevinsten er tross alt stor og hund er – for de fleste – både til nytte og glede.

An elderly woman in wheelchair with dog in autumn nature.

Foto: fra internett

 

Blogg 19 Hundeskolen: Håndtering av hunder (Husbandry)

fullsizeoutput_9967.jpeg

Vi har nå lagd 19 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

19. episode handler om håndteringstrening av hunder

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet

Jeg har tidligere skrevet en blogg med den slående tittelen: «Hunder som er redde for å klippe klør, er ikke redd for kloklipp…» Denne episoden av Hundeskolen tar for seg håndtering og gjør konseptet «Husbandry» mer kjent.

images

Håndtering er en form for miljøtrening og en av våre grunnøvelser på valpekurs. I håndteringstreningen går vi gradvis frem, forsøker å få hunden til å assosiere håndtering og berøring med noe behagelig (klassisk betinging) og sørger for at hunden ikke blir redd.

Dog-Being-Brushed-on-Grooming-Table-by-Professional-Groomer

Mange tenker ikke over at håndtering er noe som må trenes på lik linje med alle andre atferder. Og OM det trenes, så er nok ikke alle like bevisste på hva det endelige målet er; hva hunden skal klare av påkjenninger med klipp, veterinæreundersøkelser, generelt stell og daglig håndtering, fremmede som skal håndtere hunden, dommere i utstillingssituasjoner mm. For mange begrenser treningen seg til noen sekunders håndtering / berøring av poter, snute mm. I beste fall noen minutter… Få tenker over at et gjennomsnittlig besøk hos en hundefrisør med «full pakke», innebærer flere timer på klippebordet.

Håndteringstrening krever det samme som innlæring av all annen atferd:

  • Ha et mål
  • lag en plan (og følg den)
  • gradvis kriterieendringer
  • evaluere hva som gikk bra, hva kan bli bedre og hva skal gjøres neste økt.

Vanlige utfordringer:

  • kloklipp
  • berøring av hodet / bein
  • av / på sele
  • pelsstell
  • veterinærbesøk

Mange bruker makt (holder hardt, setter på munnkurv mm) – rett og slett fordi vi kan… Å holde hunden fast «til det hele er over», kan føre til stress og negative opplevelser. Eksotiske dyr (tiger, løve, elefant mfl) som man finner i zooverden, gir oss ikke samme mulighet og det er derfor utviklet eget treningssystem for medisinsk behandling (Husbandry). Dette er nå også et begrep som hundefolket begynner å bli kjent med (www.husbandry.no). Dette gir en ny innstilling, ny teknikk og ny forståelse for håndteringstrening av hunder.

COLOURBOX25946005syk hund på klinikkweb

Husbandry er medisinsk trening med det grunnleggende fundamentet at håndteringen skal være fryktfri og frivillig.  Det går ut på å lære hunder (dyr) atferder som gjør medisinsk inngrep (blodprøver, medisinering, røntgen, behandling av skader, daglig stell og håndtering mye lettere for alle parter som er involvert. Og det viktige er at atferden skal være frivillig; dyret er fri til «å stikke av» hvis den har ønske om det.

Dersom man legger masse trening og energi i håndteringsstrening vil gevinsten være at man har en hund som står helt i ro slik at hundefrisøren, veterinæren eller en annen behandler kan ta seg god tid til å gjøre det man skal.

Vi har avholdt 5 Husbandrykurs her i hundeskolen siden 2017. Et nytt står for tur og et videregående kurs er under planlegging. Man kan jo undre seg over alt vi kan lære hunder (IPO, agility, medisinsk søkshund, redningshund mm) – men å ta på en sele eller klippe klør fremstår for mange som en umulig oppgave.

Dette er en av våre fanesaker i hundeskolen og vi håper vi kan være med å bidra til at flere hunder blir flinkere og tryggere i håndteringssituasjoner.

AdobeStock_124991434-770x405

Blogg 18: Sosialisering og miljøtrening av valpen

 

fullsizeoutput_9818Vi har nå lagd 18 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

18. episode handler om sosialisering og miljøtrening av valper.

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør 02.17.00 inn i programmet.

Hundens juledag 7

Atferd er et resultat av både gener og miljø og sosial atferd må læres. Sosialisering er en form for læring og sosialiseringsperioden er kortere enn mange tror. En generell regel er at perioden strekker seg fra 3 – 12 uker og i denne alderen styrer to motstridende motivasjoner; ønske om å utforske og frykten for det ukjente. I alderen 3 – 12 uker er valpen mer nysgjerrig enn redd og tør derfor å undersøke disse fremmede individene, situasjonene og objektene den utsettes og eksponeres for.  Valpen er svært mottagelig for alle slags inntrykk og skal finne ut av hvordan verden henger sammen; hva skal man passe seg for og hva er trygt?

Dette er en betydningsfull periode for læring av sosial atferd; lære å gjenkjenne, knytte sosiale bånd og  kommunisere med andre levende vesener gjennom lek med søsken og interaksjon med mor. Den skal lære at den er en hund…

Det har vært diskusjoner rundt riktig tidspunkt for henting av valp. Det vanlige er å hente valpen da den er 8 uker. Det er viktig at den får være med mor og kullsøsken til den er ca 8 uker. Henter man valpen før, så kan den mangle grunnleggende evner til å kommunisere med hunder. Hvis den hentes senere kan den gå glipp av sosialisering med mange ulike typer hunder og mennesker samt andre arter som hest, katt mm. Alt dette må skje før den er 12 uker gammel…

Marley-and-Me-Jen-Owen-Puppies_am8mup.jpeg

foto: sakset fra nettet

Oppdretter må ta sin del av sosialiseringsperioden blodig seriøst! Valpen må ha masse menneskelig kontakt i tillegg til kontakten den har med sine søsken og mor.  Frykten er vår fiende og allerede ved 8 – 10 ukers alder begynner frykten for det ukjente å melde seg. Hvis oppdretter har gjort en utilstrekkelig jobb, kan valpen allerede være redd for fremmede individer, objekter og situasjoner. Tegn på frykt er blant annet at valpen trekker seg tilbake (la den gjøre det!)

A-scared-dog-hiding-under-the-bed.jpg

foto: sakset fra nettet

Det er alltid en balansegang. For mye og for mange av det gode kan overstimulere valpen. Et tegn på overstimulering er mer aktiv valp, biter ekstra i hender (og ofte hardere) og  trøtthet. Det er bedre å eksponere valpen for 2 personer pr. dag over 10 dager enn 20 personer på en dag… Hvile og søvn er viktig!

Når valpen eksponeres for andre hunder må det skje i kontrollerte former. Den må trives i samvær med andre hunder (oppleve det som positivt ; noe den vil oppleve igjen). Det er ingen god løsning å slippe løs valpen på hundejordet og håpe på det beste… Slipp skal være planlagte og trygge og voksne hunder skal være tolerante, ha et godt språk og ha evne til å ignorere isteden for å ty til aggresjon.

Etter 12 uker utvikler hunden sine sosiale ferdigheter ytterligere, men er ingen erstatning for de første 12 ukene.

miljc3b8trening.jpeg

foto: sakset fra nettet

Miljøtrening handler mye om å forebygge frykt og er også en læring.  Denne treningen skjer i samme tidsperiode som sosialiseringen og det handler om å gjøre hunden kjent med alle stimuli og lære den at det ikke er farlig.  Dette må startes allerede i valpekassen med håndtering og legge til miljøberikelser (ting som stimulerer utforskertrangen).

Man må venne valpen gradvis til «alt mulig» (bruk tid og start med svake stimuli) og litt & litt.  Det kan være å gå langs en trafikkert vei, all slags underlag, kjøre med buss, bil, tog, være med på ukjente steder, forlatt alene hjemme, godta håndtering, alle lyder mm.

En hund som ikke utvikler normal, sosial atferd er mye mer alvorlig enn en hund som ikke takler å ta heis eller få ørene undersøkt. Ikke er det bare vanskeligere å leve med, men også mye vanskeligere å gjøre noe med (sitat hentet fra Hun om hund).

20150625_164842-719x495

foto: sakset fra nettet

Hundeskolen 17 – Lesehunden «Echo»

Bilde 13.02.2019 klokken 08.23 (1)Vi har nå lagd 17 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

17. episode handler om Lesehunden og med oss i studio har vi Ann – Chatrin Lindland Løvstad og lesehunden Echo.

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet 02.14.08 inn i sendingen

Bilde 13.02.2019 klokken 08.24 (1)

I denne delen av hundeskolen tar vi opp et spennende tema; lesehunden. Ann Chatrin er en «gammel» venninne av meg og vi har holdt på med hund sammen i mange år. Det er ekstra moro at nettopp «Annca» er en av få som holder på med noe som gjør meg varm om hjertet; nemlig lesehunder!

Hunder er både til glede og nytte. Vår fanesak i hundesenteret er «Gøy med hund» , men mange av våre kunder har høyere ambisjoner med sine hunder og strekker seg mot mål som treffer hundens nytteverdi. Det kan være seg yrkeshunder som søkshunder eller andre tjenestehunder, eller kommende redningshunder eller besøkshunder i ulike former.

Echo er en storpuddel som har egen jobb. Han er ansatt som lesehund på Konnerud skole og med seg har han sin tobente kollega, Ann Chatrin, som er spesialpedagog / lærer. En lesehund er en hund som er aktivt med i leseaktiviteter i skolen og bidrar til at barna lærer å lese på en morsom måte og  som (gjen)skaper lesegleden.

En lesehund har en beroligende effekt på barna og når man leser for en hund så leser man for en som ikke dømmer – eller bedømmer. Echo elsker å bli lest for. Han forstår ikke norsk, men han ELSKER lesestemmer!

Bilde 13.02.2019 klokken 08.23

4 skoler ble tatt ut til lesehundprosjektet som pågikk i et halvt år. Konnerud skole har to hunder på sin lønningsliste og gjennom disse hundene og prosjektet, kunne man se resultater umiddelbart. Leshundene bidro til å skape LESEGLEDE og fikk elevene til å lese mer!

En hund som skal brukes til en slik oppgave, må inneha visse kvaliteter og bli trent til formålet. Det krever MASSE trening; god sosialisering (lyder, bevegelser, berøring – den må tåle MYE), den må være signalfølsom, den må kunne bli håndtert av andre enn eieren og den må ha en tydelig på og av knapp.

«Av» – knappen må være «påmontert» slik at hunden kan bli lest for og være rolig over lang tid. «På» – knappen er til for å holde hunden aktiv under triks og aktive leseøvelser.

Jeg tror ikke vi har forstått verdien av dyr / hunder når det kommer til terapeutisk bruk. Jeg tror ikke vi vet hva de er i stand til å utføre for barn – eller alle typer mennesker i ulike stadier av livet og med ulike utfordringer. Jeg skulle ønske at flere instutisjoner / skoler brukte hunder / dyr for å fargelegge hverdagen, skape motivasjon, læreglede,  mestringsfølelse, trygghet, selskap og nærhet . Jeg siterer Tuva fra Langedrag; «Jeg tror dyr har nøkler inn til oss som vi ikke har til hverandre…» Det er kanskje en av disse nøklene Echo har gjemt i noe svarte krøller og som gjør at han tryller seg en plass inn til barna han jobber med og for.

Bilde 13.02.2019 klokken 08.24

Hundeskolen 16 – fra ulv til hund

1277047_10151546024840047_103685130_o

Vi har nå lagd 16 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

16. episode handler om ulv og hund – hvordan ble hunder hunder?

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør på programmet 02.18.05 inn i sendingen

fullsizeoutput_95e0

Jeg har jobbet med ulver i 13 år og mitt arbeidssted er og har vært Langedrag. I 2013 var jeg i USA og jobbet en periode i Wolf Park hvor jeg jobbet med sosialisert ulv og et sosialiseringsprosjekt av grårev.

Når jeg jobber som guide på Langedrag, er min jobb å dele informasjon, opplysninger og opplevelser med våre gjester – sammen med ulvene. Det er jo ingen hemmelighet at mitt hjerte banker ekstra sterkt for ulven og det er ingen tvil om at ulvene har gitt meg masse kunnskap som jeg bruker i mitt arbeid med hunder.

Det hele startet for rundt 15.000 år siden; mennesket domestiserte sitt første husdyr: Hunden (Canis Lupus Familiaris). Noen forskere hevder enda lenger; både 30.000 år og 100.000 år er nevnt i litteraturen. I dag er det enighet om at ulven (Canis Lupus Lupus) er hundens stamfar (eller stammor) og man mener at hundens opprinnelse stammet fra en utdødd sørasiatisk ulv; Canis Lupus Schanco.

 

Domestisering og temming er ikke det samme. Domestiserte dyr får ofte en livslang tilstedeværelse av atferd som deres ville slektninger vokser fra i voksen alder (Neoteni = beholder barnslige trekk i det voksne individet). Derfor kan vi si at hunden er en «evig ulvevalp».

18671487_10154388767295047_4840984692337850852_o

Hunden er det eldste av våre husdyr. Domestisering er en prosess (en genetisk endring over tid) et dyr (plante) går gjennom når den tilpasses et menneskeskapt miljø. Andre dyr vi har domestisert er sau, gris, geit, katt, høns, esel, hest, honningbie, due, mm.

Hvordan mennesket og ulv levde sammen, kan man jo spekulere i. Kanskje fant de en nytteverdi i hverandre ved at ulven – som er sky for alt – varslet fare før mennesket selv ble var over den. Kanskje ulven fant mat rundt boplassen til mennesket. Kanskje fant mennesket nytte i ulvens jaktegenskaper og fikk «hjelp» til selv å skaffe seg mat ved å «stjele» fra ulvens fangst. Antagelig begynte mennesket å ta til seg ulvevalper med lite frykt og ulver med høy toleranse for frykt / stress. Kanskje de minst redde ulvene igjen fikk valper og dermed tilpasset ulven seg menneskets liv.

Ser man på et forsøk fra Sovjet fra 60 – tallet, der man begynte å avle pelsrev (sølvrev) , kun etter kriteriet å avle på de minst redde revene – så vil man se oppsiktsvekkende resultater.  Det som startet som et tiltak for å bedre dyrevelferden til oppdrettsrev, gav nye oppdagelser. Revene som viste lite frykt og ble ansett som mest tamme, begynte etter får generasjoner å forandre ansiktsform, beinlengde, hale og pigmentering i pelsen. Atferden forandret seg også og ble mer og mer «hundelik». Dette kan være noe av det samme som har skjedd med ulvene i sin tid.

Enkelte hevder at hormonet Thyroxin også har hatt en påvirkning. i utvikling fra ulv til hund  Thyroxin påvirker stoffskiftet, tilvekst, regulerer utviklingsprosesser, styrer skjelettutvikling, bidrar til vekst og modning av nervesystemet, pigmentering og fargetegning.

50428431_2002428556540970_3486934031788933120_n

Det er kun de siste hundre årene at raser har blitt til. Hundene ble lagd til ulike oppgaver og etterhvert som jordbruket «ble til» fikk man behov for hunder på mange felt. I moderne og nyere tid har mange hunder mistet sitt arbeid i hverdagsarbeidet og blitt til selskapshunder. Nye jobber har dukket opp som minehunder, hjelpe funksjonshemmede (hørehunder, førerhundermm ) osv, men mange hunder er i dag «arbeidsledige», men med et stort behov for å ha noe å gjøre. Dette kan by på en del utfordringer for mange.

Ulver og hunder er både ganske like, men også veldig forskjellige. Hunder er mer barnslig, mer uredd, mer medgjørlig og mer avstumpet i sanser og reaksjoner. Hunder tåler mer passivitet og siden de er mer spesialisert (på feks ulike jaktatferder) så har de også ulike terskelverdier (hvor lett, ofte eller intensivt de viser atferden).

Ulven har større nyanser i språket, de er revirhevdende, de har løpetid kun en gang pr. år og blir sent kjønnsmodne (opptil 2 – 3 år gamle). De har variabel testosteronproduksjon – som er høyest på vinteren og i parringstiden (mars).

Det er få dyr som vekker mer harme enn ulven. Det er en sterk polarisering mellom gruppene; de som elsker og de som hater ulven. Det mange ikke tenker på er jo at hvis vi ikke hadde hatt ulv, så hadde vi heller ikke hatt hund. Hunden anses som menneskets beste venn. Den gir og får nærhet og kjærlighet og er en kamerat i tykt og tynt. Den er en å dele hverdagen med og den har en beviselig effekt på folks psykiske og fysiske helse.

13415645_10153504619965047_6439518760805008973_o

Jeg er fascinert av begge; både hunden og ulven.  Mitt liv berikes av begges nærvær. Jeg har tilbragt tusenvis av timer blant ulvene. Enda flere blant hundene. Og det vil bli enda flere.

kvinne-med-ulv

Til slutt, sitat fra Kvinner som løper med ulver er bare et lite eksempel på den dype arven av kunnskap, refleksjoner, historier og forfedres visdom som den tilbyr oss. Den lærer oss nye og svært verdifulle ting for å vokse og komme i kontakt med villkvinnen vi er.

«Ulven, den gamle kvinnen, den som vet, er inni oss. Hun trives i den dypeste psyke av kvinners sjel, den gamle og vitale Villkvinnen. Hennes hjem er det stedet i tiden hvor kvinnens ånd og ulvens ånd møtes – stedet hvor sinnet og instinktene blander seg, hvor en kvinnes dype liv tjener sitt verdslige liv. Det er punktet der jeg og du kysser, stedet hvor kvinner løper med ulver.»

– Clarissa Pinkola Estes –

uler

Hundeskolen blogg 15; Nå klikker det for meg!

f6ab10a44149844056606779c846217de7ff970a

Foto: Internett

Vi har nå lagd 15 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

15. episode handler om klikkertrening av hunder.

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Klikk her og hør programmet 1.50.50 inn i sendingen

Jeg har holdt på med hund «hele livet» og den gangen da «klikkertrening» kom på banen, diskuterte man om denne «plastdingsen» hadde noen effekt eller ikke. Mange hevdet at det bare var noe tull og det var store og heftige diskusjoner rundt denne formen for trening. Men hva er egentlig klikkertrening?

Klikkeren er en betinget forsterker (altså en lært forsterker) som kan være en lyd, lysglimt, bevegelse etc som gis når dyret gjør en riktig atferd.  Det er altså en brobygger mellom den riktige atferden og levering av belønningen. Man kan forklare det litt folkelig at denne treningsformen er hundeverdens «tampen brenner» der klikket (belønningsmarkøren) indikerer at det brenner / blir varmt og fravær av klikk (signal) et det er kaldt.

Foto: Internett

Klikkertrening er ingen ny «oppfinnelse», men er bygget på vitenskaplige læringsprinsipper kjent fra 30 – tallet. En av de mest kjente klikkertrenere og pionerer er Karen Pryor, Ken Ramirez og Bob Baily og det er skrevet flere bøker om praktisk bruk av operant betinging; som er hovedbasen for denne form for trening.

Link til Karen Pryor

Link til Bob Baily

Link til Ken Ramirez

Operant betinging er det som skjer når atferd endres som følge av den konsekvensen atferden har; altså en form for læring. Jeg leser jo «alt» jeg kommer over og det er mange kollegaer der ute som forklarer ting på enkle måter. Derfor sakser jeg en forklaring fra «Hun om Hund»:

Du ringer en venn for å spørre om dere skal gjøre noe gøy en lørdag kveld. Den ene gir deg huden full fordi du må da skjønne at han har fått seg ny TV og dame og har andre ting å gjøre. Du synes det er ubehagelig og slutter å ringe denne personen på lørdag.

Den andre blir kjempeglad for at du ringer og tar deg i tillegg med på en kjempemorsom fest og du får jo en kjempegod følelse fordi du ringte personen. Du begynner derfor å ringe denne personen oftere på lørdager.

1729139-8-1439300788125.jpg

Illustrasjon: Internett

Konsekvensen har altså hatt en betydning for om atferden (at du ringer) skjer igjen.

Det finnes 4 ulike konsekvenser (i klikkertreningens ånd brukes i hovedsak punkt 1 og 4)

1: Noe behagelig tilføres etter en atferd = atferden skjer oftere (positiv forsterker)

2: Noe ubehagelig tilføres etter en atferd = atferden skjer sjeldnere (positiv straff)

3: Noe ubehagelig fjernes etter en atferd = atferden skjer oftere (negativ forsterker)

4: Noe behagelig fjernes etter en atferd = atferden skjer sjeldnere (negativ straff)

agility animal blur canine

Photo by Pixabay on Pexels.com

Klikkertrening er ingen vidundermetode og avhenger av innsats og din praktiske ferdighet. Som alt annet… Det er stor forskjell på å bruke en klikker og å drive med klikkertrening. Mange driver fortsatt med tradisjonell hundetrening med bruk av klikker; klikker og belønner rett atferd, men korrigerer feil og uønska atferd.

Det er 4 kjennetegn på en «ekte klikkertrener»:

1: Fokus på å belønne riktig atferd

2: Hunden skal tilby atferden frivillig

3: Bruk av en betinget forsterker

4: Fokus på det vi kan se

hundetrening august 2018 12.jpg

Det er umulig å vite hva hunden tenker på, så det er viktig å fokusere på det vi kan se når vi trener hund:

  • Vi kan se hva som foregår rundt oss (situasjonen)
  • det hunden gjør (atferden)
  • hva skjedde etter atferden (konsekvensen)
  • Hvor presist greide du å belønne (timing)
  • hva hunden måtte gjøre for at vi skulle klikke (kriterier)
  • hvor lang tid må hunden jobbe mellom hver belønning / hvert klikk (belønningsfrekvens)
  • Hvor intens er hunden når den får belønningen (belønningskvalitet)

Klikkertrening er en form for skattejakt der man ikke er så opptatt av å korrigere feil, men mer opptatt av å lete etter de små, riktige tingene hunden gjør. Man tenker omvendt og har fokus på det hunden skal gjøre framfor det den ikke skal gjøre. Mange spør i slike sammenhenger hva man skal gjøre hvis hunden gjøre feil; hopper opp på bordet, stjeler mat mm. Skill på brannslukking (at du griper inn der og da og stopper hundens atferd) og bruk mer tid på trening (at hunden lærer å være på gulvet, at den ikke skal engasjere seg i maten på bordet) enn du driver og slukker branner…

fire firefighters firemen flame

Photo by Pixabay on Pexels.com

Klikkeren er som et fotoapparat og kan forsterke atferder mer presist (timing). For å gjøre det enda mer komplisert, så trenger man ikke bruke selve klikkeren (plastboksen) for å drive med klikkertrening. Dette er et system, et tankesett og et treningsprinsipp mer enn en metode og er det man ofte kaller belønningsbasert trening.

Det er mange fordeler med å trene med denne holdningene og synssettet:

  • Ved å belønne riktig atferd i stedet for å korrigere feil, vil du få en arbeidsglad hund som liker å trene og ikke er redd for å gjøre feil.
  • Du unngår avhengighet av hjelpebetingelser ved at hunden finner ut av hva vi er ute etter selv (og at vi ikke lokker, lurer hunden til atferden)
  • generaliserer lettere
  • atferden læres før kommando (signal) og dette fører til at vi får en sikrere kommando som ikke er «utvannet»
  • En «klikkerklok» hund elsker å trene , er kreativ og tilbyr ofte mange atferder
  • Du blir selv god til å observere, dele opp treninger og øke kravene i små steg tilpasset hunden.

Belønningsbasert trening gjør både hund og eier glade! Og hva er vel bedre enn det?

adult beautiful canine cute

Photo by Pixabay on Pexels.com

Forrige Eldre innlegg