Saga er født 3. juli og nærmer seg 5 mnd. med stormskritt. Tannfellingen er i full gang og alle fortennene er skiftet ut til de nye voksentennene. Men det er det eneste som en «voksent» med Saga. Kroppen vokser i rykk og napp og det er armer og bein, tenner og styr. Konsentrasjonen er ikke helt på plass og impulsiviteten er det ikke noe å si på. Hun er ekstremt snill og vil egentlig kose heeeele tiden. Det er det som gjør alenetreningen litt vanskelig og det å være i bur litt kjedelig. Det har vokst frem et vakkert hjerte på ryggen hennes etterhvert som ryggen, pelsen og tegningen har kommet i riktige proposjoner. I natt fikk hun sove i sengen min (hyttelivet er topp!) og hun har aldri sovet så lenge som hun gjorde i dag! Og i dag gikk det opp for meg at hun bidrar til noe veldig, veldig viktig!
Akkurat nå har hundesenteret blitt stengt ned for 2. gang i år. 3. gang på 1 år hvis vi tar med hundesykdommen i fjor høst. Det er ikke lenger lov å drive innendørs trening så hele søksavdelingen ligger nede frem til 1.12. VI trener riktignok. Saga er jo heldig som har fått sitt eget treningssenter! Men søkskursene står på vent. Og mye annet. Vi skal trene utendørs neste uke. 2 dager i uka får vi bruke Drammen Hundepark sitt uteområde! Snakk om raushet! Det er så generøst at jeg ikke har ord! Jeg må bare takke Renate så utrolig mye! Her settes en standard for konkurrenter / kollegaer som man bare kan strekke seg etter!
Jeg har reist til fjells for å jobbe, samle litt krefter og tenke nytt og kreativt. Jeg har egentlig ikke gjort noe annet i hele år. Eller i alle fall siden mars. Vi åpnet 1200 kvm innendørs anlegg i januar. 10 uker etter ble vi stengt. Nå skjer det igjen. Det krever sin mann. Eller kvinne om du vil…. Jeg tør ikke engang tenke på hva vi har tapt. Håpet er at vi vinner på sikt. Både over Covid – 19 og ved at alt vi tenker nytt drar oss i nye retninger.
Det var egentlig kveldens valpekos som fikk meg til å skrive litt igjen. Fordi det gikk opp for meg hvor viktig det er med kos, klem og nærkontakt. JEG har jo 2 ekstremt kosete hunder hjemme, en flott sønn og en super kjæreste. Så jeg kan jo få klemmer når jeg vil. Men nå er jeg på hytta med mamma`n min som er 78 og ikke lenger har pappa å klemme på. Pappa døde for nesten 3 år siden og nå er det jo ingen å klemme på i huset. Saga har blitt så flink nå at hun har fått mer frihet i hytta. Hun er renslig, roligere og kan litt mer enn bare for noen uker siden. Og dermed kan hun tusle rundt som hun vil og gi bort klemmer til alle som vil ha. Og det vil mamma!
Og da gikk det opp for meg hvor viktig dyr er i en situasjon som nå. Korona gjør sitt til at ingen klemmer kan deles ut og det blir veldig lite fysisk kontakt mellom mennesker. Og hva er vel da bedre enn en valp med et stort hjerte på ryggen og i brystet – og som deler i vei og driter korona`n en lang marsj! Om ikke det er nok; mamma har fått helt ny sofa på hytta. Og i den skulle INGEN hunder. Men hvem ligger der og sover…
Note: Vi lever noen gode dager her på fjellet. Vi går turer, spiser god mat og i dag ble det en forsmak på julen; RIBBE! Det er ikke snø på fjellet nå, men naturen ville krydre vår gryende julefølelse med et liiiite dryss med snø akkurat da vi satt oss til bords.
Gro Saugerud - min blogg 