Hundeskolen del 12

Vi har nå lagd 12 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

12. episode er en julespesial og handler om hund og nyttårsaften. 

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Programmet starter 02.18 inn i sendingen og fortsetter 02.23. Hør på intervjuet her…

Tidligere blogg om temaet kan du lese her…

Foto internett

Nyttårsaften nærmer seg med stormskritt og dette er en dag noen ser frem til med glede og andre med bekymring. Dyreeiere har kanskje større grunn til bekymring enn mange andre, siden rundt 50 % av alle hunder viser tegn til lydfølsomhet og derfor er redde for rakettene som skytes opp i hopetall.

Man kan gjøre forebyggende tiltak for å tilvenne hundene lydene. Dette bør startes i god tid og tipset er å spille av lyden via lydfiler og venne hunden til denne gradvis.

eks: http://www.dincairn.no/files/DinCairn_fyrverkeritrening.mp3

Hvis hunden er redd, så kan medisinering være en utvei. Veterinæren skal alltid være involvert i dette og tilpasse mengde og medisintyper til hvert enkelt individ. Hunden skal ikke forlates alene i dopet tilstand og dop i seg selv gir ingen 100 % effektgaranti. I tillegg til dop kan man også ha bomullsdotter i hundens ører for å ta av enda mer på lydinntrykkene.

Foto internett

Enkelte hundeskoler har arrangementer for hunder som er redde. Hundeeiere med redde hunder kan være med på ledet program for kvelden som arrangeres i rom som ikke slipper inn lyd og synsinntrykk. Her serveres mat og man kan trene med hundene eller bare ha en sosial kveld med andre hundeeiere.

Tiden før nyttårsaften kan være en utfordring. Tiltross for at det er forbudt å skyte opp raketter før nyttårsaften (18 – 02.00), så skjer dette til stadighet. Jeg kan håndtere hundene i tidsrommet hvor jeg vet at raketter skytes opp, men det at raketter skytes opp i romjula eller på andre tider enn fastsatt tidsrom, kan ødelegge min hund for livet!

Jeg har hatt hunder som er redde – og jeg har hatt hunder som tåler dette veldig bra. Men om man har sett en hund vettskremt under feiringen, så forstår man bekymringene som mange har for den kommende festdagen. Ta gjerne en titt på denne videoen…

Noen reiser på hytta og skjermer hunden etter beste evne. Noen setter hunden på kennel. Andre blir sittende på badet eller i kjellere så lenge oppskytingen foregår.

Foto internett. Ikke bare hunder lider …

Uansett hvordan løsning man velger, så vil jeg ønske alle et riktig godt nytt år! Jeg velger som vanlig å kjøre en rakettfri nyttårsaften. Vi nøyer oss med å se ut av vinduet, ha på musikk for «full guffe» og krysse fingrene for at hunder – og alle andre dyr – kommer seg gjennom kvelden på best mulig måte.

Foto: internett

Hundens juledag!

Lørdag 15. desember arrangerte vi «Hundens Juledag». Vi er heldige å ha gode samarbeidspartnere med oss og sammen lagde vi litt julehygge for to – og firebente på Drammen Dyrehotell. Hotellet sto for salg av rykende ferske vafler og gløgg, Stine sto for julefoto av hundene, Hanne i PlussHund hadde gratis gjennomgang av hunder med tanke på rehab, forebygging av skader og fysioterapi  og Maja og jeg hadde valpeslipp, lek og moro!

Det er alltid kos med valpeslipp. Men sosialisering skal gjøres under styrte forhold. Hundene skal passe sammen mentalt og fysisk og leken skal balanseres mellom ro og lek.   Vi er ute etter gode atferder som man kan bygge videre på og det kan av og til være et puslespill å få gruppene til å fungere optimalt.

Vel så viktig er det å snakke med eierne om hvordan et slipp IKKE skal se ut, dersom gruppa ikke fungerer slik vi ønsker. Samtidig kunne vi bruke disse to timene til å svare på valpespørsmål, gi råd og bidra til forhåpentligvis økt forståelse for hunder generelt og sosialisering spesielt.

Journalister fra Dagsavisen Fremtiden og Drammens Tidende kom på besøk. Og valpene måtte jo legge inn en liten sjarmoffensiv og hilse på valpers vis. 4 Bullterriervalper fikk raskt tilnavnet «Bøllebullene» og hadde nok fått en ny eier på flekken hvis de hadde vært for salg…  Fremtidens journalist ,Pernille, lot seg sjarmere i senk av de «små» bøllene.

Stine brukte dagen til foto, foto, foto. Påmeldingen til å få julefoto og et blinkskudd av det pelskledde hjertebarnet i familien gikk unna og 20 stykker fullbooket listene i løpet av noen få dager.

Hanne gikk over mange av hundene for å avdekke eventuelle skader, stive muskler, skjelettproblamatikk eller bare for tilvenning og kos. Noen hadde gjort «hjemmeleksa» si og viste frem en topptrent Husbandryhund som imponerte stort!

Dagen ble avsluttet med historiefortelling og julesanger. Det er ikke alle som kan skilte med at Henrik Wergeland kommer til gards for å spille og synge! Men det kunne vi!!! Historiefortelling inn i blåtimen, valper som sovnet etter to timer med lek og moro og folk som fant et lite pustehull i julestria.

Vi har allerede bestemt oss for at dette skal bli en tradisjon. Så da er det bare å glede seg til julen 2019! Da håper vi at vi ser enda flere på en trivelig dag på Fjerdingstad gård og at vi slår «førsteårsrekorden» på 40 hunder!

Julespesial; med NRK på julaftenfrokost!

Foto: Gro Saugerud / mobil

Nok en gang sto vi opp før hanen galer, pakket sekken med termos med te, sjokolade, clementiner, bolledeig til «bolle på grillspyd» (glemte å pakke fotoapparatet, men husket i alle fall på maten..), langtidsstekte ribba over natten og bega oss ut på frokost-tur på selveste julaften. Det er en tradisjon som er rundt 20 år gammel og denne gangen ble NRK Buskerud med oss på julens vakreste eventyr! Hør radioprogrammet med 4 innslag, latter, god stemning og intervjuer her… og hør innslag navnet «soloppgangtur i skogen»

Foto: Stine Mette Fjerdingstad (Gro (litt trøtt) og Chetan fra NRK

Været var helt på vår side. 12 blå (som kjentes som 5 varme rundt bålet), diamantkledde snødyner, snøtunge trær, månen som var litt avtroppende full og bare et tynt lag av tåkeskyer lå over Drammen som fortsatt var kledd for natten. Rett og slett et lys levende julekort!

Foto: Gro Saugerud / mobil

Vi dro opp til Konnerudkollen og hadde Drammen for våre føtter. Utsikt mo Aron, Tranby og Kiwi XL på Åssiden… Martin og Maja hadde gjort klar tidenes bålplass og allerede fyrt opp fakler og bål før klokken hadde rukket å passere 0630.

Foto: Gro Saugerud  / mobil

Denne tradisjonen er en vi skal tviholde på om vi så må karre oss innover flate veier på rullator. Turen var i utgangspunktet primært for hundene våre. Vi har en flokk som fungerer veldig bra sammen og hundekompisgjengen leker og koser seg inn i julens fineste dag. I tradisjonens tro er dette luke 24 i «Hundens julekalender 2018» . Nå tror jeg turen er blitt  like viktig for vennegjengen. Julaften i fjor forkynte Stine&Jarlen (blogg / instagramvennene våre) at de skulle flytte til Lofoten og vi var jo redde for at de ikke skulle være med denne julen. Men de lovte at du skulle  komme  – og det har de holdt! Halvdan (Jarlen) har jo i tillegg bursdag i dag – så det vanket både sang og gave som seg hør og bør. Toppet med direktesendt sang på NRK P1!

Foto: Stine Mette Fjerdingstad

Foto: Gro Saugerud / mobil

Hør intervjuet via linken og følg på de fire innslagene gjennom morgensendingen. Det er en form for stemningsgaranti i programmet og jeg gleder meg faktisk allerede til neste julaften! For å få være med neste år må du ha en snill hund som vil på tur (eller du må i det minste like hunder), du må kjenne en av oss ( i alle fall litt) og like litt kulde, snø, bållukt i håret  – og nystekt ribbe. Og vi forventer jo at Stine og Halvdan kommer tilbake neste år (fra Lofoten) så derfor må du også kunne synge bursdagssangen og bidra til å spise opp bursdagskaka!

God jul til alle! Vi inviterer NRK med på feiring også neste år!

Foto: Stine Mette Fjerdingstad

 

 

 

Hundeskolen del 10

Foto internett

Julespesial del 1: Hund og jula

Vi har nå lagd 11 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

11. episode er en julespesial og handler om hund og jula. 12. episode som sendes i romjula (julespesial del 2) vil ta for seg hund og nyttårsaften. 

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Programmet starter 02.20 inn i sendingen og fortsetter 02.26. Linken finner du her…

 

Aller først vil jeg ønske dere alle blogglesere og radiolyttere en riktig god jul! Og ikke minst; et godt nytt år. Jeg håper dere lar dere inspirere og at programmet gir mye nyttig informasjon. Vi fortsetter med «Hundeskolen» også på nyåret, så send gjerne inn spørsmål eller temaønske for de neste episodene (drammenhundesenter@gmail.com )

Jula kan være en fin tid for oss og hundene. Vi har gjerne litt ekstra tid og nå ligger forholdene godt til rette ( i alle fall her på Konnerud) for fine turer i skog og mark; til beins, på truger eller på ski. Det er duket for mange flotte opplevelser sammen med hunden, men som vanlig finnes det et lite minefelt av «julefarer» for hundene.

Foto internett

Mat:

Vi koser oss med mat, godt drikke og julegodteri – og ofte deler vi gladelig og broderlig med hundene våre. Hvis hunden ikke er vant til å få «vanlig» mat, så kan noen være ekstra sensible for variasjonen og det kan ende opp med magesmerter og diare. Hunder er vare for salt, fett og krydret mat og dette bør ikke inngå i kosten; selvom det er jul aldri så mye. Enkelte matvarer er direkte giftige og her er en liste over hva som kan være farlig for hunden; selv i mindre doser:

• alt med alkohol
• rå gjærdeig
• sjokolade / kakao
• løk, hvitløk, purre

Enkelte blomster kan også være farlige for hunder; herunder to av våre mest vanlige stueplanter i jula;  Julestjerne og Amaryllis.

Mat lukter jo godt og hunden kan fort se sitt snitt til å stjele mat fra bord og benker. Hunder skal ikke ha ben og hvis hunden er på et aldri så lite «tjuvraid» så er det fort gjort at den får i seg ben eller emballasje. Bein kan fort sette seg fast; det samme med emballasjen som beskytter maten. Oppsøk dyrlege om du er i tvil om hunden har fått i seg noe som kan være farlig. Bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Foto internett

Hund med på festen

Når det gjelder hund og alkohol, så er det en selvfølgelighet at hunden ikke skal få noe (selv om det er ment for gøy og at den bare skal smake litt….). Hunder kan reagere på mennesker som er påvirket av alkohol; rett og slett fordi vi forandrer vår atferd og kan virke skremmende på enkelte hunder. Noen hunder er helt uberørte av feststemte mennesker og sover seg gjerne gjennom festivitasen. La hundene være i fred hvis du selv er påvirket. Ofte begynner vi å kommandere vår egen aller andres hunder til å utføre triks og «ting de kan» (eller det vi tror og håper at de kan) og da begynner festen og bli mindre gøy for hundene. Å le av, peke på og gjøre narr av hunder er noe de ofte reagerer på; så være en god hundevenn også som feststemt gjest (eller eier) og la hunden være i fred :-).

Foto: Gro Saugerud

Hund som julegave:

Dyr / hunder er ikke egnet som julegave! Mattilsynet og alle faglige instanser advarer måt å gi bort hunder / dyr i gave. Å skaffe seg et dyr må være godt gjennomtenkt og dyreveldferdsloven regulerer også dyreholdet ved at barn under 16 år ikke kan ha selvstendig ansvar for dyr. Hele familien bør være enige om å skaffe seg dyr og være innstilt på hva det fører med seg. Det kan være dyrt (fôr, veterinærutgifter, forsikring, utstyr) og det kan endre både hverdagen og kommende ferieplaner. Dersom hundekjøpet er planlagt, kan julen være en fin tid å få valp på. Men ikke la anskaffelse av dyr styres av en impulsiv innskytelse.

Moro med jul (Lykke(h)jul)

Jula kan være tid for morsomme aktiviteter med hundene. Gjennom vår årlige «Hundens Julekalender 2018» viser hundefolket stort engasjement! Jeg har jo selv en hund som heter Lykke og hva er vel bedre enn å lage Lykkehjul? I år har vi tipset om bruk av «Lykkehjul» og med den kan man snurre hjulet og bestemme dagens aktivitet ut i fra hvilket tall det stopper på ( 1- 24).  her har du noen ideèr til liste:

1. Være i hundebarnehage
2. Godbitsøk i skogen
3. Bestemme hvor turen skal gå
4. tannpuss
5. Sparktur
6. Skitur

Ett av de markerte feltene i lykkehjulet har en stjerne. Her kan man jo legge inn en ekstra favorittaktivitet! Hvis du skulle la deg inspirere til å sende inn 24 aktiviteter slik at du kan fylle et Lykkehjul, så blir vi glade!

Lykke + Hjul = Lykkejul ( Foto: Gro Saugerud)

Hvis du gir julegave til hunden din og det skulle være godbiter eller annen snacks, så kan jo hunden gjøre noen triks for å få tilgang til godbitene. Hvis det er 20 godbiter i posen, har du en gylden mulighet til å la hunden gjøre 20 fine atferder for hver godbit den får tildelt. Julepresang og hundetrening i en og samme gave!

Neste Hundeskole vil handle om hunden og nyttår. frem til da; ha en riktig fin og aktiv jul med de firebente!

GOD JUUUUUL!!!!!

Hundeskolen del 9

bilde fra internett

Problemhunder og hundeproblemer del 2

Vi har nå lagd 9 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

8. og 9. episode handler om problemhunder.  

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Problemhunder del 1: Hør intervjuet her ca 2.17.00 inn i sendingen

Problemhunder del 2: Hør intervjuet her ca 2.17.50 og 2.24 inn i sendingen

Gå inn på nrk.no og søk på hundeskolen, så finner du alle sendingene.

At aggresjon fører til avlivning er kanskje ikke så overraskende. Det å føle seg uttrygg på sin egen hund, beriker ikke samværet. Vi har et stort ansvar og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) må stå sentralt også når det gjelder hund.

Aggresjonsproblemer avviker fra andre atferdsproblemer av flere grunner:

• Aggressive hunder er til fare for sine omgivelser
• De er vanskelige å behandle (hvis det ikke skyldes medisinske eller fysiske lidelser)
• Det er et særlig stort problem hvis det retter seg mot barn
• Man kan ikke med sikkerhet si at behandlingen har hjulpet før hunden biter igjen…

bilde fra internett

I Norge blir ca 5000 mennesker bitt av hunder hvert år. Risikofaktorene er som følger:

• Det å ha hund…
• Å ha flere enn en hund
• 50 % av tilfellene var hunden ukjent for den utsatte
• gutter / menn blir bitt nesten dobbelt så mange ganger som damer / jenter
• nervøs / flelsesmessig ustabilitet (mennesker) øker risiko

I 1998 var atferdsproblemer årsak til hver 4. avlivning. 30% av eierne hadde søkt hjelp for å få problemet løst og i hovedsak bestod behandlingen av:

1. Lydighetstrening
2. Kastrasjon
3. Behandling med beroligende / angstdempende midler og / eller hormonbehandling.

Mindre enn 5% av hundene hadde mottatt andre former for behandling som eks:

• Profesjonell atferdsrådgivning til eier
• Atferdsterapi som kan bedre eller løse mange problemer

bilde fra internett

Vi ser en tendens til at flere har et ønske om å kastrere sine hunder. Dette er interessant med tanke på en undersøkelse fra 2006 som viser at kastrering kan øke risiko for atferdsproblemer.

Hormonell påvirkning av atferd er kompleks. Alt påvirkes av alt og vårt kjemiske laboratorium er som et kjemisk økosystem. Forsvinner ett hormon, vil det påvirke systemet. På godt og vondt.

Det er viktig å stille riktig diagnose for kastrering ettersom det i noen tilfeller er rapportert om forverring av atferden etter kastrasjonen. Enkelte veterinærer fordyper seg i atferd, men som regel er en veterinær best på hund og helse. En atferdstrener er bedre på hund og atferd. Eieren er spesialist på sin egen hund og derfor kreves det et godt team der atferdstrener, veterinær og eier samarbeider om den beste løsningen.

Etter dyrevernloven er det forbudt å kastrere hunder med unntak av bruksmessige eller medisinske årsaker. Kastrering viser seg allikevel å ha effekt på følgende atferder:

• rømming
• urinmarkering
• aggresjon mellom hannhunder
• ri på noen / noe
• dominansaggresjon

bilde fra internett

Det er ulik praksis i ulike land. I USA / Canada kastreres 90-95% av alle hunder. I England rundt 60-70% og i Norge 9,5 %. Selv med høye kastrasjonstall, har de ikke færre problemer med hundene.

• Kjemisk kastrering : De fleste som snakker om kjemisk kastrering i Norge, mener bruk av legemidler som nedregulerer kjønnshormonene. Når testosteronnivået senkes, vil hunden produserer færre sædceller og får nedsatt seksualdrift (libido), men blir ikke steril. Disse finnes både som injeksjon og implantat og virkningen er forbigående. Kilde: https://hundehelse.no/kjemisk-kastrering/

Jeg vil kaste en brannfakkel og stille spørsmål med det genetiske. Istedenfor å løse problemer med å kastrere hunder, bør man kanskje starte med avl og hunder som dømmes frem på utstilling / prøver. Kanskje det ville være bedre å avle på mindre maskuline hanner og ikke fremelske disse som best og mestvinnende på utstillinger? Man bør kanskje unngå å bruke oversexuelle hanner i avlen og heller helle mot de mer gjennomsnittelige drifta hundene.

bilde fra internett

Hvis man skal gjøre en innsats for å få ned tallet på problemhunder og avlivninger, er det nødvendig å gjøre en del tiltak:

• Informere eier om hvordan de unngår å få problemer med hundene
• Informere om hva de skal gjøre hvis det allikevel oppstår et problem
• avl (avle på friske, uredde og hormonbalanserte hunder)
• riktig trening
• skaffe seg mye kunnskap om hund FØR man skaffer seg en (eier)
• Stille store krav til oppdretter / kvalitetssikring / ha en profesjonell avlskoordinator
• Stiller nye krav til mentaltester (hva tester vi egentlig?)
• Stille store krav til instruktører / utdannelse / kvalitetssikring)

Man må veilede om folks grunner til å skaffe seg hund (de ulike årsakene kan gi rom for ulike behov for ulike raser), hvilke forventinger eieren har til hunden og dens plass i familien ( eiers dyresyn vil påvirke relasjonen og dyreholdet) og hvilke vurderinger som blir gjort da de velger seg hund av nettopp den rasen / blandingen.

Bilde fra internett

Hva gjør man hvis problemer oppstår?

Det er ingen enkel og mystisk måte å endre atferd på. Det er en møysommelig prosess og ofte kan det føles som om prosessen er verre enn problemet selv. Atferdsmodifisering er vanskelig på folk og det er ingen grunn til at det skal være lettere på hund; snarere tvert om.

Det er viktig å sjekke hundens helse hvis hunden utvikler problemer. Spesielt skal man være obs på dette hvis hunden endrer atferd plutselig. Det finnes undersøkelser som sier at et sted mellom 50 – 70 % av alle hunder med et atferdsproblem har et større eller mindre helseproblem. Det kan være seg kroniske problemer eller forbigående «der og da» problemer (betennelse i en tann, ører, ledd etc).

Det stilles store krav til kunnskap når man trener dyr – og enda større krav til kunnskap når man trener utfordrende problemer. Mange av problemene skyldes en blanding arv og miljø (før levering og erfaringer senere). Ingen er tjent med at eier har dårlig samvittighet for noe de for en stor del ikke er skyld i.

Hvis problemene oppleves som for store, så er det lov å si at nok er nok. Eierens velferd bør også være en faktor. Spørsmålet blir ofte; omplassering eller avlivning. Andre kan ha glede av en hund som du selv ikke makter. Det kan være en overaktiv hund som kan passe til et mer aktivt liv enn det du kan tilby og den kan dermed ha mange fine år foran seg en et nytt miljø. Men man skal ikke omplassere en hund som kan være til fare for nye eier og alle kort må legges på bordet når det kommer til hvorfor hunden omplasseres. Hunder blir lett kasteball hvis nye eiere tar over hunden på gale premisser og det er ikke et godt dyrevelferd.

Når det kommer til avlivning så er det eier som bestemmer og må ta ansvaret. Det må risikovurderes om noen kan bli skadet og man må vurdere om sjansen for å få gode resultater er små eller store.

For mange hunder så er det et bedre dyrevelferd å få slippe enn å leve videre med store atferdsproblemer.

Kjøper man seg en hund / valp fra en oppdretter med godt rykte (både når det gjelder hundemateriellet og kunnskap om avl, trening og hund generelt), fra friske, sunne linjer, en uredd og tilgjengelig valp, på riktig tid i livet, at du har god tid og legger ned masse jobb i trening (gjerne hele hundens liv), jobber belønningsbasert, tilegner deg kunnskap og kjøper rett rase – DA skulle du ha mange forutsetninger på plass for å få stor glede av hunden.

Foto: Gro Saugerud

Hundeskolen del 8

Foto: Gro Saugerud

Problemhunder og hundeproblemer del 1

Vi har nå lagd 9 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

8. og 9. episode handler om problemhunder.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Problemhunder del 1: Hør intervjuet her ca 2.17.00 inn i sendingen

Problemhunder del 2: Hør intervjuet her ca 2.17.50 og 2.24 inn i sendingen

Gå inn på nrk.no og søk på hundeskolen, så finner du alle sendingene.

Hunder anses for å være menneskets beste venn. Motivasjonen for å skaffe seg hund er jo at hunden skal berike livet; være til selskap, være et arbeidsredskap, være en hobby, en jaktkompis og mye annet. Men i mange tilfeller blir det ikke sånn. Ofte utvikler hunden seg i en annen retning enn det man så for seg og plutselig befinner hunden seg i kategorien «problemhund».

Hva er egentlig et atferdsproblem? Det defineres først og fremst av eier og alvorlighetsgraden vurderes som regel subjektivt. Av og til er det omgivelsene som opplever atferdsproblemer; men ikke eier. Og i andre tilfeller kan en instruktør eller en annen fagperson oppdage at atferdsproblemer er under utvikling. Uansett hvem som opplever eller oppdager problemet så må eier anerkjenne at det er et problem. Det kan være ulike oppfatninger av hva som er et problem; både internt i familien, for eier selv og omgivelsene.

Det å ha en hund med problemer er ofte en stor belasting. Mange opplever det som flaut og pinlig og retter ofte all skyld mot seg selv. Jeg møter mange eiere / familier som har prøvd alt uten at det har hjulpet på problemet (ofte har det blitt verre) og de føler seg mislykket, frustrerte, har mistet selvtillit og sliter seg ut på hunden. Det er en utbredt misforståelse at eier har skylda og undersøkelser kan vise til et så lavt tall som kun 4 % når det kommer til eier og «skyldfordeling».

Foto: Gro Saugerud

En del av problemet er at mange oppsøker hjelp sent ute i prosessen. Problemene har gått fra å være små til større og ofte er det søkt sporadiske råd litt «her og der». Mange hundeeiere har ingen reservasjoner mot å gi råd og ofte er erfaringen basert på noe de har sett på TV, sette eller lest på nettet, hørt av andre eller gjort på egen hund. Det å være «instruktør» er heller ikke et kvalitetsstempel i seg selv da instruktør ikke er en beskyttet tittel og «hvem som helst» kan strengt talt holde kurs og treninger.

Atferdsspesialister vokser ikke på trær og det er heller ikke like gode tilbud overalt. Det er ofte knyttet en høy kostnad for å å utrede problemene og motta privatundervisning (noe som ofte er nødvendig i mange situasjoner) og det finnes jo ingen garanti for at problemet kan og vil løses. Det er jo vanskelig nok å trene en hund uten spesielle problemer, så det krever en dedikert eier, mye tid og vilje for å trene en hund med utfordrende atferder.

Bilde fra internett

Det har ofte tatt mange uker, måneder og år på å utvikle (og etablere) et problem. Og det kan ta lang tid å rette det opp igjen. Som regel kan mange problemer løses til det bedre, men i mange tilfeller kan det ikke bli helt borte. Det finnes ingen «Quick Fix», enkle eller mystiske måter å endre atferd på. Det er ofte hard jobbing hvor alle i familien og alle de som har noe med hunden å gjøre, må spille på lag. Og et legitimt spørsmål å stille seg er om alle problemer kan og bør løses…

Jeg deler problemene inn i 3 kategorier:

1: Normale atferder (men overdrevne): hopping, bjeffing, bite i stykker ting, problemer med å være alene mm

2: Hunder som mangler «oppdragelse» / trening (kan ses i sammenheng med punkt 1)

3: Unormale atferder: overdreven redsel, ulike former for aggresjon uten trusselsignaler, stereotypier (jage halen, overdreven slikking, snappe ut i luften mm) eller mangle evnen til å tilpasse atferden til situasjonen.

En stor dansk undersøkelse fra 2007 avdekket årsaker til avlivning av familiehunden. Resultatene av denne undersøkelsen kan lett sammenligens med vår situasjon og gir en indikasjon på hvordan det står til med våre familiehunder.

Det finnes ca 550 000 hunder i Danmark og 10 – 15.000 avlives hvert år pga atferdsproblemer. Selv om rundt 78 % av hundene blir avlivet av andre årsaker, ligger atferdsproblemer på en 2. plass hvis man spesifiserer årsakene :

1: Alderdomsrelaterte årsaker (ca 30 %)

2: Atferdsproblemer (ca 22 %)

3: Muskel og ledd (ca 20%)

Andre funn i undersøkelsen viser:

2/3 var hannhunder

2/3 ble avlivet pga aggresjonsproblemer

Av unge hunder som ble avlivet, var redsel primærårsaken

2/5 ble avlivet før de fylte 3 år

Det er gjort 2 uoffisielle utregninger på hundens gjennomsnittelige levealder på hund i Norge. En viser  en elder på litt i overkant av 5 år. En annen en alder på rundt 7.

Det er kun 14,8% av de avlivede hundene som var forsøkt behandlet før avlivning og hoveddelen av atferdsproblemene som førte til avlivning, var aggresjon. Eier opplevde at hunden ikke advarer, angrep uprovosert og at atferden ikke kunne forutsies. Det at eier ikke følte seg trygg hadde innflytelse på beslutning om avlivning.

I følge undersøkelsen er frykt / angst årsak til avlivning blant de yngre hunden. Det kan se ut som det har skjedd en utvikling av hunder som ikke er sosialisert tilstrekkelig og det gir grunn til bekymring.

Vi kan mer om hunder enn aldri før. Det finnes flere hundeskoler enn noen gang og hundesporter er under utvikling og i full aktivitet. Det finnes flere hundebøker om trening og det er mye info å hente på nettet. Hunder testes (mentalt) og fysisk for en rekke sykdommer og det produseres hunder som aldri før. Hva er årsaken til eventuelle manglende sosialiseringsarenaer?

Det finnes en rekke andre atferder som eier opplever som problematiske, men som ikke nødvendigvis fører til avlivning eller omplassering. Vanlige problemer er:

Separasjonsangst

for aktiv

liker ikke barn

bjeffer for mye

biter / snapper

er «ulydig»

er ikke renslig

går ikke med andre hunder i husstanden

veldig oppmerksomhetskrevende

ødelegge ting

er for voldsom

varsler

hypersexuell

Mange av disse problemene kan knyttes til alder eller rase; eller rett og slett til hundens personlighet.  Det stilles store krav til kunnskap og det kreves mye tid for å trene frem en god hund.

Det hjelper ikke å ha ligget i et ørneegg hvis du vokser opp i en hønsegård…Av de 4 små prosentene av skyld som kan tillegges eier, er i alle fall manglende trening noe som er enkelt å gjøre noe med. Velg gode veiledere og søk faglig kompetanse. Da kan det hende det er det samme hvilket egg du har ligget i…

Foto: internett

Hundeskolen del 7

Foto: Gro Saugerud

Rasevariasjoner del 2

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Sjette episode handler om raser og rasevariasjoner.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør på intervjuet her fra NRK Buskerud / P1

Når du har funnet passende egenskaper, kommer nye spørsmål:

Størrelse på hund? (Eks store hunder krever større plass, krever mer trening for å fungere i hverdagen for ikke å forstyrre / skremme sine omgivelser)

pels / røyting / pelsstell?

hann / tispe?

Hva slags type arbeidsgrupper kan rasene deles inn i?

Alle raser har et opphav i ett eller flere arbeidsområder / funksjoner. Dette vil gi konsekvenser i ditt hundehold og alle hunder har en «bagasje» med både gode og dårlige sider. Hva vil det si å leve med en apportør? Eller en vokter? Eller en gjeter? Eller en halsdrivende jakthund?

Sett deg inn i hva «din» rase er brukt til og sett deg inn i hva dette kan ha å  si i din hverdag. Bjeffer den lett? Er det en krevende hund rent fysisk? Vokter den? Eksempler på rasegrupper fordelt ut i fra sitt opprinnelige arbeid kan være:

Trekkhund

Får – og buskapsvoktere

Får – og buskapsgjetere

Vakthunder

Tidligere kamphunder

Stående fuglehunder

vannarbeidende og apporterende fuglehunder

Stillende jakthunder

og flere….

Som et eksempel kan man nevne en rase fra gruppen «vannarbeidende og apporterende fuglehunder» ; Retrieveren.

Eksempel på historikk om Labradoren:

Jakthunderasene har blitt forandret i sammenheng med at jaktformene ble utviklet. Hunder som fantes før dagens retrievere, kunne både finne, støte op vilt og bære det tilbake til jegeren. Omtrent på midten av 1800 – tallet ble klappjakt morderne og man trengte da en hund som raskt kunne ta igjen skadeskutte dyr og apportere disse til jegeren. De skulle være utholdene, ikke ha for stor jaktlyst og ha en mental stabilitet (for å klare stresset under pågående skudd).

Retrieveren skal kunne arbeide både til lands og til vanns. Den skal ikke være interessert i levende vilt og den skal ha «myk munn» så den ikke skader viltet når den bærer det. Den skal ha stor luktinteresse og være fredelig med andre hunder da det ingår i jaktarbeidet at de skal jobbe med mange andre hunder.

Ut i fra disse egenskapene kan man forvente følgende av en labrador:

Bærer gjerne alt den finner

Alt som er fuktig og vått inviterer til bading

Mange retrievervalper tygger i stykker ting under oppveksten

matglade

Fysisk tøffe; mentalt myke

Med en apportør i huset skal man ikke ta det for gitt at sko og leker finnes der man hadde lagt dem…

Elin Anita Fadum har skrevet dette om Labradoren:

Hvorfor velge labrador? Labrador er en hund du blir glad i! Påtrengende kontaktvillig. Forstår ikke forskjellen på folk og dyr (og forstår ikke forskjellen på menneskemat og bikkjemat). Finnes ikke sær. Elsker alt som lever. Trives best i sentrum av begivenhetenes gang. Som regel robuste hunder som er trygge på verden og seg selv. Utpregede sosialantropologer som lett tilpasser seg ulike kulturer. Selv har jeg feks en labrador som elsker å gå på møter. Da setter hun seg på en stol, legger framlabbene på bordplata og ser på den som snakker. En gang traff jeg henne i gangen med en kaffekopp i munnen, da hadde hun vært på et møte uten meg.

Har lang lunte. Bjeffer lite, men hopper desto mer. Du har alltid søle på jakken. Impulsiv og entusiastisk. Logrer ølbokser som står på bordet overende, drikker ølet og apporterer panten.

Kleptoman av legning. Apporterer alt som ikke er limt eller spikret fast. Stjeler uten skrupler purre fra fremmede menneskers handleposer eller snapper smukken fra småunger som sitter i vogn. Skaffer seg lett en anselig samling barnevotter. Kommer gjerne til lunch med baguette innpakket i plast i munnen. Ikke spør hvor baguetten kom i fra. Lat som det ikke er din hund, dette er sjelden problematisk da labradoren lett adopterer nye eiere.

Fremlig og selvstendig hund. Tar gjerne bussen alene. Krever en fast hånd og klare grenser. Tar ikke nødvendigvis et nei for et nei.

Labradoren er villig til å dø for det den tror på, som regel er det mat og kjærlighet. Spiser alt som kan svelges. Holder til en hver tid kjøkkengulvet rent for smuler. Bruker ikke pose selv, men spiser gjerne opp etter andre. Typisk tøsete hund som selger seg billig. Går gjerne fri ved fot i bytte mot puffet ris eller runderer 1000 m for en halv mandarin.

Stort sett rørende samarbeidsvillig, men kan sette labben ned. Vet å legge ned veto hvis den mener at den må. Prosjektleder med stor kreativitet og mye initiativ. Viser stor standhaftighet i prosjektgjennomføringen. Gidder ikke omgås surpomper og tar ikke i mot kjeft.

Interiørarkitekt av yrke med motstand mot det konforme og etablerte. Mener at hodeputer passer best på do, at sko hører hjemme i sengen og at vaskemaskinen er et ypperlig oppbevaringssted for løsøre av typen nøkler og brilleetui. Du finner sjelden to like sko i samme etasje. Opptatt av komfort og sover helst med pute.

Fysisk sterke hunder med stor livsglede, kombinasjonen kan være en utfordring for småvokste mennesker. Opplever ikke nødvendigvis båndet som en begrensning. Kan aksellerere fra 0-100 på ett sekund, gjerne på glatta. Ofte overstadig beruset og synger gjerne jippi ja ja jippi jippi ja mens den danser dansene «si ja til livet», du er en rosenknupp», «hurra jeg fant en liten stein» og «jeg er en baby» med spontan korreografi. Kan dø av lykke.

Røyter mye.

Som regel språkmektig og går godt i lag med andre hunder. Blir sent (sjelden) voksen.

Snusmumrik som gjerne går med nesa i bakken. Snuseadferd ofte kombinert med temporær hørselskade og kontaktvansker. Ellers god hørsel; kan oppfatte lyden av kjøleskapsdør som åpner seg gjennom tung søvn.

Hanhundene har ofte høy bakbeinsføring og stort markeringsbehov. Tisser gjerne i naboens gummistøvler. Kan løpe langt for et nyp.

Ypperlig sporhund, men bruk hansker. Ankommer gjerne sporslutt med vind i håret og skrubbsår på knærne. IKKE bruk menneske i slutten av sporet under innlæringen. Runderer med glede fram og tilbake til nabogrenda med brukket rygg under mottoet «djupe slag er alltid best». Går villig ut og kommer som regel tilbake før lunch. Liker ikke å returnere uten funn. Mener at man finner alltids noe  (n) hvis man bare leter lenge nok. Tror på julenissen. Prima nese. Fantastisk brukshund! Har strikkmotor og ekstra batteri, ber du den om å løpe en mil løper den to (så fremt du holder den slank). Glad i ball, men kan også belønnes med bæsjepose. Går agility på mandag, danser free-style på tirsdag, runderer på onsdag, går spor på torsdag, apporterer dummies på fredag, finner sopp på lørdag og tilbringer søndagen i sofaen med deg; ser film og spiser potetgull. Dårlig på IPO. Herlig lavinehund, elsker snø. Gravemani.

Kaospilot som lager mye tøys og tull. Liker å løpe med pappeske på hodet.

Viser stor entusiasme for barn og blir deres beste teddy. Tolererer barnefinger stukket godt inn i øregangen, men kan lett logre de minste over ende.

Legger stor vekt på å holde tennene fri for plakk. Forlanger tannpirker. Er ikke pinne eller tre tilgjengelig bruker den helst gulvplanke eller dørkarm.

Trekker deg med glede på ski over fjellet, sitter sammen med deg på svabergene og ser på solnedgangen, sover med deg i hengekøya, triller ball med ungene og gjør aller helst akkurat det du gjør til enhver tid. Liten ponny som liker å trekke pulk eller bære kløv. Fryser lite og ser mismodig ut ved bruk av dekken. Badenymfe. Kan apportere snorkel med unge på opp fra vannet. Liker å skli på magen i snøen. Ikke redd for regn og vind. Sover gjerne i telt og spiser Real turmat. Blir gjerne med på jakt eller café. Sittende fuglehund som kan brukes til all slags jakt. Blir aldri trøtt. Stor viltfinnerevne. Har lett for å sovne på fest. Ser sjelden grunn til å hause seg opp over bagateller. Takler uforutsette hendelser og livets omskiftelighet med fornuft og stoisk ro. Sjelden redd for skrømt. Raus på moral support og har alltid en klem til overs. Gir dine barne en lykkelig barndom. Blir en trofast liten støttekontakt i hverdagen. Tilbringer mye tid på fang. Blir din beste venn. Tapper og tålmodig. En labrador er lykkelig på en måte som smitter og dere ler mye i lag. Du ler mye av den og jeg tror nok at den ler mye av deg. En labrador kan være en utro tjener, men er en meget pålitelig kollega. Den forventer litt romslighet av sin eier. Behandle den med mye kjærlighet og stor respekt og finn fram til en fornuftig ansvarsfordeling mellom deg og din labbe. Da ofrer den gjerne livet og matpakka for deg.

Fantastisk bra skrevet og en glimrende innføring i labradorens vesen!

Lykke til på jakt etter «Drømmehunden»

Hundeskolen del 6

Foto: Gro Saugerud

Rasevariasjoner

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Sjette episode handler om raser og rasevariasjoner.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør på intervjuet her fra NRK Buskerud / P1

Hunden er vårt eldste husdyr og som de fleste kjenner til så er ulven hundens stamfar. Det er et lite paradoks i seg selv at det dyret som mange hater aller mest; ulven, er opphavet til det dyret som mange anser som «sin beste venn». Uten ulven hadde vi ikke hatt gjeterhunder, førerhunder, hunder som søker etter narkotika, eksplosiver, kreft mm. Men ut fra ulven og de 15 000 årene hunden har levd sammen med mennesket, har vi utviklet rundt 400 ulike raser og et vell av ulike bruksområder.

Mange hunder har mistet sin rolle som arbeidskamerat og arbeidsredskap. De har gått fra arbeid til selskap som fyller et behov for nærhet, følelser og selvbekreftelse. Fra arbeidshund til selskap kan føre til en risk for at livet blir kjedelig og stimulansfattig.

(bilde fra internett)

Men hvorfor vil vi ha hund? For mange er det selskap og nærhet. Barn kan få bedre selvfølelse og utvikle empati. Det påvirker oss helsemessig og gir økt mosjon. Det finnes mange årsaker til at vi vil ha hund i huset, men å velge viktig rase og individ (personlighet) er det første viktige steget på veien og gir deg selv og hunden et godt utgangspunkt.

Før man kjøper hund så bør man stille seg noen viktige spørsmål:

• Har jeg TID og de rette forutsetningene som kreves?
• Er det riktig valgt tidspunkt i livet å skaffe valp?
• Hvis jeg må forandre livet mitt og ordne med TID for hunden – hva gjør jeg rent konkret?
• Hvordan er livet mitt om 5 – 8 år?
• Vet jeg hva hunden behøver for å kunne fungere i vårt felles liv og vet jeg hvordan jeg skal lære den dette?
• Vet jeg hvordan jeg skal trene for å forebygge ulike problemer?
• Kjenner jeg til de ulike rasene og hva jeg kan forvente med av spesielle behov, atferd og trening?

Alle hunder har èn feil….. De blir født altfor søte…

For å velge riktig type hund bør du sjekke ut om rasen er blitt brukt til jakt og i så fall hvilke type jakt. Dette har noe å si for viltinteresse, hvilke type vilt, hvilken arbeidsform (jakte på syn, på «eye», drepe bytte mm). Evne til ro, reaksjonshastighet og hvor lett de har for « å dra seg opp» har til dels sitt opphav i deres jaktmåte og bruksområde. En annen viktig egenskap å kartlegge er hundens «vaktarbeid». Har den mye vokter / vaktarbeid i seg og hvordan har den blitt brukt i sitt vokterarbeid?

(bilde fra internett)

I neste blogg (Hundeskolen del 7) fortsetter temaet om raser. Nye spørsmål dukker opp og en av våre vanligste rase; labradoren,  vil få sin lille historikk beskrevet.