Vårens vakreste eventyr!

Foto: Gro Saugerud ©

Jeg har sovet 3 timer i natt, men er fortsatt lys våken 23.12. Kroppen er full av lykkehormoner og selvom dagen starter kl 04.30, så er jeg (nesten) lys våken! Det er 4 grunner til det; en elgku og 3 nyfødte kalver! Langedrags Ea har fått trillinger!!!!

Tirsdag sendte Anne Grete meg en sms og lurte på om jeg ville komme for å ta bilder og være med på Ea`s kalving. Ea er datter av Svea og skulle få sin første kalv i en alder av 2 år. Hun hadde begynt med den gjenkjennbare tråkkingen og det var tydelig tegn på kalving. Jeg måtte jobbe først, så jeg kom ikke opp på fjellgården før seint på natt. Det var fortsatt ikke kommet noen kalv, så vi bestemte oss for å hvile litt og overvåke henne via Skype fra elgstallen.

Jeg sovnet fort, men søvnen varte kun noen få timer. Anne Grete ringte 0430 og en kalv var allerede født. Nummer 2 var på vei. Jeg var ikke sen om å sette meg i bilen og kjøre bort til elgstallen og i morgentimene begynte en av mine flotteste dyreøyeblikk…

Det tok ikke veldig lang tid før kalv 2 så dagens lys. Med litt assistanse fra Anne Grete ble kalven født og vi var strålende fornøyd med Ea`s tvillinger! Magnus hadde kommet og etterhvert som morgenen rant på, kom flere av gårdens folk for å se på vidundrene.

Anne Grete bistår Ea (Foto: Gro Saugerud ©)

Men det var noe rart… Etter hver kalv, følger en etterbyrd. Eller morkake . Men denne morkaka så litt annerledes ut enn de jeg hadde sett tidligere.Det var akkurat som det beveget seg. Jeg spurte Anne Grete om det kunne være en kalv til. Men hun var sikker på at det bare var morkaka. 3 kalver er veldig uvanlig, så jeg slo meg (nesten) til ro med påstanden. Men gjennom linsa, var det som om etterbyrden beveget seg igjen. Jeg spurte igjen, men fikk samme svar. Det ble bare enda merkeligere. For det var ikke noe frambein eller fosterhinne – så det var jo ikke åpenbart en kalv. Enda en gang rørte det på seg og nå var det på høy tid at Anne Grete måtte ta en kikk.

Foto: Gro Saugerud ©

Til alles overraskelse var det et lite elghode, Uten fosterpose, Frambeina lå bakover og bare hodet stakk ut. 3 kalver!!!! Vi holdt jo på på å besvime av lykke! 3 kalver!!! Og en førstegangsfødende elg!

Når overraskelsen la seg, så var det bare å ta inn over seg alt som hadde skjedd. Marie, Anne Grete, Magnus og jeg satt inne i hegnet og sørget for at kalvene fikk sine første gode opplevelser med mennesker og at Ea fikk kvist, vann og gode opplevelser med oss rundt kalvene.

Dette er Ea`s bestemor og trillingenes oldemor. Anne Grete 🙂 (Foto: Gro Saugerud ©)

Vi satt i hegnet i flere timer. Som venner og kollegaer og med minst èn ting felles: kjærligheten til dyr og de opplevelsene det gir oss.

Jeg er heldig som får sjansen. Jeg er heldig som jobber her; selv om det bare er tidvis. Noen ganger mer. Andre ganger mindre. Men jeg var også glad jeg prioriterte å bruke sjansen. Jeg hadde tenkt å si nei. Jeg skulle jobbe, hadde planer for onsdag og skal til Bergen på fredag. Men noe dro meg opp i fjellet…. Og jeg er så glad for det!!!!

Foto: Magnus Prøven. 

Denne opplevelsen kommer ikke igjen. Det kommer andre og nye. Men ikke denne. Jeg kjenner fortsatt gråten i halsen og akkurat i skjæringspunktet der godfølelsene nesten sprekker og kroppen bobler over; det er da vår interne beskrivelse på følelsen brukes; Lykkespreng!

Foto: Gro Saugerud ©

Jeg har prøvd å dele opplevelsene med «alle» i dag. Lagt ut bilder og direktesendte videoer. Om noen bare har hatt et lite snev av den følelsen jeg har hatt i dag; ja da er det mange glade mennesker rundt om.

Carpe Diem!

Foto: Gro Saugerud ©

Lykke i nord!

En fantastisk helg er over! Lykke og jeg har vært på jakthundcamp på Blåfjell Hundesenter – laaaangt mot nord (riktignok ikke så langt som jeg trodde) –  og vi har virkelig hatt utbytte av dagene! Instruktøren denne gangen var Peder Zeiner Christiansen. Tilnærmingen hadde mange fellestrekk med Thomas Stokke sin innfallsvinkel, men en del nytt krydder kom på bordet. Etter 3 dager med trening er Lykke så utrolig fornøyd. Jeg merker på hele henne at hun har fått stimulert alt av sanser og hun har virkelig blitt en liten maskin! Og vi har trent MASSE!

Dette er rett og slett et must for alle spaniels! Sagt rett fra hjertet! Nesten som en bønn…

Man trenger absolutt ikke være en jeger med hagle, ha tatt jegerprøve, ha fugleterreng, grønne klær og oransje luer for å drive «jakttrening» med spaniel! Som spanieleier er du nesten forpliktet til å gi hunden din dette! De jakter ikke engang på fugl under denne formen for trening! Vi bruker dummier som skal letes opp og apporteres. Samtidig trener man fram et samarbeid, avansert hverdagslydighet, trener hunden fysisk og mentalt og får utrolig mye igjen både til «hverdag og fest».

Jeg siterer gjerne Peder; Hver gang hunden settes i gang og får lov til å søke, jakte og apportere – så er det som å ha bursdag. Hver gang!

Jeg reklamerte riktignok for at jeg skulle reise til Mo i Rana, men det viste seg at jeg skulle til Mosjøen; rettere sagt Blåfjell Hundesenter. Min stedvillhet er jo ikke noe overraskelse for de som kjenner meg, men det rådet noen minutters oppstyr på face da jeg annonserte min avreise til Mo i Rana. Heldigvis skulle jeg kun være passasjer, så jeg var i bunn og grunn nokså safe denne gangen.

90 mil i bil (èn vei) for å trene hunder; ja da må man kanskje være passe sprø. Men dette er livet mitt og jobben min – så jeg er ikke vond å be nå interessante kurs dukker opp.

Fuglehundtrening er fortsatt en nytt fagfelt for meg. Jo flere kurs jeg går, jo klarere blir bildet av sluttproduktet. Vi har jo samme målet og det er mange veier fører fram. Jeg vil jobbe belønningsbasert, men har en Porcheutgave av en hund som krever mye og nøyaktig trening så hun ikke går ut av hånd. Man kan ikke la økt volum kompensere for manglende forståelse og man kan heller ikke la harde metoder kompensere for det samme…  Så det er kun riktig og nok trening som fører fram.

Hun er grunntrent og har en del ferdigheter fra før. RIO (Ro I Oppflukt) er hennes store utfordring og jeg mangler fortsatt et stoppsignal som fungerer som et realt håndbrekk. Dessverre er det ofte sånn at skomakerens barn får lide litt – og det gjelder også for meg og mine. Nå SKAL sitt`n på plass! Jeg har fått hundre ganger påfyll år det gjelder motivasjon og ser at hvis den blir 100% – da er vi startklare!!!! Hennes manglende RIO får karnevalet i RIO de Janeiro til å blekne (mye fest og moro. Og en del fjær..), men vi  skal finne roen. Først jeg. Så henne.

Litt annet må også på plass i selvinnsiktens navn. Men nå har jeg enda flere verktøy og enda mere lyst til å trene meg frem til en prøve. Jeg har sett hunden (Lykke)  i kontakt med fugl. Og jeg har sett henne blant hundrevis av kaniner. Det synet gjør meg riktignok litt bekymret….  Hun forvandler seg fra en søt, liten cocker til et lite monster. Eller et STORT monster i en liten kropp. Enn så lenge har vi det gøy med «døde» dummier, men nå skal det kastes og skvaldres og klappes og skytes så hun kommer opp i «drive» så jeg sakte men sikkert kan tøyle henne. Og så skal fugl introduseres. Jeg skal finne en religion jeg kan støtte meg på når den tid kommer. Her trengs sterk tro og mange bønner….

Det er synd å erkjenne at akkurat nå står det på meg….  TTT – regelen (ting tar tid) har nå endret seg til Trening, Trening, Trening…

Jeg har fått maks ut av kurset. ALT var bra!!! Til og med været! Topp treningskompiser, topp sjåfør og reisefølge, instruktør, terreng, hundesenteret, arrangører, mat, bevertning, hjertevarme og kollegial raushet! Og det har kommet masse mer enn en bedre hund ut av oppholdet. Det er uten tvil og vel fortjent; terningkast 6 til alt og alle!

I 2018 skjer det ting!!!! Det vil bli HOTSTUFF! Det blir moro! Det blir nytt og det blir friskt! Gled dere! Vi skal snart slippe gladbomba!