Jeg støter stadig på utfordringer i trening av hund. Av og til er det min egen tålmodighet. Andre ganger er det mer klassiske feller som overdreven – eller underdreven – kriteriebygging, timing og mangel på belønninger som er sterke eller effektive nok. I nye øvelser kan det rett og slett være mangel på ”totalbildet”. Som om når man pusler et puslespill med tusen brikker, men ikke har et forsidebilde som gir fasiten på sluttproduktet. Jeg kan mangle verktøy og smidige metoder. Og jeg kan mangle motivasjon, inspirasjon og tid til å trene på nødvendige detaljer. Derfor arrangerer jeg kurs og derfor deltar jeg på forelsninger. I denne bloggen deler jeg «siste nytt» og håper noen får litt å tenke på – vil svare på de 3 spørsmålene som avslutter bloggen!
Jeg har trent hund siden jeg var 12. Det skulle bli 36 år. Jeg har holdt kurs siden jeg var 14. Jeg har levd av hund siden jeg var 23. Jeg har drevet med hest i 20 år. Jeg har drevet med en rekke andre dyrearter; både mer eksotiske og mer tradisjonelle og jeg har blitt utfordret faglig og etisk millioner av ganger. Og enda har jeg flere spørsmål enn svar. Enda noterer jeg så blekket spruter under enhver forelesning. Og jeg etterutdanner meg og kurser meg så fort anledningen byr seg.
Kunnskap er ferskvare og hundeverdenen utvikles i rekordfart!
Tobias og Sia. Foto: Gro Saugerud
Tobias Gustavsson har jo vært i hundesenteret siden 2015 og holdt en rekke forelesninger og kurs. Søndag ble dag 2 av kurset ”Hundens mentalitet” avholdt og nok en gang var dagen fylt av highlights og ”ting å tenke på”.
Hva er naturlig atferd?
En rød tråd gjennom dagen var spørsmålet ; Hva er naturlig atferd? Dette er jo en av våre gjennomgående temaer på valpekursene; hva er naturlig valpeatferd? Mange hundeeiere opplever jo hundens naturlige atferd som problematisk og man kan se en tendens til å ”sykeliggjøre” normale atferder (artsspesifikke atferder) til problematferder…
Det er individuelt hva som oppleves som problematisk og hver og en må få definere sin opplevelse av eget dyre / hundehold. Jeg tror at det klassiske gapet mellom målet du hadde (forventningene) og resultatet du fikk, er i stor grad med på å styre opplevelsen av hunden; og dermed eventuelle problemer man opplever med å ha med den.
Ulvens naturlige atferd! Foto: Gro Saugerud
Pavlov på skulderen:
Når jeg blir satt i tankemodus med temaene atferd og læring; da glemmer jeg gjerne tid og sted. Også under denne forelesningen fikk jeg tusen ting å tenke på. ”Man har alltid Pavlov på skulderen”, er det noe som heter. Og klassisk betinging var jo en av flere læringsprinsipper som ble diskutert og eksemplifisert. Kort forklart så assosierer individet en hendelse med en annen hendelse (det banker på døren og et menneske kommer inn) og man kommer fort i en situasjon hvor man ikke lenger kan slokke ut atferder som er betinget gjennom Pavlovs prinsipper (reflekser). Man kan lære noe annet og noe nytt, men det er spesielt viktig å ha med seg denne forståelsen og kunnskapen når man jobber med responser som redsel og aggresjon.
illustrasjon: internett
Operant betinging som læringsprinsipp:
Operant betinging og dens fire konsekvenser (positiv og negativ forsterkning / positiv og negativ straff) ble også belyst. Operant betinging er jo ikke, som mange forklarer den, en innlæringsmetode men et innlæringsprinsipp. Individet assosierer sin atferd med dens konsekvens og det finnes jo både positive og negative følger av atferder som blir gjort.
Illistrajson: Internett
”One event learning” (habituering) og motsatsen; sensitisering er viktig å forstå når det kommer til dyretrening. Habituering er stimulus spesifikk og har en biologisk funksjon for å unngå stress. Sensitiseringen er mer generell og gjør at man reagerer på andre ting enn det spesifikke stimulus som utløste reaksjonen. Det er lett å blande sammen alle begreper og nyanser, men i tilfeller der ville rovdyr nærmer seg bebyggelse, så handler det om assosiasjon (i nærheten av bebyggelse er det mat) og ikke habituering.
Effekt av signal; innkalling og fløytebruk! Og endelig fikk vi noen argumenter som kan motivere til fløytebruk!
Illustrasjon: internett
Vi jobber hardt for å få våre deltagere til å bruke fløyte på innkalling. Vi har meget god erfaring med fløyte, men sliter litt med å (over)bevise at fløytesignal er mer effektivt enn mye annet. Nå fikk jeg argumentene på plass under temaet ”Effekt av signal”!
Innkallingstrening er jo for de fleste noe som står høyt på lista over hva hunden må lære. Men mange sliter med å lære det inn og å få en sikker og pålitelig innkalling. De fleste på våre kurs er nok ikke helt standhaftige og konsekvente i bruken av signal og vi erfarer at innkallingssignalet varierer veldig både i form og i uttrykk. Kraftigere signal gir raskere innlæring (jo tydeligere – jo raskere!)!
Og det betyr ikke (som mange tror og praktiserer) at høyere volum kompenserer for manglende forståelse….
I tillegg til at signalet bør være kraftig, så skal det også være uvanlig. Det betyr at hunden ikke har hørt det før. Et eksempel er bruk av klokke (ringlelyd): Hunden har aldri hørt klokken før, klokken ringer bare når maten kommer, hunden får bare mat når klokka ringer. Dette kan lett overføres til bruk av fløyte under innkalling! Legger man til god generalisering og en kraftig forsterker – ja de skulle vel mye være gjort. I alle fall på argumentsiden..
Straff og belønning
Mange hevder at motsatsen til belønning er straff. Men motsatsen til belønning er fravær av belønning. Likeledes som at motsatsen til straff er fravær av straff. Straff og belønning er et interessant tema som skaper et godt fundament for de mest heftige diskusjoner… Belønning brukes på ”alt som man vil ha mer av” og har pr. definisjon til hensikt å øke frekvens / styrke i en atferd. Straff har den motsatte hensikt; å minske frekvens / styrke i en atferd.
Belønning kan være mat, drikke, lek, selskap og kontakt men er avhengig hvem som leverer dem! Berøring kan oppleves belønnende om eier tar på hunden, men kan oppleves truende om en fremmed gjør det (straff). Berøring kan også være knyttet til situasjon; det oppleves positivt i sofaen, men ikke når den tygger på et tyggeben.
Samme type fysisk kontakt kan derfor være forsterkende i en situasjon, men oppleves som straff i en annen.
Straff er et aversiv og kan uttrykkes som ordbruk (eks. Fy!, knurre), skramle med kjelelokk, elektrisk halsbånd med mer. Straff kan undertrykke en uønsket respons og den kan ha en tilfeldig effekt (ha større effekt om et alternativ tilbys; ikke gjør dette, men dette…). Straff er omstridt og er mye mer enn fysisk vold. Mye er de fysiske overgrepene er styrt av en dyrevernlov, men flere av oss straffer jo mer enn det vi er klar over. Og kanskje mer enn det vi mener og opplever som straffende. Fravær av belønning oppleves for de belønningsbaserte trenerne som en ”snill” form for straff, men spørsmålet er ; er det det? Er det snilt å ta bort noe hunden forventer seg å få?
Hva påvirker effekten?
Konteksten er avgjørende for hva som oppleves belønnende. Men det gjelder også for straff. Hvis en fremmed skjeller deg ut – hvilken reaksjon får du da? Eller hvis mamma gjør det? Hvilken reaksjon får du av hunden din hvis du kjefter på den – og er reaksjonen annerledes om du kjefter på en fremmed hund? Bruk av (positiv) straff leder ofte til atferdssvar som er relatert til artens forsvar (fryse, flukt, aggresjonsdemping, angrep). Så det man ofte opplever ved bruk av straff er jo nettopp dette; hunden forsvarer seg. Dette kan komme til uttrykk i mange ulike atferder, men ta en titt på hundens reaksjon (atferdssvar) neste gang du tyr til trussel og straff….
Å straffe en hund er ofte belønnende for oss….. Min atferd forsterkes ved at jeg får en positiv respons på bruk av straff (eks. hunden slutter å bjeffe ) og jeg får utløp for mine følelser (sinne, frustrasjon med mer). Straff undertrykker alle atferder og man kan få en hund som blir rolig, stille og passiv (Perfect Pet Syndrom). Hundeeier kan bli signalet for ubehaget og kan gi sekundære effekter du ikke vil ha….
Den gode relasjonen…
Foto: Gro Saugerud
Relasjon påvirker innlæring i stor grad og relasjoner kan være gode eller dårlige. Men hvordan skaper man en god relasjon til hunden sin? Rent konkret? Og hvordan kan man vite at man har en god relasjon til hunden sin? Dette har satt i gang mine små grå og om du vil bidra til å komme med synspunkter; så send meg gjerne noen refleksjoner! Vi kaster gjerne ut faktablokker uten å fylle på konkrete ”does and don`t” . Og ofte sitter vi og nikker med den største (m)enighet og at det er viktig å ha en ”god relasjon” uten å ha definert hva det vil si og hva som kjennetegner en…..
Relasjoner kan bli dårligere av bruk av straff og blir ikke nødvendigvis bedre av belønning.
Men trenger ikke få en bedre relasjon ved at man kan ta fra hunden maten, men snarere få en dårligere …
Jeg ender denne bloggen med 3 spørsmål; og jeg vil jeg gjerne ha innspill fra mine hundevenner og kollegaer ; uansett nivå. Don`t be shy! (og svarene deler jeg i en annen blogg så alle får nytte av dem!):
- Hvordan skaper man en god relasjon til hunden sin?
- Hvordan kan man vite at man har en god relasjon til hunden sin?
- Hva er de 3 viktigste tingene man skal gjøre for å unngå framtidige problemer?
Mail: grosauge@online.no
Ble du nysgjerrig på temaene i bloggen? Tobias kommer tilbake med jevne mellomrom i 2017 og gir oss mange muligheter til å lære mer, gruble og utvide våre horisonter! Velkommen!
Gro Saugerud - min blogg 