En tårevåt oppvåkning

Foto: internett

Jeg etterutdanner meg på Norges miljø – og biovitenskapelige universitet (NMBU) innen atferdskonsultasjon. Det er alltid godt med faglig påfyll og det er alltid bra å møte kollegaer som tilfører nettopp dette. Selv om det koster noen tårer og en erkjennelse om at kompasskursen ikke var så stødig som jeg trodde.

Jeg føler meg ganske oppdatert på dyretrening og står ganske så støtt i mitt verdigrunnlag, metodevalg og dyresyn. Trodde jeg…..

Sånn skal hester ha det! Foto: Gro Saugerud © 

Jeg har drevet med hest i mange år. Mer de første 20 årene av livet mitt enn de 20 siste, men jeg har hatt en sterk bevissthet rundt trening av hest. Ikke alltid. Jeg har vært ung og jeg har utsatt både hunder og hester for mye rart og metodevalget har vært et produkt av kunnskapen jeg hadde og tiden vi var i. Det var ikke lett å være verken hest eller hund på 70 og 80- tallet. Knapt nok i 2016…

Foto: Gro Saugerud © 

Kleo Delaveris holdt ett av dagens innlegg som omhandlet hest og atferdsproblemer. Det var mange tankevekkende innspill fra Kleo! Og noe av det gikk rett i hjertet mitt. Det var så mange ting jeg ikke visste. Mange ting jeg ikke hadde tenkt på. Og verst av alt; mye av det jeg anser som riktig behandling av hest viser seg å være nær mishandling….

Hester har dessverre ganske stor toleranse for dårlig behandling. Kanskje det største atferdsproblemet er relasjonsproblemer mellom hest og menneske hvor gjensidig frykt utgjør essensen. Tett fulgt av smerte.

Foto: internett

Kleo snakket mye om hestens naturlige livsmiljø og at det grunnleggende behovet en hest har, er å gå i flokk. En hest som står alene, er en ulykkelig hest – og så langt kan jeg ikke si meg annet enn enig.

Jeg skal ikke gå inn på alle detaljer her – men to ting berørte meg sterk og tårene rant da jeg innså at ting jeg anser som god håndtering, viser seg å være det motsatte…

Når det gjelder atferdsproblemer på hest fortalte hun at hester som står i boks, får mange problemer. Mange hester står alene i en boks i de fleste av døgnets timer og mange har kun tilgang på en liten paddock den eller de timene de står ute. Også her er det mange hester som må stå alene. Hun sammenlignet det å ha hest stående i boks som å ha hund i bur. Og jeg som tenkte at hesten står og koser seg, slapper av og nyter roen i nyfliset boks etter en (lang) dag ute…..

For å poengtere hestens tidsbudsjett bruker hester som går på utedrift med fri fôring 57 % av tiden på å spise, 23 % å stå, 10% på å ligge og 10 % på annet. I dag bor ca. 70 % av hestene i boks og tidsbudsjettet til disse hestene er veldig avvikende i forhold til normalt levesett. 15% av tiden bruker de på å spise, 65 % på å stå, 15% på å ligge og 5% på annet.

Foto: Internett

Hest er det mest mishandla dyret i Norge, sier Kleo. Etter at jeg hadde tatt innover meg at hester som står i en boks ikke har det bra i det hele tatt, ble bitt tatt opp som tema. Vi får ikke tillit fra dyr før de 100% kan stole på at vi vil fremme deres interesser og ikke vil påføre de smerte og frykt. Fjern derfor alle tvangsinstrument, var Kleos klare oppfordring. Bitt og sporer er påbudt i konkurranser og er kun til bruk for èn ting; påføre smerter. Bitt kan sammenlignes med elektrisk bånd og mange rir med 20 kg. trykk i hendene.

Jeg har alltid ridd med bitt; såkalte «snille» bitt – og jeg er vant til at hester står mye av tiden i boksen sin. På en nøktern og rolig måte, forklarte Kleo hestens behov og hva konsekvensene vår behandling blir. Og jeg ble så utrolig trist. På egne vegne. Jeg trodde jeg var bevisst og jeg hadde en stødig kompasskurs når det gjaldt gode valg og evne til å kunne skille bra fra dårlig. Jeg fikk en påminnelse om at kunnskap er ferskvare og jeg har vært en forvalter av arvesølv fra fortiden. Jeg har tatt med meg min stallkultur fra ”gammelt av” uten å ta oppgjør med hva jeg tenker og hva jeg praktiserer.

Dyrevelferd er ikke en privatsak, men er styrt av offentlige lover, regler og retningslinjer. Men det er allikevel en personlig reise vi må ta ansvar for – hvor vi sørger for å oppdatere oss, tenke gjennom hva vi praktiserer og formidler. Som dyretrenere må vi sørge for oppdatert kompetanse, høre nytt, gjøre nytt – og jeg vil takke Kleo for dagens øyeåpner.

Vær aldri redd for å være en ”ræddis”, Kleo! Filmer og videoer om trening av hest som finnes på nettet, viser at talskvinner som deg trengs! Jeg setter stor pris på tårene som rant i dag. Jeg anser kompetanse som noe av det viktigste for å ivareta dyrs velferd! Takk!

Foto: internett