Lykke på sporet av sporet. Foto: Petter Krågå
Jeg kan nesten ikke tenke meg noe bedre enn å kurse meg selv. Få nye impulser, møte nye mennesker som gir meg kunnskap og inspirasjon og ikke minst; få trent egen hund! Og som et bonus ble Hanne med denne gangen! Enda morsommere å dra på tur & kurs med bestisa si!
Wilma; Hannes nykommer. Foto: Gro Saugerud
Hundesenteret har i godt over 1 år hatt mye med SWDI å gjøre. De har vært her og holdt kurs, treningssamlinger og seminarer en rekke ganger. Kunnskapen er nesten utømmelig og kompetansen de innehar når det gjelder spor – og søksarbeid, er enestående.(Les blogg om treningssamling med SWDI her). Tobias kommer tilbake til oss i november og en får si som Nando Brown skrev på sin facebookside: If you ever get the chance to train with the guys from SWDI you must jump at the chance!!
Tobias Gustavsson fra SWDI Foto: Gro Saugerud
Når det regner å presten, så drypper det på klokkeren; er det noe som heter.
Så gjennom alle disse kursene som vi har arrangert – eller deltatt på – har vi tilegnet oss masse ny kunnskap og mye erfaring. Ikke bare fra SWDI – folket selv, men også gjennom dedikerte deltagere som deler tanker og kommer med treningsutfordringer som skal løses.
Denne uken har vi viet tiden til sporkurs i Sverige. Yrkesutøvere fra Finland, Sverige, England deltok og foruten å det utrolig hyggelig og moro, ble både vennekrets og nettverk utvidet.
Foto: Gro Saugerud
Vi trente sammen i forskjellige par og det gav oss muligheten til å se ulike hunder med ymse utfordringer. Det var alt fra valper til mer rutinerte hunder; men felles for alle var at hundeførerne hadde betydelig kompetanse som viste seg frem i gode spørsmål, gode innspill i diskusjoner og gode løsninger og tilbakemeldinger.
Foto: Gro Saugerud
I jobbet mye med hundene og ”spor på hardt underlag” var jo selve temaet for de tre dagene. I tillegg var det teoretiske bolker med «harde fakta», aktuelle temaer og siste forskningsresultater innen hundefaget. Det stilles kritiske spørsmål til etablerte sannheter og hjernen min går for fullt gjennom hele dagen, kvelden og natta. Det tar tid å fordøye alt sammen, plassere det og henge det på riktige knagger.
Når det gjelder hund, er jo ingen ”sannheter” evigvarende. Kunnskap er ferskvare og man må utfordre seg selv hele tiden og være forsiktig med å drikke sannhetsserum ukritisk….
Foto: Gro Saugerud
Jeg har holdt på med hund siden 1982. 34 år med hund har gjort meg mindre og mindre skråsikker. Noen ganger tviler jeg på om jeg har et eneste riktig svar å komme med og jeg kan holde igjen med konklusjoner til det nærmer seg det ”pysete”. Men jeg lærer mer og mer og får flere verktøy i sekken. Det kommer godt med om man setter streker under svaret eller ikke.
Det var utrolig moro å jobbe med nye folk fra andre land. Nando Brown hadde jeg møtt på et seminar i Oslo tidligere i år og det var en ”høydare” å jobbe i par med han ( Les bloggen fra Nando sitt seminar her..). Ellers hadde jeg gleden av å trene med folk fra Nokas, noseworkhunder fra Finland som blant annet drev med veggdyr, politihunder og mye annet spennende!
Dette var rett og slett 3 dager i himmelen både faglig og sosialt!
Nando Brown. Foto: Gro Saugerud
Om ikke det er nok, så går ferden tilbake til SWDI / Sverige neste uke. Da er vi invitert til å trene spesialsøk med en rekke yrkesutøvere; blant annet GSG9 fra Tyskland. Vi gleder oss til å dele all kunnskap med våre kunder og det er bare å glede seg til kommende kurs! Vi er proppfulle av lyst til å lære bort alt vi kan! Tobias fra SWDI kommer til oss i november – så da er det bare å ”hive seg på toget” (kanskje ikke helt det rette uttrykket i disse togstriktider…) og få med seg siste nytt og bøttevis av kunnskap om hund og mentalitet!
Foto: Gro Saugerud
En ekstrahistorie fra virkeligheten…
Vi har pratet engelsk i flere dager, men den største språkforvirringen var det Jessica som sto for. Jessica fra SWDI er svensk, prater fortere enn meg og i undervisningen dukket det opp et ord som ingen helt klarte å gripe fatt i. ”Battere” eller ”Vattere” var helt nytt for meg; både på engelsk og svensk. Så i ett døgn levde vi alle i en total forvirring og endte opp med å være sikre på at det var en hundeleke eller en gjenstand. Selv om det ikke under noen omstendighet passet inn i konteksten. Til slutt måtte vi spørre. Og Jessica kunne heller ikke svare og skjønte ikke selv hva hun sa….
Men til slutt fikk vi ”ferska” henne og DA fikk vi oppklaringen. Hun sa ”vettere”. En skulle jo nesten tro dama var fra Drammen; for det betydde altså HVA HETER DET. Så når hun sto fast på et ord; så kom altså det berømte ”vettere”. Mye rart en skal lære altså 🙂
Lykke gitt sitt livs spor! Men til tross for supre spor og godt arbeid, måtte hun av og til bare ta en bitteliten titt på endene…. Hun er jo tross alt en jakthund, så det er litt lov å la seg engasjere av fugl også 😉
Foto: Gro Saugerud
Gro Saugerud - min blogg 