Raptus lever fine dager på Langedrag og er det er en fryd å følge han! Jeg føler stor glede over å være bidragsyter til at han fortsatt lever etter en ”kamp” mot byråkratiet. Miljødirektoratet hadde allerede bestemt seg for at avlivning var det eneste alternativet, men etter flere runder med diskusjoner og mail, ble beslutningen endret til Raptus sin fordel!
Raptus er nå ca 2 mnd. gammel og i dag skulle han introduseres for 2 av de andre elgene; 1 år gamle ”Ea” og ””Elke”. Dette kunne jeg selvfølgelig ikke gå glipp av og ble på Langedrag en dag ekstra for å få med meg opplevelsen.
Raptus ble tatt med ned til Elgstallen og fikk kikke litt på de store artsfrendene på andre siden av gjerdet. Det var en gjensidig nysgjerrighet og på hver side av gjerdet fikk de lukte på hverandre og særlig ”Elke” var opptatt av kalven.
Så fikk Raptus være med inn i hegnet. Fortsatt var de store elgene adskilt fra kalven, men Raptus virket oppspilt og klar for et møte. Ea og Elke fikk på seg grimer, Morten og Anne Grete hadde leietau klare i tilfelle møtet skulle bli litt heftig – og jeg sto klar med kamera. Og så åpnet Anne Grete porten og lot ”Elke” komme ut.
Det var et rørende møte! Raptus hadde helt klart minner fra sin tid med mamma`n sin og i min iver etter å tolke han reaksjon, kunne det nesten se ut som han ropte; ”MAMMA!!!!”. Nå er riktignok Elke en okse, men det så ikke ut som Raptus hadde noen andre tanker enn at dette måtte være mamma`n hans! Han gikk rett oppunder buken på Elke og lette etter spener og var klar til å drikke etterlengtet mamma-melk.
Elke visste ikke helt hvordan han skulle håndtere dette og hoppet unna. Raptus – som vanligvis ikke vil drikke av flaske – kom bort til meg og søkte videre etter melk og dyttet på armen min som om han skulle die. Så prøvde han seg på Elke igjen, men da var det nok for ettåringen. Et lite spark fra Elke satt en stopper for Raptus – og jeg tror han innså at dette bare var en artsfrend; ikke mamma….
Vi slapp ut Ea også, men hun viste ikke noen spesiell interesse for kalven. Det ser ut som Raptus har god forståelse for elgspråk og vi kunne nyte disse tre dyrene sammen. Raptus slo seg raskt til ro med elgene og for meg så det ute som han var klar for å tilbringe enda mer tid med de store.
Vi tok med ettåringene og Raptus på tur. De to ”ungdommene” i grime og leietau og Raptus diltet etter. Hvem skulle tro at dette var første gang de traff hverandre?!
Nok en ”Lykkespreng – opplevelse” ! Jeg lar meg imponere av dyrene selv – og ikke minst av den jobben som gjøres med å få de håndterbare og trygge! Det å gå en tur med tre elger på fjellet en tirsdag ettermiddag; er en opplevelse man må klype seg selv i armen for å sjekke realiteten av… For ikke å snakke om å kunne slenge seg ned ved kiosken, spise en is og ta en kaffekopp – mens en elgkalv står ved bordet og tigger…
Da blir det litt vel dagligdags og sitte i sin egen stue, skrive blogg og ha ”bare” 3 hunder som ligger under bordet og tigger etter tur…..
Siste oppdateringer onsdag kveld: Jeg snakket med Anne Grete og hun kunne fortelle at Raptus har sin første natt i elgården nå. Natt til i dag hadde hun våknet av piping klokken 03 og han ville ikke roe seg før han kom ned til de andre elgene i dag tidlig. Han ble med på den daglig guidingen hos elgene og gikk rundt og spiste gulerot av publikum sine hender som han ikke skulle ha gjort noe annet!
Gro Saugerud - min blogg 