Spanielsplassens Saga er straks 12 uker. Hun er født 3. juli og de få ukene hun har bodd her, har vært ekstremt hektiske og MYE måtte på plass på kort tid! Jeg skriver en kort oppsummering av hva hun har lært frem til nå – eller dvs; hva jeg har trent på frem til nå. Og det er ikke lite….
Trygghtstrening:
Første bud er trygghet. På alt og alle. Vi har jo en hund til (Lykke) og for å få dette til å gå bra, måtte vi ta det litt rolig. Lykke har aldri være voksenhund i familien og jeg mistenkte henne som en sterk tilhenger av enehundlivet. Hun kan ha noen fikse ideer når det kommer til eiertrang på fang (mitt), sofa og tyggeting (herunder går pinner og alt som kan stappes i munnen). Lykke ble plutselig voksen i en alder av 6 1/2 år. Hun har vært så liten og barnslig helt til nå, men plutselig ble hun stor! Det er nesten så jeg tror jeg har fått en voksenhundressurs som kan brukes som «sosialarbeider» på valpekursene våre!
Saga skulle bli trygg hjemme, med alle folk og dyr som tilhører flokken og vennekretsen, lyder, rutiner, bilen; både vår og biler som kjører forbi, sove om natten – egentlig trygg på ALT & ALLE! Trygghetstrening tar den tiden det tar. Det finnes ingenting i verden som kan fremskynde dette for å få det på plass. Ting Tar Tid. Det er ikke bare treningsmengde, gode metoder og lure triks som skal til. Valpen må modnes i sitt tempo. De har ulike personligheter, mentalitet og behov. Og jeg har fått en spaniel. De har jo sine ting med ønske om å være tett, tett, tett, TETT på menneskene sine. Og Saga går inn i den pulja over «spaniels med borrelås». Jeg er heldig som kan ta med valpen overalt og på jobb og at jeg har et liv som er valpevennelig. Valpen MÅ ingenting innenfor gitte tidsfrister. Alenetrening går i hennes tempo og vi tar små babyskritt mot å kunne være alene hjemme.
Inne i huset er det vanskelig å være «alene». Alene i den forstand at hun er i stua og jeg på kjøkkenet, badet, hente posten etc. I bilen derimot, er det veldig greit. Der kan hun ligge uten protester og virker trygg og komfortabel. Bilkjøringen går i det store og hele veldig fint. Vi startet med å la henne ligge i forsetet eller i fanget til den som satt som passasjer. Så fort bur var tilvent, ble hun flyttet i bur rett bak sjåførsetet og deretter bak i bilen som skal bli hennes faste plass i den ene halvdelen av dobbeltburet. Så nå er biltilvenning, plassen i bilen, opphold i bil (venting i bil), kjøring og alt med bil på plass. Og det gjør den praktiske delen veldig mye lettere.
Samarbeid:
Så må hun begynne å lære ting. Eller dvs; hun må begynne å lære å lære…. Belønninger skulle utvikles, hun skulle lære å gjøre noe for å få noe og jeg valgte noen enkle startøvelser som jeg trenger for kommende jakttrening.
- Target (snute i hånden) begynner å bli bedre og vi har så smått begynt å tenke «frys» med håndtarget. Dette skal jeg bruke til kommende apport og til trening av husbandry.
- Så er det sitt (frivillig sitt ), forstå leken «omvendt lokking» (som er et veldig godt hjelpemiddel). Sitt er en allroundatferd som er super å trene både for jakten, markering i søket og mye annet – men mest av alt; en fin lær og lær – øvelse!
- Legge seg (frivillig atferd ispedd noe lokking)
- Takk (spytte ut steiner og ting hun har i munnen). Dette for å få til en enkel måte å få henne til å spytte ut ting uten at det blir konflikter mellom oss.
- Gå fint ( en atferd som belønnes når hun går fint og prøve å unngå at hun får erfaringer med stramme bånd…)
- Innkalling (alltid topp-belønninger!)
- Ro (klare å være rolig inne, blant folk / dyr, på trening – og aller helst sovne i disse vente – situasjonene)
- Håndtering (organisert plukk & pell)
- renslighetstrening (gå ut med henne veldig ofte og ha styr på fôringer og «passeringstiden « fra munn til ende(tarm) ). Nest siste fôring er ca kl 17 og siste fôring ca kl 23. Da gjør hun fra seg før natten og holder seg natten gjennom. Funker superbra! ). Hun får mat 3 – 4 ganger pr. dag og masse godbiter (belønninger) i mellom.
- søk (søksutvikle)
- jobbe opp forsterkere, lære henne belønningsgamet, sørge for at leksbelønninger blir nettopp belønninger og ikke konflikter og være på skattejakt etter alt jeg kan bruke til å forsterke alt jeg vil ha.
Sosialisering og miljøtrening:
Helt i starten var det fokus på å bli trygg på Lykke. Hun skulle tåle alle Lykke`s nykker (som viste seg å være langt færre enn jeg trodde). I starten gikk valpen løs og Lykke gikk i bånd og etter kort tid, kunne begge gå løse sammen. Nå er det helt problemfritt både inne og ute, så det er nesten sånn at man glemmer at det var en liten hump i veien fra starten av :-).
For å ivareta sosialiseringen, så har vi trappet opp valpeslippene (som vi har på våre valpekurs) til å bli «hagefester» for valper. Da er vi ute i flotte områder og får trent maksimalt.
Jeg er fortsatt veldig forsiktig med å møte voldsomme hunder og slippe henne sammen med hunder uten antenner og kroppskontroll. Min største frykt nå er at en (stor) hund skal komme brasende gjennom skogen og «hilse» og skremme vettet av henne. Frykt nummer to er at hunder skal fly på henne og skade henne. Jeg vet at slike opplevelser kan sette spor som kan gi store konsekvenser for hennes sosiale framtid. Enn så lenge har hun bare fine opplevelser og sånn håper jeg det fortsetter i alle evighet!
Vi har gått tur i byen og eksponert henne for «alt mulig». Det er utrolig hvor mye som er nytt som en vanligvis ikke tenker på. Hun reagerte veldig lite på det meste, men får selvfølgelig belønninger når hun takler ting superbra. «Det – vokser – godbiter – på – sånn – leken» er veldig fin å ha hvis noe skulle virke skremmende. Første bytur (sammen med 2 kullsøsken) besto av følgende opplevelser: være i p-hus, kjøre heis, gå i nytt og urbant miljø, busser, biler, tog, sparkesykler, sykler, folk som haster forbi, løper forbi, hunder som er på tur i byen, duer, trapper, rullestol, tiggere, folk som vil hilse, folk som ikke vil hilse, vente når vi prater med møtende, gå fint i bånd, gjøre noen enkle øvelser, stå i mot fristelser på bakken (søppel, snus, sneiper, kastanjer..) – og det hele eskalerte i et restaurantbesøk (ute) og finne roen (sovne) ved bordet sammen med sine 2 søsken. Akkurat det med å finne roen på Jonas B var litt vanskelig, men etter litt kav og armer & bein, så sovnet hele buketten! Alle 3 valpene gikk til toppkarakter!
Bestemme over…
gjør jeg veldig lite av. Eller; jeg bestemmer jo på sett og vis alt, men jeg korrigerer ikke. Jeg evakuerer det meste og hindrer henne i å få tak i ting som er farlig eller ting som ikke kan bli ødelagt. Hun gnager på alt og fyker rundt som om hun er på 10 kopper kaffe på sitt mest energiske. Siden hun ikke kan så mye (stoppsignaler, legge seg og andre hverdagsbeskjeder), så har jeg begrenset plassen hennes når jeg må gjøre andre ting enn å holde øye med henne. Hun legges i bur i nærheten av meg når hun skal hvile. Da finner hun roen og slapper av. Og det er faktisk veldig viktig for utviklingen. Hvis jeg skal løpe etter henne og redde det som reddes kan, blir det fort unødvendige konflikter. Men så fort hun er mer «skolert» vil hun få frihet tilpasset kunnskapen. Og da blir alt lettere. Mitt fokus er å få henne til å begynne å gjøre ting jeg liker. Ikke å få henne til å slutte med det jeg ikke liker. Og det blir det bedre stemning av :-).
Om 2 uker skal hun ta ny vaksine, så frem til da skal vi øve på vaksinerutiner, bordtrening og alt som gjøre det lettere å være hos veterinæren. Vi satser på at hun klarer det veldig bra og vi skal jobbe med «chintarget» og dyrlegerutiner i de kommende 14 dagene. Til helgen skal vi på kurs i RIO (ro i oppflukt) og da får vi helt sikkert masse mer å trene på! Blogg kommer!
Gro Saugerud - min blogg 