
Jeg har blitt utfordret til å si noe om ulver og dens plass i vår fauna. «Vær så snill – si noe» var bønnen; og jeg kan jo ikke feige ut og ikke mene noe i den sammenheng.
I disse dager foregår en WWF-workshop i Tromsø med mål om å redusere konfliktnivået mellom isbjørn og mennesker. Kanskje det samme bør arrangers for alle våre rovdyr? Mennesker og dyr deler jo plass på denne planeten – og vi har kun den plassen vi har tilgjengelig og på deling. Mange utfordringer star i kø og det er mange grunner til dette. For isbjørnens del er det blant annet den globale oppvarmingen som skaper bølger – i ordets rette forstand.
Sitat: Fordi havisen forsvinner i mye større grad enn før, er det forventet at isbjørnen vil oppholde seg i lengre tid på land. Der vil isbjørnen ha mindre tilgang på mat og i tillegg bli utsatt for forstyrrelser fra den økende menneskelige aktiviteten i de arktiske kystområdene. Når både flere mennesker og flere isbjørner vil bruke de samme kystområdene, kan det føre til flere konflikter. Det samme kan man vel si om de andre rovdyrene våre. Vi bruker de samme områdene og konkurrerer i stor grad om den samme maten.

I 2010 reiste jeg til Afrika og jobbet med et løveprosjekt der. I løpet av de 30 siste årene har populasjonen løver sunket med 90 % i Afrika. Sjefen for prosjektet, David Youldon, sa: «Det er ikke viktig hvor mange løver som finnes i Afrika i dag, problemet er at bestanden synker så raskt». Og min jobb som frivillig i prosjektet var å være med på bevaring, opplysningsarbeid og tilrettelegging for at innfødte og løver, elefanter og andre dyr kunne leve sammen i samme område.

Mitt engasjement er også forårsaket av at jeg til daglig jobber med ulv og gaupe. Jeg er inne hos dyrene så og si daglig og har med turister inn i dyrehegnet. Mange frykter ulven, men med ulvens naturlige skyhet til mennesket, er det ikke nødvendig å frykte dette myteomspunnende dyret slik mange gjør i dag.
Når ulv angriper andre dyr – eller i verste fall mennesker – er det naturlig at dette skaper sterke reaksjoner. Men dette kan ikke stå som det eneste argumentet i diskusjonen om ulven (og andre rovdyr) skal være en del av vår fauna. I Norge er det ikke registrert at ulv har drept mennesker – selv med en mye større ulvepopulasjon i tidligere tider.

Enkelte vil hevde at ulven ikke er en truet art. Sverige slår fast at ulvebestanden I Skandinavia må dobles, Bernkonvensjonen mener at bestanden ulv og bjørn må økes og OECD sier at norske rovdyrbestander er for små til å være levedyktige. Og fortsatt mener enkelte av våre politikere at rovdyrbestanden må kuttes enda mer! En kan spørre seg hvor de får ideene fra… Samtidig viser det seg at rundt 80% av Norges befolkning er pro ulv i vår natur.
Sitat fra WWF / Rasmus Hansen : Internasjonale avtaler er avgjørende for å sikre at hvert land ikke gjør som de vil, men forholder seg til felles overordnede mål. Hvis norske politikere utrydder ulven i Norge, så må vel svenskene og russerne få lov til å gjøre det samme? En slik miljøpolitikk er totalt meningsløs. Norsk og internasjonal miljøpolitikk bygger på to premisser: Å stanse utryddelsen av arter og at hvert land må ta ansvar for sin natur. Ulv har alltid vært en del av norsk natur. Opprinnelig var ulven et av verdens mest utbredte pattedyr, men den er nå utryddet fra store områder.
En del argumenter gjentas og ser ut til å ha sterk effekt. Kanskje fordi brutale bilder av døde sau og hunder og skremmende historier setter i gang følelser og sympati for de som blir rammet. Hvis man ser på de faktiske tallene der ulv forårsaker skade på husdyr, er ikke ulven den store synderen. Sitat WWF: Erstatningsutbetalingene i fjor viser at under 5 prosent av sauene er antatt tatt av ulv. Med cirka 30 norske ulver er det neppe den som truer Norges tradisjonelle husdyrnæring
La meg da fremstille dette med tørre tall og fakta. Det slippes rundt 2 millioner sau på utmarksbeite (jeg vil ta for meg tall fra 2007) og omtrent 140 000 lam og sau går tapt på beite hvert år. 40 000 antas tatt av rovdyr og det ble utbetalt erstatning for 31 515 sau og lam som var tatt av fredet rovvilt. Av disse sauene var det 2 049 som var dokumentert tatt av rovvilt; noe som tilsvarer 6,5 prosent.
Tapsfordelingen på de forskjellige rovdyrene er for 2008:
- Bjørn: 688 dokumentert og erstattet / 5312 erstattet
- Jerv: 461 dokumentert og erstattet / 10 375 erstattet
- Gaupe: 601 dokumentert og erstattet / 9876 erstattet
- Ulv: 89 dokumentert og erstattet / 380 erstattet
- Kongeørn: 128 dokumentert og erstattet / 946 erstattet
En kan stille seg spørsmålet; hvorfor det så lett for rovdyr å ta sau? Hovedproblemet etter mitt hode følgende:
- Det slippes dyr på utmarksbeite uten daglig tilsyn
- Sau har blitt avlet med strengt økonomiske intensjoner og har mistet sin naturlige evne til å forsvare seg selv og sine lam. Dermed blir sauene lett bytte for et rovdyr på jakt etter mat.
- Gjennom mange år har det vært satset mer på erstatninger enn på forebyggende tiltak.
Tiltak som kan nevnes – for å være litt konkret i debatten – er feks:
- flytting av sau
- avkorting av beiteperioden i utmark
- rovdyrsikker inngjerding
- gjeting, bruk av vokterhund
- felling av problemindivider av rovdyr med mer.
Det som overrasker meg i debatten rundt rovdyr, er at lite folkuseres på de 100 000 andre sauene som går tapt. Hva med dem? Disse hører vi sjelden om. Det ingen som står på forsiden av VG og gråter over dem! Og i mine mange år i dyrevernet, var det også få bønder som hastet ut for å sjekke varsling om døde sau som lå i skogen. Er ikke sykdommer, død forårsaket av giftige planter, ryggvelt, drukninger, påkjørsler og ulykker like tragisk for en dyreeier som et rovdyrtatt indvid?
Ingen kan overbevise meg om at en bastand på rundt 30 ulv er det som truer husdyrnæringa!
Den skandinaviske ulvestammen har nå vokst til drøye 250 dyr, men er fortsatt vurdert som kritisk truet i Norge og sterkt truet i Sverige. Jeg vil derfor fokusere på andre sider av saken. Hund / ulv konflikt ser ut til å være et nytt fenomen. Eller i alle fall et aktuelt problem. Man kan jo stille seg spørsmålet; er det ulven som oppsøker hunder eller er de thunder som oppsøker ulven? I de fleste konflikter mellom hund / ulv er det ofte vidtgående jakthunder som er hyppigst representert. Det forekommer tilfeller der hunder blir tatt – eller forsøkt tatt – da de står I bånd, men dette er heller sjeldent.
Ulv har en enorm tilpasningevne og kan tilpasse seg å leve I et menneskedominert miljø. I dag anses det som en naturlig atferd at ulv krysser vei og befinner seg nær bo-områder. Ulver vil allikevel vise avbøyende atferd overfor mennesker på en avstand av ca 50 – 450 meter. Ulver som ikke viser dette, anses som habituerte og kan selvfølgelig utgjøre en fare for menneskers sikkerhet.

Med en sårbar og liten bestand, finnes det liten mulighet til å luke ut «problemdyr». Vi burde paradoksalt nok og strengt talt ha en så stor bestand at slike dyr kan tas ut. Det har vist seg på den Skandinaviske ulvestammen at knallskudd har hatt god effekt og kan være et godt alternativ til jakt.
Et annet fokus når det gjelder forvalting av ulv, er de gangene ulver skytes ut legalt eller illegalt. For å kunne forvalte vår ulvestamme på en sunn og bærekraftig mate, må vi ha kontroll på de dyrene som eventuelt må skytes ut av ulike årsaker. Dersom lederdyret (avlshannen eller avlstispen) skytes ut, vil det kunne gi konsekvenser som skaper større problemer enn det dyret gjorde i utgangspunktet. Flokken kan lett fordele seg i mindre enheter og skape nye revir. Dette skjedde blant annet med Kongsvinger / Årjeng flokken. Etter at lederhannen forsvant, ble reviret delt i tre mindre enheter. Dette vil føre til økt ulvetetthet lokalt – noe som sikkert ikke var hensikten ved uttaket.
Et interessant bilde gis ved Yellowstone nasjonalpark der gjeninnføringen av ulv etter 70 år uten dette rovdyret (som særlig jager wapitier), utløste en hel rekke forandringer som også gjenoppretter nasjonalparkens levesteder.
Yellowstone uten ulv 1926-1995:
Wapitier åt for mye av den pil-, poppel- og buskveksten som hindrer erosjon langs vannløpene.Fuglene mistet reirplasser. Levesteder for fisk og andre vannlevende arter ble borte fordi vannløpene ble bredere, grunnere og uten planter som gir skygge på bredden og dermed også varmere.
Osp: Trærne i dalene nord i parken, der wapitier overvintrer, nådde sjelden sin maksimale høyde fordi hjorten åt nesten alle de nye skuddene.
Prærieulven ble tmer allrike. Selv om de ofte tar wapitikalver, fanger de først og fremst mindre pattedyr som jordekorn og markmus, noe som begrenset maten for rev grevling og rovfugl.
Yellowstone med ulv 1995 – nå:
Wapiti Bestanden har blitt halvert. Flere harde vintrer i strekk like etter gjeninnføringen av ulvene samt tørke har bidratt til ned- gangen. En sunn frykt for ulvene hindrer også wapitiene i å bli hengende ved vannløp, der det kan være vanskeligere å unnslippe et angrep.
Osp: Langt færre nye skudd blir spist av wapitier. De nye lundene har noen steder nådd 3 – 4,5 meters høyde.
Prærieulv: Ulveangrep har redusert antallet. De færre prærieulvene kan ha vært medvirkende til gaffelbukkenes gjenoppblomstring i nasjonalparken.
Pil,poppel og andre planter har begynt å stabilisere bredden på vannløpene og gjenskape de naturlige løpene. Greiner som henger utover, skygger igjen for vannet og tiltrekker seg fugler.
Bever: Antallet kolonier nord i Yellowstone har steget fra 1 til 12 nå når noen vannløpsbredder har vokst til særlig med pil (en viktig næringskilde for bever). Beverdemningene skaper småsjøer og sump der det kan leve fisk, padder, fugl og småpattedyr ? og mange insekter som de kan leve av.
Åtsler: Ulven dekker ikke til byttet sitt, og det har ført til at matforsyningen har økt for åtseletere som f.eks. hvithodet havørn, kongeørn, prærieulv, ravn, skjærer og bjørn.
Det er dette perspektivet som er viktig i diskusjoene! Hvilke rolle spiller rovdyr for vårt økosystem? I Norge har vi for stor elgbestand som fører til nedbeiting av trær. Når trærne forsvinner, vil også enkelte fuglearter forsvinne. Hva med flåtten som mange frykter? Flåtten lever på hjortedyr, og ved et stort antall hjortedyr, vil flåtten formere seg. Ved lite nedbeiting av vegetasjon, vil også flåtten få gode vekstvilkår. Men på den annen side; Om lag 50 arter dør ut hver dag, ifølge FNs anslag. Men igjen: Hvem vil savne flåtten, om den forsvant? Og når det er sagt; hvem vet, kanskje vi får noe mye verre i stedet om flåtten dør ut?
Og eksemplene er mange, mange fler – og skrekkinngytende!
Vi trenger en balansert natur og en forståelse og motivasjon til at alle må få ha sin plass. Det er på tide at noen snakker rovdyras sak og derfor hever jeg røsten. Vi står overfor den sjette utryddingsbølgen. Den er en realitet, det er ingen uenighet blant forskerne om det. Arter forsvinner i en takt som er mye raskere enn normal evolusjon. Det er heller ingen uenighet om at artstapet er menneskeskapt. Nå må vi ta ansvar! Og diskusjonen og fokus må endres! Vi må legge større vekt på bevaring og forebyggende tiltak istedet for redusering og fjerning.
Jeg forstår problemene – jeg forstår bare ikke løsningene som praktiseres i dag. Og denne bloggen ble født via en bønn på facebook. «Vær så snill – si noe». Så nå er det sagt; Vern om vår natur. Vern om våre rovdyr!