SøksLykke i nabolandet

Foto: Gro Saugerud 

Tilbake i Drammen etter 4 dager i nabolandet Sverige. Nok en gang fikk jeg tilbud om å delta på en samling arrangert av SWDI med virkelig proffe utøvere! Og instruktører!

Det er intens søkstrening fra morgen til kveld og det hagler inn med tips, råd, og faglige diskusjoner fra prestisjeløse, nysgjerrige, openminded, kreative og superkoselig meddeltagere. Nok en gang kommer jeg hjem med enda mer erfaring, kunnskap, nye venner og bekjentskaper. Vi har hatt det gøy – på alle plan! Både faglig og sosialt! En vitamininnsprøytning som gir masse inspirasjon og som jeg gleder å dele gjennom kurs og samlinger vi har her i Drammen!

En av de jeg jobbet sammen med under kursdagene; Nando Brown (Foto: Gro Saugerud )

En del kjente jeg fra før, enda flere bekjentskaper og venner ble det nå. Det finnes så mange dedikerte og flinke folk der ute! Det var instruktører og hundeførere fra blant annet det hollandske, tyske, norske og svenske politiet, tyske GSG9, hollandske GROM, instruktører fra det svenske forsvaret, private trenere fra Holland, USA og England. Også meg da 🙂

Foto: Gro Saugerud 

Det er ekstra morsomt at min egen «hobbyhund» imponerer. Ikke bare meg, men også de andre som er der. På onsdag ble vi delt i team og fikk en utfordring som skulle ende opp i en konkurranse. I konkurransen kunne vi samle 1,3 eller 10 poeng ut i fra vanskelighetsgrad  – og selvfølgelig går man for 10!

Vi får trene litt på dagens utfordring…

For å få 10 poeng skulle hunden søke og markere luktemnet som var plassert rundt et digert elggevir som forstyrrelse. Det var 4 beholdere og om det var lukt i en av beholderne ble bestemt ut i fra terningkast 6. I tillegg måtte vi sitte i en bil 10 meter fra søksområdet med dører og vinduer igjen. Markeringen skulle vare i 10 sekunder samtidig som fører skulle synge sitt eget lands nasjonalsang.

Takk, Andrea, for at du tok bilder av Lykke 🙂

Vi var første team ut og konkurransenervene sto i helspenn. Som vanlig! Men Lykke leverte til stor applaus og innkasserte 10 poeng! En liten amatørcocker blant de proffe! Det var syyyyykt moro! Og ekstra kult er det når en av de som er på samlingen møter meg på tirsdag og spør om jeg har med «stjernehunden» og skriver en superhyggelig fb-status: «en speciellt shout out till Gro Saugerud som visade vart skåpet ska stå på tävlingen».

Det meste som skjer på disse samlingene kan jeg ikke fortelle så mye om da mange av de som er der jobber med «hemmelige saker». Jeg må være forsiktige med å legge ut bilder og dele for mye. Men jeg har hørt  og lært masse nyttig via diskusjoner og foredrag og jeg har vært på team med folk som er flinke og ydmyke og bidrar til min egen faglige vekst. Jeg har blitt kjent med hva som skjer ute i verden og det er en fryd å trene med folk som tar jobben sin med hund på alvor og ikke tar en eneste snarvei, dokumenterer alt som gjøres og er dønn seriøse fra A til Å.

En kommende stjerne? Foto: Gro Saugerud 

Man kan kanskje virke litt over gjennomsnittet interessert i hund når man reiser 90 mil t/r for at hunden skal lete etter gummibiter… Men nesearbeid er en «big deal» i hundetrening for alle de riktige grunnene! Det er en super måte å tilby hunden trening av en naturlig atferd og det er mentalt stimulerende. Det er en fin måte å bli kvitt overskytende energi uten mye fysisk trening i perioder den fysiske treningen må vike. Og det er veldig bra måte å lære å trene hund på! Generelt sett.

Hvis du aldri har gjort det før, vil jeg på det sterkeste anbefale et kurs! Og hvis du har kommet i gang med treningen, vil jeg anbefale – like sterkt – å booke en eller flere dager med trening når SWDI gjester oss her i Drammen! These guys know their stuff!

Vi har åpnet søkssenter her i Drammen og jeg håper mange finner veien dit! Disse 4 dagene har gitt meg bare enda mer motivasjon – og jeg har kommet hjem med en enda bedre hund! I oktober starter jeg opp en 1-årig utdannelse innen spesialsøk og jeg gleder meg som et barn til reisen!

Og han her, er allerede en stjerne og fanger kjeltringer 🙂 Foto: Gro Saugerud 

Lykke på Sommertoget

"Hvis mitt bidrag på 4 minutter kan gi en nøkkel inn til barns læringsverden, så er det verdt alle nerver og ubehag !"

Det er utrolig mye rart man skal utsette seg for. Frivillig… Da NRK ringte og spurte om jeg ville stille i Sommeråpent, så sa jeg ja umiddelbart. Det var jo så lenge til… og ikke noe å grue seg for… Det siste døgnet har vært et lite nervehelvete og minnet meg på hvorfor jeg ikke konkurrerer eller utsetter meg for oppvisninger og annet som setter vinnerskalllen i sving. (Det var jo ikke det at jeg skulle vinne noe, men det står jo litt på spill når man skal ha med seg dyr på direkten… Man kan jo i det minste risikere å tape verdigheten…).

Aller først må jeg få takke Hanne og Ellen for hjelpen! Uten dere hadde ikke dette gått I DET HELE TATT! Det er logistikk og mange detaljer som skal på plass for å få gå god flyt i 4 minutter sending! Og dere leverte til 10!

Bare sånn på toppen av alt…

Om ikke nervene allerede var ute av kontroll, så skulle en ny runde med ”Bess på rømmen” åpenbare seg minutter før vi skulle reise. Vi hadde sittet og spist middag og skravla en god stund, da jeg plutselig oppdaget at Bess ikke var inne. Eller ute for den saks skyld. Bess er 12 år , nesten døv, ser dårlig og mistenkelig nær dement. Nok en gang hadde hun gått av gårde i sin egen verden og for andre gang måtte jeg ringe politet og høre om de hadde fått inn en melding om en funnet hund….

Og det hadde de! Og de kunne fortelle at finneren hadde henne hos seg. Forrige gang hun vandret ut på egenhånd overnattet hun i senga hos en ”tilfeldig” kar et par kilometer herfra. Denne gangen hadde hun ikke gått lenger enn til naboen…

Hun er en stille og rolig hund, så det er kanskje ikke så rart at naboen ikke hadde sett henne på de 12 årene vi har bodd her… Det er riktignok ikke en ”rett over gjerdet nabo”, men det spørs om jeg må begynne å gå tur med hundene i nabolaget og ikke alltid kjøre til skogs på andre kanter for å gå tur 🙂 . Men det løste seg heldigvis på 5 minutter og av gårde bar det til Vestfossen, Sommertoget og NRK.

Hvis du vil lese bloggen (den er skikkelig pinlig…) om hennes første tur på rømmen, så se her…

Jeg har jobbet en stund med en idè om å bruke hund i ”dyreassistert opplæring” og i dag fikk jeg vist ideen på Sommeråpent i NRK. Lykke kan svare på alle mulige spørsmål og briljerer med tall, faktakunnskap og bokstaver om hverandre. I dag fikk hun tre tester av kveldens programledere; finne en vokal blant konsonanter, finne riktig tekst til en sang og kåre beste programleder i Sommeråpent.

Generalprøven gikk ikke heeeeelt knirkefritt… Rundt oss var det band som spilte rock og blues og alt som hører med på en fest(ival), ballonger som sprakk hvert sekund, masse støy, biler, folkehav; et lite 17. Mai i Vestfossen sentrum en 16. augustkveld 2017! Det ble litt mye for en liten cocker og hun tunet mer og mer ut. Men hun er godt trent og jobbet knallhardt og kom seg gjennom med et nødskrik – men nervene (mine) ble ikke mindre i helspenn av den grunn…

Peptalk med jentene hjalp litt og Lykke fikk hvile i bilen. Nå var det bare å stålsette seg for direktesending og håpe på det beste. Selv om det var en stim av folk rundt oss, var andre lyder og støy vesentlig dempet. Da sendingen var i gang og da det var vår tur, så kjente jeg at hun var i siget. Hun jobbet knallbra og ”svarte” riktig på alle spørsmål hun ble stilt. Jentene holdt styr på logistikken og var til større hjelp enn jeg kan forklare! Tusen takk, jenter! Dreamteam!

Det er en plage å se / høre seg selv på TV, men vi er nå engang som vi er… Budskapet er det viktigste og jeg håper dette trigger pedagoger rundt omkring! Hvis mitt bidrag på 4 minutter kan gi en nøkkel inn til barns læringsverden, så er det verdt alle nerver og ubehag ! Alle hunder som vil jobbe for en belønning kan lære det samme – og sammen med kreative pedagoger så kan dette kanskje være enda en ny inngang til motivasjon, nysgjerrighet og læringsglede!

Hvis du vil se innslaget, så se her… kl 21.48.30 inn i sendingen (eller 18.40 minutter inn i sendingen)

Husbandry – et fremmedord med gullkantet framtid!

Foto: Gro Saugerud

Delta på kurs i Husbandry her: http://www.facebook.com/events/1918750235077430

En kjempefin helg er over og jeg sitter igjen med mange inntrykk og har fått enda mer kunnskap om ting jeg brenner for; dyretrening! ! Et kollegialt møte innenfor trygge rammer med likeverdig kunnskapsutveksling på tvers av yrkesbakgrunn og artserfaring.

Som mange kjenner til, jobber jeg heltid med mitt eget hundesenter (www.drammenhundesenter.com). I tillegg har jeg jobbet 11 år i en naturpark (www.langedrag.no) og i denne forbindelse ble Jonas (fra Fjellanger Hundesenter) invitert til å dele av sin erfaring med trening av sel og sjøløver i akvariet i Bergen. Han har vært i Bosnia som minehundtrener i 1 ½ år og jobber nå med krefthundprosjekt hos Fjellanger.

To av Langedragsfolket var selvfølgelig sentrale; Anne Grete som er dyreansvarlig på Langedrag og Magnus som driver hundekjøringen her på gården. I tillegg hadde Jonas med en kompis (Joakim) som har godkjent redningshund i NRH / Bergen; så totalsummen av kompetanse, erfaring og interesse for trening gjorde helgen til en superhelg!

Vi har jo allerede jobbet med fjellrevvalpene (Mira og Mikkel) siden de ble treningsklare. De kom til Langedrag 16 dager gamle og ble ”adoptert” av Anne Grete sin elghund 2 dager etter ankomst (les bloggen her).

Trygghet og sosialisering har vært pri 1, men da de ble 4-5 uker begynte vi så smått med trening; utvikling av belønninger, forstå prinsippet ”jobbe for å få”, bli kjent med artsspesifikke atferder, innføre belønningsmarkør (bridge) og trent håndtarget, lett berøringstrening, følgelyd og trent de til sin framtidige oppgave; å være besøksrever på guiderunde / revecamp.

I helgen trente vi forberedelser og fikk økt forståelse for ”Husbandry”. Vi skal ha kurs i dette i Drammen 9-10. September (les mer her) med Jonas – og det er ett tips i denne sammenheng: Meld deg på!!!! Dette var spennende!

I helgen hadde vi fokus på stasjonstrening som en base for all annen trening. Det meste av tiden ble brukt på revene, men gaupene fikk også prøvd seg. Og hundene i kennelen.

Det er selvfølgelig en utfordring å trene andre arter enn hund. Man må ha en spesifikk kunnskap om arten; kognitiv utvikling, sanseapparatet, sosial struktur og hvilke dyr som jakter på denne arten og sørge for at disse faktorene ikke er til hinder for framgang i treningen.

Så hvorfor skal vi trene rev og gaupe? Eller andre dyr i dyrepark? Hva er målet? Målet er at vi skal kunne veie, måle, lytte på , undersøke, ta blodprøver etc av ville dyr i fangenskap – uten at dette påfører dyret stress eller at det er nødvendig å dope dem; noe som er en belasting i seg selv. Man trener de til ting som gjør at vi kan ta vare på dyrene og sjekke dem, skifte de fra en del av innhegningen til en annen, unngå sosialt stress under fôring (ved stasjonstrening) og det er en aktivisering og berikelse for dyret. Og ikke minst; løse dagligdagse situasjoner på en måte som dyra synes er kult!

Når det er sagt, så har vi allerede gjort mye riktig her på gården. De fleste dyrene (ville) er allerede trygge på oss og tillater mye mer enn det som kanskje er vanlig innenfor parkdyr. Vi har lagt ned hundrevis av timer blant dyrene og fått mye igjen. Turister blir med oss inn til rev, rein, ulv, elg og gauper – og dyra er rolige og tillitsfulle til oss.

Men vi kan gjøre detaljer enda mer effektive og ta det steget videre! Ved denne form for trening og være litt mer bevisst på hva vi vil lære dem, vil publikum få en annen forståelse for dyrene – en annen respekt. Mange blir overrasket over at de faktisk kan lære også og folk blir fasinert av hvordan man får det til – på en dyrevelferdsmessig god måte.

Dyra får det bedre fordi man kan behandle dem, gjøre masse stell og gi det medisinske aspektet en annen mulighet. Og i tillegg er det en mental stimulering. Dyra kan ha så store og fine innhegninger man vil, men de blir jo vant med det tilslutt. Mental stimulering er like viktig for både ville og tamme dyr i fangenskap ; eller dyr i vårt eie.

Dette er altså HUSBANDRY! Det er bare å sette seg inn i det like gjerne først som sist; for dette kommer med stormskritt inn i behandling av våre kjæledyr også! Dyret skal gis et valg og gjøre alle disse tingene frivillig. Og når de har et valg ( eks: la oss klippe klør eller ikke)- så sier erfaring at de vil la oss få utføre (be)handlingen. Denne form satt i system er framtiden for oss alle!

Uten å røpe alle detaljer, så var helgen overbevisende. Og det er godt å se at vi allerede gjør mye rett og at små detaljer kan gjøre store endringer.