Til tross for at hundene er menneskets beste venn, så ser det ut som mennesket er hundens verste fiende….
Vi har fått en revidert hundelov som regulerer hundehold. Hundeloven stiller tydelige krav til forsvarlig hundehold og styrker politiets muligheter til å gripe inn i problematisk hundehold på et tidlig tidspunkt. Hundene stiller ikke så veldig sterkt i denne loven og veien til krav om avlivning med loven i hånd, kan være altfor kort.
Nå kan jeg lese i Drammens tidende at Rådmannen i Drammen Kommune vil sende et forslag til en ny forskrift om hundehold ut på høring. Drammen kommune har tidligere ikke hatt en egen forskrift, og skriver at behovet for en egen forskrift har bakgrunn i at kommunen har mottatt flere klager knyttet til hundehold, og ønsker å minske konfliktnivået som hund kan skape.
Rådmannen foreslår at det hele året skal være båndtvang på følgende steder:
• Boligområder, handleområder og parker.
• På områder regulert og tilrettelagt for lek og idrett.
• På offentlig tilrettelagte badeplasser.
• På kirkegårder, grav- og urnelunder.
Jeg må bare spørre…. hvor er det IKKE områder som er tilrettelagt for lek og idrett?
Rådmannen vil også at det skal være båndtvang i en lang rekke lysløyper – men kun når de er preparert som skiløype. I følge hundeloven kan ikke kommunen legge ned et generelt forbud mot løse hunder i alle stiene og løypene i kommunen, men må konkretisere hvilke løyper forbudet skal omfatte.
Derfor foreslår rådmannen forbud i følgende lysløyper:
• Berger.
• Ebbestad/Mariås.
• Nordbykollen.
• Strømsåsen (Fjell).
• Kølabånnløypa.
• Konnerud øst og vest.
• MIF-hytta.
• Årbogen.
• Mellom Aronsløkka og Batteriet.
• Bragernesåsen og Landfallstjern.
Så de betyr egentlig OVERALT det egner seg å gå på ski med hund? Vi kan selvfølgelig
gå på ski med sele og strikk. Hundene trenger ikke være løse i skiløypene. Men et forbud
tar alle med i dragsuget – også de (vi) som har kontroll på hundene og som viser
aktsomhet og hensyn til alt og alle.
Rådmannen vil også forby hunder i skolegårder i skoletida, i barnehager, idrettshaller og skolebygninger uten tillatelse.
Rådmannen begrunner dette med at man skal ta hensyn til barn og ansatte som enten er redde for hunder, allergiske eller av andre grunner ikke ønsker nærkontakt med hunder. Det er viktig at disse områdene skal være en trygg plass for alle barn. Det er også ønskelig med en ren plass der barna leker, uten mulighet for å bli tilgriset av eventuelle ekskrementer etter hund, skriver rådmannen i sin innstilling.
Hvem skal ta hensyn til oss? Seriøse hundeeiere holder hunden sin unna folk som ikke vil hilse eller ha nærkontakt med hunden. De kaller de inn hvis de er løse og har de under kontroll. Mange hundeeiere er ikke spesielt interessert i å la hunden hilse verken på fremmede folk eller hunder, men mottar både «pepper & kjeft» hvis de skulle nekte noen å hilse på hunden. Våre hunder er ikke til andre forlystelse – men det tas det ofte svært lite hensyn til.
Personlig har jeg ingen grunn til å ta med hundene i skolegårder eller barnehager. Men det er mange som henter barna sine på skolen og barnehagen og tar turen med hunden i samme slengen. Mange har også hunden med på barnas treninger og står på sidelinjen, venter og heier på barna.
Forbudt å bjeffe
De siste årene har det vært flere saker i mediene med nabofeider på grunn av hunder som står ute og bjeffer. I den nye forskriften vil rådmannen at hundeeiere skal sørge for at hunder med støyende adferd ikke være ute uten aktivt tilsyn, og at det skal være forbudt å ha bjeffende hunder ute mellom klokken 23.00 og 07.00 i områder hvor noen kan bli forstyrret.
I hundeloven er det allerede regulert. Der står det at hundeholderen blant annet skal forebygge og vise aktsomhet for å unngå at hunden blir satt i en situasjon der den kan gjøre skade på folk, dyr, eiendom eller ting, sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, dyr, miljø eller andre interesser, på folk, dyr, eiendom eller ting, sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, dyr, miljø eller andre interesser.
Det er vel ingen som synes at hunder som bjeffer kontinuerlig er et positivt innslag i hverdagen. Det bør enhver hundeeier forstå og det burde være unødvendig å tvinge frem en forskrift som regulerer dette ytterligere. Noen hunder bjeffer mer enn andre fordi det ligger genetiske i hunden å bjeffe. Enten i form av varsling, vokting eller fordi hunden har det som en lett tilgjengelig atferd på grunn av sine arbeidsegenskaper (jakthunder som driver eller stiller vilt). Men noen hunder bjeffer fordi de mistrives i den situasjonen den er satt i og der dyrevelferden må tas på alvor og ikke bare justeres fordi folk belastes med bjeffing og støy fra hundene.
Jeg har holdt kurs i 40 år. 30 av dem på heltid. Vi prenter inn «godt hundeborgerskap» i hver eneste kursdeltager og forklarer hva, hvordan og hvorfor etter beste evne. Vi VET at dersom vi (hundefolket) ikke oppdrar hundene og tar nødvendige hensyn, så tvinger regler og lovverk seg frem som innskrenker livet til hunden så betraktelig at det går i verste fall på dyrevelferden løs.
Jeg sparker litt til både høyre og venstre. Spark rettes mot hundeeiere og mot rådmannen selv. Båndtvang i april – august er for å verne viltet og bufe som beiter. Jeg er den første til å påpeke at båndtvangen utover dette ikke bestemmes av en dato, men om du har kontroll på hunden (les: en pålitelig innkalling). Du kan heller ikke slippe en hund løs som kan være til fare for andre hunder eller mennesker.
Hvis vi gjør jobben vår som hundeeier, så er ikke slike regler og forskrifter nødvendige. Dette er jo en konsekvens av at man lar hunder stå ute å bjeffe – uansett tid på døgnet, at vi ikke plukker opp etter hundene, at vi slipper hunder løse som det ikke er kontroll på, at vi lar hundene våre være til sjenanse for andre og vi tar kalkulerte risikoer som resulterer i at folk og dyr blir skremt / skadet av hundene våre.
Vi er dessverre med på å skape behovet for regulering. Nå må vi jammen i meg skjerpe oss. Jeg synes det er dødskjipt å måtte betale prisen for at DU ikke gidder å trene hunden din eller at du ikke tar hensyn til andre rundt deg.
Jeg holder hundene i bånd under båndtvangen og jeg gleder meg til den dagen de får lov å strekke på beina igjen. DE har behov for det. JEG har behov for det. Eller i alle fall glede av det.
Men hva med oss som har en trent og har en pålitelig hund? Hva med oss som har innkallingen på plass. For oss som bruker timer på timer for å trene hunden til å nettopp kunne gi den frihet som god trening innebærer. Skal vi også skjæres over èn og samme kam?
Skal nå båndtvangen utvides ytterligere for å ta hensyn til skiløpere? I Norge er det rundt 600 000 hunder. Det betyr at det er svært mange mennesker som har hund. Kanskje så mange som halvparten av Norges befolkning har hund? Eller for å være korrekt; 44% av husstandene i Norge har hund eller hunder.
Det å løpe løs for en hund er en viktig del av dyrevelferden. Det er også viktig del av mitt hundehold. At hunden kan gå løs er noe jeg trener mot og for fra den er liten valp. I den nye hundeloven stilles det kompetansekrav til hundeeier slik at eier kan trene opp hunden og forstå de hensyn som er nødvendig å ta.
Krav til kompetanse hos hundeeiere
Lovforslaget medfører nye krav til hundeeiernes kompetanse og aktsomhet.
Hundeholderen skal blant annet:
forebygge og vise aktsomhet for å unngå at hunden blir satt i en situasjon der den kan gjøre skade
på folk, dyr, eiendom eller ting.sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for
folk, dyr, miljø eller andre interesser. Sikre trygghet for hunden, folk og andre dyr ved å holde
hunden under forsvarlig tilsyn og håndtere hunden på en slik måte at den får dekket individuelle
behov.
I tillegg står det at hundeholder skal ha «nødvendig kompetanse til å kunne forebygge at uheldige situasjoner eller skader oppstår. Slik kompetanse omfatter blant annet kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.»
I lovforslaget opplyses det at det kan være aktuelt å utforme forskrifter som konkret sier noe om «krav til opplæring og kompetanse.»
«Kompetansekravet er ment å virke forebyggende. Kompetente hundeholdere er kanskje det viktigste virkemiddelet for å hindre at uønskede hendelser oppstår», skriver departementet.
Det betyr at hundeholdet allerede er regulert gjennom loven. Det å legge til ytterligere restriksjoner lokalt / kommunalt gjør det bare enklere å håndheve klager – det gjør det ikke enklere å ha hunder slik som de er tiltenkt for de fleste; en turkompis, en sportsutøver, en jaktkamerat, selskap, yrkeshund i ulike former og mye mer.
Hva om rådmannen hadde tilrettelagt for oss som trener opp hunder istedenfor? Både oss som driver som næring og for hundeklubbene. Gi oss egnede plasser og gode vilkår som gjør at vi kan utføre jobben vår; nemlig å drive opplæring av hunder og eiere. I hundeloven står det: I tillegg foreslås det at hundeholder skal ha «nødvendig kompetanse til å kunne forebygge at uheldige situasjoner eller skader oppstår. Slik kompetanse omfatter blant annet kunnskap om hold og trening av hund og kunnskap om hundens behov, naturlige adferd, bruksområde og det skadepotensialet hunden kan utgjøre.»
Jeg skulle gjerne sett at Drammen gikk foran som et godt eksempel!
Hva om hundeskolene fikk kommunal støtte til å tilby trening av hunder og opplæring av deres eiere slik at man kunne ha tjenester som kunne gjøre treningstilbudene mer tilgjengelig for alle. Innenfor dette inngår både et egnet sted og til subsidierte priser. Tenk om kommunen ansatte en egen hundekoordinator som var 100% ansatt og som kun drev med (gratis) kurs og opplæring for alle med hund i kommunen. Det hadde jo vært et langt sunnere signal å sende ut enn det å skjerpe inn regelverk og tilgjengelige områder.
Kanskje det er på tide at kommunen tilrettelegger for hundetrening og hundesporter. Den lokale hundeklubben i Drammen har i mange år forsøkt å tilgang på arealer for trening. Det har så langt vært umulig å få til. Men områder for idrettsplasser ser ut til være så godt som ubegrenset. Det bygges haller og kunstgressbaner over en lav sko. Nesten enhver idrettsklubb har et anlegg som vi i hundekretser bare kan se langt etter. Og jeg skal ærlig innrømme at jeg ser med misunnelse på de flotte områdene som tilrettelegges for idrett når vi må stå på parkeringsplasser og bortgjemte grusbaner (gjerne uten lys) som lånes eller leies ut med restriktive betingelser.
Noen få hundeskoler har innendørs anlegg. De fleste ikke. Jeg selv har investert i innendørshall. Det gjør jo at kursprisene må stå i forhold til de godene det er å trene innendørs.
Vi har fått til disposisjon et privat, inngjerdet område 1 time fra Drammen hvor vi arrangerer sosialisering av valper nettopp med det for øyet at vi skal bidra til trygge og vennlige voksenindivider i fremtiden. Selv om vi har hatt opp mot 40 valper på disse arrangerte treffene, så er 1 time fra Drammen mye for de fleste.
Vi har fått en smak av hva som skjer når kurs og treninger ikke er tilgjengelige. 2 år med pandemi og nedstengninger førte til et oppsving av atferdsproblemer – ofte en mer alvorlig karakter enn før.
Ikke gjør det vanskeligere for oss å ha hund. Ikke gjør det vanskeligere for oss å gi hunden det den trenger. Legg heller til rette for gode arenaer / forum for læring og holdninger. Hunder er jo ikke et samfunnsproblem – men en ressurs som gjør mye godt for mennesket rundt. Ikke la noen få ødelegge for alle andre. Det fortjener ikke hundene våre!
Jeg utfordrer Drammen kommune til å være en foregangskommune for hundeeiere. Vi som driver organisert hundetrening og opplæring – enten profesjonelt eller som en klubb – har en samfunnsnyttig og samfunnsviktig jobb. Vi ble aldri nevnt under pandemien. Kommunene var ikke enig med seg selv om vi var arrangement eller en fritidsaktivitet og vi måtte holde stengt alt etter hvilke definisjon vi havnet under. Vi advarte mot å stenge for sårbare grupper (nye valpeeiere) og vi spådde utvikling av problematferd som følge av mange faktorer – blant annet at vi som faginstans ikke fikk drevet opplæring i kritiske utviklingsfaser i hundens liv (valp). Hvis en ny forskrift nå tvinger seg frem – er det også en konsekvens av hva pandemien førte til?
Vi advarte mot hva et økt antall hunder kunne føre til. Kombinasjonen stor etterspørsel av valper, nye oppdrettere, nye førstegangs hundeeiere, kjøp av en annen rase enn det man opprinnelig hadde planlagt fordi mangel på hunder førte til at man tok det som var tilgjengelig, valg av hann istedenfor tipse, avl på hunder som kanskje ikke var de optimale avlsdyr med som ble brukt for å imøtekomme et behov for kjøp ( og salg) – alt dette er kanskje med på å skape behovet for en ny kommunal forskrift som har bakgrunn i at kommunen har mottatt flere klager knyttet til hundehold, og ønsker å minske konfliktnivået som hund kan skape.
Utfordringen jeg gir er å bli en «hundevennelig» kommune som støtter opp om sine lokale klubber og profesjonelle aktører. Gi oss tilgang til gode treningsområder og støtt opp om tiltak som kan gi hundeeiere en arena å trene hundene sine. Min drøm er å være et treningssenter som driftes kommunalt, har topp kvalifiserte trenere og som hundeeiere i Drammen kan benytte gratis. Drømmen er å bygge et treningsanlegg med utendørs – og innendørs treningsbaner, det skal være en plass for ungdom med hundeinteresse, hundekafè med sosialt samlingspunkt, inngjerdet område for kontrollerte valpetreff, treningskvelder med alle tilgjengelige tilbud og mye, mye mer – da tror jeg behov for forskrifter bortfaller og hundehold selvreguleres gjennom økt kompetanse, andre holdninger og bedre forståelse og økt kunnskap om hvordan hunder trenes og håndteres. DET hadde vært noe det!
Gro Saugerud - min blogg 