Arja + Mira + Mikkel = sant

Link, blogg: https://grosaugerud.wordpress.com/2017/06/12/en-hund-etter-rev/

Link 2, blogg: https://grosaugerud.wordpress.com/2017/11/15/3-gode-venner/

Vi vet ikke hvor mange ganger vi blir spurt om hvordan det går med hunden og revene. Hunden er altså Arja; en elghundblanding med et stort hjerte og en unik evne til å omgås dyreunger og ta de til seg som en av sine egne. Lista over dyreunger er lang og vi kan nevne due, villsvin, rådyr, elg – og nå; revevalper.

Fjellrevvalpene Mira og Mikkel er nå litt over ett år og vi har kommet i mål med vår hovedhensikt av treningen. Målet var å få de trygg på mennesker og at de kan være en god ambassadør for sin art.

Arten er kritisk truet i Norge av mange årsaker. Den ene er at fjellrevbestanden var nede på et veldig lavt nivå før fredningen trådte i kraft i 1930  og de få dyrene som var igjen var spredt over store områder. En annen årsak er klimaendringer som blant annet ført til at tregrensen har krøpet oppover og innsnevret arealet fjellreven foretrekker, samtidig som rødreven har fått utvidet sitt.

En tredje årsak er at fjellreven er hos avhengig av gode smågnagerår for å reprodusere og disse har i stor grad uteblitt de seneste 20 årene. Den generelle tilgangen på smågnagere har derfor blitt mindre, og dette har hatt en negativ effekt på fjellrevens livsgrunnlag. Et siste punkt er at store rovdyr som ulv og jerv hadde tidligere tilhold i fjellrevens habitat. Disse la igjen byttedyrrester som fjellreven kunne utnytte, særlig på vinteren da mattilgangen ellers er liten. Ulven har ikke vært tilstede i fjellrevens rike på over hundre år og jerven har hatt markant tilbakegang siden fjellreven ble fredet i 1930. Ulven tok dessuten oftere rødrev enn fjellrev, og med ulvens bortgang har rødreven fått bedre ekspansjonsmuligheter i fjellet. (Kilde: https://www.wwf.no/bibliotek/wwf_naturfakta/fjellrev/).

Vi tror at de som får oppleve nærhet til revene, får oppleve å ta på dem, få de i fanget, på ryggen eller får gi dem en godbit fra hånden fører til et engasjement. Et engasjement for dyr og natur. For å få til dette ligger det enormt mange timer med trening for å opparbeide trygghet til mennesker.

Her har Arja vært en viktig bidragsyter. Mange kjenner kanskje historien om at Arja tok til seg valpene da de kom til gården Langedrag 17 dager gamle. Hun fikk melk i jurene, diet ungene og tok seg av dem som sine egne valper. Frem til i vinter hadde hun regelmessig kontakt med dem og ungrevene oppførte seg fortsatt som små valper i møte med henne.

For noen dager siden lot vi de igjen få hilse på hverandre og det var helt tydelig at ingen hadde glemt hverandre. Arja var som før; tålmodig og storhjertet. Revene – som nå er voksne – ble som valper igjen og løp rundt Arja som i «gamle dager».

Det er rørende å oppleve disse relasjonene på tvers av arter og hva man skulle tro var mulig. Ved hjelp av Arja har vi fått rever som er blitt trygge og harmoniske og som gleder tusenvis av besøkende gjennom året.

Lykkesprengbegrepet brukes regelmessig på gården og her om dagen kunne en bestemor fortelle oss at hennes lille barnebarn på 5 trodde at Langedrag het Lykkelang. Det kan vi fint leve med og etter en dag med Arja og hennes lille reunion med revene, så bærer vi vårt nye kallenavn med et snev av stolthet.