Hiadoms – og andre dyr på Langedrag…

Jeg har jobbet på Langedrag i 11 år. 8 år fulltid og de 3 siste årene «mer eller mindre» – alt etter hvordan det passer inn med annen jobb i hundesenteret. Det er et utall historier fra «barnemunn» (i alle aldre) og jeg tror ikke det hadde vært vanskelig å fylle en hel bok med barnas refleksjoner over dyrelivet.

Rundt frokost – og middagsbordet deles mange historier og vi ler godt – og med hjertet – over alt det rare folk sier og gjør.

fullsizeoutput_9339

Henriette er fra Jevnaker og snakker Hadelandsdialekt. Det kan jo være en utfordring av og til hvis man ikke er vant til ord og uttrykkene derfra… Henriette hadde tatt med seg noen barn inn på revecamp og de hadde snakket om og kost med revene. For å lære enda mer om arten, så skulle de gå lenger ned i hegnet og se på Hiadoms. Edward; en liten gutt (som jeg tilfeldigvis kjenner) utbryter spontant; ÅÅÅ! Hva slags dyr er det??? Er det farlig??? Og gledet seg – om mulig – enda mer til å se det nokså sjeldne dyret han aldri hadde hørt om… Hiadomsen.

Henriette brukte noen sekunder på å skjønne entusiasmen og måtte forklare til en litt skuffet gutt at Hiadoms ikke var noe dyr, men hiet deres….

_DSC6219

Foto: Gro Saugerud

Det gikk ikke bedre med Lise Lotte da hun hadde undervisning på ridebanen og en av leiskolebarna spurte henne hva den ene hesten på tunet het. Lise Lotte er fra Lillehammer og også der brukes enkelte uttrykk som ikke alltid er like enkelt å forstå…  På tunet står en del heeeeelt like fjordinger og for å få rede på hvilken fjording han tenkte på, spurte hun tilbake: Åkken? Før hun rakk å tenke seg om, løp gutten avgårde og ropte Åkken, Åkken, Åkken!!!! – og Åkken var dermed blitt den nye yndlingen til barna… På torsdag kveld; dagen før leirskolebarnas hjemreise, spør vi alltid om de har fått seg noe favorittdyr. Og jammen i meg dukket ikke Åkken opp der også….

12

Det hender at noen av innhegningen står tomme i påvente av at dyr skal settes tilbake på kvelden. I ett av hegnene sto det en del bjørketrær; rett og slett som et naturlig innslag på området. Innhegningen står rett ved grusveien som benyttes til å kjøre turister med hest og vogn og en av turistene spør nysgjerrig hva som står bak gjerdene her. Kusken svarer kjapt: Det er Finske villbjørk. De må stå gjerdet inn så de ikke stikker av.

«Alt som står på internett er sant». Og alt som en kusk sier er tydeligvis også sant…

pexels-photo-256439

En annen gjest hadde fått rede på av noen venner at det skulle finnes Fjellgiraffer på Langedrag. Han hadde gått rundt i parken nesten hele dagen uten å se dem. Da han kom inn i butikken og spurte hvor Fjellgiraffene holdt til, fikk han til svar at de var litt skye og det var ikke så ofte noen så dem. Han fikk beskjed at de kanskje kom ned til kvelden…

Han ble ikke veldig blid da han skjønte at det ikke fantes Fjellgiraffer. Verken på Langedrag eller ellers  i verden…

fotokurs-18

En liten gutt på 7 år kunne ALT om gauper. Eller i alle fall nesten… Etter en lang prat hvor han kunne fortelle overraskende mange fakta om gaupa, spurte han; Du; legger gaupe egg eller føder`n levende unger..?

Om ikke det var nok, kunne han fortelle at han kunne se forskjell på gaupe og tiger. For er du i Afrika og ser en gaupe; da er du i gæ`ærnt land altså. Sa han.

Historien fortjener å bli gjengitt i sin helhet. En liten sjarmør som smeltet hjertet mitt!

Vi hadde altså hatt en super fototur hvor jeg guidet en gjeng fra Natur & Foto inn til de voksne gaupene. Jeg ble sittende sammen med 5 av gaupene for å ta noen bilder; siden jeg hadde klart å «miste» batteriet i fotobagen før guidingen. Jeg bare MÅTTE ha noen bilder før jeg gikk ut av hegnet for å fortsette dagen.

Utenfor hegnet sto en 7-åring som hadde – som sitt største ønske – å se gaupene. Han kunne veldig mye om gauper og det viste seg at han hadde akkurat lært om rovdyr på skolen. Han kunne fortelle at han egentlig ville lært mer om mår; men så hadde kompisen hans valgt mår. Og dermed valgte han gaupe (ikke så dumt valg vil jeg si )

Han startet med å fortelle at gaupa ikke spiste mennesker. Og det gjorde ikke bjørnen heller. Hvis den ikke ble redd. Hannbjørnen spiste riktignok sine egne unger, men han visste ikke hvorfor det… Men ulven spiste mennesker, sa han. Men da måtte jeg gå inn med litt faktaopplysninger og han parerte raskt med å si at «i eventyrene gjør de det…» (så takk til eventyrene som driver med vranglære… hmfr! )

Han kunne fortelle at han kunne se forskjell på gaupe og tiger. Jammen det er bra, svarte jeg. «Ja, for er du i Afrika og ser en gaupe – DA er du gæ`ærnt land altså. Sa han.

Det stoppet ikke der…

Jeg fortalte litt om gaupene som vi hadde og om ungene som var i det andre hegnet. Vi hadde en lang samtale om dyr og alt han tenkte på og plutselig spør han; «legger gaupa egg eller føder den levende unger?» . Jeg fortalte at den fødte levende unger og han kunne da fortelle at DA var det et pattedyr. Akkurat som mennesket. Jeg fortalte at ungene til gaupa ikke kunne se eller høre før de var nesten to uker. Og da ble det stille en stund. Men bare en liten stund… akkurat som han tenkte seg litt om. Så sa han: «lillebroren min åpnet øynene sine for første gang i et middagsselskap» Jaha – sa jeg. Hvor gammel var han da? «Rundt 3 uker, tror jeg». Svarte 7-åringen :-).

Jeg kunne ha pratet med den gutten enda lenger. Han hadde sjarm til karakter 10!

Du kan få jobb som guide her du vettu, sa jeg. Når du blir voksen. «Jeg har sterke hender» sa han. «Så sterke hender at jeg kan være snill med gaupa». Jeg vet ikke helt hva han tenkte på, men jeg tror han gjerne ville passe godt på dem….

Siden vi var så godt i siget, lot jeg han fortelle alt han visste om gaupa til en gruppe på 10 voksne som sto og hørte på. Han guidet nesten bedre enn jeg selv hadde gjort og husket hver eneste faktasetning han hadde fått gjennom samtalen. Han avsluttet guidingen med å fortelle at gaupe likte å svømme. Men det gjorde ikke katter. Og at de likte å svømme fordi de ikke brydde seg om hvordan de så ut på håret etterpå. Og at de ikke trengte håndkle, fordi de var dyr…..

En stolt mamma takket, jeg fikk masse å smile over, en liten gutt fikk drømmen oppfyllt – og en gruppe med besøkende lærte veldig mye om gauper :-).

Jeg hadde en barnehage fra Nesbyen på besøk. Vi hadde sett på ulv og gaupe og snakket om hvordan de levde og hva de spiste. Da turen kom til fjellreven, fikk de spørsmål om hva den spiste. For å få dem på rett spor sa jeg at de spiste en liiiiite dyr som levde på fjellet og som hadde striper bak i nakken. Alle ungene rakk opp hånda og ville svare og en av de svarte; Zebra?

For å få de litt mer på sporet sa jeg; Zebra har også striper, men jeg tenkte på et LIIIIITE dyr som begynner på Leeee…. Alle rakk opp hendene og en av dem svarte: LEOPARD?

Da måtte jeg bare gi opp og gi dem svaret Lemen…..

Fredagskvelden byr på historier om blant annet helsetrøya. Etter å ha studert fuglene på fuglebrettet, fikk Edvin kunnskap om hvordan luft isolerer. Spørsmålet vi ofte stiller til barna, er om de har sett hva fuglene gjør for å holde varmen. En av dem svarte; De går i hi og sitter tett…

Omtrent som bjørnen….

Historierekka er endeløs, men en husker ikke en brøkdel av dem en gang. Snart går turen opp igjen til fjellet og kanskje når helgen er omme, så har det dukket en ny historie. Da skal jeg gjøre det jeg alltid lover meg selv; å skrive den opp med en gang. Så får vi se om jeg holder det jeg lover…

revalper juli 1.jpg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

%d bloggere like this: