Ken Ramirez – en stjernetrener i verdensklasse!

En helg stappfull av inntrykk, kunnskap og glede! Jeg klarte det! Vi klarte det! Vi klarte å dra i gang noe nytt ,som neste år, blir enda større. Vi lar tankene og ideene flyte; Norwegian animaltrainerEXPO 2023. 

I 2022; Dyretrenerseminar og Dyregalla i en og samme gavepakke! Masse jobb i forkant som ikke kan forklares omfanget av – men det resulterte i et knirkefritt arrangement hvor jeg var starstruck 100 % av tiden (nesten)….

Hvis du skulle være i tvil om hva «starstruck» er:

Dictionary.com definerer ordet som å være «captivated by famous people, or by fame itself.» Det oppleves altså fengslende å observere berømte personar, stjerner, kjendiser

Fengslende – ja, gjerne… Men jeg vil vel kanskje si at beundring og begeistring er et mer dekkende ord. Ken er et levende leksikon og har et hav av erfaring som er umulig å komme i nærheten av.

Jeg har jo allerede fortalt om min første samtale med Ken vis Zoom ble en taus opplevelse. Alle engelsken hadde forlatt hodet  og ble erstattet med INGENTING!

«Stum av beundring» ble effekten. Jernteppe var årsaken.

Hvis noen lurer:

Hjerneteppe eller jernteppe…?

Det rette ordet er få jernteppe. Dette er et fast uttrykk, og det er minst femti–seksti år gammelt i norsk. Få hjerneteppe er en misforståelse, om det er aldri så nærliggende eller fantasifullt. For hundre år siden eller mer var ordet blitt overført til nye områder og kunne billedlig betegne en ugjennomtrengelig mur eller et absolutt skille. På engelsk heter hukommelsestap ved eksamen og i liknende situasjoner heter mental block eller blank, ifølge ordboka. Og det dekker mitt første møte med Ken forbausende bra….

Bloggen skal egentlig handle om 3 supre dager med Ken. Eller egentlig 5. 3 av dagene var viet til foredrag og arrangementet. 1 av de andre dagene ble benyttet til tur til fjells (Langedrag) for å vise frem «mitt 2. hjem» og vise hvordan vi jobber med dyra på gården. 

Vi stuet bilen full av 3 damer og Ken – og praten gikk denne gangen veldig bra. Tåken hadde forlatt hjernen i større grad (og lå til gjengjeld tjukk i dalen på vei oppover)  og det begynte å nærme seg et litt mer normalt kunnskapsnivå på engelsken. 

Det ble tur inn til ulv, gaupe, rev og elg. Alt skulle rekkes på 2 – 3 timer siden fredag kveld skulle vies til rigging av filmutstyr og legge siste hånd på verket.

Fjellet åpenbarte seg i 8 varmegrader og strålende vær. Turen inn til gaupene ble en stor opplevelse for Ken – og han hadde aldri opplevd maken. Tillitsfulle og trygge dyr og en magisk opplevelse hvor vi vandret med gaupene og fortalte om jobben vi har gjort for å komme dit vi er i dag. Det er ganske kult at en som har sett omtrent all verdens parker og jobbet med all verdens dyr, ikke hadde vært i nærheten av en slik opplevelse med disse fantastiske kattedyrene.  Og så fikk jeg lære bort til Ken hvordan han kunne se forskjell på en hann / hunnelg hvis han så de bakfra. Bildet gir svaret…. (Hunnelgen er hvit helt opp til halen. Hannen er brun). Gøy å bidra til kunnskapsløftet til han som vet «alt som er verdt å vite» (mulig dette ikke inngår i det som er verdt å vite – men nå vet han det 🙂 ).

Fredag dagtid: Langedrag. Fredag kveld; rett på hotellet. Vi hadde byttet hotell (River Station Hotell) som gav oss utmerket service og bidro til at helgen gikk knirkefritt. Selvom jeg bor 10 minutter unna, bodde jeg på hotellet denne helgen og det var et godt valg! Mye mindre stress, slapp parkeringslogistikken og fikk et supert rom, topp frokost og null bekymringer. Hundene var satt på dyrehotell og all oppmerksomhet kunne vies til seminaret! 

Lørdag kl 09 braket det løs med deltagere fra nord, sør, øst, vest, Sverige og Danmark. Felles for oss alle var ønske om å lære mer, møte legenden «live» og nyte litt luksus på alle vis denne helgen! Lørdag, søndag og mandag! Etterlengtet og spekket med drøssevis av tips (som notatene hjalp meg å huske). Det er så deilig å kunne slippe å se på en skjerm og delta online i sin egen stue! Det var så hyggelig å treffe folk, få nye kontakter, spise god mat, spise uhemmet med popcorn og softis, drikke kaffe og te og la dagene gå med til total dyrking av kunnskapsbygging, nye ideer, nye måter å si ting på – jeg bare ELSKER å lære!

Og så var det superkos å ha bursdag samme helg, få kake under frokosten (takk til Maja og mamma), sang og henge med folk som ville feire og feste sammen med meg! Og det er «litt» stas å bli møtt i forelesningssalen og bli gratulert med dagen av selveste Ken! Og det var stas å få boka jeg ønsket med (som ikke er i salg enda) av min flotte kjæreste (Takk, Henrik <3)

Mandag ble seminaret avholdt i hundesenteret vårt. Om vi ikke kunne konkurrere med luksusen til hotellet (og softis / popcornmaskin) – så ble det isvann, kaffe, te, frukt, kake og nydelig smørbrød. Hundekafeen var pyntet med duk, blomster, levende lys – og vi kunne stolt vise frem våre 1200 kvm innendørshall!

Jeg tenkte jeg skulle ramse opp de beste tipsene fra Ken. Både de som ble tatt opp under seminaret, men også hva vi snakket opp på vår dagstur til Langedrag og under middager vi hadde under oppholdet. Men det blir jo en evig lang blogg. Så jeg åpner opp for et webinar isteden og deler mine betrakninger der. Link legges ut 🙂

Det viktigste med denne bloggen ble å bare dele at han var her; selveste Ken Ramirez. Der Michael Jackson er The Kong of Pop og Elvis er The King of Rock så er ken Ramirez The King of Animaltraining!

Mange forberedelser, mye å tenke på, mer å huske på og 3 dager med masse påfyll ble avsluttet med en middag mandag kveld. Tirsdag skulle være en rolig dag, men endte med en hasteoperasjon av en av hundene. Hverdagen kom som et brak og først NÅ kan jeg tenke litt mer på alt som skjedde for en uke siden. Det kule er vi allerede er i gang med å planlegge neste års event! Og jeg skulle gjerne hatt Ken her en gang til! Han kan så mye og jeg vil lære mer! Men neste år så kommer det nye foredragsholdere og vi gjør eventet litt større. Jeg håper vi tredobler antall deltagere på dyretrenerseminaret, dobler deltagere på Dyregallaen og tar det hele til HIMMELS! 

PS! Det sier kanskje litt om hvor mye stress og tankevirksomhet som kreves for et slikt arrangement skal gå på skinner. I dag er det 4. dagen jeg våkner med en panikkangst om at jeg skal arrangere et foredrag med noen som jeg ikke husker hvem er, jeg husker ikke når det er og jeg har ikke deltagere til det kommende eventet. Jeg har vært så sikker på at drømmen er sann, at jeg har satt meg ned på mac`n for å lete etter mail som kan sette meg på sporet. Men jeg tror det er en drøm…. Tiden får vise om det står en person på Gardemoen som ringer og sier «Nå er jeg her» – og jeg har verken deltagere eller noe klart. OM det skulle skje, blir det i alle fall BLOGG av det. Time will show….