For oss som elsker dyr!
«Det er på tide at vi retter fokus mot de som bruker masse av sin tid på dyr generelt og hunder spesielt. Jeg har selv jobbet med flerfoldige arter og som trener, guide og yrkesutøver innen trening av dyr, har jeg sett hva dyr gir mennesker. Og jeg ser hva mennesker gir tilbake til både dyrene og deres eiere. Og jeg ser hvilket viktig rolle dyr har for mennesker og samfunnet.
Nå er det på tide å rette fokus mot hva dyr betyr for mennesker. Dyregallaen er for alle. Ikke bare de som viser seg på pallen med rosetter, pokaler og utmerkelser, men for de som brenner for, engasjerer seg i, bruker tid på og som får beriket sitt liv og hverdag sammen med dyr.
Det finnes mange ungdommer med kjærlighet til og interesse for dyr. «Årets unge dyreelsker» vil være den som har berørt, inspirert, motivert og satt dyr i høysetet. Det kan være den som bruker masse tid i stall, fjøs, lufter alle nabolagets hunder, mater småfuglene gjennom vinteren eller viser et stort engasjement for dyr – om det er sitt eget eller andres. Ung dyreelskere kan selvfølgelig være aktiv med sitt dyr i konkurranse eller andre fritidsaktiviteter. Det viktige er dyreinteresse og kjærlighet til dyr – uansett art!
Jeg selv startet tidlig med interesse for dyr. Jeg kan ikke huske at jeg begynte å interessere meg for – interessen har alltid vært der. Da jeg var liten, hadde jeg hadde stor fascinasjon for ulv, oter og delfin. Mulig jeg var inspirert av filmer på TV tidlig på 70 – tallet og ble betatt av de mer eksotiske dyrene. Hund og hest ble en naturlig interesse og jeg ble tatt med i stallen allerede som 4 – åring. Jeg luftet alle hunder i nabolaget, sparte på dyrekort fra National Geographic og så på alt jeg kunne komme over av dyreprogrammet på TV.
Siden broren min var allergisk mot hund, så hadde vi ingen hund i huset. En nabo forbarmet seg over meg da jeg var 12 og jeg ble en fast hundepasser for naboen Riesenschnauzer. 12 – 13 år gammel gikk jeg på dressurkurs i regi av den lokale hundeklubben og med masse trening avslutte vi kurset med et bronsemerket i halseringen. Så ble jeg medlem av samme klubb og deltok som 14 – åring (1982) i mitt første lydighetsstevne. Hunden var mye flinkere på trening enn i konkurranseringen og med tårer i øynene strevde vi oss gjennom øvelsene. Takket være en (litt for) snill dommer, fikk vi 1. premiering og kunne reise hjem med sølvmerke i halseringen. Og det tror jeg faktisk var den viktige starten for min yrkesvei; å jobbe med hund og dyr på heltid.
I 1978 fikk jeg en bok av mine foreldre om en sosialisert ulv som het Samson. Da var jeg 10 år og den ble lest så jeg kunne den utenat. Jeg leste Jack London og alle villmarkshistorier der ulv var involvert. Lite visste jeg at jeg i 2006 skulle få jobbe med ulv og ha gleden av å jobbe med dem fortsatt den dag i dag.
Kanskje det finnes ungdommer, som den jeg selv var, et sted der ute. De usynlige stalljentene (eller guttene), hundepassere, de som leser og skriver om dyr og kanskje er den som en gang håper på å få et yrke som dreier seg om dyr.
I denne kategorien teller ikke topp-plasseringer på pallen, men relasjon og interesse for dyr. Kanskje du kjenner en ungdom som imponerer deg, som har gjort noe ekstraordinært eller rett og slett er genuint opptatt av dyr? Kanskje det faktisk er DEG?
Fortell oss historien din og sende den til post@dyregalla.no. Disse historiene deler vi gjerne både i blogg og på podcasten VOFFordet. Men det får bli etter vårt store event DYREGALLA 2022 er gjennomført i oktober!
Gro Saugerud - min blogg 