Sommeren med Kasper, del 3

Kasper 37

I sommer har jeg trent en rødrev med navn Kasper! Sammen med min gode kollega og venninne (Anne Grete) har vi laget gode planer, gjort riktige tiltak, gode beslutninger og trent Kasper med et varmt hjerte. Og best av alt; alt vi har tenkt, delt og praktisert er gjort uten prestisje og frykt for å feile. Vi har prøvd ulike innfallsvinkler, diskutert fag og vært nysgjerrige på hverandres tanker med ett mål for øyet; få en trygg rev som i fremtiden vil få et godt og enkelt liv sammen med oss her oppe i fjellet. Himmel og hav så mye jeg har lært – og lærer – av den lille krabaten! Alle som trener hund, burde trene andre arter…  Mange tror at FORDI man kan trene hunder, så kan man trene alle dyr. Men det er mer omvendt; kan man trene andre arter, kan man trene hunder også!

I hele sommer har jeg jobbet med Kasper – med god hjelp av Arja. Jeg vil strekke det så langt å si at uten henne, hadde vi ikke vært der vi er i dag. Jeg har brukt mange timer på å observere disse to; hunden og reven, og sett hvordan Arja har «oppdratt» han.  Jeg har sett mange ulike arter oppdra ungene sine og det er en fellesnevner for dem alle (og spesielt Arja i dette tilfelle): Ekstrem tålmodighet, mye ignorering, en del lek og veldig lite grensesetting. De gjør ting sammen; snuser, graver, vandrer, hviler og sover. Når Arja trenger ro eller hvis han blir for vill gjør hun ett av to ting: enten inviterer hun til lek (ganske heftig lek) eller hun tar en pinne eller et bein og tygger på det – og lar ikke Kasper få ta del i hennes tyggeting. Kasper prøver riktignok, men han har lært at tyggetingene til Arja tuller man ikke med (bare litt noen ganger… «revestreker» har jo opphav fra et sted…).

Kasper 44

Kasper får lov til utrolig mange ting med Arja. Han hopper på henne (gjerne når hun sover), biter, river og sliter i bein og hale – og hun er roen selv. Det ser ut som hun bruker lek til å lære han sosiale regler og signaler. Og han lærer fort.

Kasper 31.jpg

Kasper 41

Kasper 54

Siden Arja har blitt den hun er, så spurte jeg Anne Grete om hun noen gang hadde straffet Arja (jeg visste i og for deg svaret på forhånd). Det hadde jo teoretisk sett vært plenty av muligheter for at «straffbare» handlinger (fra hundens side) kunne oppstå siden hun er en jakthund (Jämthund / Østsibirsk Laika) og har hatt fri tilgang på rådyr, elg, villsvin, due, fjellrever og diverse andre dyr – i stua. Anne Grete tenkte seg om et lite sekund og sa som forventet; «nei – jeg har aldri straffet henne. Eller hevet stemmen til henne. Jeg ble kanskje litt sur på henne en gang da hun hadde tatt en kanin (hun bare lå og slikket på den) og da tok jeg kaninen med meg inn og overså Arja og lot henne være igjen ute». 

12362669_10156217152180198_639857299158992778_o

Det er jo ikke det at Arja aldri har gjort noe galt. Jeg husker Anne Grete ringte meg da Arja var valp og de hadde en rådyrkalv i stua sammen med henne. Arja lekte som en valp og bet kalven litt for hardt i beina og Anne Grete ringte meg og spurte hva hun skulle gjøre. Rådet var: «Prat litt «svensk» med henne (jeg synes svensk er et snilt språk; litt sånn Vi – på – Saltkråkan – koselig) og si at sånn kan du ikke gjøre – den er liten den vettu. Og så belønner du henne når hun er forsiktig og slikker og er «snill». Mer skulle det ikke til. 

Når jeg sitter og ser på disse to (aller helst gjennom kamera), så ser det ut som Arja har tatt på seg jobben som lærer på livets skole. Hun tusler rundt blant oss som sitter i hegnet og demonstrerer tydelig at mennesker er snille. Hvis noe skjer utenfor gjerde som Kasper reagerer på, så beholder hun roen. Enser ikke Kaspers atferd, bare ligger helt rolig. Akkurat som hun sier; «det der er bare en barnevogn, Kasper. Det er ingenting å bry seg om». Eller kanskje litt mer Langedrags; «dette er bare en gjeng med reinsdyr som løper rundt og grynter, 400 mennesker som tusler rundt, 10 fjordinger som er på tur, 2 ulver som uler og 4 huskys på vei på fjellvandring – som sagt – INGENTING å bry seg om». Og så gjør han ikke det. 

Kasper 15

Noen ganger ser det ut som hun finner på sin egen reveoppdragelse. Her om dagen gikk hun og spiste gress og røtter. Kasper fulgte med og smakte på det samme som Arja. Det var akkurat som hun sa: «Rever spiser gress, Kasper. Og høy. Og røtter» Og så kikket hun bort på oss og så var det akkurat som hun lo godt. Og det gjorde vi også!

Alle fôringer ble gjort om til trening; enten via håndmating (kun tillitsbygging) eller at han trente stasjon, target, selepåsett, håndtering eller andre viktige ting.

Vi tenker at han skal ha følgende ferdigheter i fremtiden:

Sitte på stasjon ( kunne signal på / av stasjonen)

Få på sele uten ubehag

Kunne gå i sele / bånd

Gå frivillig inn i bur

Kunne håndteres over hele kroppen

Kunne target

Kunne klippe klør

Få vaksine

Enkle medisinske rutiner

Vi er på god vei, men mye jobb gjenstår. Han er jo bare 14 uker.

Han lærer utrolig raskt og så langt har jeg lært dette:

Han er kun matmotivert og jobber så lenge han er sulten (og det er ikke lenge).

Han krever gode belønninger (VOM)

Får han dårligere belønninger enn forventet, slutter han å jobbe.

Får han belønninger som må tygges (lenge), kommer den artstypiske atferden frem; han går vekk og graver det ned.

Jeg har kanskje 20 belønningsmuligheter pr økt og det betyr at min trening må være godt planlagt og ha høy kvalitet

Han kan ikke lures eller bestikkes – da mister han tilliten og vi går maaaange skritt bakover.

Han lærer enormt fort…

Hva kan han frem til nå?:

Godbitmanerer

Belønningsmarkøren klikker eller «bra»

Gå på stasjon på signal

sitte på stasjon

han forstår konseptet omvendt lokking

Han tar hodet frivillig inn i selen

jeg kan ta på labbene og løfte disse og holde de over tid

jeg kan stryke han på skuldrene

jeg kan stryke han over ryggen

han kan følge target 

han kan holde target med omvendt lokking og vi nærmer oss «frys»

Kasper 48

I del 4 vil jeg dele flere bilder og historier om Kasper. Og da skal jeg fortelle litt om hans nye naboer; fjellrevene Jesper og Jonatan.

Kasper 14

2 kommentarer (+add yours?)

  1. Margareth Andersen
    aug 07, 2019 @ 14:38:16

    Herreminhatt så spennende!!!
    For en oppgave dere har tatt på dere, også så flinke!!👍🏻
    Blir gøy og lærerikt å følge dere videre!

    Svar

  2. Gro Saugerud
    aug 11, 2019 @ 20:43:25

    Så hyggelig! Vi skal prøve å holde alle oppdatert om hve som skjer fremover 🙂

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: