Sommeren med Kasper, del 2

Kasper 4

I sommer har jeg trent en rødrev med navn Kasper! Sammen med min gode kollega og venninne (Anne Grete) har vi laget gode planer, gjort riktige tiltak, gode beslutninger og trent Kasper med et varmt hjerte. Og best av alt; alt vi har tenkt, delt og praktisert er gjort uten prestisje og frykt for å feile. Vi har prøvd ulike innfallsvinkler, diskutert fag og vært nysgjerrige på hverandres tanker med ett mål for øyet; få en trygg rev som i fremtiden vil få et godt og enkelt liv sammen med oss her oppe i fjellet. Himmel og hav så mye jeg har lært – og lærer – av den lille krabaten! Alle som trener hund, burde trene andre arter…  Mange tror at FORDI man kan trene hunder, så kan man trene alle dyr. Men det er mer omvendt; kan man trene andre arter, kan man trene hunder også!

I de ukene Kasper har vært hos oss, har han kommet langt i sosialiseringsprosessen og treningen. Det er viktig for hans trivsel at mennesker oppleves som trygge og at han føler seg rolig og trygg blant våre gjester. Vi går tur med han, trener han til å komme på innkalling, han blir nå kjent med gjestene våre og får spise mat av hendene deres og vi jobber med targettrening – mest for at han skal lære å lære og at han skal bli kjent med klikkertreningens prinsipper.

De første dagene bodde han inne hos Anne Grete. Han var en liten utbryterkonge og det tok ikke lang tid før han forserte alle hindringer og la hele hytta for sine labber. De som tror at det å ha en hundevalp løs i huset er en utfordring, kan prøve en rev… Han ble i alle fall tryggere på Arja og ble fort tryggere på mennesker. Nysgjerrighet er en fin drivkraft og det tok ikke mange dagene før han kom opp i fanget og satt reveakrobatikk på programmet. 

Vi startet treningen innendørs på Anne Grete sitt kjøkken. Vi begynte å jobbe med innkalling og klikker og han var superkjapp til å ta konseptet. Siden han var så enorm lærevillig, satt vi i gang med target. Han var like kjapp til å ta det ! Og med på kjøpet fikk vi en rask progresjon av tillit og relasjon! Fra nå av gikk alt i 100!

Kasper 19

Kasper ble litt for aktiv til å kunne bo inne og behovet for fysisk utfoldelse økte for hver dag som gikk. Han flyttet derfor ut i «revehuset» som er rett utenfor døra til Anne Grete. Arja fikk stå i bånd utenfor revegården slik at han fikk se henne og være sammen med henne så mye som mulig. Vi bestemte oss for at han måtte få være med på turer og vi håpet han ville være komfortabel med sele og langline. For LØS kunne han jo ikke være!

De førte turene vi tok han med på, var inne i storhegnet hvor han etterhvert skulle få boltre seg fritt. Hvis han skulle komme seg ut av selen eller bli redd, så hadde vi en trygghet inne i hegnet. Men han var veldig flink og vi lot han venne seg til alt i sitt eget tempo. Han hadde på seg sele og langline og etter kort tid, introduserte vi Arja med på turen.

10380263_10154170857220198_3197584883931365922_o

Arja har lang erfaring med dyreunger. Hun har vokst opp i et «fargerikt fellesskap» blant gris, villsvin, due, elg, rådyr, fjellrever, hundevalper – i sin egen stue. Fra hun var liten, viste hun overraskende evner til å tilpasse seg andre arter med et snilt og varmt hjerte og en stor dose forstand. 

10887167_10155030562230198_6310760418360207973_o

12362669_10156217152180198_639857299158992778_o

12291141_10156198075795198_2401437188957418528_o

10373039_10154192692245198_2182108270204542748_o

I starten var Kasper skeptisk til Arja og bare hun harket eller nøys, så var han kjapp til å finne seg et gjemmested. Arja var helt rolig og oppsøkte han ikke. Hvis han forsiktig prøvde å snuse på henne, så sto hun helt rolig eller bare snuste litt i bakken. Vi holdt god avstand og lot Kasper styre det meste.

Så tok vi de med på tur ut i fjellet. Arja fortsatte sin pedagogiske tilnærming til Kasper; snuse litt rundt, overse, gå rolig, ikke løpe etter, finne noe rart å tygge på og som Kasper ble nysgjerrig på, ligge rolig og lot han snuse og finne ut av ting – og det ga raskt resultater. Det tok ikke lang tid før vi  bestemte oss for å slippe de sammen – løse – i storhegnet. Og det ble full suksess! 

Kasper 14

Vi, sommeransatte og andre gode hjelpere, satt inne i revehenget med Arja og Kasper dag ut og dag inn. Han trengte masse menneskekontakt – men på sine premisser. Han kom gjerne opp i fanget og hver gang han kom bort, fikk han litt mat fra hånda.

Kasper 56

Kasper 8

I del 3 vil jeg dele flere opplevelser med Kasper. Masse har skjedd på kort tid og 2 nye rever har kommet på banen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: