Hundeskolen del 9

angrydog

bilde fra internett

Problemhunder og hundeproblemer del 2

Vi har nå lagd 9 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

8. og 9. episode handler om problemhunder.  

Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Problemhunder del 1: Hør intervjuet her ca 2.17.00 inn i sendingen

Problemhunder del 2: Hør intervjuet her ca 2.17.50 og 2.24 inn i sendingen

Gå inn på nrk.no og søk på hundeskolen, så finner du alle sendingene.

At aggresjon fører til avlivning er kanskje ikke så overraskende. Det å føle seg uttrygg på sin egen hund, beriker ikke samværet. Vi har et stort ansvar og HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) må stå sentralt også når det gjelder hund.

Aggresjonsproblemer avviker fra andre atferdsproblemer av flere grunner:

  • Aggressive hunder er til fare for sine omgivelser
  • De er vanskelige å behandle (hvis det ikke skyldes medisinske eller fysiske lidelser)
  • Det er et særlig stort problem hvis det retter seg mot barn
  • Man kan ikke med sikkerhet si at behandlingen har hjulpet før hunden biter igjen…

dsc_0043

bilde fra internett

I Norge blir ca 5000 mennesker bitt av hunder hvert år. Risikofaktorene er som følger:

  • Det å ha hund…
  • Å ha flere enn en hund
  • 50 % av tilfellene var hunden ukjent for den utsatte
  • gutter / menn blir bitt nesten dobbelt så mange ganger som damer / jenter
  • nervøs / flelsesmessig ustabilitet (mennesker) øker risiko

I 1998 var atferdsproblemer årsak til hver 4. avlivning. 30% av eierne hadde søkt hjelp for å få problemet løst og i hovedsak bestod behandlingen av:

  1. Lydighetstrening
  2. Kastrasjon
  3. Behandling med beroligende / angstdempende midler og / eller hormonbehandling.

Mindre enn 5% av hundene hadde mottatt andre former for behandling som eks:

  • Profesjonell atferdsrådgivning til eier
  • Atferdsterapi som kan bedre eller løse mange problemer

images

bilde fra internett

Vi ser en tendens til at flere har et ønske om å kastrere sine hunder. Dette er interessant med tanke på en undersøkelse fra 2006 som viser at kastrering kan øke risiko for atferdsproblemer.

Hormonell påvirkning av atferd er kompleks. Alt påvirkes av alt og vårt kjemiske laboratorium er som et kjemisk økosystem. Forsvinner ett hormon, vil det påvirke systemet. På godt og vondt.

Det er viktig å stille riktig diagnose for kastrering ettersom det i noen tilfeller er rapportert om forverring av atferden etter kastrasjonen. Enkelte veterinærer fordyper seg i atferd, men som regel er en veterinær best på hund og helse. En atferdstrener er bedre på hund og atferd. Eieren er spesialist på sin egen hund og derfor kreves det et godt team der atferdstrener, veterinær og eier samarbeider om den beste løsningen.

Etter dyrevernloven er det forbudt å kastrere hunder med unntak av bruksmessige eller medisinske årsaker. Kastrering viser seg allikevel å ha effekt på følgende atferder:

  • rømming
  • urinmarkering
  • aggresjon mellom hannhunder
  • ri på noen / noe
  • dominansaggresjon

hest-hund.jpg

bilde fra internett

Det er ulik praksis i ulike land. I USA / Canada kastreres 90-95% av alle hunder. I England rundt 60-70% og i Norge 9,5 %. Selv med høye kastrasjonstall, har de ikke færre problemer med hundene.

  • Kjemisk kastrering : De fleste som snakker om kjemisk kastrering i Norge, mener bruk av legemidler som nedregulerer kjønnshormonene. Når testosteronnivået senkes, vil hunden produserer færre sædceller og får nedsatt seksualdrift (libido), men blir ikke steril. Disse finnes både som injeksjon og implantat og virkningen er forbigående. Kilde: https://hundehelse.no/kjemisk-kastrering/

Jeg vil kaste en brannfakkel og stille spørsmål med det genetiske. Istedenfor å løse problemer med å kastrere hunder, bør man kanskje starte med avl og hunder som dømmes frem på utstilling / prøver. Kanskje det ville være bedre å avle på mindre maskuline hanner og ikke fremelske disse som best og mestvinnende på utstillinger? Man bør kanskje unngå å bruke oversexuelle hanner i avlen og heller helle mot de mer gjennomsnittelige drifta hundene.

Hund-spist-sko

bilde fra internett

Hvis man skal gjøre en innsats for å få ned tallet på problemhunder og avlivninger, er det nødvendig å gjøre en del tiltak:

  • Informere eier om hvordan de unngår å få problemer med hundene
  • Informere om hva de skal gjøre hvis det allikevel oppstår et problem
  • avl (avle på friske, uredde og hormonbalanserte hunder)
  • riktig trening
  • skaffe seg mye kunnskap om hund FØR man skaffer seg en (eier)
  • Stille store krav til oppdretter / kvalitetssikring / ha en profesjonell avlskoordinator
  • Stiller nye krav til mentaltester (hva tester vi egentlig?)
  • Stille store krav til instruktører / utdannelse / kvalitetssikring)

Man må veilede om folks grunner til å skaffe seg hund (de ulike årsakene kan gi rom for ulike behov for ulike raser), hvilke forventinger eieren har til hunden og dens plass i familien ( eiers dyresyn vil påvirke relasjonen og dyreholdet) og hvilke vurderinger som blir gjort da de velger seg hund av nettopp den rasen / blandingen.

images

Bilde fra internett

Hva gjør man hvis problemer oppstår?

Det er ingen enkel og mystisk måte å endre atferd på. Det er en møysommelig prosess og ofte kan det føles som om prosessen er verre enn problemet selv. Atferdsmodifisering er vanskelig på folk og det er ingen grunn til at det skal være lettere på hund; snarere tvert om.

Det er viktig å sjekke hundens helse hvis hunden utvikler problemer. Spesielt skal man være obs på dette hvis hunden endrer atferd plutselig. Det finnes undersøkelser som sier at et sted mellom 50 – 70 % av alle hunder med et atferdsproblem har et større eller mindre helseproblem. Det kan være seg kroniske problemer eller forbigående «der og da» problemer (betennelse i en tann, ører, ledd etc).

Det stilles store krav til kunnskap når man trener dyr – og enda større krav til kunnskap når man trener utfordrende problemer. Mange av problemene skyldes en blanding arv og miljø (før levering og erfaringer senere). Ingen er tjent med at eier har dårlig samvittighet for noe de for en stor del ikke er skyld i.

Hvis problemene oppleves som for store, så er det lov å si at nok er nok. Eierens velferd bør også være en faktor. Spørsmålet blir ofte; omplassering eller avlivning. Andre kan ha glede av en hund som du selv ikke makter. Det kan være en overaktiv hund som kan passe til et mer aktivt liv enn det du kan tilby og den kan dermed ha mange fine år foran seg en et nytt miljø. Men man skal ikke omplassere en hund som kan være til fare for nye eier og alle kort må legges på bordet når det kommer til hvorfor hunden omplasseres. Hunder blir lett kasteball hvis nye eiere tar over hunden på gale premisser og det er ikke et godt dyrevelferd.

Når det kommer til avlivning så er det eier som bestemmer og må ta ansvaret. Det må risikovurderes om noen kan bli skadet og man må vurdere om sjansen for å få gode resultater er små eller store.

For mange hunder så er det et bedre dyrevelferd å få slippe enn å leve videre med store atferdsproblemer.

Kjøper man seg en hund / valp fra en oppdretter med godt rykte (både når det gjelder hundemateriellet og kunnskap om avl, trening og hund generelt), fra friske, sunne linjer, en uredd og tilgjengelig valp, på riktig tid i livet, at du har god tid og legger ned masse jobb i trening (gjerne hele hundens liv), jobber belønningsbasert, tilegner deg kunnskap og kjøper rett rase – DA skulle du ha mange forutsetninger på plass for å få stor glede av hunden.

fullsizeoutput_9830

Foto: Gro Saugerud

Hundeskolen del 8

fullsizeoutput_9818.jpeg

Foto: Gro Saugerud

Problemhunder og hundeproblemer del 1

Vi har nå lagd 9 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

8. og 9. episode handler om problemhunder.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Problemhunder del 1: Hør intervjuet her ca 2.17.00 inn i sendingen

Problemhunder del 2: Hør intervjuet her ca 2.17.50 og 2.24 inn i sendingen

Gå inn på nrk.no og søk på hundeskolen, så finner du alle sendingene.

Hunder anses for å være menneskets beste venn. Motivasjonen for å skaffe seg hund er jo at hunden skal berike livet; være til selskap, være et arbeidsredskap, være en hobby, en jaktkompis og mye annet. Men i mange tilfeller blir det ikke sånn. Ofte utvikler hunden seg i en annen retning enn det man så for seg og plutselig befinner hunden seg i kategorien «problemhund».

husbandry 7

Hva er egentlig et atferdsproblem? Det defineres først og fremst av eier og alvorlighetsgraden vurderes som regel subjektivt. Av og til er det omgivelsene som opplever atferdsproblemer; men ikke eier. Og i andre tilfeller kan en instruktør eller en annen fagperson oppdage at atferdsproblemer er under utvikling. Uansett hvem som opplever eller oppdager problemet så må eier anerkjenne at det er et problem. Det kan være ulike oppfatninger av hva som er et problem; både internt i familien, for eier selv og omgivelsene.

Det å ha en hund med problemer er ofte en stor belasting. Mange opplever det som flaut og pinlig og retter ofte all skyld mot seg selv. Jeg møter mange eiere / familier som har prøvd alt uten at det har hjulpet på problemet (ofte har det blitt verre) og de føler seg mislykket, frustrerte, har mistet selvtillit og sliter seg ut på hunden. Det er en utbredt misforståelse at eier har skylda og undersøkelser kan vise til et så lavt tall som kun 4 % når det kommer til eier og «skyldfordeling».

fullsizeoutput_9267.jpeg

Foto: Gro Saugerud

En del av problemet er at mange oppsøker hjelp sent ute i prosessen. Problemene har gått fra å være små til større og ofte er det søkt sporadiske råd litt «her og der». Mange hundeeiere har ingen reservasjoner mot å gi råd og ofte er erfaringen basert på noe de har sett på TV, sette eller lest på nettet, hørt av andre eller gjort på egen hund. Det å være «instruktør» er heller ikke et kvalitetsstempel i seg selv da instruktør ikke er en beskyttet tittel og «hvem som helst» kan strengt talt holde kurs og treninger.

Atferdsspesialister vokser ikke på trær og det er heller ikke like gode tilbud overalt. Det er ofte knyttet en høy kostnad for å å utrede problemene og motta privatundervisning (noe som ofte er nødvendig i mange situasjoner) og det finnes jo ingen garanti for at problemet kan og vil løses. Det er jo vanskelig nok å trene en hund uten spesielle problemer, så det krever en dedikert eier, mye tid og vilje for å trene en hund med utfordrende atferder.

Problemhund-5

Bilde fra internett

Det har ofte tatt mange uker, måneder og år på å utvikle (og etablere) et problem. Og det kan ta lang tid å rette det opp igjen. Som regel kan mange problemer løses til det bedre, men i mange tilfeller kan det ikke bli helt borte. Det finnes ingen «Quick Fix», enkle eller mystiske måter å endre atferd på. Det er ofte hard jobbing hvor alle i familien og alle de som har noe med hunden å gjøre, må spille på lag. Og et legitimt spørsmål å stille seg er om alle problemer kan og bør løses…

Jeg deler problemene inn i 3 kategorier:

1: Normale atferder (men overdrevne): hopping, bjeffing, bite i stykker ting, problemer med å være alene mm

2: Hunder som mangler «oppdragelse» / trening (kan ses i sammenheng med punkt 1)

3: Unormale atferder: overdreven redsel, ulike former for aggresjon uten trusselsignaler, stereotypier (jage halen, overdreven slikking, snappe ut i luften mm) eller mangle evnen til å tilpasse atferden til situasjonen.

En stor dansk undersøkelse fra 2007 avdekket årsaker til avlivning av familiehunden. Resultatene av denne undersøkelsen kan lett sammenligens med vår situasjon og gir en indikasjon på hvordan det står til med våre familiehunder.

Det finnes ca 550 000 hunder i Danmark og 10 – 15.000 avlives hvert år pga atferdsproblemer. Selv om rundt 78 % av hundene blir avlivet av andre årsaker, ligger atferdsproblemer på en 2. plass hvis man spesifiserer årsakene :

1: Alderdomsrelaterte årsaker (ca 30 %)

2: Atferdsproblemer (ca 22 %)

3: Muskel og ledd (ca 20%)

Andre funn i undersøkelsen viser:

2/3 var hannhunder

2/3 ble avlivet pga aggresjonsproblemer

Av unge hunder som ble avlivet, var redsel primærårsaken

2/5 ble avlivet før de fylte 3 år

Det er gjort 2 uoffisielle utregninger på hundens gjennomsnittelige levealder på hund i Norge. En viser  en elder på litt i overkant av 5 år. En annen en alder på rundt 7.

Det er kun 14,8% av de avlivede hundene som var forsøkt behandlet før avlivning og hoveddelen av atferdsproblemene som førte til avlivning, var aggresjon. Eier opplevde at hunden ikke advarer, angrep uprovosert og at atferden ikke kunne forutsies. Det at eier ikke følte seg trygg hadde innflytelse på beslutning om avlivning.

I følge undersøkelsen er frykt / angst årsak til avlivning blant de yngre hunden. Det kan se ut som det har skjedd en utvikling av hunder som ikke er sosialisert tilstrekkelig og det gir grunn til bekymring.

Vi kan mer om hunder enn aldri før. Det finnes flere hundeskoler enn noen gang og hundesporter er under utvikling og i full aktivitet. Det finnes flere hundebøker om trening og det er mye info å hente på nettet. Hunder testes (mentalt) og fysisk for en rekke sykdommer og det produseres hunder som aldri før. Hva er årsaken til eventuelle manglende sosialiseringsarenaer?

Valpekurs august 7

Det finnes en rekke andre atferder som eier opplever som problematiske, men som ikke nødvendigvis fører til avlivning eller omplassering. Vanlige problemer er:

Separasjonsangst

for aktiv

liker ikke barn

bjeffer for mye

biter / snapper

er «ulydig»

er ikke renslig

går ikke med andre hunder i husstanden

veldig oppmerksomhetskrevende

ødelegge ting

er for voldsom

varsler

hypersexuell

Mange av disse problemene kan knyttes til alder eller rase; eller rett og slett til hundens personlighet.  Det stilles store krav til kunnskap og det kreves mye tid for å trene frem en god hund.

Det hjelper ikke å ha ligget i et ørneegg hvis du vokser opp i en hønsegård…Av de 4 små prosentene av skyld som kan tillegges eier, er i alle fall manglende trening noe som er enkelt å gjøre noe med. Velg gode veiledere og søk faglig kompetanse. Da kan det hende det er det samme hvilket egg du har ligget i…

ørn.jpg

Foto: internett