Hundeskolen del 7

_dsc9113

Foto: Gro Saugerud

Rasevariasjoner del 2

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Sjette episode handler om raser og rasevariasjoner.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør på intervjuet her fra NRK Buskerud / P1

Når du har funnet passende egenskaper, kommer nye spørsmål:

Størrelse på hund? (Eks store hunder krever større plass, krever mer trening for å fungere i hverdagen for ikke å forstyrre / skremme sine omgivelser)

pels / røyting / pelsstell?

hann / tispe?

Hva slags type arbeidsgrupper kan rasene deles inn i?

NNM_Gjeterhund_Ragnhild_Engan.jpg

Alle raser har et opphav i ett eller flere arbeidsområder / funksjoner. Dette vil gi konsekvenser i ditt hundehold og alle hunder har en «bagasje» med både gode og dårlige sider. Hva vil det si å leve med en apportør? Eller en vokter? Eller en gjeter? Eller en halsdrivende jakthund?

Sett deg inn i hva «din» rase er brukt til og sett deg inn i hva dette kan ha å  si i din hverdag. Bjeffer den lett? Er det en krevende hund rent fysisk? Vokter den? Eksempler på rasegrupper fordelt ut i fra sitt opprinnelige arbeid kan være:

Trekkhund

Får – og buskapsvoktere

Får – og buskapsgjetere

Vakthunder

Tidligere kamphunder

Stående fuglehunder

vannarbeidende og apporterende fuglehunder

Stillende jakthunder

og flere….

Som et eksempel kan man nevne en rase fra gruppen «vannarbeidende og apporterende fuglehunder» ; Retrieveren.

Labrador-Retriever-smiling

Eksempel på historikk om Labradoren:

Jakthunderasene har blitt forandret i sammenheng med at jaktformene ble utviklet. Hunder som fantes før dagens retrievere, kunne både finne, støte op vilt og bære det tilbake til jegeren. Omtrent på midten av 1800 – tallet ble klappjakt morderne og man trengte da en hund som raskt kunne ta igjen skadeskutte dyr og apportere disse til jegeren. De skulle være utholdene, ikke ha for stor jaktlyst og ha en mental stabilitet (for å klare stresset under pågående skudd).

Retrieveren skal kunne arbeide både til lands og til vanns. Den skal ikke være interessert i levende vilt og den skal ha «myk munn» så den ikke skader viltet når den bærer det. Den skal ha stor luktinteresse og være fredelig med andre hunder da det ingår i jaktarbeidet at de skal jobbe med mange andre hunder.

Ut i fra disse egenskapene kan man forvente følgende av en labrador:

Bærer gjerne alt den finner

Alt som er fuktig og vått inviterer til bading

Mange retrievervalper tygger i stykker ting under oppveksten

matglade

Fysisk tøffe; mentalt myke

Med en apportør i huset skal man ikke ta det for gitt at sko og leker finnes der man hadde lagt dem…

fully-trained-working-black-labrador-gundog-545bbd707812b

Elin Anita Fadum har skrevet dette om Labradoren:

Hvorfor velge labrador? Labrador er en hund du blir glad i! Påtrengende kontaktvillig. Forstår ikke forskjellen på folk og dyr (og forstår ikke forskjellen på menneskemat og bikkjemat). Finnes ikke sær. Elsker alt som lever. Trives best i sentrum av begivenhetenes gang. Som regel robuste hunder som er trygge på verden og seg selv. Utpregede sosialantropologer som lett tilpasser seg ulike kulturer. Selv har jeg feks en labrador som elsker å gå på møter. Da setter hun seg på en stol, legger framlabbene på bordplata og ser på den som snakker. En gang traff jeg henne i gangen med en kaffekopp i munnen, da hadde hun vært på et møte uten meg.

Har lang lunte. Bjeffer lite, men hopper desto mer. Du har alltid søle på jakken. Impulsiv og entusiastisk. Logrer ølbokser som står på bordet overende, drikker ølet og apporterer panten.

Kleptoman av legning. Apporterer alt som ikke er limt eller spikret fast. Stjeler uten skrupler purre fra fremmede menneskers handleposer eller snapper smukken fra småunger som sitter i vogn. Skaffer seg lett en anselig samling barnevotter. Kommer gjerne til lunch med baguette innpakket i plast i munnen. Ikke spør hvor baguetten kom i fra. Lat som det ikke er din hund, dette er sjelden problematisk da labradoren lett adopterer nye eiere.

Fremlig og selvstendig hund. Tar gjerne bussen alene. Krever en fast hånd og klare grenser. Tar ikke nødvendigvis et nei for et nei.

Labradoren er villig til å dø for det den tror på, som regel er det mat og kjærlighet. Spiser alt som kan svelges. Holder til en hver tid kjøkkengulvet rent for smuler. Bruker ikke pose selv, men spiser gjerne opp etter andre. Typisk tøsete hund som selger seg billig. Går gjerne fri ved fot i bytte mot puffet ris eller runderer 1000 m for en halv mandarin.

Stort sett rørende samarbeidsvillig, men kan sette labben ned. Vet å legge ned veto hvis den mener at den må. Prosjektleder med stor kreativitet og mye initiativ. Viser stor standhaftighet i prosjektgjennomføringen. Gidder ikke omgås surpomper og tar ikke i mot kjeft.

Interiørarkitekt av yrke med motstand mot det konforme og etablerte. Mener at hodeputer passer best på do, at sko hører hjemme i sengen og at vaskemaskinen er et ypperlig oppbevaringssted for løsøre av typen nøkler og brilleetui. Du finner sjelden to like sko i samme etasje. Opptatt av komfort og sover helst med pute.

Fysisk sterke hunder med stor livsglede, kombinasjonen kan være en utfordring for småvokste mennesker. Opplever ikke nødvendigvis båndet som en begrensning. Kan aksellerere fra 0-100 på ett sekund, gjerne på glatta. Ofte overstadig beruset og synger gjerne jippi ja ja jippi jippi ja mens den danser dansene «si ja til livet», du er en rosenknupp», «hurra jeg fant en liten stein» og «jeg er en baby» med spontan korreografi. Kan dø av lykke.

Røyter mye.

Som regel språkmektig og går godt i lag med andre hunder. Blir sent (sjelden) voksen.

Snusmumrik som gjerne går med nesa i bakken. Snuseadferd ofte kombinert med temporær hørselskade og kontaktvansker. Ellers god hørsel; kan oppfatte lyden av kjøleskapsdør som åpner seg gjennom tung søvn.

Hanhundene har ofte høy bakbeinsføring og stort markeringsbehov. Tisser gjerne i naboens gummistøvler. Kan løpe langt for et nyp.

Ypperlig sporhund, men bruk hansker. Ankommer gjerne sporslutt med vind i håret og skrubbsår på knærne. IKKE bruk menneske i slutten av sporet under innlæringen. Runderer med glede fram og tilbake til nabogrenda med brukket rygg under mottoet «djupe slag er alltid best». Går villig ut og kommer som regel tilbake før lunch. Liker ikke å returnere uten funn. Mener at man finner alltids noe  (n) hvis man bare leter lenge nok. Tror på julenissen. Prima nese. Fantastisk brukshund! Har strikkmotor og ekstra batteri, ber du den om å løpe en mil løper den to (så fremt du holder den slank). Glad i ball, men kan også belønnes med bæsjepose. Går agility på mandag, danser free-style på tirsdag, runderer på onsdag, går spor på torsdag, apporterer dummies på fredag, finner sopp på lørdag og tilbringer søndagen i sofaen med deg; ser film og spiser potetgull. Dårlig på IPO. Herlig lavinehund, elsker snø. Gravemani.

Kaospilot som lager mye tøys og tull. Liker å løpe med pappeske på hodet.

Viser stor entusiasme for barn og blir deres beste teddy. Tolererer barnefinger stukket godt inn i øregangen, men kan lett logre de minste over ende.

Legger stor vekt på å holde tennene fri for plakk. Forlanger tannpirker. Er ikke pinne eller tre tilgjengelig bruker den helst gulvplanke eller dørkarm.

Trekker deg med glede på ski over fjellet, sitter sammen med deg på svabergene og ser på solnedgangen, sover med deg i hengekøya, triller ball med ungene og gjør aller helst akkurat det du gjør til enhver tid. Liten ponny som liker å trekke pulk eller bære kløv. Fryser lite og ser mismodig ut ved bruk av dekken. Badenymfe. Kan apportere snorkel med unge på opp fra vannet. Liker å skli på magen i snøen. Ikke redd for regn og vind. Sover gjerne i telt og spiser Real turmat. Blir gjerne med på jakt eller café. Sittende fuglehund som kan brukes til all slags jakt. Blir aldri trøtt. Stor viltfinnerevne. Har lett for å sovne på fest. Ser sjelden grunn til å hause seg opp over bagateller. Takler uforutsette hendelser og livets omskiftelighet med fornuft og stoisk ro. Sjelden redd for skrømt. Raus på moral support og har alltid en klem til overs. Gir dine barne en lykkelig barndom. Blir en trofast liten støttekontakt i hverdagen. Tilbringer mye tid på fang. Blir din beste venn. Tapper og tålmodig. En labrador er lykkelig på en måte som smitter og dere ler mye i lag. Du ler mye av den og jeg tror nok at den ler mye av deg. En labrador kan være en utro tjener, men er en meget pålitelig kollega. Den forventer litt romslighet av sin eier. Behandle den med mye kjærlighet og stor respekt og finn fram til en fornuftig ansvarsfordeling mellom deg og din labbe. Da ofrer den gjerne livet og matpakka for deg.

Fantastisk bra skrevet og en glimrende innføring i labradorens vesen!

Lykke til på jakt etter «Drømmehunden»

Hundeskolen del 6

Blåfjell 7

Foto: Gro Saugerud

Rasevariasjoner

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Sjette episode handler om raser og rasevariasjoner.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør på intervjuet her fra NRK Buskerud / P1

fototur 13

Hunden er vårt eldste husdyr og som de fleste kjenner til så er ulven hundens stamfar. Det er et lite paradoks i seg selv at det dyret som mange hater aller mest; ulven, er opphavet til det dyret som mange anser som «sin beste venn». Uten ulven hadde vi ikke hatt gjeterhunder, førerhunder, hunder som søker etter narkotika, eksplosiver, kreft mm. Men ut fra ulven og de 15 000 årene hunden har levd sammen med mennesket, har vi utviklet rundt 400 ulike raser og et vell av ulike bruksområder.

Mange hunder har mistet sin rolle som arbeidskamerat og arbeidsredskap. De har gått fra arbeid til selskap som fyller et behov for nærhet, følelser og selvbekreftelse. Fra arbeidshund til selskap kan føre til en risk for at livet blir kjedelig og stimulansfattig.

boreddog

(bilde fra internett)

Men hvorfor vil vi ha hund? For mange er det selskap og nærhet. Barn kan få bedre selvfølelse og utvikle empati. Det påvirker oss helsemessig og gir økt mosjon. Det finnes mange årsaker til at vi vil ha hund i huset, men å velge viktig rase og individ (personlighet) er det første viktige steget på veien og gir deg selv og hunden et godt utgangspunkt.

Før man kjøper hund så bør man stille seg noen viktige spørsmål:

  • Har jeg TID og de rette forutsetningene som kreves?
  • Er det riktig valgt tidspunkt i livet å skaffe valp?
  • Hvis jeg må forandre livet mitt og ordne med TID for hunden – hva gjør jeg rent konkret?
  • Hvordan er livet mitt om 5 – 8 år?
  • Vet jeg hva hunden behøver for å kunne fungere i vårt felles liv og vet jeg hvordan jeg skal lære den dette?
  • Vet jeg hvordan jeg skal trene for å forebygge ulike problemer?
  • Kjenner jeg til de ulike rasene og hva jeg kan forvente med av spesielle behov, atferd og trening?

images

Alle hunder har èn feil….. De blir født altfor søte…

For å velge riktig type hund bør du sjekke ut om rasen er blitt brukt til jakt og i så fall hvilke type jakt. Dette har noe å si for viltinteresse, hvilke type vilt, hvilken arbeidsform (jakte på syn, på «eye», drepe bytte mm). Evne til ro, reaksjonshastighet og hvor lett de har for « å dra seg opp» har til dels sitt opphav i deres jaktmåte og bruksområde. En annen viktig egenskap å kartlegge er hundens «vaktarbeid». Har den mye vokter / vaktarbeid i seg og hvordan har den blitt brukt i sitt vokterarbeid?

hagntraning2-705x470

(bilde fra internett)

I neste blogg (Hundeskolen del 7) fortsetter temaet om raser. Nye spørsmål dukker opp og en av våre vanligste rase; labradoren,  vil få sin lille historikk beskrevet.