Hundeskolen del 4

fullsizeoutput_98ba

Foto: Gro Saugerud

Hundens språk og kommunikasjon

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Fjerde episode handler om hundens språk og kommunikasjon.  Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør intervjuet her 2.18.55 inn i programmet

Atferd hos alle dyr er vanskelig – hund er enda vanskeligere på grunn av interaksjon med mennesket. Ofte henter vi kunnskap om hundens språk gjennom språkbøker om ulver. Ulver er ikke hunder (de er riktignok samme art) og språkmessig kan de være nokså forskjellig. Tobias Gustavsson (SWDI) sier at å lære hundens språk gjennom å se på illustrasjoner av ulven, er som å lære om menneskets språk gjennom illustrasjoner av Sjimpanser…

fullsizeoutput_f4e

Foto: Gro Saugerud

Hunder kan utvikle atferder den har fått gevinst på ( hvis jeg gjør si eller så, så hender dette…) og dermed kan de uttrykke ulike følelser / atferder på forskjellige måter som ikke alltid lar seg gjenkjenne fra standariserte illustrasjoner i bøker og tidsskrifter. I tillegg har raser ulike «dialekter» (arbeidsform, brytekamp, jaktlek, lyd, haleføring mm) og hundens språk forurenses av mennesker.

hunder-jeg-husker.jpg

(bilde fra internett)

Er det mulig å forstå hundens språk? Jeg mener at det både er mulig og nødvendig. Det handler om å observere og tolke det som skjer og se helheten uten å trekke ut ett enkelt signal. Det viktigste er ofte det som ikke skjer. Og det er viktig å legge merke til begge deler; både det hunden gjør og det den ikke gjør.

Hunder har rundt 250 signaler. Signalene er i form av lyd (bjeffe, ule, knurre, pipe), taktile (berøring), lukt, mimikk, duft,  og kroppsspråket i seg selv (ragg, haleføring, vektfordeling, hastighet mm). De snakker hele tiden og mange signaler er små og nesten usynlig for et utrent øye.

fullsizeoutput_94b3

Foto: Gro Saugerud

En av signalgruppene det har vært mye fokus på er hundens «aggresjonsdempende signaler». Disse signalene (slikke, gjespe, snu ryggen til, blinke med øynene, løfte labben, gå i bue mm) har flere funksjoner og kan av og til ha mer dekkende ord som «sosialt fremmende», «vennskapssignaler» eller «konfliktdempende signaler». For å komplisere det ytterligere, er ofte «dempende signaler» en overslagshandling. En slik overslagshandling kan tendere til å  bli et signal fordi vi responderer på det. De lærer altså språk utifra hvilke gevinster de har fått på å utføre en gitt atferd.

Mange spør om hunder kan skamme seg, føle anger, skyld, sjalusi og andre abstrakte følelser. Min erfaring er at det er lett å få frem atferder som kan se slik ut (det berømte «hundeblikket», at hunden snur seg vekk, legger seg på rygg mm) uten at hunden har gjort noe galt. Ofte er det nok å gjøre stemmen litt streng, vise frem en gjenstand og opptre som om hunden skulle ha gjort noe galt. Selv om den ikke har noe forhold til gjenstanden, vil den ofte agere som om den har gjort en av verdens største synder og jeg er derfor sterkt i tvil om hunder kan ha slike følelser. OM hunden kan ha slike følelser er jeg svært skeptisk til at de kan knytte noe de har gjort for lenge siden opp mot en reaksjon de får i samtiden.

Knurring.jpg

(bilde fra internett)

Knurring er et trusselsignal og ofte et opptrappende signal som sier at hunden kan gå over til andre faser / trappetrinn i aggresjonene. Mange opplever det som skremmende at hunden knurrer, men det er allikevel et viktig signal som gir oss mulighet for å gå ut av situasjonen eller inn i problemet. Det kan være et tegn på at hunden mangler tillit til oss eller situasjonen, at den vil øke avstanden til den den knurrer mot eller den vil forsvare det den anser som sitt. Knurring bør behandles med hjelp av profesjonelle atferdstrenere og bør ikke bestraffes.

iStock_000056723400_Medium.jpg

(bilde fra internett)

En av våre fansesaker er at hunder ikke skal hilse på hverandre i bånd. Dette skaper «uvaner» som gjør at hunder kan få ulike forventninger til hundemøter som kan gi problemer på sikt. Vi hindrer hundens kommunikasjon, skaper frustrasjon og kan komme opp i situasjoner hvor hunden blir redd og usikker. Hunder trenger god plass for å kommunisere og bånd hindrer dette.  Det blir som om du skal prate med gaffatape over munnen og henden bundet bak på ryggen. Altså ikke det beste utgangspunktet for en god dialog…

Valpekurs august 7.jpg

Foto: Gro Saugerud

Det er viktig at eier lærer hundens språk og at hunden får øve seg i sin sosiale kompetanse. Sosialisering er viktig og må gjøres riktig. Hunder må få hundekompiser som fungerer som en fast og trygg vennegjeng. I tillegg skal de lære at de ikke trenger å hilse på alle hunder. Hundelek må styres og overvåkes slik at hundene får gode opplevelser og riktige erfaringer. I  mange tilfeller kan hundeslipp i hundeparker være kun til glede for hundeeieren. Det er ikke moro å være den hunden som blir løpt etter og kastet i bakken, løpt over ende eller være den som er redd for de andre. Her krever stor kunnskap, god observasjon og rik tilgang på de rette hundene.

Gjennom riktig sosialisering er man med på å sikre hundens sosiale framtid. Målet er å trene hunden til å kunne beherske og manipulere sosiale situasjoner, kunne språket til labbespissene og kunne slappe av med balanserte forventninger til sine artsfrender.

1719773e7eaca5deaa1e16d169cfa42d--learning-quotes-inspirational-thoughts.jpg

Hundeskolen del 3

fullsizeoutput_98b8

Trenger hunden dressur?

Vi har nå lagd 8 episoder av en serie om hunder; Hundeskolen. Serien blir sendt under morgensendingen på NRK P1 / Buskerud og jeg føler meg ydmyk, heldig og beæret som får lov til å prate om hund; min hobby, mitt yrke og mitt livsverk.

Tredje episode handler om trening av hund og spørsmålet er om det er nødvendig å dressere hunder. Jeg legger ved linken til programmet hvis du vil høre; noe jeg blir veldig glad for om du vil! Bloggen er en fordypning av intervjuet, så les og hør på begge deler.

Hør intervjuet her ca 2.18.00 inn i sendingen

Mange har et stort ønske om å ha en lydig hund, men mange legger ned altfor lite tid for å nå målet. Det ser ut som mange tror at hunden vokser seg rolig og lydig og at ting kommer av seg selv. Jeg kan røpe at dette skjer veldig sjelden….  De fleste hunder vokser på seg problemer og blir mer etablerte i sine «unoter» med alderen. Å få hunden som du vil, krever mye jobb, tid og kunnskap.

fedf9c_014b9dc8f46c4737bc48c72f51e79aa2

(Illustrasjon fra internett)

Det er viktig at hunder har visse ferdigheter, men hvilke ferdigheter de trenger vil variere utifra miljøet den lever, hvilke hundesport eller aktiviteter den skal delta på eller hvilke yrke hunden skal ha. Det vil være ulikt kontrollbehov ut i fra hvor hunden bor, hvem den bor sammen med og hva den skal eksponeres for.

hundetrening_01_724x320

(Bilde fra internett)

På våre kurs stiller vi et standard spørsmål; Hva skal hunden brukes til? Hvilke planer har du for hundeholdet. Majoriteten sier at de bare skal ha en familiehund. Vi er kjapt på banen med å fjerne ordet «bare» for å poengtere at en familiehund har ganske store krav knyttet til seg. Kanskje mer enn mange spesialiserte yrkeshunder som lever et liv innenfor sitt spesialfelt. En familiehund skal fungere i alle miljøer (les: i hovedsak forholde seg rolig og vennlig) , med alle typer mennesker, med innslag av flere typer dyr, være med på et vell av aktiviteter «til lands og til vanns», trenes av flere familiemedlemmer, passes på av venner og venners venner og mye, mye mer… Og det krever trening!

I utgangspunktet er det jo eier som bestemmer hva hunden skal lære og hva den skal kunne. Vi er allikevel styrt av lover og regler; både i form av metodebruk og hva samfunnet forventer seg av en god «hundeborger».

Link hundelov: https://no.wikipedia.org/wiki/Hundeloven

MBHL (2 of 31).jpg

(bilde fra internett)

Vi som hundeeiere må ta hensyn til andre; til naboer, allergikere, til de som er redde eller de som ikke liker hunder. Det kan hende at det er kun du som synes at du har «verdens beste hund» og at ikke alle deler ditt syn på hunden din. I utvalget av hvilke øvelser som er ønskelig, kan det hende at noen også er nødvendige av hensyn til andre.

Andre spørsmål vi stiller på våre kurs er; «Hvordan ser hundeholdet ditt ut 1 år fra nå»? Deltagerne ramser da opp hva hunden skal kunne og hva den ikke skal gjøre. De må deretter gjøre en prioriteringsliste over hvilke øvelser som er viktig og øverst på pallen troner «gå pent i bånd» og «innkalling». Dette er to av våre hovedøvelser på kurs – og dette er overraskende nok det deltagerne bruker minst tid på å trene, men har høyest ønske om å lære.

«Gå fint i bånd» er nok en av de vanskeligste øvelsene å trene og det finnes ingen snarvei. Det er en kompleks øvelse som skal fungere med alle i familien og i alle miljøer. Og det gir oss mange muligheter til å være inkonsekvente…

Fra valpen er liten har den ofte fått mange fordeler med stramme bånd. Den kommer seg til hilsesituasjoner på mennesker og andre hunder, kommer seg til spennende luktflekker og andre ting som opptar en valp. De første ukene og månedene belønner vi valpen (ubevisst) for å trekke i bånd ved at den når frem til «livets belønninger» og dermed forsterker vi atferden vi strengt talt ikke vil ha.

b1d0db8f2e3914f7ee582ab373494fa6.jpg

(bilde fra internett)

Når det gjelder gå pent i bånd (og mange andre øvelser), utsetter vi hunden for tilfeldige og ofte vanskelige forstyrrelser i miljøet. Vi må trene på hundemøter, forbipasseringer og andre utfordringer i kontrollerte former før vi utsetter den for «livet selv». Det å øve i forkant under kontrollerte former, gir både hund og eier bedre forutsetninger, forkunnskaper og erfaringer som gjør «livet selv» enklere.

_dsc9049

Foto: Gro Saugerud

Det er mitt ansvar å trene hunden tilstrekkelig slik at den kan leve i det miljøet den er tiltenkt å leve i.  Jeg unngår så langt det er mulig å bruke straff og ubehag og trener heller mer på det hunden synes er vanskelig med belønningsbaserte metoder og en gjennomtenkt strategi. Det fordrer mye av meg og krever innsatsvilje, tålmodighet, kunnskap og ha en treningsplan jeg følger trofast.

En hund som er lydig og er godt trent, har mer tilgang på frihet og et bedre dyrevelferd. Det gjør det lettere å være eier og det gagner omgivelsene. Hva er en lydig hund for deg? Hvilke ferdigheter skal hunden beherske? Og hva skal til for å komme dit? hvilke kunnskap må du selv besitte?

Som hundeeier og hundens trener bør du ha kunnskap om:

  • Hundens språk
  • Læringspsykologi
  • Utvikle belønninger
  • Rasen
  • Arten hund
  • Hundens helse og utvikling
  • Hvilke øvelser / atferder som inngår i hundens fremtidige mål og hvordan disse trenes og etableres.

Man bruker 15.000 – 20.000 kroner for å kjøpe hund. I tillegg kommer fôr, vaksine, forsikring og utstyr. Mitt råd er å legge inn tilsvarende beløp som skal brukes første året på å kurse deg selv og hunden. Både innen teoretiske emner, hverdagstrening og spesialfelt som hunden skal brukes til (eks jakt, spesielle hundesporter, søk etc). Det ville jo vært kjedelig å kjøpt en Porsche som endte med å stå i garasjen fordi du ikke hadde råd til å ta førerkort. Da blir jo litt av gleden med en staslig bil borte….

hundetrening_01_724x320

(Bilde fra internett)