Vårens vakreste eventyr!

Foto: Gro Saugerud ©

Jeg har sovet 3 timer i natt, men er fortsatt lys våken 23.12. Kroppen er full av lykkehormoner og selvom dagen starter kl 04.30, så er jeg (nesten) lys våken! Det er 4 grunner til det; en elgku og 3 nyfødte kalver! Langedrags Ea har fått trillinger!!!!

Tirsdag sendte Anne Grete meg en sms og lurte på om jeg ville komme for å ta bilder og være med på Ea`s kalving. Ea er datter av Svea og skulle få sin første kalv i en alder av 2 år. Hun hadde begynt med den gjenkjennbare tråkkingen og det var tydelig tegn på kalving. Jeg måtte jobbe først, så jeg kom ikke opp på fjellgården før seint på natt. Det var fortsatt ikke kommet noen kalv, så vi bestemte oss for å hvile litt og overvåke henne via Skype fra elgstallen.

Jeg sovnet fort, men søvnen varte kun noen få timer. Anne Grete ringte 0430 og en kalv var allerede født. Nummer 2 var på vei. Jeg var ikke sen om å sette meg i bilen og kjøre bort til elgstallen og i morgentimene begynte en av mine flotteste dyreøyeblikk…

Det tok ikke veldig lang tid før kalv 2 så dagens lys. Med litt assistanse fra Anne Grete ble kalven født og vi var strålende fornøyd med Ea`s tvillinger! Magnus hadde kommet og etterhvert som morgenen rant på, kom flere av gårdens folk for å se på vidundrene.

Anne Grete bistår Ea (Foto: Gro Saugerud ©)

Men det var noe rart… Etter hver kalv, følger en etterbyrd. Eller morkake . Men denne morkaka så litt annerledes ut enn de jeg hadde sett tidligere.Det var akkurat som det beveget seg. Jeg spurte Anne Grete om det kunne være en kalv til. Men hun var sikker på at det bare var morkaka. 3 kalver er veldig uvanlig, så jeg slo meg (nesten) til ro med påstanden. Men gjennom linsa, var det som om etterbyrden beveget seg igjen. Jeg spurte igjen, men fikk samme svar. Det ble bare enda merkeligere. For det var ikke noe frambein eller fosterhinne – så det var jo ikke åpenbart en kalv. Enda en gang rørte det på seg og nå var det på høy tid at Anne Grete måtte ta en kikk.

Foto: Gro Saugerud ©

Til alles overraskelse var det et lite elghode, Uten fosterpose, Frambeina lå bakover og bare hodet stakk ut. 3 kalver!!!! Vi holdt jo på på å besvime av lykke! 3 kalver!!! Og en førstegangsfødende elg!

Når overraskelsen la seg, så var det bare å ta inn over seg alt som hadde skjedd. Marie, Anne Grete, Magnus og jeg satt inne i hegnet og sørget for at kalvene fikk sine første gode opplevelser med mennesker og at Ea fikk kvist, vann og gode opplevelser med oss rundt kalvene.

Dette er Ea`s bestemor og trillingenes oldemor. Anne Grete 🙂 (Foto: Gro Saugerud ©)

Vi satt i hegnet i flere timer. Som venner og kollegaer og med minst èn ting felles: kjærligheten til dyr og de opplevelsene det gir oss.

Jeg er heldig som får sjansen. Jeg er heldig som jobber her; selv om det bare er tidvis. Noen ganger mer. Andre ganger mindre. Men jeg var også glad jeg prioriterte å bruke sjansen. Jeg hadde tenkt å si nei. Jeg skulle jobbe, hadde planer for onsdag og skal til Bergen på fredag. Men noe dro meg opp i fjellet…. Og jeg er så glad for det!!!!

Foto: Magnus Prøven. 

Denne opplevelsen kommer ikke igjen. Det kommer andre og nye. Men ikke denne. Jeg kjenner fortsatt gråten i halsen og akkurat i skjæringspunktet der godfølelsene nesten sprekker og kroppen bobler over; det er da vår interne beskrivelse på følelsen brukes; Lykkespreng!

Foto: Gro Saugerud ©

Jeg har prøvd å dele opplevelsene med «alle» i dag. Lagt ut bilder og direktesendte videoer. Om noen bare har hatt et lite snev av den følelsen jeg har hatt i dag; ja da er det mange glade mennesker rundt om.

Carpe Diem!

Foto: Gro Saugerud ©