22 | oktober | 2015 | Gro Saugerud

Langedrag, foto: Gro Saugerud ©

Som tidligere ansatt og markedsansvarlig på Langedrag, ble jeg forespurt om jeg kunne lage en sak om fototuren vi arrangerte forrige helg for å sende ut til media. Etter 8 år, og med mange roller på gården, tok jeg en tung beslutning , sa opp jobben min i 2014 og vendte hjem til Drammen. Jeg har allikevel reist tilbake til fjellet med jevne mellomrom og fått litt påfyll av alt jeg lengter etter. Da jeg svarte ja til å lage en sak, tenkte jeg først å skrive en liten sak om en stor opplevelse. Men så tok hjertet over….

Helt siden jeg sluttet i mai 2014, har jeg vendt tilbake til fjellet, gården, dyra og menneskene der. Denne sommeren har jeg jobbet mye med dyra på gården og jeg har vært heldig å få jobbe mye med ulvene, gaupeungene og elgkalvene. Det har gitt meg utrolige opplevelser; sånne opplevelser som gjør at du må klype deg hardt i armen for å forstå at det er sant.

Elgkalvene kun et par timer gamle 28.5.2015. Foto: Gro Saugerud ©

Jeg har vært heldig å få jobbe med gaupene i 8 – 9 år og mange års jobbing har gitt resultater. Følelsen av å sitte tett på mor og unger og ta del i gaupas familieliv og ungepleie på kloss hold, er ubeskrivelig. For ikke å snakke om å bistå med stell og oppflasking av tvillingelgene som ble født sent i mai og ble morløse etter kun et døgn. Eller å bli med på kveldsturer i fjellet med begge elgkalvene; sammen med et rådyr, en hund og Anne Grete selv – som elgkalvene ser på som sin mamma….

Tett på gaupene. Foto: Gro Saugerud ©

For noen uker siden, var jeg på Langedrag for noen arbeidsdager, og vi tok med oss kalvene, hunden Arja og rådyrkalven Olaf innover i fjellheimen. ”Elg i solnedgang” var ingen klisje, men en realitet denne kvelden og jeg fikk boltre meg med kamera. Som en ivrig hobbyfotograf jeg er, så er det en fryd å kunne leke seg med flotte motiver som dette.

Elg i solnedgang. Foto: Gro Saugerud ©

På Langedrag har vi et eget begrep for følelsen vi får når alt er så fint at vi får gåsehud, klump i halsen og ikke vet om man skal le eller gråte; Lykkespreng! Og det var akkurat det vi følte denne kvelden da himmelen hadde eksplodert i et inferno av farger og fjellet viste seg fra sitt vakreste. Der og da bestemte vi oss for å arrangere en fototur to uker senere og la flere enn oss få kjenne på lykkespreng og alt som hører med når man vandrer tur med elgene, sitter inne hos gaupene og har dyreopplevelser helt utenom det vanlige.

Fototur i fjellet. Foto: Gro Saugerud ©

To uker senere samlet 12 amatørfotografer seg på tunet; bevæpnet til tennene med fotoutstyr som skulle fange hver minste lille bevegelse, stemning og magiske øyeblikk. Først skulle vi ta turen til fjells med elg, hund og rådyr – så gikk turen inn til gaupe med to unger.

Været var bokstavelig talt strålende! Vindstille, ikke en sky på himmelen og så varmt at både ullgenser og stillongs var overflødig. En sjelden gave på fjellet – midt i oktober. Det var et rart skue innover i fjellheimen. Elgene, som er tilvent mennesket fra fødselen av, vandret innover myrene, blant mennesker og dyr som den største selvfølge. Og for elgene er det jo en selvfølge og en helt dagligdags ting å gjøre. Etter at de mistet moren sin rett etter fødsel, har de levd med Anne Grete, hunden Arja og rådyret Olaf; alle i en skjønn forening – inne i hytta til Anne Grete. Og daglig har turene gått innover i fjellet for at elgene skal få beite og få et så naturlig liv som mulig.

Anne Grete med dyrene sine. Foto: Gro Saugerud ©

Denne dagen åpnet Langedrag for fototur. En helt unik opplevelse med elger ute i naturen – og kalvene gav av seg selv slik som ingen har opplevd tidligere. Full galopp over myrene, kalvedans og lek med hverandre og besøkende; ble fanget med kamera. Vannet hadde fryst til is gjennom natten og gav elgene den første opplevelsen på glattisen. Rådyret fikk også prøve seg som den ekte ”Bambi på glattisen” og flere tusen bilder ble tatt denne flotte oktoberdagen i fjellet!

Fotografering er jo èn side av opplevelsen, men det å ha elgkalvene så trygge på mennesker gjør at vi kan ta del i deres liv på en helt unik måte. På setervollen la kalvene seg til og det er noe eget å få kjenne en elgmule mot kinnet, kjenne på naturgleden og det helt spesielle felleskapet samvær med dyrene fører med seg. Rømmegrøt ble fortært i 1000 meters høyde, i horisonten tronet Hallingskarvet og Hardangerjøkulen bredte seg utover i himmelsyn.

Jeg er heldig som får elgkos av Ea.

Tur inn til gaupefamilien bestående av moren Ingrid og hennes to unger, er noe helt for seg selv. Mange års jobbing med gaupene har gitt resultater og følelsen av å sitte tett på mor og unger og ta del i gaupas familieliv og ungepleie på kloss hold, er ubeskrivelig. Det å få innsyn i dyrs liv på denne måten, er helt unikt. Gaupas skyhet i naturen, gjør det helt umulig å kunne observere det vi har vært vitne til denne dagen og gjennom hele sommeren.

Drømmetur, Drømmedag, Lykkespreng; jeg vet ikke hvilket ord som beskriver denne dagen best; blant gauper, rådyr, hund, mennesker – og to elgkalver og en gaupefamilie som ikke gjorde mer enn å ta dagen som en selvfølge uten tanke for hvor unike de er…