TreningsLykke!

_DSC2502

Lykke! Foto: Gro Saugerud (c)

Etter tre timer på skauen, har hundene ligget som ”slakt” resten av dagen. Og kvelden. Jeg sitter i et fredagspyntet hus med et glass vin og tenker gjennom dagens treningsøkt. En treningsøkt jeg er utrolig fornøyd med!

Min hunder er mine beste læremestere! Selvfølgelig har jeg hatt gode og inspirerende ”lærere” på to bein opp gjennom årene. Både i fortiden, nåtiden – og helt sikkert i framtiden. Men fasiten på alle metoder og tanker, er jo de på fire bein. Hvordan de responderer på mine metoder, treningsfilosofi og min etikk , er det eneste jeg kan forholde meg til.

_DSC0010

Lykke som liten. Foto: Gro Saugerud (c)

Lykke har lært meg mye. Min gode venninne sa i dag; Lykke har vært krevende altså! Med tydelig vektlegging på krevende. Og det må jeg si meg enig i. En jaktcocker i seg selv er en liten turbo, men Lykke har vært ekstremt umoden i tillegg. Men jeg har visst at hun vil roe seg når ”hodet lander”. Hun er nå 15 mnd. og har enda ikke fått løpetid. Og det er jeg i og for seg glad for. Hunder kommer veldig tidlig i kjønnsmodning. For tidlig synes jeg. Det er mer normalt å komme i kjønnsmodning som snart 1 ½ åring hvis man ser i perspektivet ”naturen”   – ikke som er 6.7 eller 8 mnd. gammel valp…

I hele den tiden jeg har hatt henne, har jeg bare jobbet ”forberedende utvikling”. Jobbet med belønninger, lært henne belønningsstruktur og trent inn og stimulert et stort belønningsrepertoar. Jeg har jobbet apportering; både villighet til å hente og å levere. Jeg har jobbet med nesearbeid for å få henne til å følge opp fert og gjennomføre søket til ”the bitter end”, gjort henne søksutholdende og gitt henne selvtillit i søket. Jeg har sosialisert henne på andre hunder så hun skal bli trygg og språksikker samt får en toleranse for at andre hunder kan være tilstede under trening uten at det betyr noe særlig. Vi har jobbet kontakt og følgetrening for forberedelser for lineføring / fri ved foten, miljøtrening for at hun skal være trygg uansett hva som skjer rundt henne og kunne holde fokus på arbeid selv under forstyrrelser. Jeg har lært henne at hun kan påvirke sin egen situasjon ved å tilby atferder og få belønninger for gode valg – og jeg høster nå det jeg har sådd.

_DSC2505

Apportering. Foto: Gro Saugerud (c)

Det står litt stille meg jakttreningen nå. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre som neste steg. Vi har meldt oss på JAL (jaktanleggsprøve) og apporteringsprøve til høsten, men nå står vi litt stille; rett og slett for min kunnskap om ”neste steg” må oppgraderes. Vi skal på kurs i Pinsen, så da får jeg mer å jobbe med. Fram til da jobber jeg med apport, sitt og øvelser som er relatert mot lydighet på klasse 1 nivå. Dette for å ha henne ”lydig nok” til at jeg kan legge på forstyrrelser og vanskeligheter i jakttreningen – og samtidig være rettferdig med henne. Vi forbereder oss til å klare ”ro i oppflukt” med å trimme sitt på fløytesignal. Vi får se hvor langt vi kommer før kursstart…

I dag har vi kost oss på trening. Hun er som smør å jobbe med og vil så gjerne forstå hva jeg mener. I dag har hun forsert den store stigen, hun har apportert ved hjelp av dirigering, hun apporterer, holder fast og begynner å komme inn ved foten, hun går fri ved foten og rette holdter og rett gange begynner å komme seg. Hun ligger ”så lenge som helst” på bli liggende og vi har begynt med forberedelser til sitt, dekk og stå på avstand.

Alt dette på rekordtid. Hver trening gir fører til store framsteg og jeg føler meg som verdens stolteste hønemor !

_DSC2496

Lykk forserte den store stigen i dag! Foto: Gro Saugerud (c)

Det ble en skryteblogg uten sidestykke. Men det var egentlig ikke meningen… Det som var hensikten med denne bloggen var å dele det viktigste jeg har lært av Lykke; hunden må få modnes og utvikles i sitt eget tempo. Vi må ha tid til å vente og møte dem der de er. Lykke har fortsatt litt igjen på vei inn i voksenlivet, men jeg har det ikke travelt. Vi bare koser oss med alt som er gøy og satser på at ting ramler på plass når det skal.

Jeg har trent hunder i mange år og det har ført til begrepet «stubbefilosofi». Våre kursdeltagere må ha med seg en «stubbe» på kurs ( ikke i fysisk form) som skal brukes når hodet koker og man trenger en plasn B,C,D…..  Da er det både godt og nødvendig å sitte på stubben og finne nye strategier; enten ved hjelp av sin egen kunnskap og fantasi eller ved hjelp av andre som ser ting med andre briller.  Jeg har sittet mye på stubber opp gjennom årene og jeg må jo si; det er når det lugger det er moro å trene hund!

_DSC2482

Stubbefilosofi! Foto: Gro Saugerud (c)