En bra dag å trene Smeller!

Lykke er klar til litt bane-trening!

Lykke er klar til litt bane-trening!

For noen uker siden var vi på en introkveld i Smeller-trening. Jeg har kjent til Smeller en stund, men må innrømme at jeg var veldig nysgjerrig på denne nye sporten. Det ante meg at her lå det et potensialet for ”familiehunden” og at søkstrening som mentaltrening kunne bli mer tilgjengelig for ”hvermansen”.

Jeg falt pladask for treningen og mulighetene som ligger her! Jeg har trent og konkurrert i rundering og spor og trent klassiske bruksøvelser. Det er en sport for spesielt interesserte og krever mye kunnskap og god tid. Min erfaring er at det er vanskelig å rekruttere folk inn i miljøet og for min egen del, er det for tidkrevende til at jeg kan satse på dette som en konkurranseform. Som aktivisering trener jeg feltsøk, men selv dette blir for avansert for ”den vanlige hundeeier”. Det er mange momenter som skal fungere for at dette skal la seg gjennomføre; gjenstandsinteresse, forståelse for vind og vitring, (selvstendig) søk på avstand, kontroll av løs hund, avlevering av gjenstand og mye mer. Vi ender ofte opp med godbitsøk – noe som er enkelt for de fleste å bruke som aktivisering.

Men så kom Smeller! Både hundene og jeg synes dette er knallgøy! Det krever ikke all verden, det kan trenes innendørs (gjerne i huset), i hagen – eller strengt talt hvor som helst – og det krever ikke all verden forkunnskaper. Jeg har lagd bane og ordnet med alt av utstyr. Dette har jeg gjort for egen del – men også for å tilrettelegge for at andre skal få tilgang til det de trenger av utstyr for å trene. Det jobbes nå med å finne et lokalet hvor dette skal være tilgjengelig, men vi er ikke helt i mål enda.

Jeg har lyst til å dele dagens treningserfaring:

Jeg tok turen for en prat med ”opphavsmennene” ; Gry og Stig. Jeg har trent hundene i 3-4 uker og kommet godt i gang med ”bane” og ”kasser”. Sporten er så ny, at det er lite eller ingen miljø å støtte seg på og som kjent blir man litt ”husblind” på sin egen trening. Å trene alene er ikke alltid like enkelt og små detaljer som gjør store forskjeller går en hus forbi.

Både Kelsie og Lykke viste banesøk og denne gangen var min rolle litt mer ”elev”. Og da blir en litt svett på ryggen og håper at hundene presterer minst like bra (eller bedre) som de gjør på trening. Begge hundene viste seg akkurat på det nivået som de er. Og jeg var strålende fornøyd! Lykke er 5 mnd og midt i tannfelling, så jeg er veldig forsiktig med belønningsform. Men hun jobbet godt på godbiter og ikke en eneste justering var nødvendig. Av hunden….. Men av fører derimot var det nok å ta av….. Struktur i starten av søket, unngå scanning, være bevisst på hvilken markering jeg faktisk skal ha (og belønne det og ikke noe annet..), ikke sitte oppi søksboksene selv (…), tenke hvor jeg har godbitlomma i forhold til hunden (lite hensiktsmessig å ha lomma 10 cm. fra hundens nese…), at hunden ikke trenger følge gjennom søket – jeg kan stå stille!, hvor jeg belønner i forhold til boksen. Osv, osv….

Og jeg må si jeg satt pris på hver eneste tilbakemelding! Tusen takk, Stig! Det var GULL! Små justeringer, skapte store forandringer og begge hundene jobbet knallbra.

En ekstra svettetokt kom på slutten, da Stig ville se Lykke sitt kasse-søk. Vi har trent på en rad med 4 kasser og jeg har vist henne at ballen gjemmes. Og vi har trent ute. Nå ville stig sette opp en bane med 9 kasser og legge ball under den ene kassen – uten at Lykke så det. Og vi skulle trene innendørs. Og løs. Vi snakker om en ”virrig” jakt-cocker her som er 5 mnd og kun 3 uker inne i treningen. Jeg hadde mine tvil, men håpet det beste. Så vi skred til verket.

Lykke ble sluppet inn i rommet og søkte litt her og der og hilste litt på den ene og den andre. Men jeg lot henne bare jobbe og plutselig var hun ”på”. De to neste søkene var enda bedre og jeg må jo innrømme at jeg ble ganske stolt av den lille valpen! Og det var bare å innse at jeg selv legger begrensninger i framdriften….

Sum sumarum så fikk begge hundene gode tilbakemeldinger – og jeg må jo innrømme at jeg ikke er det spor annerledes enn en vanlig hundeeier; JEG VAR KJEMPESTOLT! Men etter det søte kløe, kommer den sure svie og det er bare å innse at det aldri er hundens feil når ting ikke går helt som planlagt. Det er alltid førers feil. Sa Stig. Og det ergelige er jo at han har helt rett….

Så i morgen blir det ny økt og ”je skal rette oppatt ælle feil i frå i går”. Og da får jeg det helt sikkert enda bedre i morgen kveld!

Takk til Gry og Stig for en berikende og læringsrik dag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: