Ikke alt er et lydighetsproblem!

Bilde

Illustrasjonsfoto. Foto: Gro Saugerud © / Field spaniel «Sally»

Jeg har holdt på med hund i over 30 år og ett av mine arbeidsfelt er å bistå eiere med hunder som har atferdsproblemer. Ett eksempel jeg har lyst til å trekke fram i denne bloggen er en hund jeg har jobbet med den siste tiden. Hunden er ung og har gjennomført to kurs i regi av hundesenteret. Hjemmesituasjonen med en eldre hund i huset, har bydd på noen utfordringer, og i den forbindelse dro jeg på et hjemmebesøk. Observasjoner og magefølelsen skulle vise seg å gi overraskende resultater….

Valpen er 7 mnd. og er en vennlig hund som «ser spøkelser på høylys dag» – ellers oppfatter jeg henne som en utrolig hyggelig frøken. Hennes oppførsel mot husets andre hund (som var grunnen til min konsultasjon), sto ikke i forhold til de observasjoner som var gjort av henne på kurset. Men en annen observasjon som jeg hadde hengt meg opp i, var at hun valgte  konsekvent å sette seg eller legge seg på «skinka» . Som valp – og «uferdig» i kroppen – så vi ikke så alvorlig på dette. På videregående kurs var hun blitt eldre, og vi hadde forventet oss at hun hadde «satt seg» litt mer i kroppen. Men enda valgte hun konsekvent å bruke skinka. På hjemmebesøket var all min konsentrasjon viet henne, og jeg fikk en forsterket følelse av at det var noe som ikke stemte.

Dette er en rase som man kan forvente «skinkesitt» – men magefølelsen var helt klar. Redd for å «lage storm i vannglass», og med risiko om at min observasjon var feil og at jeg ville sende henne til veterinær med fare for at dette endte kun med store utgifter på en frisk hund, tok jeg allikevel dette opp med eier. Hun var ikke i tvil om at hun ville følge opp dette, og vi var enige om at «en frisk hund» også var en diagnose.

Det er kjent at atferdsproblemer ofte har et utspring i hundens helse. Det ville være meningsløst å sette i gang store treningstiltak, hvis smerter eller andre hormonelle / fysiske plager sto i veien. I dag fikk jeg en melding (jeg har tatt et utdrag av meldingen og fjernet navn):

Hei Gro! Tenkte å gi deg litt oppdatering. I går var hun hos kiropraktor og hun hadde skjevt bekken, og flere låsninger i rygg og nakke, og vet. mente at dette kunne ha noe med oppførselen hennes å gjøre,..for dette har gjort vondt sa hun. Jeg er imidlertid mer usikker, da hun nesten alltid viser vennlighet overfor folk og andre hunder, og jeg ville tro at hvis hun har hatt vondt hele tiden så skulle hun ha vært «reddere» for alle hele tiden. Nå er hun 1 uke ut i løpetiden, så vi tar tiden til hjelp og ser hvordan hun er når hun er ferdig med den. Hun får smertestillende noen dager nå, etter behandlingen, og hun skal ikke hoppe og sprette noe…  Jeg fikk også beskjed om å trene rette dekk, sitter, stå og strekke halsen hennes. Hun liker fremdeles, selv etter behandlingen, og sitte på høyre skinka, men hun gjør det mye mindre enn før . Hun går med DAP halsbånd nå.

Det er ikke de skjeve sittene som er hennes problem, men det var de skjeve sittene som fikk meg til å tenke sammenhengen. Og jeg tenker også på om vi hadde presset henne til rette «lydighets – sitter» under trening og vært rigide på regler og framtidsvisjoner om den perfekte lydighetshunden…. Jeg grøsser bare ved tanken….

I dagens hundeverden, finnes det mange som er meget velutdannet og teoretisk dyktige på hund. De har en CV som er imponerende, men mange mangler praktisk erfaring og observasjon av tusenvis av hunder – slik som jeg har hatt gleden av og muligheten til å gjøre gjennom mange år som trener, eier og lidenskapelig interessert i hund (og dyr). Jeg kunne ikke stått på et podium og holdt et foredrag om dette caset og vise til grafer og kildehenvisninger. Men jeg kunne snakke om å være i kontakt med dyret på en annen måte – og seg selv – og være tilstede med hele seg og stole på intuisjoner, magefølelse og ens egen evne til å observere små og ofte usynelige detaljer.

Vi er ikke i mål – men jeg er så glad for at eier tok med seg hunden og fikk avdekket dette. Vi vet mer – MYE mer – som skal tas med inn i resten av behandlingen. Takk til eier som lot meg få dele en del av historien, takk for at du som eier tok med hunden til veterinær – og takk til denne flott hunden som lar meg lære så utrolig mye! Sammen med dyr, blir jeg ydmyk. Jeg håper ikke at jeg lar den proffesjonelle delen av hundeverdenen pushe meg dit at jeg må forklare og vise til alt i grafiske former og imponerende grafer for å ha troverdighet i miljøet. De fleste tilfeller bygges på en blanding av teoretisk og praktisk erfaring – og en god dose følelser. Og det må aldri undervurderes….

Bilde

(Bildene i bloggen er kun illustrasjonsfoto)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: