Jeg som fuglehundtrener….

Bilde

Min nye stolthet; Lykke (fra Bannockfield). Rase: Cocker Spaniel (jakt-cocker)

Drammen Hundesenter arrangerte temakveld for fuglehundinteresserte 17/6 med Tore og Ainine Imset fra Bannockfield kennel (www.bannockfield.no). Min sponsor Vom og Hundemat ga bort t-skjorter og fôr – og det er alltid hyggelig med en liten velkomstgave! Hensikten med temakveldene er å skape en arena hvor hundeeiere kan komme å få litt påfyll i sin hundehverdag og bli kjent med hva andre stuller og steller med i sitt miljø. Jeg vil skrive om noen få av punktene som ble tatt opp – og i kursiv vil jeg føye til mine tanker rundt dette. Med fare for at ting er tatt ut av sin sammenheng, får dere lese med en viss raushet og med åpent hjerte…

Anine og Tore er genuint opptatt av jakttrening – og spesielt spaniels. Jeg selv har jobbet med hund i mange år og har drevet med trening og undervisning i over 30 år. Men nå har jeg min første jakthund (jaktcocker) og er åpen for andre måter å gjøre og tenke på med motivasjon og mål om å ende opp med en ”godkjent” fuglehund.

Bilde

Min andre stolthet; Bess (fra Spanielplassen). Rase: Springer spaniel (worker)

Det er èn ting jeg ikke kommer til å gå på kompromiss med – og det er å helle til stygge metoder for å komme i mål. Denne hunden (altså «Lykke») har som misjon å kunne bevise at fuglehunder kan trenes med kun positive metoder. Og så langt går alt på skinner. Tore sier at cockeren er den vanskeligste fuglehunden å trene – så da har jeg jo alle muligheter til å bevise at hyggelige metoder lar seg gjennomføre på driftsterke hunder.

Allikevel er det ting, under gårsdagens temakveld, som utfordret tankesettet mitt og jeg ser at jeg må antagelig endre litt på mitt ”tradisjonelle” hundehold for å kunne komme i mål. Det er både sunt og viktig for en faglig utvikling, at man blir utfordret, lar seg utfordre – og er villig til å endre tankesettet – når man skal inn i en ukjent arena. Jeg fikk litt å tygge på og jeg vil gjerne dele det her (med forbehold om at jeg har oppfattet budskapet riktig… En klok person sa en gang; ”Hva jeg sier, er mitt ansvar. Hva du oppfatter, er ditt….” ). Eller:

Bilde

3 ting valpen har med seg fra starten:

Alle fuglehunder (de fleste) har en glede av å bære og har allerede fra starten med seg apportlyst. I tillegg har de med seg kontakt (noe vi må pleie og ta godt vare på!) og glede! Gleden i hunden er noe av det viktigste vi har og her ligger mye gratistrening!

Bilde

Min 3. stolthet; Kelsie (fra Veiviseren). Hun apporterer mer enn gjerne i, over og under vann…

Mine tanker: Så langt stemmer alle disse tre elementene i startpakka for min del (eller for ”Lykke`s del). Hun er ekstremt glad og hun er en ”ryddepike” av dimensjoner. Alle løse gjenstander hentes og leveres i speedfart – uansett om hun er på jobb eller ikke. Kontaktvilligheten, på en skala fra 1-10, er 12…. Så her er det ingenting å klage på for min del! (Oooops! Bloggskrivingen fikk et lite avbrudd da hun hadde hentet (apportert) stolputene på terrassen…)

Bilde

Veldig glade «Lykke»… 

Valpen leveres som et hvitt ark som det står JAKT over hele. Jo mer vi trener andre ting – jo mindre blir igjen til jakt.

Mine tanker: Det er vi som fargelegger arket og jeg kan ikke annet enn å tenke på sangen ;”….med blanke ark og fargestifter til…” Som tradisjonell trener i andre grener, har jeg litt andre fargestifter tilgjengelig enn det som kreves for trening av en jakthund. Jeg ville med en ”vanlig” valp, trene inn en rekke momenter og øvelser allerede nå, men med Lykke skal jeg gjøre ting litt annerledes. Det er mye hun skal få lov til å gjøre – og mange ting hun ikke får gjøre. Og jeg skal utfordres på mitt og hennes kontaktbehov…

Dette fikk jeg å tygge på: For lettest trenbarhet, mest lyst, førerfokus og lederskap, er det en fordel at hunden er din jaktkamerat fra dag èn – ikke først og fremst hele familiens kjæledegge. I mitt ”hundeliv” er hundene ”allemannseie” og jeg har ikke hatt restriksjoner på hvem i familien som holder på med hundene eller mengde kos de får. Så det at valpen bare skal ha èn leder (tanken rundt synet på lederskap er en utfordring i seg selv, så jeg tygger og tygger…) og det å unngå at alle familiemedlemmene skal trene hunden eller lære den nye ferdigheter, er en ny praksis for meg.

Bilde

Skal vi greie dette med fine metoder, må vi starte tidlig! Og vi kan nesten ikke starte for tidlig å leke inn ferdighetene. Dette er musikk i mine ører! Lykke er allerede i gang med elementær trening (lek); søk / feltsøk, apportere ”alt mulig” – fra krevende Dummies med kaninpels til tennisballer (og alt hun selv finner på sin vei). Vi jobber med riktig avstand til meg (mulig jeg jobber med mer retning, men det får jeg veiledning på til mandag…), jeg jobber opp hennes ”hukommelse” til å finne apporter og vi trener innkalling og fløytesignaler. Og så kommer husregler og alt annet som går litt mer automatisk for min del… Den største utfordringen er å få henne rolig – spesielt i innesituasjonen. Hun løper mer enn hun går og Jarle synes hun høres ut som en rotte…. Men jeg har en hund som er arbeidsvillig til tusen, så det er kanskje ikke så rart at av-knappen ikke virker i en alder av 15 uker…. Og jeg regner ikke med at det går «straka vegen» heller. Jeg får sitere Anne Grete Preus; motorvei til paradis har ennå ingen fått, det handler ikke om hvor langt du har kommet – det handler om hvor langt du har gått….»

Bilde

Mye mer ble sagt; både av ting som jeg er enig i og ting som jeg må utfordre meg selv på. Tanker rundt lederskap, en del restriksjoner rundt å ha hunden løs samt restriksjoner rundt kos i tide og utide, er kanskje det som utfordrer meg mest… Det er jo ikke de største tingene, men gir allikevel store konsekvenser for treningen.

Uansett så blir det en spennende tid framover. Og jeg har mye å lære. Jeg skal ikke forkaste det jeg kan fra før, men tilegne meg ny kunnskap og gå noen nye veier. Det er en utfordring og en styrke; det å kunne mye hund fra før. En blir fort litt låst og rigid sin oppfatning og kan tendere mot å ha sterke meninger om hva som er Sannheten. Så dette er gøy – og jeg anbefaler alle andre hundetrenere å prøve å trene hund i en gren som er ny og ubeslekta med det man vanligvis driver med. Eller enda bedre, trene en annen art – et annet dyr – i en eller annen sammenheng. Jeg har vært ekstremt heldig i min forrige jobb; å få jobbe med mange forskjellige dyrearter og lære å sanse, føle, forstå, observere og føle med hjertet og kroppen!

Bilde

En fin tid med elgen Svea! En av dyrene jeg har hatt glede av å jobbe med siden hun var kalv!

På mitt ark er det skrevet, tegnet, farget og visket ut. Det er absolutt ikke lenger helt hvitt og kan tendere mot litt slitt i kantene. Men det står uansett med store bokstaver; ”Lærevillig og nysgjerrig”. Så da håper jeg at vi skal komme i mål; Lykke og jeg, og at GLEDEN ivaretas for oss begge!

 

4 kommentarer (+add yours?)

  1. Grete
    jun 19, 2014 @ 17:09:57

    Hei, Gro!

    Jeg var på kurs i regi av deg med Kenth og Niina Svartberg for syv år siden, og nå venter jeg faktisk på en jaktcockervalp selv. Det blir spennende å følge bloggen din!

    Lykke til med Lykke!

    Hilse Grete

    Svar

  2. Grete
    jun 20, 2014 @ 12:49:13

    Hei!

    Jeg bor i Oslo og tar gjerne kontakt 🙂 Jeg gleder meg til mer blogg også!

    Hilsen Grete

    Svar

  3. merete
    jul 10, 2014 @ 06:10:14

    Høres spennende ut!

    Tankene fra foredraget er bare én (eller to) personers meninger, finnes mange veier til rom:-)
    Jeg liker Thomas Stokkes tanker rundt trening av jakthund veldig godt, verdt å sjekke ut! http://www.klickerklok.se

    Spennende å følge bloggen din!

    Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: