Zoo og shopping (blogg 22)

Bilde

Det var vemodig å si ”hadet” til alle nye venner i WP. Men jeg håper det kommer en dag da vi ses igjen – og de fleste har jeg knyttet kontakt med via facebook, så da er det lettere å holde kontakten.  Bussen gikk 9.40 fra Lafayette og da jeg ankom O`Hare ble jeg hentet av gratisbussen til hotellet. Jeg sjekket inn på et kjempedeilig rom! Stort rom, stor seng og koselig atmosfære!

Buss-sjåføren som kjørte meg til Chicago advarte meg mot å ta blueline (toget) og vime rundt i Chicago alene. Han sa at Chicago var en farlig by og jeg måtte være ytterst forsiktig. Jeg er jo i og for seg bekymret nok som jeg er – av natur, så det hjalp jo ikke akkurat på selvtilliten. Hotellet jeg hadde booket lå veldig kronglete til med tanke på mine zoo-planer. Booking.com kunne skilte med at hotellet lå nær Linkl Park Zoo, men det var vel å ta litt hardt i kanskje….

Bilde 

Planen var å reise til Linkl Park Zoo. Klokka 14 ble jeg hentet av taxi – jeg valgte letteste vei (og dyreste) rent stressmessig. Det tok ca  1 time å komme dit. Masse trafikk og mye kaos. Men taxisjåføren tilbydde seg å vente – så da fikk jeg tatt en tur i parken i 1 ½ og koste meg et flott anlegg!

 Bilde

Det er gratis inngang i parken og det er et kjempefint sted som virkelig anbefales. Dyra har god plass og fine områder som er tilpasset hver art. Jeg har alltid blandede følelser av dyr i parker – selv om jeg selv jobber i en. Men det så ut som de hadde det bra – bortsett fra at jeg alltid synes store aper ser utrolig triste ut inne i burene sine….

 Bilde

Sjåføren ”min” kjørte meg til en digert handlesenter, før han avsluttet dagen. Her kunne man kjøpe alt, men jeg endte opp med mer eller mindre ingenting. Det meste har vi i Norge, men det er utrolig hvor mye ”ting” som finnes i verden. Og det meste av det har vi vel strengt talt ikke bruk for…

Nå ligger jeg bare og slapper av i en gigaseng og ser på tv, skriver blogg og så er det å sove som gjelder. I morgen er det igjen flytur – noe jeg ikke ser veldig fram til. Men det vil nå helst gå bra. Flyskrekkpillene er klare – og så må jeg justere dosen litt. For forrige flytur, husker jeg veldig lite av…

Oppdateringer kommer når jeg kommer hjem.

 

 

 

 

 

Triste katteskjebner (blogg 21)

Bilde

Mandag gikk ferden til Exotic Feline Rescue Center (EFRC) i Indiana (http://www.exoticfelinerescuecenter.org/home.html) . Det var en kjøretur på rundt to timer og vi var 10 stykker fra parken som reiste avgårde.

 Bilde

EFRC ble grunnlagt i 1991 av Joe Taft. Misjonen var enkel; de ville gi permanente hjem for eksotiske katter som hadde blitt mishandlet, forlatt, misbrukt eller av en annen grunn ikke hadde steder å leve ut sine liv. De ville også være et sted som lærer publikum om disse vflotte dyrene. Her finnes ca 230 kattedyr fordelt på 9 forskjellige arter. Historiene de bærer er triste og mange av dyrene er reddet fra private hjem.

Det er nesten helt utrolig, men det finnes flere tigre i private hjem i USA enn det finnes ville tigre totalt i verden! Hva som får folk til å i det hele tatt TENKE på å skaffe seg tiger som ”kjæledyr”, er mer enn det jeg kan fatte og begripe! Eller en løve…

Bilde

Ingen av historiene han fortalte, var under noen omstendigheter hyggelige. Det var alt fra katter som hadde levd i små kasser – og hadde gjort det i mange år. Det var katter med bakgrunn i sirkus og det var katter som hadde tatt livet av sine eiere. Og når jeg sier katter, så er det i hovedsak løver og tigre. Noen av leopardene var reddet fra en skjebne som pelsdyr og en av løvene var reddet (eller kanskje eieren var reddet i første omgang) fra et hjem hvor den levde innelåst / barrikadert i stua.

Forholdene på EFRC var både og. Enkelte av hegnene var store – andre for små etter min mening. Men intensjonene er gode og de er reddet fra langt kummerligere forhold enn det de nå lever under. Parken vokser sakte med sikkert i areal og dyrene får bedre og bedre forhold. Jeg deler mest bilder i denne bloggen. Historiene er altfor hjerteskjærende til og deles….

 Bilde

Tirsdag er det avreisedag og mandag kveld ble tilbragt med mange av staben i WP. Vi reiste til ”huset til Tom” – en av de som jobber som frivillig i parken. Latter, prat og mat – og så var det pakking og forberedelser til avreise som sto på agendaen.  Tirsdag går turen til Chicago og jeg er spent på hvordan det kommer til å gå….

 

 

 

 

En natt med rever…

Bilde

Natten skal tilbringes med en revevalp. De er snart 4 uker og har forandret seg mye siden jeg kom hit. De spiser fastere føde – det betyr at melkeflasker ikke står på menyen. De sover fortsatt mye, men er veeeldig aktive når de er våkne. Jeg skal tilbringe 12 -13 timer i ”bingen” her. Og mange av timene blir nok søvnløse….

Foreløpig har valpen sovet for det meste. Det har gitt meg tid til å kose meg med dagens bilder og skrive ferdig 2-3 blogger. Så nå kommer det noen blogger på rappen så jeg får hanket inn alt som har skjedd.

 Bilde

Men – nå er det rev som gjelder. Revene er nå skilt av i tre forskjellige avdelinger adskilt med netting. Vi er nå tre ”reservemammaer” som sitter i hver vår bås. De som er reveforeldre er to faste. De trengte sårt litt hvile og var nokså desperate for å komme seg ut i den virkelige verden. Det er tiss, bæsj, valpemat, leker, vonde madrasser og revevalper overalt, og de kan jo ikke forlate ungene et eneste øyeblikk uten at noen andre stepper inn.  Og rev lukter ikke valp….

Det tok nøyaktig 1 time, så var de tilbake igjen med reveabstinenser. Siden da har de sittet i en av båsene og spilt kort og  vært sammen med ungene sine. Dyr har en tendens til å grave seg dypt inn i hjerterøttene våre – og valpene er intet unntak.

Men omsider senket roen seg og valpene skulle ha sitt siste måltid for natten.  De er ikke så flinke til å spise enda, så det var mat overalt; på bukser og genser og valper og alt som var. Men omsider ble lyset slukket og valpene sovnet. For min del hadde jeg en snorkende nabo i båsen ved siden av – og da var det ikke lett å sove. Og da blir madrassen ekstra vond, rommet ekstra kaldt og blinkende lys fra en pc i hvilemodus ekstra irriterende… Men rett før to, så kom søvnene snikende også for min del.

Rundt klokka 05 tasset er revevalp rundt og oppå hele meg. Beit i øyelokk og øreflippen, hår og klær – og var veldig våken. Men det tok ikke lang tid før den sov og jeg var våken og så var snorking igjen veldig hørbart. Så det var i grunnen ikke valpene som var årsaken til mer eller mindre våkennatt.

Morgenstell klokken 07.00 og så klar til avgang til Exotic Feline rescue Center i Indiana. Det får bli neste blogg – nå er det å vaske bukser og alt som er. For en natt med rever byr på sine eventyr…

Bilde