Varme dager i Afrika!

Bilde

Datoen er 10.oktober 2010 og vi er nå inne i den verste måneden i Zambia hva varme angår; såkalt Suicide month.  Det er godt over 40 varmegrader her nå og siste uken skal kombineres som ferie og jobb. Alle er sløve –  løvene, handlerne og vi.  Walking with lions  er nå blitt til Sitting with lions. Det er ikke en sky på himmelen og sola steiker non – stop fra tidlig morgen til rundt klokka 18 på kvelden. Og da har den til gjengjeld varmet opp huset såpass at om natten er omtrent umulig å finne søvnen. Så det var en god idè å gjøre siste uken om til mer ferie enn jobb.

Mandag er det shopping i Livingstone før vi tar taxi opp til vårt faste hotell for lunsj, kald øl og svømmebasseng. Tirsdag er det meldt 46 varme og da blir det svømmebasseng hele dagen for min del. Bortsett fra favoritt aktiviteten; meat prep. Tenk; eselkjøtt, halvtint, 40 varmegrader og en egen aroma…  Resten sier seg selv.. Det er ikke en duft av blomstereng vi omgir oss med da akkurat.

Bilde

Torsdag til lørdag har vi bestemt oss for et par luksusdager på et topp hotell med aircondition på rommet! Lørdag til søndag tilbringes i parken med min siste løvetur lørdag ettermiddag og min siste VARME natt i Afrika. Søndag er det hjemreise og mandag skal jeg puste inn kald luft på norsk jord! Og jeg skal sove med vinduet på vid gap og puste inn KALD og deilig luft!

Jeg savner Norge nå… Og gleder med til å se alle igjen! Selv om opplevelsene har stått i kø, er det noe eget med det en har hjemme. Det er for tidlig å tenke gjennom hva som har vært best med oppholdet, men nå sliter varmen på oss alle sammen. Så pr. i dag er varmen det verste. Men å møte løvene på morgenen når de hilser deg med rumlende koselyder og smyger seg inntil gjerdet for å få mest mulig kos – det veier opp mange varmegrader. Det å ta med løvene ut på bushvandring og sitte i skyggen å spise frokost med tre digre løver bare en meter i fra deg – det er jo et Afrikansk eventyr.

Bilde

Vi har vært med på nok et prosjekt i en av landsbyene i Dambwa Forest. Dette er et prosjekt hvor man undersøker hvilke tiltak som kan settes i gang for å holde elefantene unna avlingene. Vår jobb denne dagen var å hjelpe til med å vanne plantene i tre forskjellige anlegg. Nå snakker vi ikke hageslanger og hjelpemidler her altså! Det er en stupbratt skråning ned til elven hvor vi henter vann i dunker som rommer opp til 30 liter. Og disse skal bæres og dras den samme stupbratte skråningen opp igjen. Barna gjør dette flere ganger i uken – og det er en sinnsyk tung jobb!

Etter vanning og mye slit, var det tid for foto og lek. Dette er en landsby som ligger laaaangt inne i bushen så besøk er kjærkomment og veldig spennende! Vi ble invitert inn på et møte med lokalbefolkningen hvor de skulle forberede regntiden som kommer nå i slutten av oktober. Og det hele foregikk på afrikansk, så vi ble vel ikke veldig mye klokere. Men artig å ha med seg i «opplevelsesbagen» er det jo uansett!

Bilde

Barna avsluttet besøket vårt med trommer, sang og dans. Det er helt utrolig hvor flinke de er og hvilke glede de viser. I det vi reiste, sang de en avskjedssang med ønske om at skulle sees igjen. Men det gjør vi nok ikke… Min tid i Zambia går mot slutten og jeg reiser snart hjem til mitt eget liv i Norge. Jeg skal aldri mer klage verken på kulde eller noe annet hjemme! Disse menneskene lever i en utrolig fattigdom og barna har ingenting. Det setter en del ting i perspektiv og en får en følelse av at verden er urettferdig… Noen har alt; andre har ingenting. Og jeg skulle gjerne tatt med meg hele ungflokken hjem for at de skulle få lov til å leve ut sine drømmer. Faktum er at de færreste barna noen gang kommer til å ha råd til å forlate Zambia. Og langt i fra Afrika. Et av barna svarte, da han ble spurt om hvilke drømmer han hadde for fremtiden, at han ville bli en anerkjent kokk i USA.  Oddsene er ikke på hans side, men om han skulle lykkes skulle jeg gjerne vært en av de som spiste på hans restaurant…

Nye dager kommer – med nye opplevelser. Og min neste blogg skal ene og alene handle om løveopplevelsene. For å gå rundt i den afrikanske bushen med løvene tett på, oppleve at de jakter på giraffer, bavianer og impaler, sitte i skyggen med sovende løver på en armlengdes avstand, rufse i en deilig løvepels og høre på fuglelyder som er ukjente for våre norske ører – ja det fortjener en blogg alene!

Bilde

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: